Som faste lesere vet er vi ikke redd for å flytte på pengene våre ved behov. VI har kundeforhold i endel banker av den grunn. Før nyttår flyttet jeg bufferkontoen på 150.000 kroner til Svea Finans, da de hadde 2,4% rente. Men så satte de den ned til stusslige 2,1% like etter. Så nå har jeg åpnet kontot hos Nordax og flytter pengene til 2,3% rente igjen. Det utgjør en forskjell på 300 kroner i året nå. Tar ikke mange minuttene å ordne med slikt for tiden, nå som alt signeres med bank-id.
Men såpass rente kan (og bør) man ha på sparepengene i bank nå. Det er jo selvsagt endel mindre enn hva som er forventet om man sparer i aksjefond f.eks, men dette er risikofritt, akkurat slik det skal være for bufferkontoen, den økonomiske grunnmuren. Den skal bare være der, men samtidig tar vi jo den avkastningen vi kan. Så, renteinntekter på rundt 3400 kroner i året, det er jo penger det også. Rentene lar vi alltid bare stå på bufferkontoen, så øker den litt hvert år uten innsats. Det gjør jo også prisene, så sånn sett viktig å ha best mulig rente i alle fall, så pengene taper seg minst mulig mot inflasjonen.
Viser innlegg med etiketten Bufferkonto. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bufferkonto. Vis alle innlegg
tirsdag 11. februar 2020
tirsdag 12. mai 2015
Redusert inntekt i Pengebingen
Ja, tro det eller ei!
Men fra og med mai kommer det mindre penger inn hos oss.
Årsaken kan være av interesse for alle der ute som mener at de ikke trenger bufferkonto fordi de har fast trygg jobb. For det er fint å ha fast trygg jobb, det er bare sånn at helsa ikke alltid er like stabil. Og selv alle dere som sier at dere er unge og friske, ja selv da kan ulykker skje.
Hos oss har pengebingemannen nå vært helt og delvis sykemeldt i over ett år.
Grunnen er en alvorlig prolaps i korsryggen etter fjorårets skifte til sommerdekk. Så fort og uventet kan livet ta en annen vending. Nå er han tilbake i 60% jobb, og det står stor respekt av at han de siste to ukene har jobber 80% tross 60% sykemelding, for å finne ut om han tror han klarer 80% fremover. Noe han forhåpentligvis gjør, men 100% blir det nok ikke enda. Og dermed blir inntekten også redusert, da han ikke har krav på sykepenger ut over ett år, og AAP ikke er aktuelt siden han er såpass arbeidsfør. Han er i dialog med forsikringsselskapet (SPK siden han er statlig ansatt) som vil dekke en god del av inntektstapet, men de beregner ut fra en lavere sats enn hans lønn, og dermed blir det ikke 100% dekning av tapet. Med den konsekvens at vi rett og slett får mindre penger i kassa inntil videre. 80% lønn betyr ca 5000 kroner mindre utbetalt. Det er også slik at det som dekkes av forsikringen ikke utbetales enda, og jeg vet ikke nøyaktig når.
Nå er jo ikke dette noen krise for oss, vi har lave utgifter og tåler uten problemer en redusert inntekt. Vi har også bufferkonto og andre sparepenger, men de trenger vi ikke bruke av grunnet det gode overskuddet hver mnd. Dette er ikke for å skryte, men for å vise viktigheten av å legge økonomien til rette for å tåle slikt, selv om man håper og tror det "ikke kan skje oss". Det vil naturligvis kunne gå utover sparingen og sparemålet, men forhåpentligvis redder vi det ved å bruke litt av feriepenger og halv skatt i desember uansett.
Forhåpentligvis blir han etterhvert frisk nok til å jobbe 100% igjen, men det skal vi heller ikke ta for gitt. Ryggen er skumle saker.
Så selv hos oss, med en mann som jobber i NAV og som har vridd og vendt på hver eneste mulighet for å ikke gå ned i inntekt, så er det ikke mulig å unngå. Sånn til alle som tror at man er så godt dekket i Norge at det ikke er noe problem å bli syk. Vel, over lengre tid så vil det faktisk ha konsekvenser for økonomien. Så det er smart å kunne takle det. Og et år har gått overraskende fort egentlig. Det er egentlig bare flaks at han ikke nå må over på AAP og betydelig redusert inntekt.
Og kan dette skje med min relativt unge og friske mann, så kan det skje med hvem som helst.
Så sørg for å gjøre økonomien robust slik at disse situasjonene ikke blir en økonomisk krise.
Hvordan skape robust økonomi:
Men fra og med mai kommer det mindre penger inn hos oss.
Årsaken kan være av interesse for alle der ute som mener at de ikke trenger bufferkonto fordi de har fast trygg jobb. For det er fint å ha fast trygg jobb, det er bare sånn at helsa ikke alltid er like stabil. Og selv alle dere som sier at dere er unge og friske, ja selv da kan ulykker skje.
Hos oss har pengebingemannen nå vært helt og delvis sykemeldt i over ett år.
Grunnen er en alvorlig prolaps i korsryggen etter fjorårets skifte til sommerdekk. Så fort og uventet kan livet ta en annen vending. Nå er han tilbake i 60% jobb, og det står stor respekt av at han de siste to ukene har jobber 80% tross 60% sykemelding, for å finne ut om han tror han klarer 80% fremover. Noe han forhåpentligvis gjør, men 100% blir det nok ikke enda. Og dermed blir inntekten også redusert, da han ikke har krav på sykepenger ut over ett år, og AAP ikke er aktuelt siden han er såpass arbeidsfør. Han er i dialog med forsikringsselskapet (SPK siden han er statlig ansatt) som vil dekke en god del av inntektstapet, men de beregner ut fra en lavere sats enn hans lønn, og dermed blir det ikke 100% dekning av tapet. Med den konsekvens at vi rett og slett får mindre penger i kassa inntil videre. 80% lønn betyr ca 5000 kroner mindre utbetalt. Det er også slik at det som dekkes av forsikringen ikke utbetales enda, og jeg vet ikke nøyaktig når.
Nå er jo ikke dette noen krise for oss, vi har lave utgifter og tåler uten problemer en redusert inntekt. Vi har også bufferkonto og andre sparepenger, men de trenger vi ikke bruke av grunnet det gode overskuddet hver mnd. Dette er ikke for å skryte, men for å vise viktigheten av å legge økonomien til rette for å tåle slikt, selv om man håper og tror det "ikke kan skje oss". Det vil naturligvis kunne gå utover sparingen og sparemålet, men forhåpentligvis redder vi det ved å bruke litt av feriepenger og halv skatt i desember uansett.
Forhåpentligvis blir han etterhvert frisk nok til å jobbe 100% igjen, men det skal vi heller ikke ta for gitt. Ryggen er skumle saker.
Så selv hos oss, med en mann som jobber i NAV og som har vridd og vendt på hver eneste mulighet for å ikke gå ned i inntekt, så er det ikke mulig å unngå. Sånn til alle som tror at man er så godt dekket i Norge at det ikke er noe problem å bli syk. Vel, over lengre tid så vil det faktisk ha konsekvenser for økonomien. Så det er smart å kunne takle det. Og et år har gått overraskende fort egentlig. Det er egentlig bare flaks at han ikke nå må over på AAP og betydelig redusert inntekt.
Og kan dette skje med min relativt unge og friske mann, så kan det skje med hvem som helst.
Så sørg for å gjøre økonomien robust slik at disse situasjonene ikke blir en økonomisk krise.
Hvordan skape robust økonomi:
- Ha laver utgifter enn inntekter, jo større gap, jo større "månedlig buffer".
- Spar penger på bufferkonto/sparekonto som er tilgjengelige ved behov. Bør kunne drifte husholdningen i 3-6 mnd uten inntekt. Dvs 3-6 mnds utgifter på konto.
- Vær forberedt på å kutte ytterligere utgifter ved behov.
- Vær oppdatert på hvilke forsikringer som finnes gjennom jobb og hva de dekker, og/eller vurdér å tegne egen ulykke/skade- og uføreforsikring. Disse kan i endel tilfeller redusere inntektstapet.
Under har jeg hentet ut det som i vår situasjon er de relevante reglene når det gjelder støtte fra NAV i denne sammenhengen. Det er interessant at det tydelig er en forventning om at man skal kunne klare et mindre inntektstap selv. Her faller pengebingemannen nemlig mellom to stoler. Ikke rett på sykepenger da det har gått over et år, men ikke rett på AAP da han faktisk er frisk nok til å jobbe 60-80%. Tapet dekkes heldigvis delvis at forsikringen han har i SPK, men ikke fullt ut. Med andre ord må man ha mulighet til å tåle en slik inntektsreduksjon. Det er nettopp denne situasjonen som blir vanskelig dersom man har så mye lån (være seg tullegjeld eller boliglån) at dagens inntekter akkurat dekker utgiftene i husholdningen. Spesielt for unge som kanskje har lånt maks av hva de kan klare til å kjøpe bolig.Da kan en 20-30% nedgang i inntekt være dramatisk. Selv vår reduksjon med 5000 kroner ville vært dramatisk om økonomien var trang fra før. Og ved ulykker, skader og sykdom kan man fort havne nettopp der at man klarer å jobbe mye, men ikke fullt, når retten til sykepenger er over.
Om sykepenger:
Du kan få sykepenger i inntil et år. Tidsbegrensningen er den samme om du er helt eller delvis sykemeldt. Det er egne regler for deg mellom 67 og 70 år. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. Kilde: nav.no
Du kan få sykepenger i inntil et år. Tidsbegrensningen er den samme om du er helt eller delvis sykemeldt. Det er egne regler for deg mellom 67 og 70 år. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. Kilde: nav.no
Om arbeidsavklaringspenger (AAP):
For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50%.
Fulle AAP utgjør 66% av inntektsgrunnlaget ditt. Kilde: nav.no
onsdag 27. august 2014
En flott høstmorgen
God morgen! Hadde i dag tid til å nyte soloppgangen på min daglige sykkeltur til togstasjonen. Vakkert! I tillegg har lønn funnet vei til kontoen, så i kveld skal jeg kose med med fordeling og oppdatering av tall.
Det går bra denne måneden også, men i slutten av september skal bilen få reparert en rustskade (etter steinsprut tidligere) som vi helt siden kjøpet av bilen har lurt på om vi skal/skal ikke bruke penger på å fikse. Vi har landet på at vedlikehold ofte lønner seg, så vi får ta kostnaden ved å reparere skaden før rusten sprer seg. Huff, rust må være bilens form for kreft. Så i slutten av neste måned må vi da betale for reparasjonen, som ble mye mer omfattende enn hva vi hadde trodd pga skadens plassering. Jeg får ta mer om det da. Og vi har vurdert om mannen kunne fikset det selv. Men situasjonen tilsier at det kreves litt mer enn hobbyferdigheter, lakk og pensel denne gang. Dessverre.
Men, selv om vi har tenkt endel på bilreparasjonen, fått undersøkt, innhentet flere tilbud osv, så er det utrolig deilig at uansett hvilken sum noen klarer å hoste opp til oss så er det egentlig ikke noe særlig stress - økonomisk. Og det er en helt fantastisk følelse! Selv om det naturligvis ikke betyr at vi skal ta ufornuftige valg, tvertimot. Så til alle dere som jobber mot økonomisk kontroll - det er så utrolig verdt jobben! For selv om bilreparasjonen kan kommer til å koste oss 10.000 kroner, så tar vi jo bare det av neste måneds lønn, det kommer knapt til å sakke sparingen en gang. Det som for min økonomi for kun få år siden ville vært en kjempekrise, er nå knapt nok en fartsdump. Fordi vi har et stort månedlig overskudd og en velfødd bufferkonto. Så selv om vi har boliglån og studielån i massevis fortsatt, så begynner jeg å ane fordelene av å ha en robust økonomi. Uten dette ville ikke skaden bli reparert antagelig. Det ville forverret seg og ført til et større verditap på bilen enn nødvendig. Nå kan vi ta oss råd til nødvendig vedlikehold. Og dessuten koster det å ha bil, så vi har litt stående på egen bilfiksekonto også, som ikke dekker hele kostnaden, men deler av den. Det føles helt nydelig å ikke på noe vis være bekymret for økonomien selv om bilen skal fikses på!
Men en ting av gangen - gleder meg til å se på tallene i kveld og skrive en statusoppdatering i løpet av uka! Tror kanskje det blir en liten endring hos oss også nå, skal ta det opp med mannen, så får vi se!
søndag 8. juni 2014
Beste høyrentekonto
Jeg har inntrykk av at flere og flere innser at de ikke kan la sparepengene sine står til elendig rente hos dagligbanken sin. Mange lurer derfor på hvor de skal plassere pengene sine. Hvordan finne den beste høyrentekontoen?
Svaret er enkelt og har adresse: www.finansportalen.no/Bank/Bankinnskudd
Der kan man enkelt søke opp den beste banken ut i fra din egen situasjon. Men jeg har allikevel noen anbefalinger angående søket. Se gjerne etter "innskuddskonto uten bruksbegrensninger" i filtreringen av resulater. Og merk at uten filtrening vil BSU-kontoene alltid stå øverst grunnet den høye renten. Filtrer også gjerne til kontoer som er "uten produktpakke". Slik unngår du bankene som krever at du må ha ditt og datt for å kunne ha sparekonto der.
Det er verdt å nevne at finansportalen kun er oppdatert p.t, og bankene kan ha varslet renteendringer som er like rundt hjørnet. Sjekk derfor banken du velger sin nettside for å se etter varsler om renteendringer. Ofte står det på nettsidene deres.
Høyrentekontoer egner seg til for eksempel:
Har du derimot lenger sparehorisont enn fem år, og har penger du har råd til å tape (dvs ta en viss risiko med), så bør du se på f.eks aksjefond for å kunne få høyere avkastning på pengene. Men jeg anbefaler dette kun for langsiktig sparing, gjerne også lenger enn fem års horisont. Er du usikker på horisonten, avvent til du er sikker på at du kan la de stå i minimum fem år. Mens du tenker, la pengene stå på høyrentekonto.
God sparing :)
Svaret er enkelt og har adresse: www.finansportalen.no/Bank/Bankinnskudd
Der kan man enkelt søke opp den beste banken ut i fra din egen situasjon. Men jeg har allikevel noen anbefalinger angående søket. Se gjerne etter "innskuddskonto uten bruksbegrensninger" i filtreringen av resulater. Og merk at uten filtrening vil BSU-kontoene alltid stå øverst grunnet den høye renten. Filtrer også gjerne til kontoer som er "uten produktpakke". Slik unngår du bankene som krever at du må ha ditt og datt for å kunne ha sparekonto der.
Det er verdt å nevne at finansportalen kun er oppdatert p.t, og bankene kan ha varslet renteendringer som er like rundt hjørnet. Sjekk derfor banken du velger sin nettside for å se etter varsler om renteendringer. Ofte står det på nettsidene deres.
Høyrentekontoer egner seg til for eksempel:
- Bufferkonto, sparepenger som skal være lett tilgjengelige og ikke utsettes for risiko.
- Penger du ikke enda har bestemt hva du skal gjøre med. Risikofritt mens du vurderer alternativer.
- All sparing med kortere enn fem års sparehorisont. Viktig punkt.
Har du derimot lenger sparehorisont enn fem år, og har penger du har råd til å tape (dvs ta en viss risiko med), så bør du se på f.eks aksjefond for å kunne få høyere avkastning på pengene. Men jeg anbefaler dette kun for langsiktig sparing, gjerne også lenger enn fem års horisont. Er du usikker på horisonten, avvent til du er sikker på at du kan la de stå i minimum fem år. Mens du tenker, la pengene stå på høyrentekonto.
God sparing :)
onsdag 19. mars 2014
Restskatt - frykte eller ikke frykte?
I dag ble selvangivelsen for 2013 gjort tilgjengelig for e-brukere, du finner den i såfall på Altinn. Ikke e-brukere må smøre seg med tålmodighet en liten stund til.
Det blir mye skatteprat for tiden - og en ting som slår meg er hvordan folk frykter restskatt som djevelen selv. Folk har ekstra skattetrekk på lønn, setter kunstig høy skatteprosent eller andre kreative metoder for å unngå den fryktede restskatten.
Min mann er ikke norsk opprinnelig, han har vokst opp i en annen kultur. Allikevel har han helt tydelig lært seg at i Norge er man redd for restskatt. Altså, akkurat på samme måte som at det virker rart å kjøpe bil uten billån. Det bare ER sånn, det er slik det alltid har vært, og vil alltid være slik. Den store skumle restskatten som kjører enhver økonomi over kanten til den dypeste avgrunn. Skulle man tro. Og kanskje var det slik før. Fordi det fort dreier seg om mye penger på en gang, og at du får staten som innkrever dersom du ikke betaler. Grøss og gru - den forstår jeg faktisk! Staten er ingen hyggelig kreditor.
Så kombinasjonen av skummel kreditor og store beløp skaper tydeligvis utrygghet og mareritt for endel, den dag i dag. Og ja, selv liten restskatt er stor hvis man ikke kan betale den.
Men, nå har det seg sånn, at skatten du skal betale er skatten du skal betale. Får du mye igjen har du betalt for mye skatt hver måned i fjor. Får du restskatt, ja da har du betalt for lite skatt, hver måned. Med andre ord har du hatt mer utbetalt enn du skulle hatt. Du har allerede fått pengene, og du har allerede brukt de opp. Og det er i sistnevnte at feilen oppstår. For klart restskatt er skummelt når man ikke har noe å betale den med, fordi man ikke har spart noe det foregående året.
Igjen må jeg innom viktigheten av å ha en bufferkonto. Uansett hvor lang utgiftslista er, hvor mange du skylder penger eller hvor lite du tjener, så MÅ bufferkonto prioriteres høyest på lista, helt til den inneholder rundt 10.000 kroner. Og når kredittgjeld er betalt ned må bufferen økes til minst 3-6 måneders utgifter.
Magien med bufferkonto er at den også dreper den store skattesmellfrykten. Og i det man ikke lenger handler i redsel, så tar man plutselig klokere valg. Og plutselig går det kanskje opp at man i stedet for å trekke ekstra skatt hver måned i redsel for restskatt, kan sette tilsvarende på egen sparekonto? Vil ikke utfallet bli nøyaktig det samme? Jo, selvsagt. Om du ikke betaler 500 kr ekstra i skatt hver måned (=6000 kr i året), så kan du jo sette 6000 kroner på konto til å betale den restskatten du fryktet. Det blir jo helt fullstendig det samme, bortsett fra at du faktisk tjener litt på kronene mens de står på sparekonto.
Og den dagen bufferkontoen virkelig har lagt på seg endel, så er tiden inne for å gå i terapi og kvitte seg med restskattfrykten. Å spare endel hver måned gjør at du med høy sannsynlighet har satt av det du eventuelt har betalt for lite i skatt, og skulle du skylde noe så er det bare å betale, for pengene har du jo allerede fått.
Mannen har nettopp vært igjennom min lille restskattfryktterapi i forbindelse med at han avsluttet ekstra skattetrekk hos jobben sin i år. Vi har 100.000 på bufferkonto, vi har et overskudd hver måned etter alle absolutt nødvendige utgifter på rundt 25.000 kroner. Det er rimelig utenkelig at en restskatt skal vippe oss av pinnen nå. Allikevel var den iboende frykten hos han da han avsluttet ekstratrekket: "Jamen hva hvis jeg får skattesmell?". Ja, hva hvis det? Da har vi allerede fått pengene da. Da får vi betale de tilbake. Jeg tror det gikk et lys opp for han om at når økonomien begynner å få et godt fundament så kan man legge slike redsler bak seg. Enda en god grunn til å skape en trygg økonomisk grunnmur og gode sparevaner.
Mitt beste tips hvis restskatt fremstår som et stort og skummelt ord er å spare opp penger på bufferkonto, og kvitte seg med frykten.
Noen vil selvsagt si at det er lett for meg å si, som tjener "masse" og kan spare masse. Og ja, kanskje er det lett. Men for det første, tjener man mye skatter man mye. Tjener man lite skatter man mindre, i rene kroner og øre. Med andre ord er mitt potensiale for en skikkelig smell større enn hos de som tjener mindre. Med lavere inntekt vil også en evt restskatt bli tilsvarende lavere. Og å spare er noe alle kan bare det prioriteres høyt nok, det er jeg helt overbevist om. Hvis man får utgiftene til å stå i stil til inntektene skal det være mulig å spare opp nok til å ikke frykte problemer med restskatt.
Men - hva hjelper moralpreken når du nå sitter der med en restskatt du ikke kan betale?
Les f.eks her: Slik blir du kvitt restskatten, som har en ekstremt villedende tittel (ja, det er bare en måte, du må betale den), men allikevel noen gode råd. Jeg faråder derimot sterkt å låne penger til å betale restskatten med, det er bare å flytte gjeld. Prøv alt annet først:
Det blir mye skatteprat for tiden - og en ting som slår meg er hvordan folk frykter restskatt som djevelen selv. Folk har ekstra skattetrekk på lønn, setter kunstig høy skatteprosent eller andre kreative metoder for å unngå den fryktede restskatten.
Min mann er ikke norsk opprinnelig, han har vokst opp i en annen kultur. Allikevel har han helt tydelig lært seg at i Norge er man redd for restskatt. Altså, akkurat på samme måte som at det virker rart å kjøpe bil uten billån. Det bare ER sånn, det er slik det alltid har vært, og vil alltid være slik. Den store skumle restskatten som kjører enhver økonomi over kanten til den dypeste avgrunn. Skulle man tro. Og kanskje var det slik før. Fordi det fort dreier seg om mye penger på en gang, og at du får staten som innkrever dersom du ikke betaler. Grøss og gru - den forstår jeg faktisk! Staten er ingen hyggelig kreditor.
Så kombinasjonen av skummel kreditor og store beløp skaper tydeligvis utrygghet og mareritt for endel, den dag i dag. Og ja, selv liten restskatt er stor hvis man ikke kan betale den.
Men, nå har det seg sånn, at skatten du skal betale er skatten du skal betale. Får du mye igjen har du betalt for mye skatt hver måned i fjor. Får du restskatt, ja da har du betalt for lite skatt, hver måned. Med andre ord har du hatt mer utbetalt enn du skulle hatt. Du har allerede fått pengene, og du har allerede brukt de opp. Og det er i sistnevnte at feilen oppstår. For klart restskatt er skummelt når man ikke har noe å betale den med, fordi man ikke har spart noe det foregående året.
Igjen må jeg innom viktigheten av å ha en bufferkonto. Uansett hvor lang utgiftslista er, hvor mange du skylder penger eller hvor lite du tjener, så MÅ bufferkonto prioriteres høyest på lista, helt til den inneholder rundt 10.000 kroner. Og når kredittgjeld er betalt ned må bufferen økes til minst 3-6 måneders utgifter.
Magien med bufferkonto er at den også dreper den store skattesmellfrykten. Og i det man ikke lenger handler i redsel, så tar man plutselig klokere valg. Og plutselig går det kanskje opp at man i stedet for å trekke ekstra skatt hver måned i redsel for restskatt, kan sette tilsvarende på egen sparekonto? Vil ikke utfallet bli nøyaktig det samme? Jo, selvsagt. Om du ikke betaler 500 kr ekstra i skatt hver måned (=6000 kr i året), så kan du jo sette 6000 kroner på konto til å betale den restskatten du fryktet. Det blir jo helt fullstendig det samme, bortsett fra at du faktisk tjener litt på kronene mens de står på sparekonto.
Og den dagen bufferkontoen virkelig har lagt på seg endel, så er tiden inne for å gå i terapi og kvitte seg med restskattfrykten. Å spare endel hver måned gjør at du med høy sannsynlighet har satt av det du eventuelt har betalt for lite i skatt, og skulle du skylde noe så er det bare å betale, for pengene har du jo allerede fått.
Mannen har nettopp vært igjennom min lille restskattfryktterapi i forbindelse med at han avsluttet ekstra skattetrekk hos jobben sin i år. Vi har 100.000 på bufferkonto, vi har et overskudd hver måned etter alle absolutt nødvendige utgifter på rundt 25.000 kroner. Det er rimelig utenkelig at en restskatt skal vippe oss av pinnen nå. Allikevel var den iboende frykten hos han da han avsluttet ekstratrekket: "Jamen hva hvis jeg får skattesmell?". Ja, hva hvis det? Da har vi allerede fått pengene da. Da får vi betale de tilbake. Jeg tror det gikk et lys opp for han om at når økonomien begynner å få et godt fundament så kan man legge slike redsler bak seg. Enda en god grunn til å skape en trygg økonomisk grunnmur og gode sparevaner.
Mitt beste tips hvis restskatt fremstår som et stort og skummelt ord er å spare opp penger på bufferkonto, og kvitte seg med frykten.
Noen vil selvsagt si at det er lett for meg å si, som tjener "masse" og kan spare masse. Og ja, kanskje er det lett. Men for det første, tjener man mye skatter man mye. Tjener man lite skatter man mindre, i rene kroner og øre. Med andre ord er mitt potensiale for en skikkelig smell større enn hos de som tjener mindre. Med lavere inntekt vil også en evt restskatt bli tilsvarende lavere. Og å spare er noe alle kan bare det prioriteres høyt nok, det er jeg helt overbevist om. Hvis man får utgiftene til å stå i stil til inntektene skal det være mulig å spare opp nok til å ikke frykte problemer med restskatt.
Men - hva hjelper moralpreken når du nå sitter der med en restskatt du ikke kan betale?
Les f.eks her: Slik blir du kvitt restskatten, som har en ekstremt villedende tittel (ja, det er bare en måte, du må betale den), men allikevel noen gode råd. Jeg faråder derimot sterkt å låne penger til å betale restskatten med, det er bare å flytte gjeld. Prøv alt annet først:
- Sjekk først at opplysningene i selvangivelsen stemmer!! At oppgitte inntekt er rett og at alle fradrag er med. Finner du feil, klag! Det skjer stadig feil fra skattemyndighetenes side. Er alt riktig har du rett og slett betalt for lite og du må betale nå i stedet.
- Kutt forbruk til beinet
- Selg ting! Utrolig mange har mye de kan selge hjemme. Elektronikk, møbler, bil, smykker, klær osv.
- Be om forskudd på lønn, eller på feriepenger om restskatten er stor. So what om det ikke blir dyr ferie i år, hjemmeferie kan også være kos! Ferie er i alle fall mye mer kos om ikke man har skattegjeld på skuldrene. Husk bare at du skal ha råd til alle regninger i juli også.
- I verste fall, betal minimum eller be om avdragsfrihet på andre lån, som f.eks boliglånet.
- Til sist, når restskatten er betalt - ta en grundig gjennomgang av økonomien og finn rom for å spare på bufferkonto slik at små restskatter ikke blir en krisesituasjon. Sett deg som et mål at du aldri vil ha denne følelsen igjen.
fredag 18. oktober 2013
Kjæledyrforsikring og veterinærkostander
På generell basis heter det seg jo at man kun skal forsikre seg mot det man ikke har råd til å betale for. Slik som å ha uføreforsikring, innboforsikring i tilfelle brann, kasko på dyrere biler, båtforsikring på dyre båter osv. Alle andre ting er det mest fornuftig å ha sparepenger til å ta seg av.
Grunnen til å ikke forsikre seg mot småting er enkel, de fleste vil ende opp med å betale mer enn nødvendig. Det sier seg selv, hvis ikke hadde forsikringsselskapene gått konkurs. De tjener jo penger, noe som betyr at de får mer inn enn de betaler ut. Dermed betaler flesteparten mer inn enn de får tilbake. På større utgifter som nevnt over kan det være verdt å fraskrive seg risikoen, mens det på mindre ting ofte ikke er det.
Kjæledyrforsikring er en av forsikringene man strengt tatt ikke behøver, men som jeg allikevel har. Og som jeg har god nytte av utrolig nok. Jeg har tre hårballer, alle forsikret. Opprinnelig som et resultat av dårlig økonomistyring og mangel på sparepenger, så i dag ville jeg antagelig ikke gjort samme valg. Kun en av forsikringene gir noe tilbake, da det er en av de tre som sliter med helsa. De to andre bør jeg absolutt få ut finger'n å si opp. Men jeg må bare si det, at veterinær er utrolig dyrt når det først er noe alvorlig så man virkelig trenger hjelp. Og med dyrt mener jeg ikke at prisen ikke kan forsvares, for det tror jeg absolutt den kan. Det er en dyr tjeneste, som i motsetning til helsevesenet, ikke subsidieres av staten. Så det koster, og det er svært forståelig. Jeg merker jo at veterinærene helt tydelig er veldig vant med å få klager på hvor dyrt det er, for de unnskylder seg automatisk, uten at jeg har noen som helst planer om å klage på prisene. Medisinsk utstyr og kompetanse er kostbart, helt utvilsomt.
Men det er jo i disse tilfellene jeg er veldig glad i forsikringen min. Jeg synes det er fryktelig stressende å når en av mine små er syke, det er fryktelig vanskelig å se de ha det vondt og ikke kunne hjelpe dem godt nok selv. Samtidig er mine små av typen som når de først blir syke så er det alvorlig, og kan i verste fall ha et veldig trist utfall hvis ikke de behandles raskt. Så jeg merker at det er deilig å ikke i tillegg skulle irritere meg over kostnadene. Det er vel det aspektet jeg er villig til å betale for.Det er greit å kunne svare "gjør det dere må" helt uten tvil når veterinæren sier at det kan ende med behov for operasjon, heller enn å selvsagt svare det samme, men med en stor klump i magen med tanke på regningen. Samt at det gjør vurderingen av om noe så alvorlig som en operasjon er riktig kun ut i fra et helseaspekt, ikke økonomi.
Jeg tror også at kjæledyrforsikringene bidrar til at folk tar litt bedre hånd om dyrene sine, da terskelen for å oppsøke veterinær med et sykt dyr blir endel lavere, spesielt hvis man ikke sitter på fete sparekontoer.Men - som med absolutt alle forsikringer, er det utrolig viktig å grundig sette seg inn i hva forsikringen dekker og ikke. Ofte er det mye som ikke dekkes, og da må jo verdien av forsikringen vurderes. Da må det uansett en god sparekonto til.
Grunnen til dette innlegget er at mitt forsikringsselskap nettopp overførte tilbake 3574 kroner til kontoen min etter forrige veterinærbesøk. Og det av en regning på over 4600 kroner. Så min utgift ble reelt sett rundt 1100 kroner. Og dette er ikke første gang, siden jeg som nevnt har en som har litt helseproblemer. Siden juni 2012 har jeg veterinærregninger på hårballen på 12 358 kroner. Hvor mine reelle utgifter er rundt 3000 kroner, takket være at han er forsikret. Det er ingen tvil om at et normalt oppegående menneske ville vurdert det dit at å bruke over 12 000 på en liten pelsdott er økonomisk ufornuftig.Og uten forsikring måtte det jo vært et element å vurdere. Nå er det heldigvis bare hans velvære som er avgjørende :)
Så kan man jo regne litt på dette. Forsikringen på han koster meg ca 1300 kr i året, ganske mye. I tillegg har jeg to til som koster ca det samme (men som er friske og fine). Det vil si at med det jeg har fått tilbakebetalt på den ene forsikringen hittil gjør at forsikringen er betalt i 7 år fremover. De to andre vurderer jeg å si opp. Men det sitter langt inne, da jeg nå har hands-on erfaring med kostnadene hvis de først blir syke, noe som jo kan skje gjennom et langt hårball-liv. Samtidig har jeg jo nå en buffer til å ta meg av slikt den dagen noe måtte oppstå. Men syklingen vår er og blir forsikret for å si det sånn.
Og det kan kanskje overraske noen at privatøkonomi ikke er det eneste jeg er opptatt av, men jeg er også aktiv innen dyrevelferd. Og det er gjennomgående problematisk at folk ikke skjønner at det koster, og til tider koster ganske mye, å ha kjæledyr. De har krav på godt stell og behandling ved sykdom, men alt for få er klar over kostnaden som medfølger. Hadde jeg kun tenkt på økonomien min skulle jeg ikke hatt dyr, for det er langt i fra gratis. Og små dyr har samme krav på omsorg som større dyr som hunder og katter. Det ser jeg mange eksempler på folk som ikke har tatt inn over seg.
For noen år tilbake brukte jeg 1200 kroner på veterinærbesøk med en hamster som hadde infeksjon på øyet sitt. Noe som ikke er uvanlig blant hamstere pga utstående øyne. I tillegg kom medisinkostnadene. Altså, det kan jo virke absurd, men samtidig har alle kjæledyr samme krav på behandling ved sykdom, helt uavhengig av størrelse og innkjøpskostnad.
Det koster å ha dyr - enda en grunn til å ha orden på økonomien har jeg funnet ut :)
Så får jeg se hva jeg gjør med de to unødvendige forsikringene. Jeg lander nok på å si de opp og la bufferen dekke eventuelle hendelser hos de to andre.
 |
| Syklingen min hos veterinæren tidligere i år... http://maritemilie.com/2012/07/16/kanin-hos-veterinaer-storo-dyreklinikk/ |
torsdag 6. juni 2013
Hvem er denne Murphy og hvordan holde han utenfor dørstokken?
Det hender jeg nevner han, Murphy. Det hender jeg advarer mot besøk av han, og jammen hender det han tar med seg familie også. Hva er det så som er så ille med denne fyren?? Og hvorfor duker han stadig opp i skriverier om bufferkonto?
Definisjon
For de som ikke er kjent med det, så handler det fortsatt om Murphys Lov. Altså : «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)». Direkte fra wikipedia. Les mer her for artige tillegg til denne fantastiske loven som de fleste opplever i en eller annen form nesten daglig. Dere vet: Brødskiva faller faktisk alltid med smørsiden ned (eller det føles i alle fall sånn når gulvet er fullt av syltetøy). Et par av tilleggene, eller omskrivingene, er særlig relevante i forbindelse med økonomisk trygghet: "Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt." og "Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet." Det hinter til det gode gamle ordtaket: "en krise kommer sjelden alene."
Opprinnelse
Tja, si det. Forsøk å google selv og se hvor mange ulike teorier du finner. Har du fasiten, bruk kommentarfeltet. Det ville ikke overraske meg om denne teorien i ulike former har fulgt mennesket siden tidenes morgen, det er nær sagt en fysisk lov.
Dave Ramsey om Murphy, hør lydklippet her (anbefales).
Så, det er en ting som er ganske klart, vi kan bruke mye tid på å kjempe med denne Murphy på så mange områder i livet. I kjærlighet, i jobb og i familielivet. Det som kan gå galt har en tendens til å gjøre det, og er det for godt til å være sant, så er det gjerne det.
Også i det økonomiske livet er Murphy aldri langt unna, han er klar for å innta gjesterommet når som helst. I form av et tett toalett rett før en fest lørdag kveld, eller det kjøleskapet som ryker samme kveld som du nettopp tømte kontoen for å bestille årets ferie. Han er virkelig aldri langt unna. Så, hvordan får han til å gå forbi din dør og heller videre til naboen du ikke liker?
Steng Murphy ute
I følge Dave Ramsey er en bufferkonto et effektivt tiltak for å redusere besøkene av herr Murphy. Det virker til å være en motsatt sammenheng mellom størrelse på sparekonto og antall og varighet av Murphys besøk. Det handler naturligvis om å være forberedt på at ting går galt, slik at når det gjør det så vil det ikke føles som en krise, og dermed vil man sjelden kunne skylde på Murphy. Det handler om å vurdere risiko, og å identifisere risikofaktorer. De store, slik som: "hva skjer hvis jeg mister jobben eller bli ufør" og de små som "hva skjer hvis vaskemaskinen ryker nå". Forskjellen i svarene kan være dramatisk avhengig av om man har en buffer eller ei.
Eksempel 1: Hva skjer hvis jeg blir ufør?
I dette tilfellet kan forskjellen stå mellom å klare å betjene boliglånet i perioden det tar før man blir erklært ufør og har krav på støtte, eller til man får utbetaling fra uføreforsikring. Bufferkontoen kan være forskjellen på om familien får beholde boligen eller ei.
Eksempel 2: Hva skjer hvis vaskemaskinen ryker nå?
I dette tilfellet kan bufferkontoen utgjøre forskjellen mellom å kunne kjøpe en ny maskin kontant, eller å måtte ta opp et dyrt forbrukslån/avbetaling.
En bufferkonto gjør at det som ellers ville vært en krise krise, kanskje bare blir en krise, eller til og med bare en liten dump i veien. Og, når man vet at alt som kan gå galt vil gå galt på et eller annet tidspunkt (og gjerne når det passer dårligst) så virker det litt fornuftig å sette av til slikt man ikke ser komme. Nå er vel det at en vaskemaskin ryker ikke direkte uforutsett, det må man nok regne med, men er økonomien trang nok vil selv det føles som en krise. Og ikke minst så koster det egentlig ikke så mye å sette av litt penger på en sparekonto som får stå i fred, hvor mye avhenger selvsagt av inntekt i forhold til utgifter. Men bare det å ha 5-10.000 kroner stående vil hjelpe mye på de små hverdagslige krisene som noen ganger fører til unødvendig låneopptak. Murphy holder seg lenger og lenger unna i ditt økonomiske liv jo mer buffer du har i bakhånd.
Jeg skjønner at det er kjedelig å tenke på risiko, og at det er så liten sjans for at noe skal gå galt akkurat nå. Eller, det føles slik. Og hadde det vært en jorda-rundt-joggetur jeg anbefalte så ville jeg sagt meg enig i at det var for slitsomt til å gjennomføre, men strengt tatt snakker vi bare om å skape et økonomisk overskudd og å sette av noe av pengene på en krise-konto. Det er ikke romferd det er snakk om for de aller fleste.
Jeg fikk høre i dag, en mann på The Dave Ramsey show som ringte inn for å takke Dave. Hva hadde han å takke for, jo, for at de var gjeldsfrie, at de hadde gode forsikringer og at de hadde bufferkonto. For først hadde han fått kreftdiagnose, og heldigvis god oppfølging som konsekvens av en bra forsikring ( i USA er helseforsikring oftest privat) og råd til å betale det som ble av sykehusutgifter siden de hadde bufferkonto. Han er på bedringens vei. Så, for to måneder siden mister de sønnen sin, like før han fylte 18. Tragisk selvsagt. Siden de fortsatt hadde penger på bufferkonto hadde de råd til begravelsen, til tross for at han ikke hadde jobbet på lenge pga sykdommen. Jepp. To tragedier på en gang, gjort litt mindre vanskelige rent økonomisk grunnet god økonomi. Og så bor de i Oklahoma, og tornadoen tok huset, og firmaet, jevnet det med jorden for et par uker siden. Jepp, da er vi oppe i tre ting som virkelig er krise. Spesielt i et land hvor man har mye mer ansvar for å klare seg selv økonomisk enn vi har her i Norge. Igjen fikk de god nytte av å ha vært oppdaterte på forsikringsfronten, så tap av hjem og firma oppi det hele ble en personlig krise, men ikke en økonomisk krise. Å komme ut av disse hendelsene med økonomien i behold skjer bare ved å ha tatt sine forhåndsregler og vært bevisst at det alltid er en fare for at ting skjærer seg. Og skjønne at det er lurt å sette av selv om man virkelig tror at ingenting skal skje. For noen ganger skjer ting man aldri hadde forestilt seg.
Det er selvsagt umulig å sammenlikne dette rent økonomisk med Norge, da det offentlige her har en mye sterkere rolle i å ta vare på oss når ting går galt. Dog ikke ubegrenset, det er viktig å huske. Men jammen er det ikke et godt eksempel på nettopp det at en krise ofte ikke kommer alene, og fordelene det kan være ved å ha litt i bakhånd, slik at man ikke får en økonomisk krise oppå alt annet som går galt.
Det er ikke til å komme unna at det er på grensen til småreligiøst å klare å jobber for en solid økonomi når alt rundt oss virker så utrolig trygt og stabilt, at man gjør det for en grunn man ikke vet hva er enda. Det krever pågangsmot vil jeg si. Merker selv at det ikke er lett alltid. Mange fristelser der ute! men jeg velger å tro at bufferkonto avviser Murphy på dørstokken, så har jeg en grunn til å spare i alle fall. Og det skal sies, at det har gått veldig bra det siste halvannet året altså, på så mange områder i livet. Så kanskje er det sant ;)
Definisjon
For de som ikke er kjent med det, så handler det fortsatt om Murphys Lov. Altså : «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)». Direkte fra wikipedia. Les mer her for artige tillegg til denne fantastiske loven som de fleste opplever i en eller annen form nesten daglig. Dere vet: Brødskiva faller faktisk alltid med smørsiden ned (eller det føles i alle fall sånn når gulvet er fullt av syltetøy). Et par av tilleggene, eller omskrivingene, er særlig relevante i forbindelse med økonomisk trygghet: "Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt." og "Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet." Det hinter til det gode gamle ordtaket: "en krise kommer sjelden alene."
Opprinnelse
Tja, si det. Forsøk å google selv og se hvor mange ulike teorier du finner. Har du fasiten, bruk kommentarfeltet. Det ville ikke overraske meg om denne teorien i ulike former har fulgt mennesket siden tidenes morgen, det er nær sagt en fysisk lov.
Dave Ramsey om Murphy, hør lydklippet her (anbefales).
Så, det er en ting som er ganske klart, vi kan bruke mye tid på å kjempe med denne Murphy på så mange områder i livet. I kjærlighet, i jobb og i familielivet. Det som kan gå galt har en tendens til å gjøre det, og er det for godt til å være sant, så er det gjerne det.
Også i det økonomiske livet er Murphy aldri langt unna, han er klar for å innta gjesterommet når som helst. I form av et tett toalett rett før en fest lørdag kveld, eller det kjøleskapet som ryker samme kveld som du nettopp tømte kontoen for å bestille årets ferie. Han er virkelig aldri langt unna. Så, hvordan får han til å gå forbi din dør og heller videre til naboen du ikke liker?
Steng Murphy ute
I følge Dave Ramsey er en bufferkonto et effektivt tiltak for å redusere besøkene av herr Murphy. Det virker til å være en motsatt sammenheng mellom størrelse på sparekonto og antall og varighet av Murphys besøk. Det handler naturligvis om å være forberedt på at ting går galt, slik at når det gjør det så vil det ikke føles som en krise, og dermed vil man sjelden kunne skylde på Murphy. Det handler om å vurdere risiko, og å identifisere risikofaktorer. De store, slik som: "hva skjer hvis jeg mister jobben eller bli ufør" og de små som "hva skjer hvis vaskemaskinen ryker nå". Forskjellen i svarene kan være dramatisk avhengig av om man har en buffer eller ei.
Eksempel 1: Hva skjer hvis jeg blir ufør?
I dette tilfellet kan forskjellen stå mellom å klare å betjene boliglånet i perioden det tar før man blir erklært ufør og har krav på støtte, eller til man får utbetaling fra uføreforsikring. Bufferkontoen kan være forskjellen på om familien får beholde boligen eller ei.
Eksempel 2: Hva skjer hvis vaskemaskinen ryker nå?
I dette tilfellet kan bufferkontoen utgjøre forskjellen mellom å kunne kjøpe en ny maskin kontant, eller å måtte ta opp et dyrt forbrukslån/avbetaling.
En bufferkonto gjør at det som ellers ville vært en krise krise, kanskje bare blir en krise, eller til og med bare en liten dump i veien. Og, når man vet at alt som kan gå galt vil gå galt på et eller annet tidspunkt (og gjerne når det passer dårligst) så virker det litt fornuftig å sette av til slikt man ikke ser komme. Nå er vel det at en vaskemaskin ryker ikke direkte uforutsett, det må man nok regne med, men er økonomien trang nok vil selv det føles som en krise. Og ikke minst så koster det egentlig ikke så mye å sette av litt penger på en sparekonto som får stå i fred, hvor mye avhenger selvsagt av inntekt i forhold til utgifter. Men bare det å ha 5-10.000 kroner stående vil hjelpe mye på de små hverdagslige krisene som noen ganger fører til unødvendig låneopptak. Murphy holder seg lenger og lenger unna i ditt økonomiske liv jo mer buffer du har i bakhånd.
Jeg skjønner at det er kjedelig å tenke på risiko, og at det er så liten sjans for at noe skal gå galt akkurat nå. Eller, det føles slik. Og hadde det vært en jorda-rundt-joggetur jeg anbefalte så ville jeg sagt meg enig i at det var for slitsomt til å gjennomføre, men strengt tatt snakker vi bare om å skape et økonomisk overskudd og å sette av noe av pengene på en krise-konto. Det er ikke romferd det er snakk om for de aller fleste.
Jeg fikk høre i dag, en mann på The Dave Ramsey show som ringte inn for å takke Dave. Hva hadde han å takke for, jo, for at de var gjeldsfrie, at de hadde gode forsikringer og at de hadde bufferkonto. For først hadde han fått kreftdiagnose, og heldigvis god oppfølging som konsekvens av en bra forsikring ( i USA er helseforsikring oftest privat) og råd til å betale det som ble av sykehusutgifter siden de hadde bufferkonto. Han er på bedringens vei. Så, for to måneder siden mister de sønnen sin, like før han fylte 18. Tragisk selvsagt. Siden de fortsatt hadde penger på bufferkonto hadde de råd til begravelsen, til tross for at han ikke hadde jobbet på lenge pga sykdommen. Jepp. To tragedier på en gang, gjort litt mindre vanskelige rent økonomisk grunnet god økonomi. Og så bor de i Oklahoma, og tornadoen tok huset, og firmaet, jevnet det med jorden for et par uker siden. Jepp, da er vi oppe i tre ting som virkelig er krise. Spesielt i et land hvor man har mye mer ansvar for å klare seg selv økonomisk enn vi har her i Norge. Igjen fikk de god nytte av å ha vært oppdaterte på forsikringsfronten, så tap av hjem og firma oppi det hele ble en personlig krise, men ikke en økonomisk krise. Å komme ut av disse hendelsene med økonomien i behold skjer bare ved å ha tatt sine forhåndsregler og vært bevisst at det alltid er en fare for at ting skjærer seg. Og skjønne at det er lurt å sette av selv om man virkelig tror at ingenting skal skje. For noen ganger skjer ting man aldri hadde forestilt seg.
Det er selvsagt umulig å sammenlikne dette rent økonomisk med Norge, da det offentlige her har en mye sterkere rolle i å ta vare på oss når ting går galt. Dog ikke ubegrenset, det er viktig å huske. Men jammen er det ikke et godt eksempel på nettopp det at en krise ofte ikke kommer alene, og fordelene det kan være ved å ha litt i bakhånd, slik at man ikke får en økonomisk krise oppå alt annet som går galt.
Det er ikke til å komme unna at det er på grensen til småreligiøst å klare å jobber for en solid økonomi når alt rundt oss virker så utrolig trygt og stabilt, at man gjør det for en grunn man ikke vet hva er enda. Det krever pågangsmot vil jeg si. Merker selv at det ikke er lett alltid. Mange fristelser der ute! men jeg velger å tro at bufferkonto avviser Murphy på dørstokken, så har jeg en grunn til å spare i alle fall. Og det skal sies, at det har gått veldig bra det siste halvannet året altså, på så mange områder i livet. Så kanskje er det sant ;)
mandag 17. desember 2012
Sparepenger overført :)
Jeg klarte ikke vente helt til slutten av måneden!!Jeg måtte bare overføre den pengene av desemberlønna som skal inn på megabufferkontoen: 12711,08 kr!
Så da er ticker oppdatert, mens jeg tar en grundig grundig status før nyttår :)
Noe av motivasjonen for å overføre pengene er også at jeg skal på Ikea, antagelig i morgen. Og alle vet at det ikke er så lett å forlate Ikea uten full handlevogn hvis muligheten byr seg. Selv den sterkeste sjel blir svak langs hylleradene hos Ikea... Det tryggeste er å allerede ha overført pengene og sett 50.000 blanke norske kroner skinne på konto, nesten like vakkert som stjerna i juletreet, hihihi!
Det blir en kortvarig glede forsåvidt, 1.januar overfører 20.000 til BSU, og bufferkontoen reduseres tilsvarende. Men jammen er det motiverende å se buffern så feit! Motiverer ekstra for å fylle den opp igjen så raskt som mulig :) Og BSU-pengene er jo ikke borte akkurat, de er jo faktisk spart de også!
Hvilken start på en 15 dager lang juleferie!!
tirsdag 4. desember 2012
Du må ikke regne med at Jens rydder opp!
Bakgrunnen for dette innlegget er bloggen pappatil02 som fikk mange lesere etter å ha blitt publisert på vg.no for en tid tilbake. Bloggen og historien han forteller har skapt mange reaksjoner og er forsåvidt en tankevekker på så mange måter. Det handler (svært) kort fortalt om en mann som grunnet skade/sykdom og endel uheldige omstendigheter rundt dette har for lite penger til å ta vare på seg selv og sin familie. Det handler forsåvidt også om utfordringer han møter i både velferdssystemet og helsesystemet i Norge. Han sitter i en uheldig situasjon og forteller om sine opplevelser rundt dette. Jeg anbefaler at du leser litt på bloggen for å få hele hans historie.
Innlegget mitt har samtidig bakgrunn i flere medieoppslag hvor eksperter på økonomi advarer om og om igjen om at mange nordmenn har alt for høy belåningsgrad.
170000 hjem med for høy gjeld (Hegnar Kvinner 28.11.2012)
Advarer mot rekordgjeld (E24 19.05.2012)
Rekordhøy gjeld. Vi skylder 65 milliarder kroner! (Tv2.no 25.11.2012)
Jeg synes eksperter er flinke til å rope ut sine advarsler om at vi ikke må ha for høy gjeld. Jeg synes de er elendige på å fortelle oss hvorfor. Pappatil02 forteller oss hvorfor. Slik er hans historie viktig.
Grunnen til hans økonomiske frustrasjoner i dag er ikke egentlig det faktum at helse- og velferdssystemene burde fungert bedre, eller at han har hatt uflaks som har mistet inntekten sin en periode. Alt dette ville ikke vært grunnlag for hverken samme nivå av frustrasjon eller for et blogginnlegg lest av mange tusen mennesker. Hadde det ikke vært for at han tidligere lånte penger over en lav sko og levde over evne, i den tro at noe slikt aldri ville hende han. Og at hvis det nå mot formodning skulle hende han - at vi har et velferdssystem som skulle ta vare på han og alle han bekymringer. Det er der det egentlige problemet ligger. Og jeg tror ikke han er alene om å ha en alt for naiv tro på at noen kommer inn og tar seg av de økonomiske problemer som er dømt til å oppstå når man kombinerer "leve over evne" med "frafall av inntekt".
Så, pappatil02 prøver å fortelle oss at vi kan lære av hans erfaringer. Og sett fra mitt økonomiske ståsted er det to veldig viktige lærdommer mange kunne ha veldig godt av å få med seg:
170000 hjem med for høy gjeld (Hegnar Kvinner 28.11.2012)
Advarer mot rekordgjeld (E24 19.05.2012)
Rekordhøy gjeld. Vi skylder 65 milliarder kroner! (Tv2.no 25.11.2012)
Jeg synes eksperter er flinke til å rope ut sine advarsler om at vi ikke må ha for høy gjeld. Jeg synes de er elendige på å fortelle oss hvorfor. Pappatil02 forteller oss hvorfor. Slik er hans historie viktig.
Grunnen til hans økonomiske frustrasjoner i dag er ikke egentlig det faktum at helse- og velferdssystemene burde fungert bedre, eller at han har hatt uflaks som har mistet inntekten sin en periode. Alt dette ville ikke vært grunnlag for hverken samme nivå av frustrasjon eller for et blogginnlegg lest av mange tusen mennesker. Hadde det ikke vært for at han tidligere lånte penger over en lav sko og levde over evne, i den tro at noe slikt aldri ville hende han. Og at hvis det nå mot formodning skulle hende han - at vi har et velferdssystem som skulle ta vare på han og alle han bekymringer. Det er der det egentlige problemet ligger. Og jeg tror ikke han er alene om å ha en alt for naiv tro på at noen kommer inn og tar seg av de økonomiske problemer som er dømt til å oppstå når man kombinerer "leve over evne" med "frafall av inntekt".
Så, pappatil02 prøver å fortelle oss at vi kan lære av hans erfaringer. Og sett fra mitt økonomiske ståsted er det to veldig viktige lærdommer mange kunne ha veldig godt av å få med seg:
- Ikke lev over evne og på lånte penger. Betalingsevnen din kan endre seg før du vet ordet av det!
Sørg for å aldri ha mer i gjeld enn at du kan dekke alle betalinger også ved frafall av inntekt. - Bygg opp bufferkonto!!
Jeg tror pappatil02 ville klart seg mye bedre om han hadde hatt 100-200 tusen kroner på konto til å dekke utgifter når inntekten er redusert. Det anbefales å ha minst en månedslønn på bufferkonto, men i mange tilfeller kan det være for lite. Du bør ikke ta sjansen på at Jensemann kommer løpende med lommeboka i det du sitter i knipa. Dette henger også sammen med punkt 1, for som jeg selv nå erfarer: det er mye lettere å bygge solid bufferkonto når ikke lønna går til å dekke renter og avdrag på tullete forbrukslån eller uforsvarlig høyt boliglån.
Nå er det selvsagt ikke positivt at helse-og velferdssystemet er tungrodd. Og det er mye som kan sies om det. Men i tillegg til å kjefte og smelle (ja, for jeg sier ikke at man bare skal godta for dårlige systemer!) kan det være lurt å ta litt ansvar selv også. Sørge for å ha litt i bakhånd for å takle slike kriser, sørge for å leve på den inntekten man faktisk har, og kanskje til og med ha i bakhodet at det er mange uheldige situasjoner som kan inntreffe som gjør at betalingsevnen din reduseres i forhold til hva den er når du er i 100% jobb. Man kan være irritert på NAV så mye man orker uten at det går noe raskere der, men har man nok til å dekke vanlige utgifter en stund mens man venter vil frustrasjonsnivået og konsekvensene i hverdagen bli mindre. Og da hadde det blitt julegaver på barna i år også.
Det er fornuftig å lære av andres feilsteg og andres dårlige erfaringer.
For neste gang er det kanskje din eller min tur.
Og det er mye vi kan gjøre for å være bedre rustet i slike krevende situasjoner.
Noe å tenkte over når 2013 skal planlegges kanskje.
Og jeg er enda barnløs, og bare tanken på hvor mange foreldre som lever uforsvarlig uten en gang å vite det selv... Ja, jeg må bare oppfordre alle til å ta en sjekk av økonomien og forestille seg at inntekten i familien ble redusert med 50%. Hvordan ville det gå?
Jeg vet om en familie hvor målet er å aldri ha mer utgifter enn at de klarer seg på en lønning.
DET synes jeg er et svært fornuftig mål for en familie.
Og hva gjør de med den andre lønningen? Jo, betaler ekstra ned på bolig, sparer og investerer, reiser og koser seg. Det ville selvsagt merkes i hverdagen om en inntekt falt fra hos denne familien. Men det ville ikke være krise. Det ville være uheldig og litt kjedelig. Men det ville ikke være krise.
For aleneforeldre kan målet være noe liknende, å klare seg på 66% (AAP) av lønning i krisetilfeller f.eks. Og å ha litt i bakhånd i tilfelle NAVs behandling ikke går like fort som man håper på osv. Det er selvsagt mer utfordrende enn når man er to, men desto viktigere!
Å skjønne at man selv har litt ansvar for egen økonomi kan medføre noen tøffe tak og omprioriteringer. Å ikke leve over evne kan kanskje føles kjedelig hvis man ser seg rundt. Men det kan det være verdt. Bare spør pappatil02.
lørdag 1. september 2012
Eksempler på fordeler med stor bufferkonto
Jeg har allerede bestemt at jeg skal spare opp 100.000 kroner på en slik konto. Jeg kan allerede avsløre at det blir neste års hovedmål, og at jeg ser ut til å komme ganske godt i gang med det mot slutten av inneværende år. Dette beløpet dekker ca 5-6 måneder med mine faste utgifter slik budsjettet er nå, noe som kanskje kan virke som litt unødvendig mye i Norge. Særlig siden jeg ikke enda har barn som er avhengige av meg. Så hvorfor så mye?
Jeg har tenkt gjennom noen mulige hendelser som gjør at det kan være behov for en god slump med penger på en gang. Et eksempel jeg ofte bruker er et samlivsbrudd. Noe jeg på ingen måte hverken mistenker eller ønsker! Men som jeg av tidligere erfaringer vet man må ta høyde for at kan skje. Det kan f.eks innebære et ønske om å flytte ut ganske raskt, og kanskje leie en leilighet før den vi eier er solgt. Å måtte bo sammen fordi noe annet er økonomisk umulig er en lite trivelig situasjon... Så da må det være penger til å dekke både depositum, samt leie og lån på to steder en periode. Det er mer enn min lønn kan takle for å si det sånn! Og da ville jeg vært sjeleglad for å klare alt dette og fortsatt ha litt backup igjen på konto, for livet og alle dets utfordringer går jo videre samtidig. Ting ryker, dyr blir syke, og gjerne midt oppi en annen krise. En krise kommer sjelden alene heter det jo.
Et annet navn på kontoen kunne jo være "krangle med NAV"-kontoen! Det har nok mange mye vond erfaring med. At selv om vi har instanser i Norge som skal gi støtte ved f.eks arbeidsløshet og sykdom så kommer ikke de utbetalingene alltid av seg selv, og de er ikke alltid store nok til å dekke alt heller. Dessverre opplever mange en kamp og lang ventetid for å få pengene de har rett på. Og i en allerede vanskelig situasjon er jo dét en påkjenning i seg selv som det kreves styrke for å takle. Da er en stor bufferkonto verdt sin vekt i gull. Det er ikke lett å samle krefter til å kjempe i NAV-systemet mens man frykter inkasso og kemner på døra eller å miste huset fordi lån ikke blir betalt. Å vite at alt det økonomiske vil gå greit noen måneder er kanskje tryggheten som gir styrken til å takle stadig forsinkede utbetalinger. Det er forsåvidt ille at man skal måtte planlegge for slikt, men en liten reality check viser jo at det må man i dag.
Ellers er det også situasjoner hvor man selv må legge ut større beløp som man har krav på å få tilbakebetalt. Fra forsikringer f.eks. Dette har jeg jo selv erfart i det siste, da jeg aldri hadde hatt mulighet til å legge ut for veterinærutgiftene uten den (per i dag) vesle bufferkontoen min. For et år siden hadde det å hoste opp 6000 kroner "over natta" betydd å bruke kreditt, dvs ta opp lån. Og når familiehunden blir påkjørt og trenger akutt operasjon en lørdag ettermiddag så er det ikke bare 6000 kroner det er snakk om heller for å si det sånn. Forsikringer gjør slike hendelser greiere, men man må ofte legge ut en del selv. Og når Murphy har flyttet inn på gjesterommet og kjøleskapet ryker dagen etter, så har størrelsen på sparekontoen faktisk litt å si.
Et siste eksempel er jo ved permitteringer, hvis man mister jobben, eller av en eller annen grunn må bort fra jobben man er i. Å ha en stor bufferkonto vil da bidra til å dempe panikken og desperasjonen etter ny jobb. Å vite at alle regninger blir betalt i 5-6 mnd gir tid til å finne en ny jobb, og ikke bare måtte ta det første og dårligste man kommer over. Det igjen gjør noe med selvtilliten man utstråler i intervjuene (sies det), at man ikke lyser desperasjon kan være en fordel som gir bedre jobbmuligheter lettere og dermed kanskje også bedre lønn! Å ha de pengene i backup kan være forskjellen på om man ender med en dårlig betalt drittjobb eller har tid til å finne bedre muligheter.
Dermed synes jeg egentlig ikke en stor bufferkonto er overkill. For min egen del liker jeg tryggheten den vil gi.
Det finnes helt sikkert mange andre selvopplevde eksempler der ute da sparepenger har vist seg å være svært viktige. Eller der man tydelig har sett at det hadde vært en fordel... Nå har jeg vært så heldig (faktisk, for det meste kalles det flaks) å ikke ha vært utsatt for så mye av dette enda, men en dag kommer regnet, og da skal jeg ha en stor paraply klar! Her lærer jeg av andres uheldige erfaringer. Og vet du? Det sies at en stor bufferkonto holder Murphy unna dørstokken, fordi en krise ikke blir en krise, men en mindre ubehagelighet.
Og det verste som kan skje, er at ingenting ille skjer, og at de 100.000 får stå på høyrentekontoen å formere seg i år etter år. Det er et worst case scenario jeg kan leve med!
søndag 5. august 2012
Økonomisk sikkerhetsbelte
I dag har jeg vært på sykkeltur!
I løpet av 3 mil rekker man å tenke litt artige tanker, også om økonomi!
Min kjære er mann - skikkelig mann. Og synes sykkelhjelm er bortkastet på skogstur....
Jeg tør ikke sykle uten hjelm, jeg er feig, og tenker alt for mye på "det verste som kan skje". Hvor vondt det er å tryne, alle som har prøvd vet jo det, og man har jo hørt hvor viktig det er å beskyttet hodet. En brukket arm kan leges, en hodeskade har kommet for å bli, hvis man overlever. Jada, sånn tenker jeg, selv på skogstur, og legger ikke ut uten hjelm på hodet.
På samme måte kjører jeg aldri bil uten bilbelte, ei heller buss hvis mulig. Det koster så lite å sette det på, men konsekvensene kan bli fatale hvis jeg lar være. Worst-case tenking hver eneste gang. Så hvordan i all verden har jeg klart de 10 første årene av voksenlivet uten økonomisk bilbelte? Uten en hjelm til å ta i mot når det smeller? Med andre ord, en sparekonto til å ta i mot økonomiske smeller og uforutsette utgifter. Antageligvis fordi jeg har følt et sikkerhetsnett i mine foreldre, vissheten om at det finnes hjelp hvis det blir for ille. Men pappa kan ikke være med meg på hver eneste biltur eller sykkeltur for å ta imot når jeg faller. Det sluttet han med da han slapp sykkelen uten støttehjul for første gang! Det er mange år siden. Men jeg har fortsatt livet som om han fortsatt trenger at han holder i...
På tide å vokse opp og sørge for at det økonomiske sikkerhetsbeltet er på plass :)
I løpet av 3 mil rekker man å tenke litt artige tanker, også om økonomi!
Min kjære er mann - skikkelig mann. Og synes sykkelhjelm er bortkastet på skogstur....
Jeg tør ikke sykle uten hjelm, jeg er feig, og tenker alt for mye på "det verste som kan skje". Hvor vondt det er å tryne, alle som har prøvd vet jo det, og man har jo hørt hvor viktig det er å beskyttet hodet. En brukket arm kan leges, en hodeskade har kommet for å bli, hvis man overlever. Jada, sånn tenker jeg, selv på skogstur, og legger ikke ut uten hjelm på hodet.
På samme måte kjører jeg aldri bil uten bilbelte, ei heller buss hvis mulig. Det koster så lite å sette det på, men konsekvensene kan bli fatale hvis jeg lar være. Worst-case tenking hver eneste gang. Så hvordan i all verden har jeg klart de 10 første årene av voksenlivet uten økonomisk bilbelte? Uten en hjelm til å ta i mot når det smeller? Med andre ord, en sparekonto til å ta i mot økonomiske smeller og uforutsette utgifter. Antageligvis fordi jeg har følt et sikkerhetsnett i mine foreldre, vissheten om at det finnes hjelp hvis det blir for ille. Men pappa kan ikke være med meg på hver eneste biltur eller sykkeltur for å ta imot når jeg faller. Det sluttet han med da han slapp sykkelen uten støttehjul for første gang! Det er mange år siden. Men jeg har fortsatt livet som om han fortsatt trenger at han holder i...
På tide å vokse opp og sørge for at det økonomiske sikkerhetsbeltet er på plass :)
torsdag 2. august 2012
Høyrentekonto
Like før jul i fjor lærte jeg noe nytt. Noe jeg absolutt ikke visste, og i etterkant har jeg sett at det er flere som ikke er klar over dette. Det gjelder høyrentekontoer. Min erfaring med høyrentekontoer i bankene jeg har vært kunde var følgende: en konto hvor man måtte ha over et gitt beløp, gjerne 100.000 kr, for da å få en rente som var litt bedre enn på de vanlige brukskontoene. For det første - hvor skulle jeg få 100.000 kroner fra?? Så det med sparing på høyrentekonto var bare å glemme for min del, trodde jeg. Og ble (om mulig) mer demotivert når det gjaldt sparing enn jeg allerede var. Sparing var tydeligvis noe for de som hadde mye fra før. Ikke for meg.
(Nå skal det jo sies at jeg kanskje burde skjønt at sparing ikke bare dreier seg om renter. 1000 kr x 12 mnd = 12.000 kr med 0% rente. Så dårlig rente er ingen unnskyldning for ikke å ha spart penger egentlig.)
Men så fikk jeg etterhvert tips om at det faktisk finnes høyrentekontoer hvor man kan får god rente - fra første krone!! Dette skulle jeg gjerne visst om før, kanskje hadde jeg hatt et annet forhold til å spare penger. En konto også for mine stusslige hundrelapper og tusenlapper som søker et trygt sted å bo, og hvor man oppmuntres til å spare fordi man får litt ekstra hvert år. Bra for banken - bra for meg!
I dag står bufferpengene mine, de berømte 10.000, samt det jeg måtte ha av disponible sparepenger, på konto hos en slik bank. Hadde jeg hatt de på konto i DNB, vanlig sparekonto, hadde jeg fått 1,4% rente. Nå har de nettopp lansert nyheten Superspar, og skryter høylytt av rente på 3,2% fra første krone. Bra tiltak, men dårlig rente! I Skandiabanken hadde jeg på mitt beløp fått 0,75% i rente. Og 2,9% hvis jeg hadde kommet over 100.000 kroner. Jeg har mine penger stående hos sparesmart.no, til 3,7% rente. Det finnes også to-tre alternativer med enda høyere rente!
Disse topper per i dag finansportalens liste over høyrentekontoer uten betingelser:
Det varierer litt hvem som holder 3. plassen og nedover, mens de to svenskene på topp er vanskelige å slå. Nordax tilbyr 4% sparerente på inntil 750.000 kroner. Inntil 100.000 euro er beskyttet av den svenske innskuddgarantien, så beløp opp til dette kan trygt oppbevares der. Det er noen ulemper med denne banken - eller kanskje fordeler? Både å opprette konto og å ta ut pengene er rimelig tungvint, men man belønnes med den beste sparerenta. Smart hvis man er litt for glad i å overføre fra sparekontoen sin.
Selv sparer jeg per i dag hos sparesmart.no, det fungerer veldig bra! Ubegrenset uttak og enkel nettbankløsning. I like! Det er også en stor fordel å ha sparekonto i en annen bank, slik at det er litt mer tungvint å overføre pengene til brukskonto. Så jeg bare ler av DNBs forsøk på 3,2% rente med diverse begrensninger og regler. Og synes de er lite konkurransedyktige. Men siden mange ikke vet om alternativene vinner de helt sikkert nye kunder. Men nå vet du det - du kan få opp til 4% rente på sparepengene dine på høyrentekonto!
Selvsagt er BSU-sparing mest lønnsomt, så alle som kan bør spare full BSU først. Men deretter er 3,7 - 4% sparerente glimrende for bufferpenger, dvs sparepenger som skal være tilgjengelige. Minst 3 månedslønner bør stå på en slik konto etter all gjeld unntatt boliglån (og evt studielån) er betalt. Og deretter snakker vi om andre investeringer - men det er et helt annet kapittel, og noe jeg gleder meg til å lære (og lære bort) mer om senere. Den beste sparingen er oftest å betale ned lån, så det er en stund igjen til seriøs investering står på planen.
(Nå skal det jo sies at jeg kanskje burde skjønt at sparing ikke bare dreier seg om renter. 1000 kr x 12 mnd = 12.000 kr med 0% rente. Så dårlig rente er ingen unnskyldning for ikke å ha spart penger egentlig.)
Men så fikk jeg etterhvert tips om at det faktisk finnes høyrentekontoer hvor man kan får god rente - fra første krone!! Dette skulle jeg gjerne visst om før, kanskje hadde jeg hatt et annet forhold til å spare penger. En konto også for mine stusslige hundrelapper og tusenlapper som søker et trygt sted å bo, og hvor man oppmuntres til å spare fordi man får litt ekstra hvert år. Bra for banken - bra for meg!
I dag står bufferpengene mine, de berømte 10.000, samt det jeg måtte ha av disponible sparepenger, på konto hos en slik bank. Hadde jeg hatt de på konto i DNB, vanlig sparekonto, hadde jeg fått 1,4% rente. Nå har de nettopp lansert nyheten Superspar, og skryter høylytt av rente på 3,2% fra første krone. Bra tiltak, men dårlig rente! I Skandiabanken hadde jeg på mitt beløp fått 0,75% i rente. Og 2,9% hvis jeg hadde kommet over 100.000 kroner. Jeg har mine penger stående hos sparesmart.no, til 3,7% rente. Det finnes også to-tre alternativer med enda høyere rente!
Disse topper per i dag finansportalens liste over høyrentekontoer uten betingelser:
Det varierer litt hvem som holder 3. plassen og nedover, mens de to svenskene på topp er vanskelige å slå. Nordax tilbyr 4% sparerente på inntil 750.000 kroner. Inntil 100.000 euro er beskyttet av den svenske innskuddgarantien, så beløp opp til dette kan trygt oppbevares der. Det er noen ulemper med denne banken - eller kanskje fordeler? Både å opprette konto og å ta ut pengene er rimelig tungvint, men man belønnes med den beste sparerenta. Smart hvis man er litt for glad i å overføre fra sparekontoen sin.
Selv sparer jeg per i dag hos sparesmart.no, det fungerer veldig bra! Ubegrenset uttak og enkel nettbankløsning. I like! Det er også en stor fordel å ha sparekonto i en annen bank, slik at det er litt mer tungvint å overføre pengene til brukskonto. Så jeg bare ler av DNBs forsøk på 3,2% rente med diverse begrensninger og regler. Og synes de er lite konkurransedyktige. Men siden mange ikke vet om alternativene vinner de helt sikkert nye kunder. Men nå vet du det - du kan få opp til 4% rente på sparepengene dine på høyrentekonto!
Selvsagt er BSU-sparing mest lønnsomt, så alle som kan bør spare full BSU først. Men deretter er 3,7 - 4% sparerente glimrende for bufferpenger, dvs sparepenger som skal være tilgjengelige. Minst 3 månedslønner bør stå på en slik konto etter all gjeld unntatt boliglån (og evt studielån) er betalt. Og deretter snakker vi om andre investeringer - men det er et helt annet kapittel, og noe jeg gleder meg til å lære (og lære bort) mer om senere. Den beste sparingen er oftest å betale ned lån, så det er en stund igjen til seriøs investering står på planen.
Gjeldssnøball vs stor bufferkonto
Med dyre veterinærutgifter var det skremmende å se hvor fort over halvparten av de 10.000 på konto forsvant i løpet av få dager. Nå fikk jeg heldigvis tilbake mye fordi jeg har forsikret dyrene mine, men uten forsikringen hadde det nå stått igjen bare 3500 kroner sånn ca. Og det ville tatt tid å bygge den opp igjen (noe som er førstepri når den har blitt brukt!). Det stresset meg å få sikkerhetsnettet såpass redusert! Og begynte å drømme om å få på plass en mye større bufferkonto så snart som mulig!
Så hvorfor velger jeg da å fortsette å betale ned på gjeld først? Ville det ikke vært lurere å først sette av til en større bufferkonto og deretter betale ned gjeld? For sikkerhets skyld? Svaret er overraskende nok nei. I hvertfall i følge min finansrådgiver (Dave Ramsey). Og nå skjønner jeg plutselig hvorfor. Dave sier nemlig at fordelen med å føle usikkerheten når man innser hvor lite $1000 (eller 10.000 NOK forsåvidt) faktisk er, er at iveren etter å bli kvitt gjelden nettopp for å komme i gang med oppbygging av sparekonto øker. Man finner en virkelig motivasjon for å bli kvitt gjelden så raskt som mulig, som ikke har med hvor dyr gjelden er eller hvor mye man sparer, men hvor fort man kan gå videre. Dette er bakgrunnen for rekkefølgene på stegene han anbefaler for å rydde opp i økonomien.
Privatøkonomi er 80% psykologi og 20% økonomi.
Jeg innser mer og mer hvor sant det er.
søndag 27. mai 2012
Veien ut av luksusfellen - del 3 - Bufferkonto!
Etter å ha fått oversikt over økonomien, gjelden, utgifter og inntekter, samt satt opp et budsjett, er det på tide å starte selve jobben med å skape sin egen fremtid.
Dette gjøres enklest små skritt av gangen, det er dumt å gape over mer enn man kan tygge. Da mister man fort motivasjonen. Etter å ha kuttet utgifter har du forhåpentligvis frigjort endel penger du nå lengter etter å betale ned på gjeld umiddelbart, fordi du nå burde være giret på å komme i gang! Men det er et viktig steg før du tar fatt på gjelden, nemlig å bygge opp en bufferkonto.
En bufferkonto skal inneholde penger "til en regnværsdag". De skal være backup, urørte midler som du kun skal bruke i krisesituasjoner og faktisk uventede utgifter. Utgiftene som ikke ligger i budsjettet hverken som periodiske utgifter eller månedlige. For eksempel når en tann plutselig sprekker og du må til tannlegen, når kjøleskapet ryker (uforutsett, tja, er det gammel må det vel skje tilslutt), din mor i en annen landsdel blir syk og du må fly hjem raskt osv. Virkelig krisesituasjoner der du ellers hadde vært nødt til å ta opp gjeld. Men kredittkort skal du ikke bruke mer, så den sikkerheten forsvinner i det du klipper kortet. Derfor MÅ du ha en bufferkonto på plass før du betaler ned gjeld eller gjør noe annet med pengene dine. Slik at du slipper å ta opp ny gjeld NÅR noe skjer. For en ting er sikkert, det kommer til å regne! Da er det godt med paraply!
Det er anbefalt mange steder at man først lager en liten bufferkonto på 10.000 kroner. Det holder til en til to småkriser samtidig, for du skal vedde på at vaskemaskinen ryker dagen etter du har erstattet kjøleskapet! Så ditt første mål er 10.000 kroner på konto. Den bør gjerne stå i en annen bank enn dagligbanken din, slik at det er tungvint å overføre fra den. Slik at du får en natt til å vurdere krisenivået. Er dette virkelig en krise?? Må jeg bruke av pengene??
Inntil du har bufferen på plass betaler du kun minimum på all gjeld.
Bufferen skal alltid være førsteprioritet. Den har høyere prioritet enn gjelda! Så må du bruke av bufferen er det tilbake til start, minimum på gjeldsbetaling mens du igjen bygger opp bufferen.
Har du noe du kan selge? Det var slik jeg fikk på plass mine første 10.000 kroner. Jeg solgte bilen min! Jo raskere du får dette på plass jo raskere kan du starte å betale ned på gjeld.
Dette gjøres enklest små skritt av gangen, det er dumt å gape over mer enn man kan tygge. Da mister man fort motivasjonen. Etter å ha kuttet utgifter har du forhåpentligvis frigjort endel penger du nå lengter etter å betale ned på gjeld umiddelbart, fordi du nå burde være giret på å komme i gang! Men det er et viktig steg før du tar fatt på gjelden, nemlig å bygge opp en bufferkonto.
En bufferkonto skal inneholde penger "til en regnværsdag". De skal være backup, urørte midler som du kun skal bruke i krisesituasjoner og faktisk uventede utgifter. Utgiftene som ikke ligger i budsjettet hverken som periodiske utgifter eller månedlige. For eksempel når en tann plutselig sprekker og du må til tannlegen, når kjøleskapet ryker (uforutsett, tja, er det gammel må det vel skje tilslutt), din mor i en annen landsdel blir syk og du må fly hjem raskt osv. Virkelig krisesituasjoner der du ellers hadde vært nødt til å ta opp gjeld. Men kredittkort skal du ikke bruke mer, så den sikkerheten forsvinner i det du klipper kortet. Derfor MÅ du ha en bufferkonto på plass før du betaler ned gjeld eller gjør noe annet med pengene dine. Slik at du slipper å ta opp ny gjeld NÅR noe skjer. For en ting er sikkert, det kommer til å regne! Da er det godt med paraply!
Det er anbefalt mange steder at man først lager en liten bufferkonto på 10.000 kroner. Det holder til en til to småkriser samtidig, for du skal vedde på at vaskemaskinen ryker dagen etter du har erstattet kjøleskapet! Så ditt første mål er 10.000 kroner på konto. Den bør gjerne stå i en annen bank enn dagligbanken din, slik at det er tungvint å overføre fra den. Slik at du får en natt til å vurdere krisenivået. Er dette virkelig en krise?? Må jeg bruke av pengene??
Inntil du har bufferen på plass betaler du kun minimum på all gjeld.
Bufferen skal alltid være førsteprioritet. Den har høyere prioritet enn gjelda! Så må du bruke av bufferen er det tilbake til start, minimum på gjeldsbetaling mens du igjen bygger opp bufferen.
Har du noe du kan selge? Det var slik jeg fikk på plass mine første 10.000 kroner. Jeg solgte bilen min! Jo raskere du får dette på plass jo raskere kan du starte å betale ned på gjeld.
Abonner på:
Innlegg (Atom)