Betale ned huset?

Jeg nevnte det kanskje i forrige innlegg angående millionen vår i aksjefond (som antagelig ikke er så mye etter et lite børsfall sånn ca dagen etter jeg skrev om det - men men - det tar seg nok opp igjen), at det neste som frister er å betale ned huset...

Og siden da har jeg tenkt mer seriøst på det.
Og ikke minst regnet på det.
Jeg har brukt kalkulatoren hos Smartepenger.no til å se litt hvordan ting ligger an, og det er jo ganske interessant.

Først kan jeg jo si litt om noe annet som forundrer meg på en måte, og det er jo hvordan gapet mellom utgifter og lønn er økende. For jeg justerer jo budsjettet vårt hvert år og ser grundig over utgiftslisten. Men helt ærlig så er den omtrent lik som den har vært i veldig mange år. Prisene har økt litt, men antallet og omfanget av utgifter er det samme. Det er en stor fordel. Jeg vil at listen over faste utgifter skal være kortest mulig egentlig. Og tar nøye stilling til den med jevne mellomrom.

Samtidig skjer det nå noe som gjør at vi må se på økonomien på nytt. Fra og med i år tror jeg - hvis vi får det til - at vi er ferdige med barnehage og SFO regninger. Nå starter yngste på skolen, så selv om vi gikk glipp av lavere barnehagepris, så forsvant regningen helt, til fordel for 1/2 plass på SFO - gratis. Nå betaler vi kun for mat. Så det frigjør 6000 kroner i måneden, og det er en drøy forskjell fra en måned til den neste egentlig. Det krever at vi klarer å tilpasse tidlig henting til jobbhverdagen, og eventuelt at barna kommer seg hjem selv og kan være litt alene ved behov. Og det klarer de nå. Men vi har så gode muligheter for å jobbe hjemmefra, at så lenge vi planlegger for det er det som oftest en voksen hjemme her. Dermed må vi få 1/2 plass på SFO til å funke. Vi strekker oss langt for å slippe den utgiften. Eldste er garantert på sitt siste SFO-år, men her ble ordningen med 12 timer gratis SFO også utvidet til 3.trinn. Og dermed tror jeg faktisk vi er ferdige med den kostnaden. For godt! Og det er da mitt hode begynner å kverne med hvor vi skal gjøre av de 6000 ekstra... og hva som skjer hvis vi stopper sparing til aksjefond og putter ALT overskudd inn i boliglånet. Hittil uten å regne med feriepenger og halv skatt...

Vi har jo allerede et ganske stort overskudd hver måned. Og i denne nye situasjonen uten barnehage/SFO, har vi mulighet til å betale ca 27.000 per måned. Det er helt sykt mye. Og det må nå planlegges bedre for. Og det er før jeg har justert for høyere lønn etter årets forhandlinger (fordi jeg ikke vet hva det blir i utbetalt enda, og mannens forhandlinger skjer i høst).

Først en grusom innrømmelse, og det er at sparekontoen vår er helt tom. De ble tømt for en litt for impulsiv avgjørelse om å få malt huset... Altså, jeg visste det trengs, mannen har snakket om det i flere år, men plutselig skulle det bli virkelighet. Så siden vi hadde pengene, så sa jeg ok, bare få det gjort. Så den er så skrapet tom... At nå lever vi med at innskuddet hos Nordnet er bufferen vår. Der har vi 1/2 million tilgjengelig skattefritt, men de er jo utsatt for litt risiko tross alt, og er absolutt ikke i henhold til "boka" å ha de som buffer. Så, før det blir faktisk aktuelt å betale ned huset, må vi jo fylle sparekontoen igjen. Men med mulighet til å spare nesten 30.000 i måneden, så er jo den ganske full igjen innen utgangen av 2024. Så det er hva høsten skal brukes til aller først. Den kontoen bær være på 2-3 mnd faste utgifter, så en 100-150.000 kroner for vår del.

Men hvorfor drømmer jeg om å betale ned huset? Når vi allerede har så mye i overskudd.
Vel... Bare tenk hvordan det hadde vært UTEN regningen på 17.000 kroner til lånet hver måned...
Altså, vi kunne omtrent levd på en lønning! Og hva vi skal med det, det vet jeg ikke. Men jeg har SÅ lyst til å bare gjøre det! Proklamere høyt at vi skal betale ned huset!

For her er statusen... Hvis vi kan putte 27.000 ekstra kroner inn i på boliglånet hver måned, så skal vi klare å betale ned huset på bare tre år! Tre år altså... Det er jo - ingenting! 

Det er tre år vi uansett bare skal kjede oss med ekstremt rutinepreget hverdagsliv med barn i småskolen og på mellomtrinnet etterhvert. Eldste er nå 8,5 år, og med andre ord kan vi være uten boliglånsbetaling før hun er 12 år. Yngste er da 10. Vil de merke særlig mye til dette, hvis vi bruker feriepenger og halv skatt på å finansiere litt sydentur som de iker så godt? Det tror jeg ikke. De skal i såfall både vite om det og delta (skal komme tilbake til den saken) og vite godt hvorfor vi gjør det og at det skjer, men de vil ikke merke noen endring på sin hverdag. De får fortsatt gå på sine aktiviteter, få både jule- og bursdagsgaver, og ukelønna si. Men det betyr at bilen vår, som nettopp rundet 10 år, må gå i en 3-4 år til... hvis ikke ryker planen. Det er den største risikoen egentlig. Drømmen er at bilen kunne gått i 5 år til, så når vi har betalt ned huset, så flyttes alt av penger til bilsparing, og så kan mannen endelig få kjøpe seg dyr bil som han har lyst til. Om vi kan spare 50k i mnd, tar det 6 mnd å spare 300 k til ny bil. Tenk for et liv det vil bli! Kanskje han kan slutte å klage de gangene jeg har lyst på nytt spisebord også ;) Min svakhet akkurat der...

Jeg vedder også mye på at om vi først sier det høyt og går i gang, at vi klarer det på under tre år...når man få iveren på plass og ser målet i andre enden. 

Andre risikofaktorer: Vi begynner å ane fare for at mannen ender opp som helt eller delvis ufør pga helseutfordringer. Når er et tidsspørsmål tror jeg. Det kan hende det blir lavere inntekt fra høsten pga AAP. Alt avhenger av diagnosen som benyttes, om om uføreforsikringen dekker den eller ikke... Dette er work in progress. I såfall kan det jo bli vanskeligere. Og en ting er sikkert, jeg orker ikke gå i gang med det prosjektet før det er innenfor et ok tidsperspektiv. Men det er 3 år altså.. Virkelig! Shit. 

Det hadde vært SÅ GØY!

Så, først fylle sparekonto frem til nyttår sånn ca... og så får vi se da, hva man skal sette for mål for 2025...

Millionærer!

 Vel, nesten i alle fall!

En milepæl er nådd, en jeg har ventet på i flere år og sett komme nærmere og nærmere for hver måned som har gått. Og endelig...!

1.8.2024, over 8 år siden vår fondshistorie startet med ca 85.000 kroner registret 1.2.2016, så viser samlet fondsbeholdning i dag:

 1 011 563 kroner!

Det er jo helt fantastisk!
Vi har over 1 million kroner på konto!
Herregud...så gøy!
Håper det holder seg helt til neste måned, haha.
Ulempen med fond er at det går litt opp og ned, men allikevel en merkedag, den første gangen man tipper over millionen føles helt fantastisk!

Så er det det med skatt osv da...Nå er jo va halvparten innskudd, og ca halvparten er avkastning. Og på avkastningen er det jo en beskatning ved uttak som gjør at pengene definitivt blir stående for å si det slik. Så tatt høyde for skatt ved realisering er vi jo ikke millionærer helt enda. Men, det går jo fremover på den delen også, sakte men sikkert.

Nå føles 8 år lenge. Og det kunne gått mye raskere. Hadde det ikke vært for at det vi egentlig prioriterer er å betale ned boligen vår. Så mye penger går dit, særlig etter renta ble høy. Tross relativt lite lån på under 1,6 mill nå, så har vi også under 10 år igjen å betale på lånet. Og sist jeg regnet på saken kunne vi betalt huset på 4 år. Om vi satte alle kluter til. Noe som begynner å friste! Tenk så deilig det ville vært! Men så er barna vel så glade i en sydentur som et betalt hus, så vi klarer ikke bruke alt vi har på å betale ned enda. Men en dag skjer det nok, om ikke alt for lenge.

Men hurra, dette må feires!!
Vi tar en tur på kino!

1,1 millioner i utbetaling!

Ja tenk det!

Er det ikke gøy?

Hva pleier man å spørre Lottomillionærer om?

"Hva skal du gjøre med alle disse pengene?"

Ja si det du, det er jo det store spørsmålet!

Bildet er tatt av Joseph V M fra Pixabay

Men nå er det jo ikke fra Norsk Tipping disse kommer, dette er ganske enkelt vår forventede samlede utbetalte lønn i 2024. 1 145 000 kroner, uten feriepenger beregnet inn. Så hakket mer da. Men tenk det, over 1,1 million kroner skal innom vår bankkonto i løpet av 2024. Og da er det lurt å tenke over hvilket muligheter lønninger faktisk gir og hva man har lyst til å bruke pengene på. Det kan være en givende øvelse å summere opp hva man får utbetalt, legge frem et blankt ark, og se hvordan pengene kunne vært brukt. For deretter å ta en titt på hvordan pengene faktisk blir brukt. Kanskje ser man behov for noen endringer. 

For vår del så er det ikke så spennende egentlig. En god dæsj av utbetalingen går selvsagt til boliglånet for tiden. Selv om vi ikke har så høyt lån, bare 1,6 millioner, så har vi 10 års nedbetalingstid, og rentekost er jo også en del. Så den største enkeltutgiften i vårt budsjett er boliglånet som får 17.000 kroner i måneden nå.

Nest størst utgift er mat, drikke, husholdning, der vi setter av 11.000 pr mnd. Det er passe romslig for oss.

Og tredje største utgift er barnehage og sfo, på tilsammen nesten 6000 kroner. Denne går ned med en tusenlapp fra august, da vi har begge over på sfo. Og da har vi bare ett, eventuelt maks to år igjen, før den halveres eller rett og slett forsvinner. Det ser jeg frem imot.

Fjerde størst er pendlerkostnaden man får igjen for å bo utenfor hovedstaden, med ca 3000 i periodekort på toget for begge to når det trengs.

Og femte størst er da strømregningen nå vinterstid. Vi installerte solcelleanlegg for et år siden, januar 2023, og det har dekket ca 1/2 av strømforbruket vårt i 2023, samt solgt endel i sommer. Men vi bruker som aller andre mest strøm når strømmen er dyrest og vår produksjon er lav. Så solcellene er ikke noe å bli rik av, men det bidrar da såvidt.

Men selv alle disse kostnadene er jo ting man kan vurdere, dersom det ikke passer med hva man ønsker seg. Vil vi bo så dyrt? Vil vi bo så billig? Skulle vi kjøpt oss sentralt og sluppet å reise? Skulle vi økt nedbetalingstiden på boligen og hatt mer å rutte med hver måned? De største kostnadene er jo de som har mest effekt om man gjør noe med.

For vår del går overskuddet i 2024 til to ting, reiser, og maling av huset vårt. Sistnevnte klarer vi ikke selv pga helse/tid (mannen har dårlig rygg og slitasjegikt påvist - jeg har mer enn nok annet å ta meg av enn å male et høyt hus. Helt ærlig så tør jeg ikke opp i høyden...), så vi må belage oss på å leie inn noen til å vaske og male. Det hører med å ha hus, og det må vi gjøre i år. Regner med det koster oss minst 50.000 kroner. Og mye av det som da gjenstår av overskudd brukes på ferier i sommer. Det blir "bare" en uke i Danmark første uka etter skoleslutt, og en uke på Mallorca mot slutten av juli. Mer enn dyrt nok å reise i skoleferier, så koster oss nok nærmere 100.000 kroner totalt. Men det er noe vi ønsker å bruke penger på, da skal vi kose oss skikkelig :) Reising vil seile opp på prioriteringslista nå som barna har kommet i en veldig fin alder å reise med dem. De er snart 6 og 8 år og glade i spennende opplevelser de neste årene. Før det tipper over til at de neppe vil hjemmefra egentlig. Så jeg regner med å bruke stadig mer penger på å reise med dem, mens de enda vil. 

I tillegg er bufferkontoen litt slank for tiden, kun 30.000 kroner, etter litt misbruk i 2023... Så den må fylles på. Og kanskje omdefineres til en sparekonto som kan benyttes ved behov. Så der skal vi pøse inn så mye som mulig i løpet av året. Med unntak av ca 4000 kroner som går inn i aksjefond. De skal fortsette å rulle inn dit. På en måte ser jeg litt på innskuddet i aksjefond som en slags krisebuffer også, og der står det ca 500.000 i innskudd nå, som vi har full tilgang på skulle det bli virkelig krise. Men allikevel skal bufferen opp i størrelse igjen altså. Trives ikke med at den er så slank. For nå fungerer den ikke etter hensikten. Før jul røyk kjøkkenmaskinen  (etter 12 år da gitt...) og før der røyk vår eldgamle robotstøvsuger. Så trenger 20.000 til å erstatte dette, men kan jo ikke ta 20.000 av 30.000 liksom. Så p.t klarer vi oss uten kjøkkenmaskin, og med manuell støvsuging. Får se om det blir rom for å kjøpe inn senere i år, eller ikke. Maling av hus må prioriteres. Og reisene har også høyere prioritet enn både kjøkkenmaskin og robotstøvsuger.

Så alt handler om prioriteringer. Vi får sykt mye penger inn, vi blir millionærer hvert eneste år. Så dreier det seg bare om hva man gjør med pengene...

Sist men ikke minst er jeg litt interessert i lønnsoppgjøret i år...jeg håper det sper på litt her. Så vi kan få inn enda litt mer vi kan bruke på det vi ønsker: male hus, reise og spare. 

Så uansett om man få inn mye eller lite, er det å sette opp oversikten over hvordan pengene blir brukt, og vurdere om de brukes riktig ifht hva man selv ønsker, en veldig god ide. Ofte kan man bli overrasket over totalsummen man får utbetalt i løpet av et år! Og lure på hvor de blir av om man ikke har en plan for dem! 

Cash kontant eller i banken - barnas penger

 Hei sann, alle der ute.

Vi nådde en ny slags milepæl i huset vårt nylig, som det er verdt å skrive noen tanker rundt.

Her har vårt eldste barn fått sin første egne bankkonto.

Før i tiden fikk alle egen konto i lokal-banken, og dit bar vi stolt sparegrisen vår med jevne mellomrom. Men nå er det jo andre tider, og hittil har vi kun spart til barna i eget navn, så de har aldri fått noen egen konto. Før nå. Men hensikten er ikke stor-sparing, men bruk...så smått. Hun er nå 7 år, og over sommeren har det vist seg en stor interesse for å spare penger. Der lillesøster på 5 fortsatt lever i en drømmeverden av unicorns og kosedyr, og vil kjøpe hver eneste en hun ser, så er eldste der at hun ikke vil kjøpe for å kjøpe. Faktisk finner hun ingenting hun vil ha der og da, om lillesøster får innvilget noe til samlingen sin. Og da oppstår behovet for å kunne gi henne tilsvarende beløp som hun kan spare til hun faktisk finner noe hun kan tenke seg. 

Jeg hadde jo egentlig tenkt at barna mine skulle bare få kontanter. Og det er en flott tanke. Og de har jo fått kontanter, småpenger her og der. Men, problemet er innlysende, med unntak av når vi husker å få utbetalt pantelappene, så har vi jo aldri kontanter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "du skal få neste gang vi har kontanter", for så å glemme det. Så jeg er ikke så sikker på om kontanter fungerer helt lenger. Så kanskje er det like greit å venne dem til å vokse opp i et relativt kontantfritt samfunn, der penger egentlig er et tall å forholde seg til på en skjerm. For det er jo slik de opplever det nå, og ikke minst, siden vi snakker en del om penger her i hus, så er det også slik vi voksne snakker om det. Vi snakker om pengene på konto, ikke de i skuffen. Dermed innså jeg tilslutt at realiteten i 2023 er at penger er tall vist på skjerm.

Så, da blir det bankkonto, hennes helt første egne konto, der alt vi setter inn faktisk er 100% hennes. Bankkort kan vente litt, for hun er ikke ute og handler alene enda, vi kan overføre til våre bankkort enn så lenge. Og slippe å betale for kortet ikke minst. 

Og hittil har ikke interessen for å få penger vært spesiell stor, og egentlig er den fortsatt ikke det. Og det overrasker meg. Men for å tjene noen kroner så har de småjobber mot betaling per nå. Som er arbeid utover det å hjelpe til med å holde orden her hjemme. Men jeg outsourcer noen kjedelige arbeidsoppgaver jeg vet de klarer, og som jeg da slipper å gjøre, for å begynne å sette sammenhengen mellom innsats og lønn. 5 kr for å ta ut søpla, 10 kr for å vaske trappa, 10 kr for å tørke støv av alle listene ved gulvet, 10 kr for å vaske speil og vasken på badet, og 5 kr for å feie under spisebordet. Litt ulikt nivå på oppgavene, så begge har noe der de klarer. Og at disse tingene kan de gjøre en gang i uka, hvis de vil tjene noen kroner. Og så er det krav til at jobben er gjort ordentlig og fullført for å få betalt. Greiere når jeg kan overføre penger til konto enn å håpe på å finne en 10'er her eller der.

Men hva som egentlig er riktig mtp barn og penger i 2023, det vet jeg egentlig ikke. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste er å dra dem med i hvordan vi styrer vår økonomi. Så de vet f.eks at aktivitetene deres koster penger, de vet også at det er masse vi ikke har råd til å gjøre, fordi vi var på 14 dagers kjempefin sydenferie i sommer, og at om vi skal kunne gjøre slikt, så kan vi ikke gjøre alt annet også. Da må vi tenke oss om. De vet også at strømmen vår koster penger, og det gjør også vannet. Så selv en lang dusj tar penger fra muligheten til en spennende ferie neste år. Og jeg synes det med feriene er et fint konsept, når de blir gamle nok til at klarer konseptet om et helt år. Yngste her på 5 år er ikke helt der kanskje, men hun som starter 2. klasse har en bedre forståelse for årets gang, og at hun startet på skolen i fjor, for ett år siden. Så når de kommer opp i skolealder så er det med sommerferien nesten like fint som det å utsette ønsker til jul. Å spare litt gjennom hele året for å kunne gjøre noe ekstra gøy i sommerferien. Det øver vel den samme viktige muskelen - tålmodigheten. Og trener på å se lenger frem enn akkurat nå. Hvilket i økonomien er en nokså viktig ting. Så vi snakker mye om hvordan jobb, lønn, forbruk og livet henger sammen her. Jo større de blir jo mer får de vite og jo mer detaljert kan det bli. Så får de øve seg på egenhånd under vårt tak med sine penger. Alt i håp om å ruste dem litt bedre for livet på egenhånd enn det jeg var.

Hvis noen har fine ordninger som funker bra for egne barn, legg gjerne inn en kommentar :)