tirsdag 30. oktober 2012

Julebudsjett

Det er på tide med en påminnelse - det er snart jul!!
Jeg vet jo at det ikke er jul i morgen akkurat, men teller man i antall lønninger så er det for min del bare to igjen, hvorav en egentlig skulle kommet i romjula og skal ta seg av januars utgifter. Så i praksis er det bare en lønn igjen til jul.

La nå ikke jula komme som julekvelden på kjerringa i år igjen og være nødt til å kjøpe julegaver på kreditt og ta regningen i januar. Er vi ikke lei av det nå? Lei av å betale julekosen i januar mens vi samtidig lurer på hvordan tv-lisensen skal bli betalt, for så å grue seg til februar med studielån-forfall og høye strømregninger, noe som får oss bakpå helt frem til mars. Men vent, årsavgift på bilen ja! I tillegg er det kaldt og guffent, hva med en tur til Kanariøyene? "Alle" gjør jo det! Kan jo bare dra kredittkortet på det også. Plutselig ser man frem til feriepengene som da endelig kan brukes til å betale for fjorårets julegaver!! Og da igjen gi for lite penger til den alt for dyre ferien som vi bruker høsten på å betale for igjen ikke å ha satt av en krone til jula som venter. Er vi ikke LEI AV DETTE??

Dette kan snus om, den onde sirkelen kan brytes!! Den kan  brytes allerede nå, i år! Det er nå man må starte for å komme seg ut av denne nokså vanlige runddansen.

Det jeg har gjort, og oppfordrer alle til å gjøre, er å sette opp et julebudsjett. Se over økonomien med realistiske øyne. Hvor mye skal det brukes på årets julefeiring? Dette inkluderer jo alt, jeg ramser opp viktige utgifter å vurdere/huske på:

  • Julegaver
    Hvem skal ha hva, hvem MÅ få (barna antagelig) og hvem klarer seg med en liten oppmerksomhet (de voksne)? Skal gavene sendes? Husk å regne med porto. Kan noe bestilles billigere på nettet, da er det på tide å komme i gang. Husk: prisene stiger ofte jo nærmere jul man kommer på mange populære varer.
  • Festklær
    Hva må kjøpes nytt, hva passer fortsatt? Det er virkelig ingen lov som forbyr å bruke samme antrekk flere år på rad. Virkelig.
  • Julepynt
    Finn frem alt du har allerede nå, gå gjennom det - FØR du fristes av alle de flotte julevarene. Da vet du hva du evt trenger og hva du har mer enn nok av.
  • Julemat
    Både bakst og evt servering av julemiddager koster penger. Gjør et overslag eller sett en maks-grense for mat-forbruket. Skal det serveres alkohol i jula? Når og hvor mye? Dette kan koste like mye som maten, viktig å huske på. 
  • Reise/transport
    Skal dere ut og reise for å treffe familie? Husk at å kjøpe billetter tidlig kan lønne seg. Jula er svindyr reisetid, dette må forberedes og tas høyde for i budsjettet. Har vi råd til å reise i år?? Viktig spørsmål.
  • Nyttårsfest
    Denne må også planlegges for.

Så kommer hemmeligheten - løsningen på hvordan å bryte den onde sirkelen og ikke lenger betale julegavene i juni: 

- IKKE BRUK MER PENGER ENN DU HAR -

Hehe, enkelt, er det ikke? Og ja, dette gjelder faktisk for jula også. Dessverre er ikke jula unntakstilstand fra økonomien. Jeg innrømmer at jeg har behandlet den som om det fantes et eget jule-fond i alle år, til tross for at det aldri har eksistert noe slikt.

Flere viktige vurderinger:
  • Hvordan er økonomien, har dere allerede dyr kredittgjeld å betale ned? 
    Husk at selv om dere betale jula fra lønningene uten å bruke kredittkort, så er det å ikke betale ned gjelda det samme som å leve på lånte penger. Egentlig burde man være så streng at hvis man har kredittgjeld så må juleutgiftene ned på et virkelig minimum. Slik kan f.eks halv-skatt penger brukes til å bli kvitt dyr gjeld. Og med minimum mener jeg at eneste kostnad burde være gave til fornuftig pris til egne barn og barna dere feirer julaften sammen med. That's it. Kan det gis bort gaver som koster tid og innsats heller enn penger? Gavekort på barnepass, snømåking, gressklipping f.eks?
  • Hva annet kunne tenkte avsatte beløp være brukt til? Er dette rett prioritering?
    Det er ikke så lurt å bruke opp alt man har på jula hvis man vil til syden i februar f.eks. Er du/dere i ferd med å få orden på økonomien og ønsker en bedre økonomisk fremtid bør det kanskje veie tyngre enn å innfri alle andres juleforventninger.

Så, sett opp et budsjett, en total kostnad for hvor mye penger som kan brukes på jul/nyttårsfeiring i år. Og hold deg/dere til budsjettet. På den måten kan neste år startes uten at jula henger ved, vinterens regninger vil føles litt greiere (særlig hvis det settes av til de allerede, nå vet du at de kommer) og julegavene trenger ikke betales i juni! Er det penger til overs kan det betales på gjeld eller spares. F.eks til den ferien man gjerne skulle vært på.

Livet handler om prioriteringer, de færreste av oss har råd til å gjøre alt vi har lyst til. Å bruke alt for mye penger på jul vil gå ut over andre ting senere, for de fleste av oss. Alt dette bør tenkes gjennom før jula setter i gang for fullt.

Nå er du både advart og opplyst - ingen grunn til at jula nå skal henge ved utover nyåret!

Til sist må jeg legge til at det er dette jeg har gjort selv også. Spesielt i fjor. Jeg har vært vant til å bruke ganske mye penger på jul, uansett om jeg har hatt penger eller ikke. I fjor hadde jeg bestemt meg for å bli kvitt all kredittgjeld mellom 15.november og 1.januar, så det gjorde selvsagt at penger til jul ble minimert så mye som mulig. Noe ble brukt, noen gaver ble gitt, men kun til mine aller nærmeste og for fornuftige beløp. Budsjettet ble den gang satt ut i fra at kredittgjelden skulle bort, og bufferen på 10.000 skulle bestå. Det som var til overs etter dette og faste utgifter kunne brukes på jula.

I år er budsjettet satt ut i fra julekontoen jeg har spart opp i løpet av en 8 måneders tid, det var det fjorårets jul gjorde med meg. Jeg ønsker å prioritere endel penger til jula, og bestemte meg for å sette av en månedlig sum for å ha en passende konto til julegavehandel i år. 625 kroner per måned har gitt en konto på 5000,- til julegaver og/eller annet julekos. Et par av de dyreste gavene er kjøp allerede, det gjenstår 2600 kroner til resten. Det er mitt budsjett. Enkelt og greit. Så da tilpasser jeg bruken ut i fra budsjettet.

søndag 28. oktober 2012

Statusoppdatering oktober/november

Endelig helg og litt fritid :)
Den siste uka har vært sykt travel - noe forrige innlegg også bar preg av.
Men, happy ending, for i slutten av uka ventet det jo lønn!

Dermed er følgende status for denne måneden:
Inntekt: 28121,-
Utgifter totalt: 16455,-
Sparing totalt: 10994,-

Av dette er langvarig sparing (buffer): 6269,-


Beløpet til langvarig sparing er litt mindre enn forventet. 2500 kroner er overført til "disponible sparepenger" etter at vi har takket ja til å bli med på en tur til Riga som vi ble invitert til. Turen er i starten av desember, jeg vet ikke når den skal betales, derfor setter jeg av pengene med en gang. Lommepenger har vi på feriekontoen, så det er i boks.

Nå hadde vi allerede avtalt å ikke reise på den tradisjonelle førjulsturen, og heller spare penger. Så dette var vel strengt tatt det motsatte av planlagt. Hadde vi ikke blitt invitert hadde det ikke blitt noen tur heller. Men der gikk grensen for min viljestyrke ;) Damn it. 

Jeg merker at det er litt lettere å "slippe opp litt" når det skal spares og ikke nedbetales. Samvittigheten er ikke like dårlig. Så jeg forstår plutselig hvorfor det sies å være mer utfordrende på steg 3 enn på steg 2. Det krever ekstra med viljestyrke å styre pengene dit de skal, og å huske at mål er langt i fra oppnådd.

Det som er oppnådd derimot, er årets mål, alle sammen!
En liten repetisjon:

Hovedmål:  100.000 kroner brukt fornuftig innen 31.12.12 
Delmål 1.1. Null rentefri gjeld innen 30.08.2012
Delmål 1.2. Maks BSU 2012
Delmål 1.3. Minst 26000 i buffer innen utgangen av 2012
Delmål 1.4. Julekonto på 5000 til jul 2012


Hovedmålet ble nådd tidligere i oktober - hurra!!
Delmål 1.1 og 1.2 ble nådd i løpet av august og september.
Og nå, etter denne lønna, er delmål 1.3 og 1.4 i boks også!

Julekontoen står ikke med 5000,- grunnet at to av de dyrere gavene allerede er kjøpt inn, men det står allikevel nok til de resterende gavene. Og til årets pinnekjøttlag også tenker jeg :) Jeg har med andre ord brukt litt av kontoen underveis. Like fullt har jeg satt inn 5000,- der.  Nå skal jeg kose meg i november med å handle inn de siste gavene og la julefreden senke seg i desember! Det blir nok mer skriverier om jula fremover, for det kan fort bli en dyr affære hvis man ikke holder seg i skinnet.

På bufferkonto står det nå 26.060 kroner! Det var bare flaks at den kom over 26.000 da jeg måtte trekke fra 2500 kroner ;) Litt heldig skal man være, hihi. Da jeg la årets mål rundt nyttår tilsvarte dette en månedslønn. Den har økt litt pga prosjekttillegg og generell lønnsøkning, så det gjenstår fortsatt noen tusenlapper før det står en månedslønn på kontoen. Men sånn ca i hvertfall. Det er en GOD følelse!!! Egentlig helt uvirkelig å tenke på at det står sååå mye på konto! At jeg har klart å samle opp - at jeg har klart å spare...!!

Tilslutt, oktobers mål var å argumentere godt og håpe på høyere lønn, noe jeg fortsatt sliter litt med å føle at er helt riktig. Samtidig er det helt feil å la være. Resultatet ble et lønnstrinn opp, så det er jo kjekt. Litt mer til sparingen hver måned fremover.

Mål for november?
Tja... får handlet inn alle de siste julegavene, evt ha alle planlagte. Mulig taxfree og Riga i starten av desember kan være en fin mulighet for et par av gavene. Men å ha kjøpt alle jeg kan kjøpe, og å vite så eksakt som mulig de jeg kan kjøpe på tur. Og selvsagt: Ikke bruke en krone mer enn hva som står på julegavekonto.

tirsdag 23. oktober 2012

Lokale lønnsforhandlinger - det toårlige dilemma

Enda et innlegg rett i fra hjerterota:

Da er vi igang med lokale lønnsforhandlinger igjen, noe som får frem det verste i mennesket, det er jeg helt sikker på. Grådigheten vil ingen ende ta, samtidig som det nå er slik lønnsfastsettelsen er lagt opp.

Selv er jeg tillitsvalgt i min fagforening og dermed også med i forhandlingene. Det byr på endel ubehageligheter, slik som full innsikt i hva alle de andre på arbeidsplassen tjener, og når man er ung i et nokså tungt akademisk miljø med en betydelig høyere gjennomsnittsalder enn min egen, så sier det seg selv at veien til å føle seg dårlig betalt er kort. Og når man i tillegg skal ha på fagforeningshatten og argumentere for hvorfor vi fortjener mer lønnsøkning enn andre (noe som innimellom føles nesten det samme som å si "Se så dårlig betalte vi er"), så er det noen ganger vanskelig å huske at jeg faktisk er godt betalt.

Jeg kjenner også på grådigheten i denne situasjonen - jeg får lyst på mer penger. Jeg vil ha like mye som alle andre, jeg skulle gjerne øket sparingen min enda mer jeg, jeg har et flott budsjett som på ingen måte sier nei takk til en lønnsøkning. Man kommer så nær på tallene, lønnstrinnene, tusenlappene, at det går litt til hodet på en. Samtidig er det oppgaven min på vegne av gruppens medlemmer, å bli revet med for å kanskje kunne påvirke utfallet av forhandlingene noe i vår retning. For jeg er enig med meg selv i det - jeg synes faktisk ikke vi fortjener en dårligere lønnsvekst enn andre, heller tvert i mot. Dette er hva spillet gjør med meg, når jeg trer fagforeningshatten litt for langt ned på hodet.

Men den personlige meg, med mormors strikkelue på hodet, ga på søndag penger til Amnesty International og er smertelig klar over hvor heldig jeg selv er. At det å i det hele tatt skulle stille et lønnskrav på en måte byr litt imot, å skulle kreve mer høres bare grådig ut, det føles også slik sett i den sammenheng.

Et tveegget sverd; Å skille mellom tillitsvalgt rollen, anerkjennelse av fagforeningenes arbeid for lokal lønnsdannelse og det at å skulle ha mer og mer i dagens samfunn rett og slett føles litt feil. Det er så mange andre som trenger pengene mer enn hva jeg gjør. Men så er det uansett en lokal pott som skal fordeles på min arbeidsplass. Ingen av oss trenger pengene, virkelig. Men fordeles skal de.

Dette ble et rotete innlegg, jeg gleder meg bare til denne uka er over, til å forhåpentligvis falle tilbake til å være mer enn fornøyd med lønna jeg har. Jeg vil ikke være like grådig som jeg ser at mange andre er, og det er ikke av prinsipp heller, det er fordi jeg rett og slett ikke ser noen grunn til å være det. Jeg gleder meg til å legge forhandlingshatten på hylla, og er glad for at det er to nye år til velfødde ulver igjen skal kaste seg over kjøttstykket som om det sto om livet, mens de i virkeligheten bor i dyrehage og fores to ganger daglig.

Når alt det er sagt, så er jeg for at god innsats, å ha nådd mål og sitte på viktig kompetanse selvsagt skal lønne seg, og at det egentlig bare er det generelt unødvendig høye (sa jeg at jeg bruker bare 60% av inntekten min?) lønnsnivået som gjør det hele til en farse. At man som arbeidstager ønsker å ta del i lønnsvekst som i form av å bli satt pris på av ledelsen på sitt arbeidssted, det har jeg ingenting i mot. Det forsøker vi jo å oppnå for alle våre medlemmer.  Men hele den "vi har fått så alt for lite, dette er helt uholdbart" derimot... Den klarer jeg ikke helt svelge i år.

Mulig dette bare ble totalt selvmotsigende hele veien - for det er akkurat slik det føles.


fredag 19. oktober 2012

Refinansiering - er det egentlig så lurt?

Mange som har gjeld tar seg vel i å ønske at gjelden bare kunne forsvinne. Hvor deilig hadde ikke det vært?? Ingen flere brev eller regninger, noen kilo mindre på skuldrene? Hvilken glede!

Alle som har vært i en situasjon med flere kreditorer vet at det fort blir uoversiktlig og veldig trangt i postkassa. At det hadde vært deilig å i det minste bare ha en regning å forholde seg til hver måned. Det er nok en grunn til at refinansiering av gjeld har blitt populært. Et raskt søk på Google på ordet refinansiering viser omtrent 256 000 resultater, og topptreffene er urovekkende. I hovedsak bankene som vil tilby deg usikrede lån til høy rente. Er du riktig uheldig blir gjelden din bare enda dyrere enn den allerede er. Det er også nettsteder som viser til alle fordelene med refinansiering. Jeg tenker å skille meg litt ut fra heiagjengen på dette området, og påpeke alle farene med refinansiering og komme med noen gode grunner til at en gjeldssnøball oftest er den lureste veien å gå. Merk, jeg skriver ikke at det matematisk sett er den rimeligste, for det er det i mange tilfeller ikke, på kort sikt. Men overall?

Først av alt - å refinansiere innebærer at du låner en stor sum penger ett sted for å betale ut alle de små lånene dine. Så enkelt. Du låner penger for å betale penger du har lånt. Er det flere enn meg som allerede nå ser noe feil ved dette?

Hvorfor refinansiering ikke alltid er den beste løsningen

Quick-fixes er sjelden løsningen
Å ha mye kredittgjeld er et symptom på at noe er galt med privatøkonomien, det være seg forbruksmønster, verdisetting og prioriteringer. Å ta opp et nytt lån med lavere rente endrer ikke nødvendigvis tankegang eller handlingsmønster. Det er fort gjort å havne i kredittfella igjen.

Ute av syne, ute av sinn
Vips, problemet er løst. Da er det bare å gå tilbake til de gamle vanene.
Sannheten: Gjelden er ikke borte, den er bare flyttet.

Du får mer å rutte med
Du tror du har mer penger til forbruk grunnet lavere månedsbeløp.
Sannheten: Du har en gylden mulighet til å betale ned ekstra på lånet. Du skal i praksis ikke ha mer penger å kaste bort enn før refinansieringen.

Du kan ende opp med å betale mer i renter enn uten refinansieringen
Ja, faktisk. Jeg vet det er mange flott eksempler der ute på hvordan den lavere renten sparer seg for masse penger. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det kan i mange tilfeller være billigere å bruke 3 år på å betale ned gjelden ved bruk av snøballmetoden enn å refinansiere med noe lavere rente, men med den enn så fristende lange nedbetalingstiden.

Du velger lang nedbetalingstid
Dette hadde jeg garantert gjort i tidligere tider. For de fleste er vel poenget med refinansieringen å få lavere månedskostnad og mer penger til forbruk. Dette gjøres enkelt ved å velge lang nedbetalingstid. Ulempen er at du kan havne på punktet over, og betale mer enn du ellers ville gjort.

Du søker om "litt mer" penger i lån enn det du har i kredittgjeld. For å ha litt å rutte med.
Fail. Du ender opp med mer gjeld enn du hadde før refinansieringen. Kombinert med lengre nedbetalingstid blir dette fort dyrere enn om du bare hadde betalt ned gjelden din litt etter litt.

Du glemmer å å sammenlikne renten på lånene og rente etter refinansiering.
Den effektive renten på lån for refinansiering er i noen tilfeller skremmende høy. Bank Norwegian oppgir effektive renter fra 9,54% - 21,24%. Det er veldig viktig å sette seg inn i om det faktisk er noe å spare ved å refinansiere i det hele tatt. Har du har lånene dine en snitt-rente på 19%, og du refinansierer mot en rente på 21% sier det seg selv at du blir lurt.

Det finnes helt sikkert flere negative eller, hva skal man si, utfordrende, aspekter ved dette enn hva jeg har ramset opp her. Jeg prøver å forklare at fallgruvene er mange når man velger refinansiering. Er man svært disiplinert og klar over alle fellene, så er det klart at refinansiering kan lønne seg rent matematisk. Men det er vel dessverre heller sånne som meg, de udisiplinerte forbruksmonstrene som ender opp med ønske om refinansiering.

Det er sikkert verdt å tenke over hvorfor det er et stadig økende antall banker som tilbyr både sikrede og usikrede lån for å refinansiere gjeld. Det er helt tydelig god buisness. Og hvem taper når banken vinner? Nettopp - du og jeg!

Ps. Å betale gjeld med studielån er også refinansiering, og av "verste sort" grunnet den svinlange nedbetalingstiden. Veldig viktig å være bevisst på at gjelda da ikke er borte, men flyttet.

Hvordan lykkes med refinansiering
Joda, det er klart refinansiering også kan være en god ide og en ok løsning. Jeg ville gjerne bare at du leste gjennom ulempene før jeg påpeker hva som opplagt må til for å lykkes med en refinansiering. Når man kjenner fellene kan de selvsagt unngås.

Refinansiering kan være ok så lenge du:
- Er sikker på at du ender opp med lavere rente enn du hadde på kredittgjelden
- Du ikke låner en krone mer enn nøyaktig det du trenger for å betale ut kredittene
- Velger så kort nedbetalingstid som praktisk sett mulig
- Tar andre grep i økonomien, ser på forbruksvaner, lager budsjett og virkelig innser at det er en grunn til at du nå må refinansiere.
- At du lover høyt og tydelig at det aldri skal skje igjen, begunnet i punktet over. At alle kredittkort klippes en gang for alle, og alle handlekontoer avsluttes.
- At den månedlige summen du "sparer" på refinansieringen i sin helhet går til ekstra nedbetaling på lånet

Mmm, I know, nå høres ikke refinansiering så gøy ut lenger.
Men det er ikke meningen at det skal være gøy! Tror du det har du misforstått. Rykk tilbake til start og les på nytt.

Et bedre alternativ
Men hva er alternativet nå økonomien er bare rot, postkassa full av kreditorer (hehe, ser for meg små kreditorer i postkassa, hoppende og sinna) fra både øst og vest? Mitt forslag: 1. Skaff oversikt, 2. kutt utgifter (og/eller øk inntekter), 3. Sett av en liten buffer, 4. sett opp en gjeldssnøball, fra minst til størst, og rull i vei! Kjenn motivasjonen øke for hver kreditor du kan styke av lista, og kjenn på hvor utrolig usannsynlig det plutselig er å pådra seg slik gjeld igjen. Ekstremt mye viktig lærdom i prosessen - det kan ikke sies ofte nok. Etter å ha jobbet hardt for å komme seg ut av gjelden er det fysisk kvalmende å noen sinne pådra seg kredittgjeld igjen. Tro meg, jeg vet ;)


Til sist, for å roe alle opprørte sinn: Det finnes helt sikkert situasjoner hvor refinansiering fremstår som eneste løsning, og jeg har også skrevet at man selvsagt kan lykkes med en refinansiering. Det er bare viktig å opplyse om at det ikke nødvendigvis er den smarteste måten å løse et gjeldsproblem på.

onsdag 17. oktober 2012

Å motstå fristelser

Jeg må bare innrømme at jeg er fryktelig fryktelig dårlig til å motså fristelser og plutselige impulser!! Det er antagelig en del av grunnen til at jeg havnet der jeg gjorde, med mye på kreditt og avbetaling. Fordi jeg ville ha det jeg hadde lyst på med en eneste gang. Ville absolutt ikke vente, samme om jeg hadde penger eller ei.

Litt bedre impulskontroll har jeg fått med tiden, det skal nok sies. Men jeg er på ingen måte kurert, og jeg vet ikke om jeg noen gang blir kurert. Desto viktigere har det vært å for det første være ærlig med meg selv om at dette faktisk er et problem, i hvertfall i økonomisk forstand. Og å finne teknikker og løsninger for å redusere overforbruk.

Først, la meg rippe litt opp i fortiden. Hva er det dyreste jeg har kjøpt på avbetaling fordi fristelsen bare ble for stor? Laptopen min antagelig. Jeg MÅTTE jo bare ha en ny laptop for noen få år siden. 9000 kroner, på avbetaling. Jeg husker jeg ble litt irritert da jeg måtte åpne konto hos komplett.no fordi Skandiabanken faktisk ikke ville innvilge meg mer kontokreditt. Og allikevel kjøpte jeg laptop til 9000 kroner. Snakk om galskap! Men jeg husker fortsatt følelsen av "jeg bare må ha en sånn", nesten som et slags sug, og tanken på hvor herlig det er når jeg kan dra å hente den allerede dagen etter! Behovet for å tilfredsstille den lysten overskygget på alle måter det faktum at jeg visste at jeg ikke hadde råd til den.

Ellers var det jo den bilen da... Jeg hadde bare så lyst på akkurat den bilen. Den var helt perfekt for meg! Og jeg hadde faktisk nok sparepenger til å betale 15% egenkapital og låne resten. Men, det var jo absolutt alt jeg hadde av sparepenger!!! Hver eneste lille krone. I tillegg hadde jeg jo ganske mye kreditter også. Snakk om dårlig valg. Fordi jeg bare hadde så utrolig lyst på.

Heldigvis har noe av dette endret seg etter som jeg har forstått ordentlig hvor utrolig dumt det er å ha gjeld. Jeg har ikke noe mindre lyst på ting nå enn før, men jeg har faktisk enda mindre lyst på å sette meg i gjeld, og mer lyst til å stable på bena en solid sparekonto. Å forstå betydningen av å få dette på plass har gjort at jeg for det meste klarer å styre unna de dyreste impulskjøpene.

Det å ha et budsjett å forholde seg til er ekstremt effektivt for meg. At jeg planlegger pengebruken lenge før jeg faktisk får pengene. Slik får jeg betalt gjeld med og spart over 40% av lønna mi. Hadde jeg ventet med å legge en plan til noen dager etter lønn hadde sjansene vært mye større for at endel av pengene forsvant til "jeg har jo råd til det"-kjøp av ting jeg ikke trenger. Fordi det er mye jeg har lyst på. Men pengene fordeles heller til gitte kontoer, og jeg sitter igjen med et lite beløp som lommepenger. Det er det beløpet jeg har å forholde meg til, og når de er brukt opp, ja, da er det tomt. Mentalt sett er det faktisk det nå, til tross for at jeg har penger i backup andre steder. De teller ikke på en måte.

Mitt aller siste triks er å unngå fristelsene så godt som mulig. Mellom hjem og jobb går jeg direkte til bussen, det er ingen butikker å gå innom på veien. Jeg ser ikke innsiden av et kjøpesenter med unntak av veldig spesielle anledninger, det vil si når jeg/vi faktisk trenger noe i en butikk på et kjøpesenter. Jeg har avmeldt alle reklame-mailer fra online nettbutikker, fordi jeg vet at jeg hver gang får noen ideer og bare må inn og sjekke hva de har. Å aldri få reklamene er det aller beste. Også det at jeg har sendt mail til de nettbutikkene jeg har handlet mest i og sagt opp kontoene har hjulpet. De gangene jeg har vært inne hos f.eks HM på nett og fylt en handlekurv med varer jeg har lyst på (det skjer jo, det innrømmer jeg) så er det så tungvint å handle, og barrieren for å taste inn kortnummeret er STOR, det er da jeg oppdager hvor mye penger det dreier seg om. Dermed blir det ingen handling. Det må vel kalles vindusshopping på nett ;)

Dette har totalt gjort at jeg faktisk klarer å holde meg i skinnet, selv om lystene og fristelsene absolutt er til stede. Men det har blitt slutt på at lyst = handling. Veien mellom de to er nå lang, krunglete og ubehagelig. Såpass at jeg oftest ikke gidder å stå løpet fullt ut.

Så, jeg oppsummerer mine triks for å stå i mot fristelsene:
- Lag budsjett og hold det. Det gir en plan for pengene før pengene kommer på konto.
- Les inspirerende bøker og nettsider, og drøm om hvordan livet ser ut uten gjeld og med penger på bok.
- Styr unna kjøpesentere og butikker, med unntak av den ukentlige dagligvarehandelen.
   Dette har jeg skrevet om tidligere: Tips for å unngå impulsshopping
- Avmeld reklame-epost, sett "ingen reklame" på postkassa.

Dette vil redusere antallet fristelser man utsettes for, og de to øverste punktene gjør det enklere å bekjempe de fristelsene som allikevel dukker opp innimellom.

If I can do it - you can do it!!

fredag 12. oktober 2012

Ny netto formue

Etter å ha oppdaget at årets mål plutselig var nådd - så er det jo interessant å ta en titt på formuen også :)

En liten repetisjon av beregning av netto formue:
Netto formue er det du har av verdier minus det du skylder.
Altså, verdier minus gjeld.
Egentlig er dette er fint mål på hvordan det står til i økonomien, uten å måtte spesifisere nøyaktig hvor mye gjeld og hvor mye sparepenger og/eller verdier man sitter på. Ikke at jeg skjuler sånt uansett da ;)

Det er dermed to måter å øke sin netto formue på, enten ved å spare og/eller investere penger for å øke verdiene sine, eller ved å betale ned gjeld, for å redusere det man skylder. Jeg gjør litt av begge deler. Hittil har mye gått på gjeldsbiten, for å bli kvitt all unødvendig tullegjeld. Nå ligger fokuset fremover på sparing, langsiktig sparing.

Siden jeg har klart å bruke litt over 100 000 kroner på 1. betale gjeld, og 2. langsiktig sparing i år, så har jo det den flott konsekvens av å ha økt min netto formue med tilsvarende. I verdier regner jeg fjorårets verdi av leiligheten (er nok ganske riktig fortsatt, bor ikke akkurat i pressområde...men bor billig da!) og penger på bufferkonto og i BSU. Gjeld er alt av gjeld.

Siden forrige oppdatering av netto formue har jeg også gjort en annen justering, som går på hvilke tall man regner med. Jeg justerte ned studielånsgjelden til kun å omfatte den faktiske gjelden, og ikke skyldig med renter osv. Det var en forskjell på ca 16.000 kroner. Det spiller forsåvidt ingen rolle hvilket tall som brukes, så lenge det regnes riktig tall også ved nedbetaling. Derfor vil jeg nå bare regne inn rene avdrag på studielånet som fremgang. Per i dag har jeg en slags avdragsfrihet, dvs jeg betaler noe strafferenter på grunn av ikke spesielt gunstig uttak av ekstra lån osv. Hele innbetalingen går til å dekke disse rentene og det er ikke avdrag først i mai neste år. (ja, jeg vet det er dumt, og det er surt, og det er leit. *grøss*)

Sist jeg oppdaterte var netto formue på -531.000 kroner, og målet var å komme under -500.000 i år. Etter justeringen, og all sparingen og nedbetalingen så er status nå:

Netto formue: -480.305

(legg på 16.000 for justeringen om ønskelig, så er det allikevel rett over -500k)

Langsiktig mål er selvsagt å ha positiv formue! Neste år håper jeg å komme ned mot -350.000.
De som måtte savne en fullstendig oppdatert status med fordelingen av gjeld, sparing osv, får bare smøre seg med tålmodighet til en spennende uke i november ;)

Har en ny graf under. Det går i rykk og napp, sakte men sikkert oppover. Det store hoppet i juni skyldtes fornuftig bruk av masse feriepenger, halvparten av fremgangen i august var justeringen i forhold til studielånet.

103.000 kroner mindre blakk!

Hurra hurra hurra!!

En ny runde i regnearket, som nå er mer oversiktlig enn noen gang, viser at jeg per i dag har nådd årets hovedmål: Å bruke 100.000 kroner fornuftig!! Og med fornuftig mentes da nedbetaling av gjeld (avdrag, ikke renter og gebyrer) og langsiktig sparing på bufferkonto og BSU.

Fordelingen ser slik ut:

Gjeld
Betalt ned privatlån:         17.500
Betalt ned rentefritt lån:    32.419
Betalt avdrag på boliglån: 13.419
SUM:                              63.338

Sparing
BSU:   20.000
Buffer: 19.791
SUM:  39.791

Total sum fornuftig brukte penger hittil i 2012: 103.129 kroner

Klapp på skulderen til meg selv!
Det nytter virkelig å få kontroll på økonomien - utvilsomt!
Nøkkelen til dette er jo utvilsomt budsjettet. Det er mitt aller viktigste hjelpemiddel for å kunne styre inntekten min slik at pengene jobber for meg i stedet for bare å forsvinne. Det virker!!!

Da skal jeg oppdatere statusen - stryke ut årets hovedmål!
Og legge til hovedmål for 2013 (litt forut for sin tid kanskje).

Så - hva nå?
Hovedmål for 2013 er jo bestemt - 100.000 kroner på megabufferkonto. I tillegg til å fylle 20.000 inn på BSU, sette av penger til å kjøpe ny bil og annet småtteri ;) Først er jeg nå ute etter å få satt mest mulig inn på bufferkonto, slik at jeg får en best mulig start på neste år når den tiden kommer. Det er en motivasjon-boost å starte 2013 allerede godt i gang med års-målet. For jeg gleder meg helt sykt til å ha den megabufferkontoen på plass, opprettet og satt til side en gang for alle! For da kan jeg begynne å tenke på andre ting, og få litt mer muligheter økonomisk. Da begynner det endelig å likne på å kunne oppgradere litt småtterier og gjøre det litt mer personlig i leiligheten vår også. Den er jo fortsatt nesten urørt etter vi flyttet inn i februar i år, og det er noen ting vi har veldig lyst på. Men alt er wants og ikke needs, så det må bare vente til fundamentet i min økonomi er godt og stabilt. Den dagen blir en veldig god dag :):)

Nå er det ikke som om jeg har tenkt å løpe ut og svi av alle pengene mine så fort jeg har fylt bufferkontoen da. Det er fortsatt både boliglån og studielån som venter. Men disse er noe mer langsiktige. Det er mye å tenke på etter neste års mål er nådd ja, så det er bare å glede seg og jobbe for å komme dit så fort som mulig :) Gud - det føles som en maraton og det er fortsatt langt til mållinja. Men bena er fortsatt friske og raske ;)


torsdag 4. oktober 2012

Investeringer - hastverk er lastverk?

Jeg har hittil holdt meg unna temaet investering, både her på bloggen og i min egen økonomi. Dette blir faktisk det aller første - og antagelig enste på en god stund- innlegget om dette temaet.

Det er klart det er veldig fristende å begynne å finne ut hvordan jeg kan få bedre avkastning på sparepengene mine!! Er du gal? Det er jo det vi alle vil, ha mest mulig igjen der vi plasserer pengene. Så på et eller annet tidspunkt litt frem i tid blir dette selvsagt noe jeg må lære meg mye mer om, og begynne å eksperimentere litt med. Så hvorfor holder jeg tilbake?

Jeg kan hittil veldig lite, nesten ingenting faktisk, om investering i aksjefond og liknende. Det eneste jeg har lært hittil er tre kjempeviktige og nesten fundamentale ting om å investere penger generelt:
1. Man må ikke forhaste seg
2. Man må aldri sette penger i noe man ikke selv forstår
3. Man må aldri investere mer enn man har råd til å tape

Fordi: høy avkastning = høy risiko og høy risiko kan bety store tap. Og er det en ting jeg ikke vil - så er det å kaste bort mer penger. Det har jeg gjort nok av hittil i livet. Samtidig er det null mulighet for bedre avkastning hvis man ikke tar litt risiko. Det virker derfor logisk at man bør vente med å investere til man har penger som det ikke er krise hvis det går i tap på.

Punkt to er også viktig - og sammen med punkt tre - grunnen til at punkt en er så viktig, hehe. Det vil ta tid å lære, det vil også ta tid å eksperimentere med småpenger for å lære hvordan ting fungerer.

Per i dag har jeg ingen penger jeg har råd til å tape. På ingen måte. Jeg bygger bufferkonto, og har fortsatt to store gjeldsposter som gjerne skulle vært redusert - for den økonomiske trygghetens del. For å skape det stabile og solide fundamentet jeg er ute etter. Etter det vil investeringer bli en mer naturlig del å fokusere på. Nå ligger jo det noen år frem i tid, og som sagt over vil det ta tid å lære seg om investeringer. Så kanskje ligger det å begynne eksperimenteringen med ikke helt store beløp noe nærmere rent tidsmessig. Antagelig når bufferkontoen er full en gang neste høst.

Det er også veldig viktig å huske at bufferkonto-penger ikke er en investering. Å lykkes med investeringen betyr gjerne at man må binde opp pengene sine over lengre perioder, minst 5 år eller lenger. Bufferkonto-penger skal være tilgjengelige dersom det skjer en krise i morgen. Og da kan de ikke stå i et fond som har en dårlig periode slik at man må selge med tap for å få tak i pengene.

Men - for de som allerede har et solid fundament og er på jakt etter gode kilder for læring, så kan jeg anbefale en titt innom Aksjebloggen Spesielt er det et flott innlegg for nybegynnere: De mest vanlige spørsmålene for nybegynnere i aksjemarkedet. Har tittet på det og funnet ut at det virker til å være svært fornuftige råd som gis her - og antagelig stedet jeg kommer til å starte etterhvert.




onsdag 3. oktober 2012

Nordmenn sparer mer og mer... her spares det masse!

Har du noen gang regnet på hvor mye du får spart hver måned?
Eller er det så mye penger som går til gjeldsnedbetaling at det er vanskelig å spare?

Ny statistikk fra SSB viser at nordmenn sparer mer og mer.
Urovekkende nok så låner vi også mer.
Men gapet mellom har blitt mindre - det er jo positivt.

Men hva skjer hvis man slutter og låne? Og heller sparer?
Det ville jo være å skille seg fra mengden kan man si - Ola Nordmann, gjeldsallergiker? Det høres ikke helt riktig ut. Ola Nordmann står på ski, spiser brunost, og låner penger. Ola Nordmann tror han skal tjene penger på å låne penger. Ola tror han er smartere enn bankene og føler seg som seiersherre hver april når han får igjen litt på skatten på grunn av alle rentene han har betalt det foregående år. Penger inn fra staten er alltid bra tenker Ola og føler seg smart.

Ola betaler gjerne banken 10.000 kroner i renter for å få tilbake 2800 kroner av staten.
Way to go Ola!

Så, et hett tips er å slutte å låne penger og å få betalt tilbake det man har lånt så fort som mulig. Selv om naboen ler litt av deg innimellom. Den som ler sist ler nemlig best ;)

Nå som jeg endelig (!) har fått betalt tilbake alle smålånene jeg hadde, og kredittene, så har sparingen fått uante krefter! I fjor på denne tiden sparte jeg ca 6% av utbetalt inntekt. 6% altså! Next to nothing. Resten gikk til å betjene gjeld og overforbruk.

I dag sparer jeg ca 42% av utbetalt lønn! Det er noe annet! Når pengene ikke lenger betales til andre, så kan jeg nemlig betale de til meg selv - johoo! Mesteparten (=35%) er langsiktig sparing i BSU, på høyrentekonto og ekstra avdrag på boliglån, mens resten del utgjør sparing til koslig forbruk som handling av julegaver til de jeg er glade i og til noen ferieturer i løpet av året.

Sparepenger er veldig viktig, jeg har remset opp noen eksempler her: Eksempler på fordeler med stor bufferkonto

Det opprettes stadig flere sparekontoer også - er du sikker på at du har best rente på sparekontoen din? Les mer her: Høyrentekonto

Til sist et tema som for meg hittil er upløyd mark - sparepengene kan investeres for å gi bedre avkastning enn høyrentekontoene. Og begrepet renters rente er utrolig powerful hvis man får startet sparing tidlig! F.eks kan jeg i løpet av fem år intensiv sparing investere 524.000 kroner (ved å spare beløpet som utgjør dagens 35%). Sett at jeg kan få en avkastning på 7% over 30 år, så vil beløpet har vokst til nesten 4 millioner kroner. Uten å ha hatt et eneste innskudd etter de første fem årene med sparing. Moro!

Hvordan får man til å spare over 40% av inntekten?
Ved å redusere utgiftene til ikke å spise mer enn knappe 60% av lønna.
Jeg vet - det høres så enkelt ut, og det er faktisk også ganske enkelt - bare man har lyst!
Det hjelper selvsagt å ha en ganske ok lønn - det er jeg klar over. Ikke alle kan komme opp i en slik prosent uten å se på mulighetene for å øke inntekten på et vis. Men det kan være lurt å få spart så mye som mulig en periode, de fleste har gjerne litt å gå på der. Enten det er sparing til koslige formål, eller mer langsiktig sparing.

Så kommer ordene jeg aldri trodde jeg skulle ta i min munn: Sparing er moro :)

mandag 1. oktober 2012

Årsprognose 2012 og tanker om halv-skatt i desember

Det er 1. oktober og vi går inn i årets siste kvartal.
Høstmørket senker seg, regnet pøser ned og jule-utgiftene spøker i horisonten. Det gjør også overgangen til et nytt år, og det er på tide og ta en titt på de økonomiske utsiktene. Hvis alt går etter planen, hvordan ser status ut ved nyttår?

Regnearkene kommer med hyggelige nyheter: dersom jeg fortsetter å holde meg i skinnet (dvs innenfor budsjett) ut året vil det stå minst 42.000 kroner på bufferkontoen ved årsskiftet. Betydelig mer enn målet jeg satte meg ved forrige årsskifte,om å ha minst 26.000 på bufferkonto. Den gang tilsvarte det en månedslønn. Det skal sies at en månedslønn har økt litt siden da, så målet burde uansett vært litt oppjustert. Men det går i boks uansett ser det ut til.

 Det gjelder å strekke seg litt lenger så jeg har delvis satt meg et nytt mål - litt sånn inni meg.
Om at det burde stå igjen en månedslønn på bufferkonto etter 20.000 er overført til BSU den 1.1.2013. For å nå det målet mangler det antagelig en 3-4.000 kroner, i følge prognosene. Men da er det ikke medregnet halv skatt i desember, så den åpenbare konsekvensen av å uttale det målet høyt blir at over halvparten av de ekstra pengene må settes av til sparing. Noe de antagelig hadde blitt uansett, når den dagen kommer - eller?

Det hadde vært moro å kunne leke seg med halv-skatt pengene! Men samtidig hadde det vært veldig mye mer moro å starte 2013 med full BSU konto OG nesten 30.000 på konto!! Bare drøye 70.000 unna målet om 100.000 kroner på megabufferkontoen. Den situasjonen ville være nær sagt en revolusjon i min økonomi, da det å kunne fylle BSU allerede 1.1. aldri har vært i nærheten av en mulighet!

Dette ble detaljert, men nå er det out there. Det er mitt viktigste redskap for å komme i havn med dette - at det nå må forventes at jeg klarer å gjennomføre dette.

Er det for tidlig å begynne å tenke på halv-skatt pengene som er to-tre måneder unna? Nei, jeg synes det er akkurat passe tid. Jeg kjenner meg selv - jo nærmere jeg kommer den datoen, jo flere gode ideer får jeg om hva pengene kan bli brukt på. Og hvis ikke jeg allerede nå bestemmer meg for at de egentlig ikke er tilgjengelige, så blir de fort øremerket et eller annet forbruksformål som jeg egentlig ikke trenger. Garantert at det vil skje i løpet av to måneder! Derfor er jeg tidlig ute med å fortelle meg selv at det ikke er noe vits i å tenke på, for pengene skal inn på sparekonto. Øker sannsynligheten for at de havner der :)