Refinansiering - er det egentlig så lurt?

Mange som har gjeld tar seg vel i å ønske at gjelden bare kunne forsvinne. Hvor deilig hadde ikke det vært?? Ingen flere brev eller regninger, noen kilo mindre på skuldrene? Hvilken glede!

Alle som har vært i en situasjon med flere kreditorer vet at det fort blir uoversiktlig og veldig trangt i postkassa. At det hadde vært deilig å i det minste bare ha en regning å forholde seg til hver måned. Det er nok en grunn til at refinansiering av gjeld har blitt populært. Et raskt søk på Google på ordet refinansiering viser omtrent 256 000 resultater, og topptreffene er urovekkende. I hovedsak bankene som vil tilby deg usikrede lån til høy rente. Er du riktig uheldig blir gjelden din bare enda dyrere enn den allerede er. Det er også nettsteder som viser til alle fordelene med refinansiering. Jeg tenker å skille meg litt ut fra heiagjengen på dette området, og påpeke alle farene med refinansiering og komme med noen gode grunner til at en gjeldssnøball oftest er den lureste veien å gå. Merk, jeg skriver ikke at det matematisk sett er den rimeligste, for det er det i mange tilfeller ikke, på kort sikt. Men overall?

Først av alt - å refinansiere innebærer at du låner en stor sum penger ett sted for å betale ut alle de små lånene dine. Så enkelt. Du låner penger for å betale penger du har lånt. Er det flere enn meg som allerede nå ser noe feil ved dette?

Hvorfor refinansiering ikke alltid er den beste løsningen

Quick-fixes er sjelden løsningen
Å ha mye kredittgjeld er et symptom på at noe er galt med privatøkonomien, det være seg forbruksmønster, verdisetting og prioriteringer. Å ta opp et nytt lån med lavere rente endrer ikke nødvendigvis tankegang eller handlingsmønster. Det er fort gjort å havne i kredittfella igjen.

Ute av syne, ute av sinn
Vips, problemet er løst. Da er det bare å gå tilbake til de gamle vanene.
Sannheten: Gjelden er ikke borte, den er bare flyttet.

Du får mer å rutte med
Du tror du har mer penger til forbruk grunnet lavere månedsbeløp.
Sannheten: Du har en gylden mulighet til å betale ned ekstra på lånet. Du skal i praksis ikke ha mer penger å kaste bort enn før refinansieringen.

Du kan ende opp med å betale mer i renter enn uten refinansieringen
Ja, faktisk. Jeg vet det er mange flott eksempler der ute på hvordan den lavere renten sparer seg for masse penger. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det kan i mange tilfeller være billigere å bruke 3 år på å betale ned gjelden ved bruk av snøballmetoden enn å refinansiere med noe lavere rente, men med den enn så fristende lange nedbetalingstiden.

Du velger lang nedbetalingstid
Dette hadde jeg garantert gjort i tidligere tider. For de fleste er vel poenget med refinansieringen å få lavere månedskostnad og mer penger til forbruk. Dette gjøres enkelt ved å velge lang nedbetalingstid. Ulempen er at du kan havne på punktet over, og betale mer enn du ellers ville gjort.

Du søker om "litt mer" penger i lån enn det du har i kredittgjeld. For å ha litt å rutte med.
Fail. Du ender opp med mer gjeld enn du hadde før refinansieringen. Kombinert med lengre nedbetalingstid blir dette fort dyrere enn om du bare hadde betalt ned gjelden din litt etter litt.

Du glemmer å å sammenlikne renten på lånene og rente etter refinansiering.
Den effektive renten på lån for refinansiering er i noen tilfeller skremmende høy. Bank Norwegian oppgir effektive renter fra 9,54% - 21,24%. Det er veldig viktig å sette seg inn i om det faktisk er noe å spare ved å refinansiere i det hele tatt. Har du har lånene dine en snitt-rente på 19%, og du refinansierer mot en rente på 21% sier det seg selv at du blir lurt.

Det finnes helt sikkert flere negative eller, hva skal man si, utfordrende, aspekter ved dette enn hva jeg har ramset opp her. Jeg prøver å forklare at fallgruvene er mange når man velger refinansiering. Er man svært disiplinert og klar over alle fellene, så er det klart at refinansiering kan lønne seg rent matematisk. Men det er vel dessverre heller sånne som meg, de udisiplinerte forbruksmonstrene som ender opp med ønske om refinansiering.

Det er sikkert verdt å tenke over hvorfor det er et stadig økende antall banker som tilbyr både sikrede og usikrede lån for å refinansiere gjeld. Det er helt tydelig god buisness. Og hvem taper når banken vinner? Nettopp - du og jeg!

Ps. Å betale gjeld med studielån er også refinansiering, og av "verste sort" grunnet den svinlange nedbetalingstiden. Veldig viktig å være bevisst på at gjelda da ikke er borte, men flyttet.

Hvordan lykkes med refinansiering
Joda, det er klart refinansiering også kan være en god ide og en ok løsning. Jeg ville gjerne bare at du leste gjennom ulempene før jeg påpeker hva som opplagt må til for å lykkes med en refinansiering. Når man kjenner fellene kan de selvsagt unngås.

Refinansiering kan være ok så lenge du:
- Er sikker på at du ender opp med lavere rente enn du hadde på kredittgjelden
- Du ikke låner en krone mer enn nøyaktig det du trenger for å betale ut kredittene
- Velger så kort nedbetalingstid som praktisk sett mulig
- Tar andre grep i økonomien, ser på forbruksvaner, lager budsjett og virkelig innser at det er en grunn til at du nå må refinansiere.
- At du lover høyt og tydelig at det aldri skal skje igjen, begunnet i punktet over. At alle kredittkort klippes en gang for alle, og alle handlekontoer avsluttes.
- At den månedlige summen du "sparer" på refinansieringen i sin helhet går til ekstra nedbetaling på lånet

Mmm, I know, nå høres ikke refinansiering så gøy ut lenger.
Men det er ikke meningen at det skal være gøy! Tror du det har du misforstått. Rykk tilbake til start og les på nytt.

Et bedre alternativ
Men hva er alternativet nå økonomien er bare rot, postkassa full av kreditorer (hehe, ser for meg små kreditorer i postkassa, hoppende og sinna) fra både øst og vest? Mitt forslag: 1. Skaff oversikt, 2. kutt utgifter (og/eller øk inntekter), 3. Sett av en liten buffer, 4. sett opp en gjeldssnøball, fra minst til størst, og rull i vei! Kjenn motivasjonen øke for hver kreditor du kan styke av lista, og kjenn på hvor utrolig usannsynlig det plutselig er å pådra seg slik gjeld igjen. Ekstremt mye viktig lærdom i prosessen - det kan ikke sies ofte nok. Etter å ha jobbet hardt for å komme seg ut av gjelden er det fysisk kvalmende å noen sinne pådra seg kredittgjeld igjen. Tro meg, jeg vet ;)


Til sist, for å roe alle opprørte sinn: Det finnes helt sikkert situasjoner hvor refinansiering fremstår som eneste løsning, og jeg har også skrevet at man selvsagt kan lykkes med en refinansiering. Det er bare viktig å opplyse om at det ikke nødvendigvis er den smarteste måten å løse et gjeldsproblem på.