Det er på tide å følge trendene, så nå kommer Pengebingen på Instagram!
Følg meg gjerne!
Litt enklere å dele litt mer fra hverdagslivet på Instagram, så dette blir jo spennende!
Dere finner meg som pengebingen_blogg :)
torsdag 28. november 2019
onsdag 20. november 2019
Økte utgifter
Nå går utgiftene våre litt opp her dessverre.
Mannen har pga kommunesammenslåing også blitt pendler.
Den er kjip altså.
I stedet for 8 min å gå til jobb må han nå enten kjøre eller ta tog i 20 minutter. Og begge deler koster MYE mer enn kr 0,-. Nå er jo dette forventet, men allikevel surt. Månedskort på toget er nesten 1000 kroner, og å kjøre er dyrere. Så vi får prøve oss fram her. Veldig kjekt å ha bilen så noen kan komme seg relativt raskt hjem hvis barna blir syke i bhg midt på dagen. Vy sørger ellers for buss-for-tog som bruker en evighet utenom rushtiden da det går tog, og bae en avgang i timen. Da er det fryktelig langt hjem når de ringer og sier at noen er syke. Men allikevel så får vi se om han får til å trives med kjøringen eller om vi rett og slett legger av et taxi-fond, så får han ta taxi hjem hvis noen blir syke. Det er tross alt ikke så ofte, men typ 1 gang pr mnd er det sikkert nå.
Rart hva man skal måtte tenke på i småbarnsfasen.
Men, tross økte utgifter etc så er det fortsatt garantert billigst å bo her ute litt usentralt og ha relativt lavt boliglån enn å skulle låne flere millioner til for å bo nærmere jobben. Så totalen er fortsatt sånn at pendlingen på sett og vis lønner seg. Men, nå øker utgiftsposten ja.
I tillegg går renta på boliglånet opp, fra 27.11 har vi 2,691% effektiv rente. Og uansett hvor mye jeg leter gjennom finansportalen.no/boliglån og andre bankers hjemmesider så finner jeg ikke bedre rente (vel, var vel noen som hadde 2,68% eff. Men det er så liten forskjell at det ikke er verdt å flytte fra Akademikeravtalen) når vi ikke kvalifiserer som Ung eller Førstehjemslån. Så, jaja. Mer rentekostnader. Heller ikke uventet da, det må gå den veien. Men allikevel likte jeg den bedre den gangen vi var under 2-tallet på renta, hehe.
Men mannen har også vært på jobbintervju i dag på en lederstilling, så det er veldig spennende! Er vi heldige øker inntektene også! Vi får se hva det blir til.
Mannen har pga kommunesammenslåing også blitt pendler.
Den er kjip altså.
I stedet for 8 min å gå til jobb må han nå enten kjøre eller ta tog i 20 minutter. Og begge deler koster MYE mer enn kr 0,-. Nå er jo dette forventet, men allikevel surt. Månedskort på toget er nesten 1000 kroner, og å kjøre er dyrere. Så vi får prøve oss fram her. Veldig kjekt å ha bilen så noen kan komme seg relativt raskt hjem hvis barna blir syke i bhg midt på dagen. Vy sørger ellers for buss-for-tog som bruker en evighet utenom rushtiden da det går tog, og bae en avgang i timen. Da er det fryktelig langt hjem når de ringer og sier at noen er syke. Men allikevel så får vi se om han får til å trives med kjøringen eller om vi rett og slett legger av et taxi-fond, så får han ta taxi hjem hvis noen blir syke. Det er tross alt ikke så ofte, men typ 1 gang pr mnd er det sikkert nå.
Rart hva man skal måtte tenke på i småbarnsfasen.
Men, tross økte utgifter etc så er det fortsatt garantert billigst å bo her ute litt usentralt og ha relativt lavt boliglån enn å skulle låne flere millioner til for å bo nærmere jobben. Så totalen er fortsatt sånn at pendlingen på sett og vis lønner seg. Men, nå øker utgiftsposten ja.
I tillegg går renta på boliglånet opp, fra 27.11 har vi 2,691% effektiv rente. Og uansett hvor mye jeg leter gjennom finansportalen.no/boliglån og andre bankers hjemmesider så finner jeg ikke bedre rente (vel, var vel noen som hadde 2,68% eff. Men det er så liten forskjell at det ikke er verdt å flytte fra Akademikeravtalen) når vi ikke kvalifiserer som Ung eller Førstehjemslån. Så, jaja. Mer rentekostnader. Heller ikke uventet da, det må gå den veien. Men allikevel likte jeg den bedre den gangen vi var under 2-tallet på renta, hehe.
Men mannen har også vært på jobbintervju i dag på en lederstilling, så det er veldig spennende! Er vi heldige øker inntektene også! Vi får se hva det blir til.
torsdag 14. november 2019
Alt er et ork
Ja, tror det er en sånn fase i livet.
Alt føles som et ork.
Virkelig.
Jeg orker ikke ha store økonomiske visjoner eller drømmer akkurat nå, jeg syns det er nok å få hverdagen til å fungere. Unger i barnehage med det utstyret de trenger og maten de skal ha, følge opp pliktene på jobb, selv om jeg jobber bare 80% så kompenserer det bare for reisetiden. Dagen er like lang uansett. Å holde huset i såpass ryddig tilstand at vi finner det vi trenger når vi trenger det og hygienisk rent nok til at ingen blir syke. Altså, lista ligger veldig lavt nå, ekstremt lavt. Men når det går i ett fra tidlig morgen ("fæddi ove!" kl 5.30...) til kveld (oftest er ungene i seng senest 19.30), så er det ikke mye energi eller overskudd til å tenke spesielt mye på noenting når klokka bikker 19.30 og jeg inntar soafen nei.
Å plukke opp pc'n for å blogge frister absolutt ikke, ikke å bry meg om nettbanken eller økonomi heller. Jeg strikker litt for å senke skuldrene, tar en kopp te, se nyhetene og kanskje noe annet sammen med mannen. Tiden til egen leggetid kl 21.30 går ganske kjapt. Takk gud for verdens beste mann som alltid lager matpakkene!
Kjenner jeg ikke helt hadde tatt inn over meg hvor utrolig lite tid man har for seg selv med to små barn og "full" jobb.
Igjen, glad økonomien går på auto, iaf lån og langsiktig sparing. Og at vi fikk orden på den FØR vi fikk barn.
Nå gå det mot jul, jeg har kjøpt to enkle adventskalendere til barna, selv der pålegger jeg meg selv minst mulig i år. Det blir heller ingen julevask. Rent nok får være bra nok i år. Julegaver er relativt enkelt heldigvis. Julekjoler til jentene er i boks, siste nisselue er i avfellingsfasen og snart ferdige. Da blir de brukt til julekortbilder, så er det eneste jeg trenger frimerker. Så, er vel i rute selv om det definitivt IKKE blir sju slag (er heldig om det blir ett, hehe) eller scrappede julekort. Helt ærlig så må jeg bare forenkle det aller meste for å føle at hverdagen er gjennomførbar.
Men men, spent på neste lønn, jeg endret på skattekortet for en stund siden, mistenker at jeg har betalt omtrent den skatten jeg skal pga at jeg får mye lavere inntekt enn de har tatt høyde for. Merkelig nok visste de ikke om mine reduserte stillinger i år, og jeg har glemt å endre på det før nå. Så kan hende det blir endel mer inn på slutten av året her.
Men jeg skal se hva jeg orker å skrive underveis her. Står egentlig ikke på lysten, men på tiden jeg har til å faktisk sette meg ned. Og i den tiden burde jeg antagelig gjort noe helt annet... haha, tror alle småbarnsmødre kjenner seg godt igjen i det!
Forøvrig har jeg også dialog med legen ang manglende overskudd, men hittil ingenting å påpeke av prøver etc. Lite søvn er trolig en sterk bidragsyter. Diagnose: Småbarnsmor. Behandling: Tid.
Underveis klarer jeg dog å bruke penger ganske greit, i går kom det opp fine lamper der vi trengte det, elektriker + vaskekost gjorde nytta. Høyt tak i trappeoppgang var ikke bare bare. Heldigvis var jeg hjemme og kunne bistå med utstyr (jif-mopp), erfaring (jeg vet at den blir veldig lang) og kompetanse (dro den ut for dem). Vanvittig mange tusenlapper for å få skjult opplegg til to nye koblingspunkter i taket, men det ble pent, ordentlig utført og det syns jeg får være greit. Får komme tilbake med bilder og den totale regninga. Må se mye på de lampene for å få verdi for pengene ja, hehe.
Men allerede i går ettermiddag skjedde det noe. For trappeoppgangen til 2.etasje har vært så mørk. Lite innbydende. I går var det som om vi bodde i hele huset. Og for første gang sa mi største: "Mamma, kan vi gå opp og bygge togbanen?". Den var ny! Føler også at vi fikke et helt nytt volum i det vesle huset vårt. Selv om vi ikke akkurat får brukt plassen til noe, så er det allikevel plass vi nesten ikke visste at vi hadde. Merkelig hva en lampe kan gjøre.
Så, det var en liten hilsen herfra i et lite ledig øyeblikk.
Alt føles som et ork.
Virkelig.
Jeg orker ikke ha store økonomiske visjoner eller drømmer akkurat nå, jeg syns det er nok å få hverdagen til å fungere. Unger i barnehage med det utstyret de trenger og maten de skal ha, følge opp pliktene på jobb, selv om jeg jobber bare 80% så kompenserer det bare for reisetiden. Dagen er like lang uansett. Å holde huset i såpass ryddig tilstand at vi finner det vi trenger når vi trenger det og hygienisk rent nok til at ingen blir syke. Altså, lista ligger veldig lavt nå, ekstremt lavt. Men når det går i ett fra tidlig morgen ("fæddi ove!" kl 5.30...) til kveld (oftest er ungene i seng senest 19.30), så er det ikke mye energi eller overskudd til å tenke spesielt mye på noenting når klokka bikker 19.30 og jeg inntar soafen nei.
Å plukke opp pc'n for å blogge frister absolutt ikke, ikke å bry meg om nettbanken eller økonomi heller. Jeg strikker litt for å senke skuldrene, tar en kopp te, se nyhetene og kanskje noe annet sammen med mannen. Tiden til egen leggetid kl 21.30 går ganske kjapt. Takk gud for verdens beste mann som alltid lager matpakkene!
Kjenner jeg ikke helt hadde tatt inn over meg hvor utrolig lite tid man har for seg selv med to små barn og "full" jobb.
Igjen, glad økonomien går på auto, iaf lån og langsiktig sparing. Og at vi fikk orden på den FØR vi fikk barn.
Nå gå det mot jul, jeg har kjøpt to enkle adventskalendere til barna, selv der pålegger jeg meg selv minst mulig i år. Det blir heller ingen julevask. Rent nok får være bra nok i år. Julegaver er relativt enkelt heldigvis. Julekjoler til jentene er i boks, siste nisselue er i avfellingsfasen og snart ferdige. Da blir de brukt til julekortbilder, så er det eneste jeg trenger frimerker. Så, er vel i rute selv om det definitivt IKKE blir sju slag (er heldig om det blir ett, hehe) eller scrappede julekort. Helt ærlig så må jeg bare forenkle det aller meste for å føle at hverdagen er gjennomførbar.
Men men, spent på neste lønn, jeg endret på skattekortet for en stund siden, mistenker at jeg har betalt omtrent den skatten jeg skal pga at jeg får mye lavere inntekt enn de har tatt høyde for. Merkelig nok visste de ikke om mine reduserte stillinger i år, og jeg har glemt å endre på det før nå. Så kan hende det blir endel mer inn på slutten av året her.
Men jeg skal se hva jeg orker å skrive underveis her. Står egentlig ikke på lysten, men på tiden jeg har til å faktisk sette meg ned. Og i den tiden burde jeg antagelig gjort noe helt annet... haha, tror alle småbarnsmødre kjenner seg godt igjen i det!
Forøvrig har jeg også dialog med legen ang manglende overskudd, men hittil ingenting å påpeke av prøver etc. Lite søvn er trolig en sterk bidragsyter. Diagnose: Småbarnsmor. Behandling: Tid.
Underveis klarer jeg dog å bruke penger ganske greit, i går kom det opp fine lamper der vi trengte det, elektriker + vaskekost gjorde nytta. Høyt tak i trappeoppgang var ikke bare bare. Heldigvis var jeg hjemme og kunne bistå med utstyr (jif-mopp), erfaring (jeg vet at den blir veldig lang) og kompetanse (dro den ut for dem). Vanvittig mange tusenlapper for å få skjult opplegg til to nye koblingspunkter i taket, men det ble pent, ordentlig utført og det syns jeg får være greit. Får komme tilbake med bilder og den totale regninga. Må se mye på de lampene for å få verdi for pengene ja, hehe.
Men allerede i går ettermiddag skjedde det noe. For trappeoppgangen til 2.etasje har vært så mørk. Lite innbydende. I går var det som om vi bodde i hele huset. Og for første gang sa mi største: "Mamma, kan vi gå opp og bygge togbanen?". Den var ny! Føler også at vi fikke et helt nytt volum i det vesle huset vårt. Selv om vi ikke akkurat får brukt plassen til noe, så er det allikevel plass vi nesten ikke visste at vi hadde. Merkelig hva en lampe kan gjøre.
Så, det var en liten hilsen herfra i et lite ledig øyeblikk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)