Økonomisk sikkerhetsbelte

I dag har jeg vært på sykkeltur!
I løpet av 3 mil rekker man å tenke litt artige tanker, også om økonomi!
Min kjære er mann - skikkelig mann. Og synes sykkelhjelm er bortkastet på skogstur....
Jeg tør ikke sykle uten hjelm, jeg er feig, og tenker alt for mye på "det verste som kan skje". Hvor vondt det er å tryne, alle som har prøvd vet jo det, og man har jo hørt hvor viktig det er å beskyttet hodet. En brukket arm kan leges, en hodeskade har kommet for å bli, hvis man overlever. Jada, sånn tenker jeg, selv på skogstur, og legger ikke ut uten hjelm på hodet.

På samme måte kjører jeg aldri bil uten bilbelte, ei heller buss hvis mulig. Det koster så lite å sette det på, men konsekvensene kan bli fatale hvis jeg lar være. Worst-case tenking hver eneste gang. Så hvordan i all verden har jeg klart de 10 første årene av voksenlivet uten økonomisk bilbelte? Uten en hjelm til å ta i mot når det smeller? Med andre ord, en sparekonto til å ta i mot økonomiske smeller og uforutsette utgifter. Antageligvis fordi jeg har følt et sikkerhetsnett i mine foreldre, vissheten om at det finnes hjelp hvis det blir for ille. Men pappa kan ikke være med meg på hver eneste biltur eller sykkeltur for å ta imot når jeg faller. Det sluttet han med da han slapp sykkelen uten støttehjul for første gang! Det er mange år siden. Men jeg har fortsatt livet som om han fortsatt trenger at han holder i...

På tide å vokse opp og sørge for at det økonomiske sikkerhetsbeltet er på plass :)