Da var en ny måned unnagjort og lønn har kommet inn på konto og nye delmål nås :)
Dette til tross for at jeg har hatt noen utlegg jeg får tilbakebetalt senere. Har ca tre tusenutestående hos forsikringsselskap og jobb tilsammen. Regner med at de kommer inn i løpet av oktober.
Dermed er følgende status for denne måneden:
Inntekt: 27996,-
Utgifter totalt: 17399,-
Sparing totalt: 9567,-
Av dette er langvarig sparing (buffer og BSU): 8367,-
Dermed er BSU ferdig fylt opp for i år, delmål 1.2 i boks!
Jeg elsker å krysse av målene på lista, det må jeg si!!
Se oppdatert status her.
Nytt for månedens budsjett er at det endelig finnes en post som heter klær/interiør. Med andre ord kan jeg endelig kjøpe meg noe nytt! For første gang på nærmere et år. Har ikke tatt helt av, men vært raus nok tror jeg, ved å sette av 750 kr pr mnd til kles/interiør-posten min. I tillegg kommer de vanlige 1000 kr i egne lommepenger. Endelig en måned uten reise, så lommepengene er ikke allerede øremerket, det er en fin forandring! Så slått sammen er det ganske mye penger jeg kan bruke på å oppdatere litt på klesfronten - hurra! Det må prioriteres nå er jeg redd. Men jeg må si det føles bedre å handle litt når det er budsjettert inn og grensene er fastsatte for hvor mye som kan brukes. Kan shoppe litt med nokså ren samvittighet nå.
Oktober byr på lokale lønnsforhandlinger på jobben - så om jeg skal sette meg et mål for måneden tror jeg det er å argumentere til meg minst et lønnstrinn ekstra. Det er verdt å bruke litt tid på. Ingen garanti for å lykkes, men gode grunner for å prøve :)
fredag 28. september 2012
Statusoppdatering september/oktober
torsdag 27. september 2012
Hvordan spise godt, sunt og billig
I forbindelse med forrige innlegg der jeg presenterte en oversikt over vår bruk av husholdningspengene: Oversikt over husholdningspengene så fikk jeg et godt spørsmål fra Sol: Hvordan greier dere dere på under 2500 kroner til mat hver måned??
Det var jo egentlig noe jeg ikke hadde tenkt over selv, at vi faktisk bruker bare 2500 kroner i måneden på mat! 1250 kr per person det, og det er mindre enn hva jeg brukte på mat da jeg var alene før vi ble samboere, det er det ingen tvil om! Og vi spiser mye god mat synes jeg - det er ikke "beans and rice" her heller.
Så - hvordan?
Først litt om hva beløpet ikke inkulderer, selv om det er nevnt i forrige innlegg. Dette er kun mat. Det er ikke sjokolade, potetgull, øl eller brus eller vin. Det inkluderer til nød en pakke bolledeig og en og annen dessert. Så det er virkelig bare maten da. Men allikevel så er det egentlig ganske billig - for vi snakker frokost, lunsj og middag for to personer.
La oss ta et måltid av gangen og se hvordan det blir billig:
Frokost
Min frokost er ekstremt rutinemessig og består av en liten Tine yoghurt (høstfrisk, 8 stk for 35 kr) og tre spiseskjeer usukret kornblanding (kjøpt i Sverige, billig 1 kg pk). Sambo spiser brødskiver (brød - 3 for 39, coop extra) med pålegg som oftest kjøpes fra Rema eller i Sverige (kjøttpålegg).
Lunsj
Igjen - rimelig rutine og litt kjedelig. På jobb har jeg knekkebrød (Wasa sport, kjøper 2 pk i Sverige, mye billigere enn i Norge) og et mettende og proteinrikt pålegg, gjerne leverpostei, makrell i tomat e.l. Enkelt og holdbart er viktig. Også synes jeg det er godt og bra for magen med knekkebrød heller enn brød, hehe. Sambo smører matpakke av samme brød og pålegg som ovenfor. Ja, det er nok litt kjedelig, men så lenge vi er mette og det er relativt sunt, så er det bra nok.
Middag
Det er vel her vi sparer inn ganske mye tror jeg. Vi er veldig prisbevisste og handler ofte ting på tilbud, og da kjøper vi inn endel av ting vi bruker ofte. Kjøtt og kylling kjøper vi utelukkende i Sverige, og på et eller annet sparsommelig øyeblikk oppdaget vi at når vi lager gryteretter eller wok så klarer vi oss med en kyllingfilet, fordi det er masse grønnsaker, ris osv. Vi MÅ ikke ha 1 filet hver i retten. Kjøper kjøttdeig som brukes til mye (taco, chili con carne, spaghettisauser, hamburgere osv). Avhengig av fryseren kan man trygt si. Fisk kjøper vi hos Rema1000, fersk laks, 4x125 gram for 43 kr. Wok-sauser, tacokrydder og mye annet handles inn endel av når det er tilbud. Nudler fra Sverige, koster jo nesten ingenting. Frossen wok-blanding, også fra Sverige, er genialt å ha i fryseren. Tilsetter litt ferskt også da, hva enn vi har liggende. Vi handler også endel i utledningsbutikker, der er det mye god billig mat man da kan lage. Samt endel frukt/grønt som er billigere. Middagsrester til overs blir naturligvis en av oss sin lunsj dagen etter.
Så kort oppsummert: vi handler kjøtt i Sverige og er flinke til å bruke alt og ikke bruke mer enn vi faktisk trenger til middagen. Vi handler ofte litt ekstra av ting vi vet vi bruker mye når det er tilbud. Vi har med et par års trening blitt veldig prisbevisste og vet godt hva som er et godt tilbud og hva som er bare tull. Handler i de billigste butikkene.
Og når vi handler så ukeshandler vi: Ukeshandling
Med handleliste - skrevet hjemme mens vi går gjennom skuffer og skap. Hva har vi? Hva kan vi da lage til middag? Hva mangler vi for å lage det vi har planlagt? Det må vi kjøpe inn. Ofte har vi mye vi kan lage ut i fra et "basislager" og lite ekstra vi trenger å kjøpe inn. Så også nettopp på Luksusfellen - og det slo meg at det er en gjenganger at alle der handler minst en gang om dagen. Ser ut til å være en sammenheng mellom gjeld og daglige handleturer, så ukeshandling er nok en lønnsom vane.
Vi startet vel treningen på dette den gang vi ikke hadde så mye penger. Da gjaldt det å få mest mulig ut av de. Og etter det har det bare blitt en vane tror jeg. Og ellers så tror jeg vi også har funnet ut hva som er billig og hva som er dyrt. F.eks lager vi hjemmelaget pizza bare hvis vi har ost vi kan rive til den. Vi kjøper ikke ost bare for å lage pizza. Vi prøver å bruke det vi har til en hver tid, og hva vi har styres litt av hva som har vært på tilbud i det siste.
Anbefaler:
Ukeshandling
Basislager
Tilbudsweb.no
Restemat.no
Handleliste
Være prisbevisst - les kilopris!
Teste billigmerker - finne ut hva som funker og ikke
Utlendingsbutikker
Harryhandel (hvis Svenskegrensa er innen rimelig nærhet!)
Det var jo egentlig noe jeg ikke hadde tenkt over selv, at vi faktisk bruker bare 2500 kroner i måneden på mat! 1250 kr per person det, og det er mindre enn hva jeg brukte på mat da jeg var alene før vi ble samboere, det er det ingen tvil om! Og vi spiser mye god mat synes jeg - det er ikke "beans and rice" her heller.
Så - hvordan?
Først litt om hva beløpet ikke inkulderer, selv om det er nevnt i forrige innlegg. Dette er kun mat. Det er ikke sjokolade, potetgull, øl eller brus eller vin. Det inkluderer til nød en pakke bolledeig og en og annen dessert. Så det er virkelig bare maten da. Men allikevel så er det egentlig ganske billig - for vi snakker frokost, lunsj og middag for to personer.
La oss ta et måltid av gangen og se hvordan det blir billig:
Frokost
Min frokost er ekstremt rutinemessig og består av en liten Tine yoghurt (høstfrisk, 8 stk for 35 kr) og tre spiseskjeer usukret kornblanding (kjøpt i Sverige, billig 1 kg pk). Sambo spiser brødskiver (brød - 3 for 39, coop extra) med pålegg som oftest kjøpes fra Rema eller i Sverige (kjøttpålegg).
Lunsj
Igjen - rimelig rutine og litt kjedelig. På jobb har jeg knekkebrød (Wasa sport, kjøper 2 pk i Sverige, mye billigere enn i Norge) og et mettende og proteinrikt pålegg, gjerne leverpostei, makrell i tomat e.l. Enkelt og holdbart er viktig. Også synes jeg det er godt og bra for magen med knekkebrød heller enn brød, hehe. Sambo smører matpakke av samme brød og pålegg som ovenfor. Ja, det er nok litt kjedelig, men så lenge vi er mette og det er relativt sunt, så er det bra nok.
Middag
Det er vel her vi sparer inn ganske mye tror jeg. Vi er veldig prisbevisste og handler ofte ting på tilbud, og da kjøper vi inn endel av ting vi bruker ofte. Kjøtt og kylling kjøper vi utelukkende i Sverige, og på et eller annet sparsommelig øyeblikk oppdaget vi at når vi lager gryteretter eller wok så klarer vi oss med en kyllingfilet, fordi det er masse grønnsaker, ris osv. Vi MÅ ikke ha 1 filet hver i retten. Kjøper kjøttdeig som brukes til mye (taco, chili con carne, spaghettisauser, hamburgere osv). Avhengig av fryseren kan man trygt si. Fisk kjøper vi hos Rema1000, fersk laks, 4x125 gram for 43 kr. Wok-sauser, tacokrydder og mye annet handles inn endel av når det er tilbud. Nudler fra Sverige, koster jo nesten ingenting. Frossen wok-blanding, også fra Sverige, er genialt å ha i fryseren. Tilsetter litt ferskt også da, hva enn vi har liggende. Vi handler også endel i utledningsbutikker, der er det mye god billig mat man da kan lage. Samt endel frukt/grønt som er billigere. Middagsrester til overs blir naturligvis en av oss sin lunsj dagen etter.
Så kort oppsummert: vi handler kjøtt i Sverige og er flinke til å bruke alt og ikke bruke mer enn vi faktisk trenger til middagen. Vi handler ofte litt ekstra av ting vi vet vi bruker mye når det er tilbud. Vi har med et par års trening blitt veldig prisbevisste og vet godt hva som er et godt tilbud og hva som er bare tull. Handler i de billigste butikkene.
Og når vi handler så ukeshandler vi: Ukeshandling
Med handleliste - skrevet hjemme mens vi går gjennom skuffer og skap. Hva har vi? Hva kan vi da lage til middag? Hva mangler vi for å lage det vi har planlagt? Det må vi kjøpe inn. Ofte har vi mye vi kan lage ut i fra et "basislager" og lite ekstra vi trenger å kjøpe inn. Så også nettopp på Luksusfellen - og det slo meg at det er en gjenganger at alle der handler minst en gang om dagen. Ser ut til å være en sammenheng mellom gjeld og daglige handleturer, så ukeshandling er nok en lønnsom vane.
Vi startet vel treningen på dette den gang vi ikke hadde så mye penger. Da gjaldt det å få mest mulig ut av de. Og etter det har det bare blitt en vane tror jeg. Og ellers så tror jeg vi også har funnet ut hva som er billig og hva som er dyrt. F.eks lager vi hjemmelaget pizza bare hvis vi har ost vi kan rive til den. Vi kjøper ikke ost bare for å lage pizza. Vi prøver å bruke det vi har til en hver tid, og hva vi har styres litt av hva som har vært på tilbud i det siste.
Anbefaler:
Ukeshandling
Basislager
Tilbudsweb.no
Restemat.no
Handleliste
Være prisbevisst - les kilopris!
Teste billigmerker - finne ut hva som funker og ikke
Utlendingsbutikker
Harryhandel (hvis Svenskegrensa er innen rimelig nærhet!)
mandag 24. september 2012
Oversikt over husholdningspengene
Som tidligere beskrevet i innlegget Unngå pengekrangel - hvor jeg beskriver hvordan vi har løst samarbeidet om økonomi i heimen - så har vi en felles husholdningskonto hvor vi begge setter inn like mye hver måned. En løsning vi er fornøyde med!
Ved årsskiftet bestemte jeg meg for i ett år å føre regnskap over hva vi bruker disse pengene på, for å få bedre innsikt i forbruksvanene våres, og en formening om det budsjetterte beløp er nok og om det dekker behovene vi har, eller om pengene burde brukes annerledes enn vi gjør. Vårt beløp er ikke det største, bare 5000 pr måned totalt til mat, husholdning, kos og bensin (fritidsbruk). Det er allikevel interessant å sjekke at pengene brukes fornuftig, at pengebruken tilsvarer våre prioriteringer.
Jeg innrømmer at det begynner å bli litt nitidig å føre regnskapet, men her er hvordan det foregår:
Det er faktisk litt overraskende å oppdage at kun 45% av pengene brukes til mat, det er under halvparten av hva vi setter inn. Ut over det så er det liksom ikke en stor post som tar resten, resten fordeles på mange små. Det er forsåvidt urovekkende at vi hittil i år har brukt snart 3000 kroner på godis og 1700 kroner på brus. 4700 kroner til unødvendige og usunne varer. Jeg liker å telle sløseri i sydenturer, og her snakker vi jo faktisk en ukes restplasstur for oss begge, ikke inkl lommepenger. Samtidig er det jo bare sååå godt da ;) Og vi liker å kose oss i hverdagen også, spørsmålet er jo om ikke tekoppen er like kos selv uten sjokolade til! Og middagen smaker jo like godt uten brus, sånn egentlig.
Ellers mye positivt også, de litt dyrere månedene veies opp av de litt billigere. Også positivt at vi bruker lite på hjem/interiør - for det er virkerlig lite need og mye want på den fronten. Vi klarer å vente litt til.
Coop extra og Rema 1000 får det meste av pengene våres, det er helt greit siden de kniver i toppen av pris-testene. Eurocash får også en betydelig del, siden Sverige ikke er langt unna.
Og bæreposer? Hittil 121 kroner (ja, etthundredeogtjueen kroner) brukt på plastikkposer fra butikken. Det hender vi husker handlenettene når det ikke er plass til mer plastikk hjemme. Her kan det skjerpes mye tror jeg!! Ikke bra for miljøet, og jammen koster det mer enn man tenker over også.
Sist men ikke minst - jeg er så glad vi ikke røyker!!!!! ;)
Har dere noen oversikt over hvor husholdningskronene tar veien?
Ved årsskiftet bestemte jeg meg for i ett år å føre regnskap over hva vi bruker disse pengene på, for å få bedre innsikt i forbruksvanene våres, og en formening om det budsjetterte beløp er nok og om det dekker behovene vi har, eller om pengene burde brukes annerledes enn vi gjør. Vårt beløp er ikke det største, bare 5000 pr måned totalt til mat, husholdning, kos og bensin (fritidsbruk). Det er allikevel interessant å sjekke at pengene brukes fornuftig, at pengebruken tilsvarer våre prioriteringer.
Jeg innrømmer at det begynner å bli litt nitidig å føre regnskapet, men her er hvordan det foregår:
- Alle kvitteringer ved bruk av penger fra felleskonto samles på. Det tok veldig kort tid å få den rutinen på plass. Kvitteringer overleveres regnskapsfører (moi), og det er deilig å ha mannen med å laget, for selv når jeg er bortreist samler han opp kvitteringer til meg, veldig flink!
- Eget regneark holder oversikten. Der føres det inn:
Butikk - dato - totalt beløp - beløp brukt på de ulike postene
I bunnen summeres det både for totalen og for de ulike postene. - Våre poster er følgende:
Mat - godis - brus - husholdning - kjæledyr - cafe/restaurant - bensin - hus/interiør - hobby/fritid - bæreposer - annet. - Alt som føres på annet skal kommenteres.
- En fane per måned - og en fane som sammenstiller hele året samlet.
Fordelen med regnearket er at nerder som meg selv kan lage fine statistikker. F.eks fører jeg også opp total for hver butikk hver måned, og kan slik sammenlikne hvor vi bruker mest penger og hvor mye det dreier seg om. Det er også lagt inn en sammenlikning av alle månedene, for å se hva som påvirker forbruket. Det viser seg f.eks (ikke overraskende) at nå en eller begge er bortreist brukes det mindre penger fra felleskontoen. Det hjelper at minst en person lever på et annet budsjett noen dager her og der.
Slik ser det ut for oss hittil i år:
Det er faktisk litt overraskende å oppdage at kun 45% av pengene brukes til mat, det er under halvparten av hva vi setter inn. Ut over det så er det liksom ikke en stor post som tar resten, resten fordeles på mange små. Det er forsåvidt urovekkende at vi hittil i år har brukt snart 3000 kroner på godis og 1700 kroner på brus. 4700 kroner til unødvendige og usunne varer. Jeg liker å telle sløseri i sydenturer, og her snakker vi jo faktisk en ukes restplasstur for oss begge, ikke inkl lommepenger. Samtidig er det jo bare sååå godt da ;) Og vi liker å kose oss i hverdagen også, spørsmålet er jo om ikke tekoppen er like kos selv uten sjokolade til! Og middagen smaker jo like godt uten brus, sånn egentlig.
Ellers mye positivt også, de litt dyrere månedene veies opp av de litt billigere. Også positivt at vi bruker lite på hjem/interiør - for det er virkerlig lite need og mye want på den fronten. Vi klarer å vente litt til.
Coop extra og Rema 1000 får det meste av pengene våres, det er helt greit siden de kniver i toppen av pris-testene. Eurocash får også en betydelig del, siden Sverige ikke er langt unna.
Og bæreposer? Hittil 121 kroner (ja, etthundredeogtjueen kroner) brukt på plastikkposer fra butikken. Det hender vi husker handlenettene når det ikke er plass til mer plastikk hjemme. Her kan det skjerpes mye tror jeg!! Ikke bra for miljøet, og jammen koster det mer enn man tenker over også.
Sist men ikke minst - jeg er så glad vi ikke røyker!!!!! ;)
Har dere noen oversikt over hvor husholdningskronene tar veien?
tirsdag 18. september 2012
Boligidyll eller umulighet?
DN skrev for en tid tilbake at man må spare 12.000 i måneden for å kunne kjøpe bolig om 3 år. Jeg er kraftig lei av alle som forsøker å fortelle unge at det bare er å gi opp, for hvilken annen effekt mener de den påstanden skal ha?? Hadde jeg sett den for tre år siden hadde jeg garantert tenkt at "det kan man jo bare glemme". 12.000 i måneden er vilt mye penger, og særlig når de på sett og vis henvender seg til unge og studenter. Da virker boligkjøp i praksis umulig.
DN antar (som de fleste andre medier) at alle båe har lyst til og må bo i Oslogryta, og har i sitt eksempel skrevet om en leilighet til 3 millioner i 2015, hvorpå banken følger opp med at du må ha 600-700.000 kroner i inntekt for å få låne de siste 2,6 millionene, når du da har stilt med dine 12.000 pr mnd i tre år som egenkapital. Mens snittlønn for 25-34 åringer forventes å ligge rundt 412.000 i 2015. Igjen fremstår det hele som en umulighet for folk flest.
Jeg forstår ikke hvorfor ikke det kan legges litt mer fokus på hva man får for pengene utenfor Oslo sentrum, eller utenfor Oslo i det hele tatt. Jeg vedder på at det er mennesker der ute som ikke på død og liv må kjøpe leilighet på Grünerløkka! Folk som setter pris på rolige omgivelser, natur og kanskje en trygg skolevei for barna som da kanskje er i planlegginsfasen? Noen som ser etter et permanent hjem, kanskje litt større enn 60 kvm, for å romme den fremtidige familien. Jeg vil tro det er flere av oss der ute! Kanskje er vi til og med i overtall etter endte studier i slutten av 20-årene?
Benytter jeg samme forventede prisvekst og ser på 4-roms leiligheten vi bo i nå (noe som kanskje er for mye med tanke på beliggenhet et stykke utenfor hovedstaden) så må man spare 7000 pr mnd for å ha nok egenkapital om 3 år. Det er jo betydelig mindre enn 12000,- og kan vel med sommerjobber og fornuftig pengebruk la seg gjøre, selv som student. Spesielt hvis man er to, noe svært mange er i den alderen. Fordelen er da at du også kvalifiserer for å låne resten av pengene hvis du tjener snittlønn, og at du til og med låner såpass lite at andre drømmer kan realiseres! Så vinn-vinn, klart det er mulig!! Og til orientering kan man for samme beløp også kjøpe eneboliger rundt i dette vakre landet, med hage, gjerde og garasje.
Idyllen venter - utenfor Oslogryta :)
DN antar (som de fleste andre medier) at alle båe har lyst til og må bo i Oslogryta, og har i sitt eksempel skrevet om en leilighet til 3 millioner i 2015, hvorpå banken følger opp med at du må ha 600-700.000 kroner i inntekt for å få låne de siste 2,6 millionene, når du da har stilt med dine 12.000 pr mnd i tre år som egenkapital. Mens snittlønn for 25-34 åringer forventes å ligge rundt 412.000 i 2015. Igjen fremstår det hele som en umulighet for folk flest.
Jeg forstår ikke hvorfor ikke det kan legges litt mer fokus på hva man får for pengene utenfor Oslo sentrum, eller utenfor Oslo i det hele tatt. Jeg vedder på at det er mennesker der ute som ikke på død og liv må kjøpe leilighet på Grünerløkka! Folk som setter pris på rolige omgivelser, natur og kanskje en trygg skolevei for barna som da kanskje er i planlegginsfasen? Noen som ser etter et permanent hjem, kanskje litt større enn 60 kvm, for å romme den fremtidige familien. Jeg vil tro det er flere av oss der ute! Kanskje er vi til og med i overtall etter endte studier i slutten av 20-årene?
Benytter jeg samme forventede prisvekst og ser på 4-roms leiligheten vi bo i nå (noe som kanskje er for mye med tanke på beliggenhet et stykke utenfor hovedstaden) så må man spare 7000 pr mnd for å ha nok egenkapital om 3 år. Det er jo betydelig mindre enn 12000,- og kan vel med sommerjobber og fornuftig pengebruk la seg gjøre, selv som student. Spesielt hvis man er to, noe svært mange er i den alderen. Fordelen er da at du også kvalifiserer for å låne resten av pengene hvis du tjener snittlønn, og at du til og med låner såpass lite at andre drømmer kan realiseres! Så vinn-vinn, klart det er mulig!! Og til orientering kan man for samme beløp også kjøpe eneboliger rundt i dette vakre landet, med hage, gjerde og garasje.
Idyllen venter - utenfor Oslogryta :)
mandag 17. september 2012
Gjeldsfri om 5 år?!
Wow!!
Satte meg i går kveld ned med Økonomiguidens kalkulator for nedbetaling av lån, for å se hvor lang tid det vil ta for meg å betale ned både boliglånet og studielånet. Jeg har tidligere selv beregnet meg frem til at det ville ta ca 8 år, men kom jo nå på at det var to viktige aspekter jeg glemte - så svaret er mye mer positivt enn som så :)
I følge beregningene vil jeg, med dagens budsjett, kunne være gjeldsfri innen 5 år. Faktisk 4 år og 11 måneder for å være nøyaktig. Da kunne jeg levd et gjeldsfritt liv fra en alder av 35 år og hatt , med dagens lønn og budsjett, ca 15000 kroner for sparing/investering hver eneste måned. Dvs 180.000 kroner per år. Si jeg gjør det til jeg er 40, dvs i 5 år, og setter pengene i fond som i snitt gir en avkastning på 8% årlig. Da har jeg investert 900.000 kroner, som i løpet av de 5 årene har blitt til 1,1 millioner kroner. Her har jeg brukt DNBs sparekalkulator for å beregne. Ok, ikke så ille å ha 1,1 mill på bok når man er 40 egentlig... Så, si at jeg slutter å sette penger i fondet, sparer til f.eks noe annet, kjøp av en bolig til muligens. Hva vil de 1,1 millionene jeg brukte 5 år på å sette inn være ved pensjonsalder, 67 år? Da har de fått godgjøre seg på bok i 27 år, uten en krone mer i innskudd, og kommet opp i den nette sum av 7,9 millioner kroner. DET kaller jeg en grei pensjonssparing.
Og det beste av alt - dette er fullstendig realiserbart - hvis jeg har lyst :) Leiligheten vi bor i er absolutt beboelig, med plass til to barn når den dagen kommer. Vi MÅ ikke oppgradere til større bolig hvis ikke vi har lyst. Og når man regner på dette blir det desto mer fristende å faktisk ikke ha større eller dyrere bolig enn nødvendig. Nå er 7,9 mill antagelig i overkant av hva jeg trenger ved pensjonsalder, for å si det mildt, men ved å regne motsatt vei kan jeg finne ut hvor mye jeg bør sette av til pensjonssparing for å oppnå det jeg tror jeg kan ha behov for da den dagen kommer. Resten kan jeg bruke på mer moro og andre investeringer.
Det er egentlig helt utrolig hva man kan oppnå hvis man frigjør inntekten sin fra gjeldsbetaling så tidlig som mulig. Selvsagt forutsatt at jeg har jobb med fortsatt god lønn hele veien, at økonomien holder seg som i dag osv... Det er heller ikke tatt høyde for skatt av renteinntekter, formueskatt eller inflasjon, men så er vel fondsavkastningen også bare medium god i mitt eksempel. Så er spørsmålet bare om man orker å leve såpass fornuftig over så lang tid. Belønningen er god hvis man klarer det. Gjeldsfrihet handler ikke bare om sparte rentekroner - men også om frihet til å bruke lønnen til det man måtte ønske.
Nå kommer det ikke til å bli helt slik - det kommer et mindre fornuftig bilkjøp inn i bildet her som vil øke tiden til gjeldsfrihet, muligens også noen barn som også vil gjøre at det tar lenger tid. Dagens budsjett vil jo endre seg til å omfatte flere utgifter enn i dag. For det er absolutt ting viktigere enn penger også!!
Jeg bare drømmer litt - og deler regnestykkene som viser mulighetene :)
Ps. Aspektene jeg overså ved mine første beregninger var snøballeffekten - nemlig at når et lån er borte er det mer til neste, selv på disse store lånene vil jo det være et faktum. Og jeg klarte å glemme BSU-kontoen som jeg samtidig sparer opp - som vil kunne brukes til å betale ned en god porsjon av boliglånet om noen få år. Da ble resukltatet naturligvis mye hyggeligere.
Satte meg i går kveld ned med Økonomiguidens kalkulator for nedbetaling av lån, for å se hvor lang tid det vil ta for meg å betale ned både boliglånet og studielånet. Jeg har tidligere selv beregnet meg frem til at det ville ta ca 8 år, men kom jo nå på at det var to viktige aspekter jeg glemte - så svaret er mye mer positivt enn som så :)
I følge beregningene vil jeg, med dagens budsjett, kunne være gjeldsfri innen 5 år. Faktisk 4 år og 11 måneder for å være nøyaktig. Da kunne jeg levd et gjeldsfritt liv fra en alder av 35 år og hatt , med dagens lønn og budsjett, ca 15000 kroner for sparing/investering hver eneste måned. Dvs 180.000 kroner per år. Si jeg gjør det til jeg er 40, dvs i 5 år, og setter pengene i fond som i snitt gir en avkastning på 8% årlig. Da har jeg investert 900.000 kroner, som i løpet av de 5 årene har blitt til 1,1 millioner kroner. Her har jeg brukt DNBs sparekalkulator for å beregne. Ok, ikke så ille å ha 1,1 mill på bok når man er 40 egentlig... Så, si at jeg slutter å sette penger i fondet, sparer til f.eks noe annet, kjøp av en bolig til muligens. Hva vil de 1,1 millionene jeg brukte 5 år på å sette inn være ved pensjonsalder, 67 år? Da har de fått godgjøre seg på bok i 27 år, uten en krone mer i innskudd, og kommet opp i den nette sum av 7,9 millioner kroner. DET kaller jeg en grei pensjonssparing.
Og det beste av alt - dette er fullstendig realiserbart - hvis jeg har lyst :) Leiligheten vi bor i er absolutt beboelig, med plass til to barn når den dagen kommer. Vi MÅ ikke oppgradere til større bolig hvis ikke vi har lyst. Og når man regner på dette blir det desto mer fristende å faktisk ikke ha større eller dyrere bolig enn nødvendig. Nå er 7,9 mill antagelig i overkant av hva jeg trenger ved pensjonsalder, for å si det mildt, men ved å regne motsatt vei kan jeg finne ut hvor mye jeg bør sette av til pensjonssparing for å oppnå det jeg tror jeg kan ha behov for da den dagen kommer. Resten kan jeg bruke på mer moro og andre investeringer.
Det er egentlig helt utrolig hva man kan oppnå hvis man frigjør inntekten sin fra gjeldsbetaling så tidlig som mulig. Selvsagt forutsatt at jeg har jobb med fortsatt god lønn hele veien, at økonomien holder seg som i dag osv... Det er heller ikke tatt høyde for skatt av renteinntekter, formueskatt eller inflasjon, men så er vel fondsavkastningen også bare medium god i mitt eksempel. Så er spørsmålet bare om man orker å leve såpass fornuftig over så lang tid. Belønningen er god hvis man klarer det. Gjeldsfrihet handler ikke bare om sparte rentekroner - men også om frihet til å bruke lønnen til det man måtte ønske.
Nå kommer det ikke til å bli helt slik - det kommer et mindre fornuftig bilkjøp inn i bildet her som vil øke tiden til gjeldsfrihet, muligens også noen barn som også vil gjøre at det tar lenger tid. Dagens budsjett vil jo endre seg til å omfatte flere utgifter enn i dag. For det er absolutt ting viktigere enn penger også!!
Jeg bare drømmer litt - og deler regnestykkene som viser mulighetene :)
Ps. Aspektene jeg overså ved mine første beregninger var snøballeffekten - nemlig at når et lån er borte er det mer til neste, selv på disse store lånene vil jo det være et faktum. Og jeg klarte å glemme BSU-kontoen som jeg samtidig sparer opp - som vil kunne brukes til å betale ned en god porsjon av boliglånet om noen få år. Da ble resukltatet naturligvis mye hyggeligere.
torsdag 13. september 2012
Tom postkasse
Hvilket herlig syn?!
Hvor rar er man når det å finne postkassen tom er en stor glede?
Ikke en regning å se i horisonten en gang :):)
Før i tiden var postkassen stadig overfylt, av reklame, godt iblandet en drøss regninger. HM, Ellos, Cresco, NAF osv, ja gudene vet hvem jeg ikke skyldte penger for en tid tilbake! Men no more :) Jeg kan forstå at folk får konvoluttskrekk når de vet at regningen som ligger der uansett ikke kan betales. Jeg merker godt hvor deilig det er å ha tatt kontroll over regningsbunken!
Selvsagt har jeg fortsatt regninger å betale - men de aller fleste kommer i dag inn på e-faktura og avtalegiro. Det kunne jeg gjort med tullegjeld-regningene før også, men jeg turte ikke. Til tider var det slik at jeg måtte bestemme hvilke regninger jeg skulle forskyve til neste måned, så det å få de i nettbanken følte jeg nesten var å love noe jeg visste jeg ikke kunne holde. I hvertfall til en eller to av kreditorene. Så de kom i posten og fikk ligge (åpnet vel og merke) til det var penger på konto for å betale de. Jeg husker at jeg drev regnings-sjonglering, byttet på hvilken som ble utsatt så det ikke skulle se så ille ut. Høh - selvbedrag.
Derfor er en tom postkasse nå en sann glede!! Jeg kan fortelle til alle som jobber og sliter i tunge tider - at det er verdt det i andre enden av alt slitet!! Definitivt, så absolutt! Ikke at jeg er ferdig helt enda akkurat, er vel strengt tatt bare halvveis, men en veldig viktig del er unnagjort. Den delen som har tømt postkassa :)
Følg snøballmetoden - og postkassa vil bli tommere og tommere for hver gjeldspost som forsvinner!
Et slikt skilt hjelper også på ;) |
tirsdag 11. september 2012
Tilbake til hverdagen
Da er jeg tilbake fra høstens siste reise og kan endelig se frem mot noen måneder i gode vante rutiner! Budsjettet for turen holdt i lange baner og det ble litt penger til overs - hurra!!
Jeg burde vært flink og satt de på sparekontoen - men jeg innrømmer at det ikke skjedde. I stedet ble det brukt litt av sparepengene - for å kjøpe ny grill.
Det med grillen er nok et eksempel på å utsette glede og lyster. Svært få jeg kjenner hadde flyttet inn den gamle, lille, rustne, 4 år gamle grillen til den nye fine store verandaen tilhørende ny og fin leilighet. De fleste ville løpt ut og kjøpt ny ved første solstråle utpå våren - til full pris. Men ikke vi nei, helt ærlig så hadde ikke jeg de tusenlappene man må ut med for å få en grill med litt størrelse på denne sommeren, så kjøpet måtte bare vente. Og det er en av mange grunner til at jeg kom i havn med målet om å betale ned gjeld et par måneder tidligere enn forventet!
Men nå var tiden kommet - 1/2-pris på griller, og vi fant en vi liker og som etter mye sammelnikning av modeller og priser på nettet virket som et ganske godt kjøp. Dermed ble bagasjerommet på stasjonsvognen fylt opp med grill, mannen syntes shopping av store ting er veldig morsomt, og jeg er så glad han synes det er helt greit å sette den på loftet og ikke pakke den opp før neste vår. Det sparte vi 2000 kroner på! Selvsagt forsikret vi oss om garantitiden og at det er ok å komme tilbake til våren dersom det er noe feil med den når vi da pakker den opp.
Jeg skal ikke legge skjul på at dette er innkjøp av noe vi har lyst på (want) og ikke noe vi trenger (need), men at det er en godt gjennomtenkt prioritering og at vi tross halv pris holdt oss i nedre sjikt rent kostnadsmessig, samtidig som vi nå kunne investere noe mer i litt bedre kvalitet og de funskjoenen vi ønsker oss. Rett og slett mer for pengene.
Totalt sett, etter å ha brukt gjenstående av turpengene, kostet ny, stor, fin grill meg ca 500 kr. Dét kan jeg leve med :)
Nå er det bare å se fremover, boliglån trekkes i morgen, og det er ca 17 dager til neste lønn - nå er det bare å holde forbruk på 0,- frem til da. Det tror jeg skal gå ganske greit! (Mat kommer fra felleskontoen - og det er alt jeg trenger). Ved neste lønn er planen å fylle opp BSU-kontoen for i år, og stryke ut det delmålet også ;) Hei hvor det går!!
Jeg burde vært flink og satt de på sparekontoen - men jeg innrømmer at det ikke skjedde. I stedet ble det brukt litt av sparepengene - for å kjøpe ny grill.
Det med grillen er nok et eksempel på å utsette glede og lyster. Svært få jeg kjenner hadde flyttet inn den gamle, lille, rustne, 4 år gamle grillen til den nye fine store verandaen tilhørende ny og fin leilighet. De fleste ville løpt ut og kjøpt ny ved første solstråle utpå våren - til full pris. Men ikke vi nei, helt ærlig så hadde ikke jeg de tusenlappene man må ut med for å få en grill med litt størrelse på denne sommeren, så kjøpet måtte bare vente. Og det er en av mange grunner til at jeg kom i havn med målet om å betale ned gjeld et par måneder tidligere enn forventet!
Men nå var tiden kommet - 1/2-pris på griller, og vi fant en vi liker og som etter mye sammelnikning av modeller og priser på nettet virket som et ganske godt kjøp. Dermed ble bagasjerommet på stasjonsvognen fylt opp med grill, mannen syntes shopping av store ting er veldig morsomt, og jeg er så glad han synes det er helt greit å sette den på loftet og ikke pakke den opp før neste vår. Det sparte vi 2000 kroner på! Selvsagt forsikret vi oss om garantitiden og at det er ok å komme tilbake til våren dersom det er noe feil med den når vi da pakker den opp.
Jeg skal ikke legge skjul på at dette er innkjøp av noe vi har lyst på (want) og ikke noe vi trenger (need), men at det er en godt gjennomtenkt prioritering og at vi tross halv pris holdt oss i nedre sjikt rent kostnadsmessig, samtidig som vi nå kunne investere noe mer i litt bedre kvalitet og de funskjoenen vi ønsker oss. Rett og slett mer for pengene.
Totalt sett, etter å ha brukt gjenstående av turpengene, kostet ny, stor, fin grill meg ca 500 kr. Dét kan jeg leve med :)
Nå er det bare å se fremover, boliglån trekkes i morgen, og det er ca 17 dager til neste lønn - nå er det bare å holde forbruk på 0,- frem til da. Det tror jeg skal gå ganske greit! (Mat kommer fra felleskontoen - og det er alt jeg trenger). Ved neste lønn er planen å fylle opp BSU-kontoen for i år, og stryke ut det delmålet også ;) Hei hvor det går!!
mandag 3. september 2012
Ut på tur - med apper til hjelp.
Det blir en liten pause på bloggen denne uka, da innehaver av Pengebingen skal på en utenlandstur med jobben.
Turen blir en utfordring for lommeboka, da det spesielt er i slike situasjoner jeg synes det er vanskelig å ikke henge med på forbruket, som oftest ligger ganske høyt blant turfolket. Heldigvis har vi alt vi trenger inkludert helt frem til lunsj fredag, så det er bare de utenom-programmelige sosiale happenings som trekker penger. Men da går pengene ofte litt for fort også syns jeg. Særlig blir det litt flyplass-henging, og der er ikke kostnadsnivået direkte lavt.
For å holde oversikten skal jeg teste en ny iPhone-app: Trip Wallet.
En enkel budsjett-app som også regner om mellom valuta.
Så lenge jeg husker å legge inn utgiftene, så holder den rede på tilstanden til lommeboka. Lett å smugtitte litt i den ved behov.
En annen app jeg har testet i det siste er DNBs funksjon "Del utgiftene" i deres app, som holder orden på regnskapet når flere er på tur sammen og spleiser på ting. For det er vanskelig i etterkant av turen å huske hvem som har betalt hva, hva det kostet, og det kan fort bli uenighet om hvem som skylder hvem hva. Der fungerer denne appen veldig bra, selvsagt forutsatt at utgiftene legges riktig inn. En grei avtale er f.eks at alle sparer kvitteringer, så kan en legge disse inn på kvelden hver dag. Da vil det ikke lenger være noe å diskutere ved turens slutt, for i fanen for "oppgjør" beregner appen at Ola skylder Kari 450 kroner, mens Kari skylder Per 130,-. No more stress!
Til sist har jeg også noen postkort-apper, for øyeblikket Touchnote. Da kan jeg ta egne bilder med mobilen og sende postkort til kjente uten å måtte lete etter frimerker, postkasser osv. Og postkortene blir veldig personlige, det er moro! Prisen for et kost er i Europa €1,49, dvs litt over ti kroner. Omtrent samme pris som å kjøpe et kort og frimerke, men uten å måtte styre med akkurat det. Og har man sansen for appen, noe jeg nå har etter å ha testet i sommer, så kjøper man credits, og jo fler man kjøper jo rimeligere blir kortene. Ca 55 kr for 20 kort er vel det meste man kan kjøpe på en gang. Det er 2,75 kr pr kort, billigere enn vanlig kort + frimerke en del steder. Betaling gjøres enten med Paypal eller kredittkort. Og kortene kom fram i løpet av en uke sendt fra Hellas nå i sommer og ser fine ut, også en artig detalj at de printer på et lite kartutsnitt hvor kortet er sendt fra, det erstatter på en måte det artige med frimerkestemplet. I land hvor postgangen er treg er dette et alternativ som kanskje også er raskere, da det printes og sendes fra UK. Artige saker!
Turen blir en utfordring for lommeboka, da det spesielt er i slike situasjoner jeg synes det er vanskelig å ikke henge med på forbruket, som oftest ligger ganske høyt blant turfolket. Heldigvis har vi alt vi trenger inkludert helt frem til lunsj fredag, så det er bare de utenom-programmelige sosiale happenings som trekker penger. Men da går pengene ofte litt for fort også syns jeg. Særlig blir det litt flyplass-henging, og der er ikke kostnadsnivået direkte lavt.
For å holde oversikten skal jeg teste en ny iPhone-app: Trip Wallet.
En enkel budsjett-app som også regner om mellom valuta.
Så lenge jeg husker å legge inn utgiftene, så holder den rede på tilstanden til lommeboka. Lett å smugtitte litt i den ved behov.
En annen app jeg har testet i det siste er DNBs funksjon "Del utgiftene" i deres app, som holder orden på regnskapet når flere er på tur sammen og spleiser på ting. For det er vanskelig i etterkant av turen å huske hvem som har betalt hva, hva det kostet, og det kan fort bli uenighet om hvem som skylder hvem hva. Der fungerer denne appen veldig bra, selvsagt forutsatt at utgiftene legges riktig inn. En grei avtale er f.eks at alle sparer kvitteringer, så kan en legge disse inn på kvelden hver dag. Da vil det ikke lenger være noe å diskutere ved turens slutt, for i fanen for "oppgjør" beregner appen at Ola skylder Kari 450 kroner, mens Kari skylder Per 130,-. No more stress!
Til sist har jeg også noen postkort-apper, for øyeblikket Touchnote. Da kan jeg ta egne bilder med mobilen og sende postkort til kjente uten å måtte lete etter frimerker, postkasser osv. Og postkortene blir veldig personlige, det er moro! Prisen for et kost er i Europa €1,49, dvs litt over ti kroner. Omtrent samme pris som å kjøpe et kort og frimerke, men uten å måtte styre med akkurat det. Og har man sansen for appen, noe jeg nå har etter å ha testet i sommer, så kjøper man credits, og jo fler man kjøper jo rimeligere blir kortene. Ca 55 kr for 20 kort er vel det meste man kan kjøpe på en gang. Det er 2,75 kr pr kort, billigere enn vanlig kort + frimerke en del steder. Betaling gjøres enten med Paypal eller kredittkort. Og kortene kom fram i løpet av en uke sendt fra Hellas nå i sommer og ser fine ut, også en artig detalj at de printer på et lite kartutsnitt hvor kortet er sendt fra, det erstatter på en måte det artige med frimerkestemplet. I land hvor postgangen er treg er dette et alternativ som kanskje også er raskere, da det printes og sendes fra UK. Artige saker!
à bientôt mes amis!
lørdag 1. september 2012
Eksempler på fordeler med stor bufferkonto
Endelig nærmer det seg tiden for å ta fatt på å bygge opp det jeg vil kalle en livskrisebufferkonto. Det vil si en sparekonto av størrelse som tilsvarer 3-6 måneders utgifter og som er tilgjengelig på kort varsel.
Jeg har allerede bestemt at jeg skal spare opp 100.000 kroner på en slik konto. Jeg kan allerede avsløre at det blir neste års hovedmål, og at jeg ser ut til å komme ganske godt i gang med det mot slutten av inneværende år. Dette beløpet dekker ca 5-6 måneder med mine faste utgifter slik budsjettet er nå, noe som kanskje kan virke som litt unødvendig mye i Norge. Særlig siden jeg ikke enda har barn som er avhengige av meg. Så hvorfor så mye?
Jeg har tenkt gjennom noen mulige hendelser som gjør at det kan være behov for en god slump med penger på en gang. Et eksempel jeg ofte bruker er et samlivsbrudd. Noe jeg på ingen måte hverken mistenker eller ønsker! Men som jeg av tidligere erfaringer vet man må ta høyde for at kan skje. Det kan f.eks innebære et ønske om å flytte ut ganske raskt, og kanskje leie en leilighet før den vi eier er solgt. Å måtte bo sammen fordi noe annet er økonomisk umulig er en lite trivelig situasjon... Så da må det være penger til å dekke både depositum, samt leie og lån på to steder en periode. Det er mer enn min lønn kan takle for å si det sånn! Og da ville jeg vært sjeleglad for å klare alt dette og fortsatt ha litt backup igjen på konto, for livet og alle dets utfordringer går jo videre samtidig. Ting ryker, dyr blir syke, og gjerne midt oppi en annen krise. En krise kommer sjelden alene heter det jo.
Et annet navn på kontoen kunne jo være "krangle med NAV"-kontoen! Det har nok mange mye vond erfaring med. At selv om vi har instanser i Norge som skal gi støtte ved f.eks arbeidsløshet og sykdom så kommer ikke de utbetalingene alltid av seg selv, og de er ikke alltid store nok til å dekke alt heller. Dessverre opplever mange en kamp og lang ventetid for å få pengene de har rett på. Og i en allerede vanskelig situasjon er jo dét en påkjenning i seg selv som det kreves styrke for å takle. Da er en stor bufferkonto verdt sin vekt i gull. Det er ikke lett å samle krefter til å kjempe i NAV-systemet mens man frykter inkasso og kemner på døra eller å miste huset fordi lån ikke blir betalt. Å vite at alt det økonomiske vil gå greit noen måneder er kanskje tryggheten som gir styrken til å takle stadig forsinkede utbetalinger. Det er forsåvidt ille at man skal måtte planlegge for slikt, men en liten reality check viser jo at det må man i dag.
Ellers er det også situasjoner hvor man selv må legge ut større beløp som man har krav på å få tilbakebetalt. Fra forsikringer f.eks. Dette har jeg jo selv erfart i det siste, da jeg aldri hadde hatt mulighet til å legge ut for veterinærutgiftene uten den (per i dag) vesle bufferkontoen min. For et år siden hadde det å hoste opp 6000 kroner "over natta" betydd å bruke kreditt, dvs ta opp lån. Og når familiehunden blir påkjørt og trenger akutt operasjon en lørdag ettermiddag så er det ikke bare 6000 kroner det er snakk om heller for å si det sånn. Forsikringer gjør slike hendelser greiere, men man må ofte legge ut en del selv. Og når Murphy har flyttet inn på gjesterommet og kjøleskapet ryker dagen etter, så har størrelsen på sparekontoen faktisk litt å si.
Et siste eksempel er jo ved permitteringer, hvis man mister jobben, eller av en eller annen grunn må bort fra jobben man er i. Å ha en stor bufferkonto vil da bidra til å dempe panikken og desperasjonen etter ny jobb. Å vite at alle regninger blir betalt i 5-6 mnd gir tid til å finne en ny jobb, og ikke bare måtte ta det første og dårligste man kommer over. Det igjen gjør noe med selvtilliten man utstråler i intervjuene (sies det), at man ikke lyser desperasjon kan være en fordel som gir bedre jobbmuligheter lettere og dermed kanskje også bedre lønn! Å ha de pengene i backup kan være forskjellen på om man ender med en dårlig betalt drittjobb eller har tid til å finne bedre muligheter.
Dermed synes jeg egentlig ikke en stor bufferkonto er overkill. For min egen del liker jeg tryggheten den vil gi.
Det finnes helt sikkert mange andre selvopplevde eksempler der ute da sparepenger har vist seg å være svært viktige. Eller der man tydelig har sett at det hadde vært en fordel... Nå har jeg vært så heldig (faktisk, for det meste kalles det flaks) å ikke ha vært utsatt for så mye av dette enda, men en dag kommer regnet, og da skal jeg ha en stor paraply klar! Her lærer jeg av andres uheldige erfaringer. Og vet du? Det sies at en stor bufferkonto holder Murphy unna dørstokken, fordi en krise ikke blir en krise, men en mindre ubehagelighet.
Og det verste som kan skje, er at ingenting ille skjer, og at de 100.000 får stå på høyrentekontoen å formere seg i år etter år. Det er et worst case scenario jeg kan leve med!
Jeg har allerede bestemt at jeg skal spare opp 100.000 kroner på en slik konto. Jeg kan allerede avsløre at det blir neste års hovedmål, og at jeg ser ut til å komme ganske godt i gang med det mot slutten av inneværende år. Dette beløpet dekker ca 5-6 måneder med mine faste utgifter slik budsjettet er nå, noe som kanskje kan virke som litt unødvendig mye i Norge. Særlig siden jeg ikke enda har barn som er avhengige av meg. Så hvorfor så mye?
Jeg har tenkt gjennom noen mulige hendelser som gjør at det kan være behov for en god slump med penger på en gang. Et eksempel jeg ofte bruker er et samlivsbrudd. Noe jeg på ingen måte hverken mistenker eller ønsker! Men som jeg av tidligere erfaringer vet man må ta høyde for at kan skje. Det kan f.eks innebære et ønske om å flytte ut ganske raskt, og kanskje leie en leilighet før den vi eier er solgt. Å måtte bo sammen fordi noe annet er økonomisk umulig er en lite trivelig situasjon... Så da må det være penger til å dekke både depositum, samt leie og lån på to steder en periode. Det er mer enn min lønn kan takle for å si det sånn! Og da ville jeg vært sjeleglad for å klare alt dette og fortsatt ha litt backup igjen på konto, for livet og alle dets utfordringer går jo videre samtidig. Ting ryker, dyr blir syke, og gjerne midt oppi en annen krise. En krise kommer sjelden alene heter det jo.
Et annet navn på kontoen kunne jo være "krangle med NAV"-kontoen! Det har nok mange mye vond erfaring med. At selv om vi har instanser i Norge som skal gi støtte ved f.eks arbeidsløshet og sykdom så kommer ikke de utbetalingene alltid av seg selv, og de er ikke alltid store nok til å dekke alt heller. Dessverre opplever mange en kamp og lang ventetid for å få pengene de har rett på. Og i en allerede vanskelig situasjon er jo dét en påkjenning i seg selv som det kreves styrke for å takle. Da er en stor bufferkonto verdt sin vekt i gull. Det er ikke lett å samle krefter til å kjempe i NAV-systemet mens man frykter inkasso og kemner på døra eller å miste huset fordi lån ikke blir betalt. Å vite at alt det økonomiske vil gå greit noen måneder er kanskje tryggheten som gir styrken til å takle stadig forsinkede utbetalinger. Det er forsåvidt ille at man skal måtte planlegge for slikt, men en liten reality check viser jo at det må man i dag.
Ellers er det også situasjoner hvor man selv må legge ut større beløp som man har krav på å få tilbakebetalt. Fra forsikringer f.eks. Dette har jeg jo selv erfart i det siste, da jeg aldri hadde hatt mulighet til å legge ut for veterinærutgiftene uten den (per i dag) vesle bufferkontoen min. For et år siden hadde det å hoste opp 6000 kroner "over natta" betydd å bruke kreditt, dvs ta opp lån. Og når familiehunden blir påkjørt og trenger akutt operasjon en lørdag ettermiddag så er det ikke bare 6000 kroner det er snakk om heller for å si det sånn. Forsikringer gjør slike hendelser greiere, men man må ofte legge ut en del selv. Og når Murphy har flyttet inn på gjesterommet og kjøleskapet ryker dagen etter, så har størrelsen på sparekontoen faktisk litt å si.
Et siste eksempel er jo ved permitteringer, hvis man mister jobben, eller av en eller annen grunn må bort fra jobben man er i. Å ha en stor bufferkonto vil da bidra til å dempe panikken og desperasjonen etter ny jobb. Å vite at alle regninger blir betalt i 5-6 mnd gir tid til å finne en ny jobb, og ikke bare måtte ta det første og dårligste man kommer over. Det igjen gjør noe med selvtilliten man utstråler i intervjuene (sies det), at man ikke lyser desperasjon kan være en fordel som gir bedre jobbmuligheter lettere og dermed kanskje også bedre lønn! Å ha de pengene i backup kan være forskjellen på om man ender med en dårlig betalt drittjobb eller har tid til å finne bedre muligheter.
Dermed synes jeg egentlig ikke en stor bufferkonto er overkill. For min egen del liker jeg tryggheten den vil gi.
Det finnes helt sikkert mange andre selvopplevde eksempler der ute da sparepenger har vist seg å være svært viktige. Eller der man tydelig har sett at det hadde vært en fordel... Nå har jeg vært så heldig (faktisk, for det meste kalles det flaks) å ikke ha vært utsatt for så mye av dette enda, men en dag kommer regnet, og da skal jeg ha en stor paraply klar! Her lærer jeg av andres uheldige erfaringer. Og vet du? Det sies at en stor bufferkonto holder Murphy unna dørstokken, fordi en krise ikke blir en krise, men en mindre ubehagelighet.
Og det verste som kan skje, er at ingenting ille skjer, og at de 100.000 får stå på høyrentekontoen å formere seg i år etter år. Det er et worst case scenario jeg kan leve med!
Abonner på:
Innlegg (Atom)