Betale ned huset?

Jeg nevnte det kanskje i forrige innlegg angående millionen vår i aksjefond (som antagelig ikke er så mye etter et lite børsfall sånn ca dagen etter jeg skrev om det - men men - det tar seg nok opp igjen), at det neste som frister er å betale ned huset...

Og siden da har jeg tenkt mer seriøst på det.
Og ikke minst regnet på det.
Jeg har brukt kalkulatoren hos Smartepenger.no til å se litt hvordan ting ligger an, og det er jo ganske interessant.

Først kan jeg jo si litt om noe annet som forundrer meg på en måte, og det er jo hvordan gapet mellom utgifter og lønn er økende. For jeg justerer jo budsjettet vårt hvert år og ser grundig over utgiftslisten. Men helt ærlig så er den omtrent lik som den har vært i veldig mange år. Prisene har økt litt, men antallet og omfanget av utgifter er det samme. Det er en stor fordel. Jeg vil at listen over faste utgifter skal være kortest mulig egentlig. Og tar nøye stilling til den med jevne mellomrom.

Samtidig skjer det nå noe som gjør at vi må se på økonomien på nytt. Fra og med i år tror jeg - hvis vi får det til - at vi er ferdige med barnehage og SFO regninger. Nå starter yngste på skolen, så selv om vi gikk glipp av lavere barnehagepris, så forsvant regningen helt, til fordel for 1/2 plass på SFO - gratis. Nå betaler vi kun for mat. Så det frigjør 6000 kroner i måneden, og det er en drøy forskjell fra en måned til den neste egentlig. Det krever at vi klarer å tilpasse tidlig henting til jobbhverdagen, og eventuelt at barna kommer seg hjem selv og kan være litt alene ved behov. Og det klarer de nå. Men vi har så gode muligheter for å jobbe hjemmefra, at så lenge vi planlegger for det er det som oftest en voksen hjemme her. Dermed må vi få 1/2 plass på SFO til å funke. Vi strekker oss langt for å slippe den utgiften. Eldste er garantert på sitt siste SFO-år, men her ble ordningen med 12 timer gratis SFO også utvidet til 3.trinn. Og dermed tror jeg faktisk vi er ferdige med den kostnaden. For godt! Og det er da mitt hode begynner å kverne med hvor vi skal gjøre av de 6000 ekstra... og hva som skjer hvis vi stopper sparing til aksjefond og putter ALT overskudd inn i boliglånet. Hittil uten å regne med feriepenger og halv skatt...

Vi har jo allerede et ganske stort overskudd hver måned. Og i denne nye situasjonen uten barnehage/SFO, har vi mulighet til å betale ca 27.000 per måned. Det er helt sykt mye. Og det må nå planlegges bedre for. Og det er før jeg har justert for høyere lønn etter årets forhandlinger (fordi jeg ikke vet hva det blir i utbetalt enda, og mannens forhandlinger skjer i høst).

Først en grusom innrømmelse, og det er at sparekontoen vår er helt tom. De ble tømt for en litt for impulsiv avgjørelse om å få malt huset... Altså, jeg visste det trengs, mannen har snakket om det i flere år, men plutselig skulle det bli virkelighet. Så siden vi hadde pengene, så sa jeg ok, bare få det gjort. Så den er så skrapet tom... At nå lever vi med at innskuddet hos Nordnet er bufferen vår. Der har vi 1/2 million tilgjengelig skattefritt, men de er jo utsatt for litt risiko tross alt, og er absolutt ikke i henhold til "boka" å ha de som buffer. Så, før det blir faktisk aktuelt å betale ned huset, må vi jo fylle sparekontoen igjen. Men med mulighet til å spare nesten 30.000 i måneden, så er jo den ganske full igjen innen utgangen av 2024. Så det er hva høsten skal brukes til aller først. Den kontoen bær være på 2-3 mnd faste utgifter, så en 100-150.000 kroner for vår del.

Men hvorfor drømmer jeg om å betale ned huset? Når vi allerede har så mye i overskudd.
Vel... Bare tenk hvordan det hadde vært UTEN regningen på 17.000 kroner til lånet hver måned...
Altså, vi kunne omtrent levd på en lønning! Og hva vi skal med det, det vet jeg ikke. Men jeg har SÅ lyst til å bare gjøre det! Proklamere høyt at vi skal betale ned huset!

For her er statusen... Hvis vi kan putte 27.000 ekstra kroner inn i på boliglånet hver måned, så skal vi klare å betale ned huset på bare tre år! Tre år altså... Det er jo - ingenting! 

Det er tre år vi uansett bare skal kjede oss med ekstremt rutinepreget hverdagsliv med barn i småskolen og på mellomtrinnet etterhvert. Eldste er nå 8,5 år, og med andre ord kan vi være uten boliglånsbetaling før hun er 12 år. Yngste er da 10. Vil de merke særlig mye til dette, hvis vi bruker feriepenger og halv skatt på å finansiere litt sydentur som de iker så godt? Det tror jeg ikke. De skal i såfall både vite om det og delta (skal komme tilbake til den saken) og vite godt hvorfor vi gjør det og at det skjer, men de vil ikke merke noen endring på sin hverdag. De får fortsatt gå på sine aktiviteter, få både jule- og bursdagsgaver, og ukelønna si. Men det betyr at bilen vår, som nettopp rundet 10 år, må gå i en 3-4 år til... hvis ikke ryker planen. Det er den største risikoen egentlig. Drømmen er at bilen kunne gått i 5 år til, så når vi har betalt ned huset, så flyttes alt av penger til bilsparing, og så kan mannen endelig få kjøpe seg dyr bil som han har lyst til. Om vi kan spare 50k i mnd, tar det 6 mnd å spare 300 k til ny bil. Tenk for et liv det vil bli! Kanskje han kan slutte å klage de gangene jeg har lyst på nytt spisebord også ;) Min svakhet akkurat der...

Jeg vedder også mye på at om vi først sier det høyt og går i gang, at vi klarer det på under tre år...når man få iveren på plass og ser målet i andre enden. 

Andre risikofaktorer: Vi begynner å ane fare for at mannen ender opp som helt eller delvis ufør pga helseutfordringer. Når er et tidsspørsmål tror jeg. Det kan hende det blir lavere inntekt fra høsten pga AAP. Alt avhenger av diagnosen som benyttes, om om uføreforsikringen dekker den eller ikke... Dette er work in progress. I såfall kan det jo bli vanskeligere. Og en ting er sikkert, jeg orker ikke gå i gang med det prosjektet før det er innenfor et ok tidsperspektiv. Men det er 3 år altså.. Virkelig! Shit. 

Det hadde vært SÅ GØY!

Så, først fylle sparekonto frem til nyttår sånn ca... og så får vi se da, hva man skal sette for mål for 2025...