Det er helt sikkert flere som meg der ute, som har lønningsdag i slutten av måneden, og arbeidsgiver som er så "snill" og sørger for at vi får desemberlønn to uker for tidlig, så vi rekker å bruke opp alle pengene i julestria. Selvsagt gjøres det slik fordi det er halv skatt på den lønna, og de pengene er jo ment til å brukes opp på julefeiring, helt tydelig. Det ville vært surt for mange å få den ekstra utbetalingen i slutten av desember, det forstår jeg godt!
Samtidig oppstår det en stor utfordring - nemlig at det bli 6 lange uker til lønn i slutten av januar. Jeg innrømmer at det har pleid å være VELDIG slunkent fra midten av januar og ut. Og rundt meg hører jeg jo mange snakker om det samme. For vi får penger som er ment til å brukes opp, samtidig forventes det at vi skal klare å fortsette helt som normalt og få pengene til å strekke til over to uker ekstra? Noen har litt for høye forventninger til handleglade nordmenn tror jeg ;)
Men - i år blir annerledes!! Jeg har nemlig funnet en løsning som er like enkel som den er genial(?), som vil sørge for at desember og januar vil føles helt likt som april og mai utbetalingsmessig. Ikke noe mer klaging på at det er langt mellom lønninger og tomt på konto!
Så, når desemberlønna kommer inn, med halvskatt, i midten av desember (i stedet for 28.) så overfører jeg hele beløpet til sparekonto i en annen bank. Tilfeldigvis høyrentekontoen min, men det har ingenting å si for 14 dager egentlig. Men jeg må ha de ute av syn og ute av sinn. Deretter oppretter jeg en betaling fra sparekontoen - til meg selv og dagligbanken min - den 27.12. Det er en av to effektive og faktisk fungerende romjulsdager, perfekt for å utbetale lønn til seg selv. Dermed er den lønningen ikke i effekt før til vanlig tid, og da er det den vanlige måneden frem til neste.
Av dette kan man lese at jeg ikke trenger mine halv-skatt-penger. Og det er sant. Julegavene er ivaretatt gjennom julesparekontoen, og det er ikke så mye mer jeg trenger. Allikevel kommer en liten andel av halv-skatt-pengene til å gå til forbruk, og de kommer jeg nok til å hente ut tidligere. Det viktigste er at det står en vanlig lønn til å dekke januar som vanlig på konto som "frigjøres" i slutten av desember.
Og er budsjett ellers på stell i husholdningen og dekker månedlige betalinger av strøm, studielån, tv-lisens og årsavgift på evt pengesluk i garasjen, så burde januar og februar passere forbi som hvilke som helst andre måneder i året, mens resten av det norske folk klager over hvor blakke de er hele våren ;)
mandag 26. november 2012
torsdag 22. november 2012
En påminner om fremgangen
I går, på selveste pengevett-bursdagen min, kom det inn en artig undersøkelse fra panel.no. Jeg deltar gjerne i noen slike undersøkelser der man får poeng og så kan få noen gratisting etterpå. Hvorfor ikke liksom. Dessuten føler jeg at jeg får ytret mine meninger og saker og ting også :)
I går kom det en undersøkelse som omhandlet banker, låneutgivere, kredittkort og forbrukslån! Mitt favorittema! :)Og det var noen av spørsmålene der som rett og slett gav meg grøsninger og skikkelige flashbacks til hvordan det sto til for et år siden! I fjor ville det vært en fryktelig ubehagelig undersøkelse å svare på. Men nå var det en fryd! Jeg har tatt vare på noen eksempler for å vise dere:
Den siste artige jeg ikke knipset var på spørsmålet om husstanden har planer om å ta opp forbrukslån hos denne listen av banker de kommende 24(!) månedene. Og i hvilken forbindelse, oppussing, reise osv osv. Ytterste kolonne til høyre gav rett svar for hele lista: "Har ingen planer om å ta opp forbrukslån". De kunne spart seg rekka med banker, jeg skal ikke ha mer forbrukslån!!! Uansett hvem eller hvorfor. I'm done!!
Gud så deilig!! Flott undersøkelse som virkelig fikk meg til å føle på gleden det gir meg å vite at jeg er ferdig med det tullet der for godt. Takk Norstat. De fikk så sære svar at jeg venter på at de ringer og spør om jeg er fra en annen planet, for dette var skikkelig unorske svar. Hva - ingen kredittkortgjeld? Ikke ta opp forbrukslån for å pusse opp? Hva er galt med dette mennesket? Antagelig blir jeg en såkalt statistisk uteligger i denne undersøkelsen, så legges bort i den tro at jeg sikkert var full når jeg svarte eller noe sånt. Men nei, jeg ER så ferdig med forbrukslån!! Og billån! Egentlig tror jeg at jeg er i ferd med å utvikle gjeldsallergi... Klør litt når jeg tenker på å evt ta mer boliglån en dag, og tanken på studielånet gir meg rett og slett ubehagelige brekninger. Absolutt symptomer på gjeldsallergi.
Hvordan utvikles gjeldsallergi? Jo, når man skjønner at gjeld er dumt så er det ingen vei utenom hvis man er normalt oppegående.
I går kom det en undersøkelse som omhandlet banker, låneutgivere, kredittkort og forbrukslån! Mitt favorittema! :)Og det var noen av spørsmålene der som rett og slett gav meg grøsninger og skikkelige flashbacks til hvordan det sto til for et år siden! I fjor ville det vært en fryktelig ubehagelig undersøkelse å svare på. Men nå var det en fryd! Jeg har tatt vare på noen eksempler for å vise dere:
Den siste artige jeg ikke knipset var på spørsmålet om husstanden har planer om å ta opp forbrukslån hos denne listen av banker de kommende 24(!) månedene. Og i hvilken forbindelse, oppussing, reise osv osv. Ytterste kolonne til høyre gav rett svar for hele lista: "Har ingen planer om å ta opp forbrukslån". De kunne spart seg rekka med banker, jeg skal ikke ha mer forbrukslån!!! Uansett hvem eller hvorfor. I'm done!!
Gud så deilig!! Flott undersøkelse som virkelig fikk meg til å føle på gleden det gir meg å vite at jeg er ferdig med det tullet der for godt. Takk Norstat. De fikk så sære svar at jeg venter på at de ringer og spør om jeg er fra en annen planet, for dette var skikkelig unorske svar. Hva - ingen kredittkortgjeld? Ikke ta opp forbrukslån for å pusse opp? Hva er galt med dette mennesket? Antagelig blir jeg en såkalt statistisk uteligger i denne undersøkelsen, så legges bort i den tro at jeg sikkert var full når jeg svarte eller noe sånt. Men nei, jeg ER så ferdig med forbrukslån!! Og billån! Egentlig tror jeg at jeg er i ferd med å utvikle gjeldsallergi... Klør litt når jeg tenker på å evt ta mer boliglån en dag, og tanken på studielånet gir meg rett og slett ubehagelige brekninger. Absolutt symptomer på gjeldsallergi.
Hvordan utvikles gjeldsallergi? Jo, når man skjønner at gjeld er dumt så er det ingen vei utenom hvis man er normalt oppegående.
onsdag 21. november 2012
Jubileumsinnlegg!
Idag, 21.11.2012, er det et år siden jeg virkelig bestemte meg for å gjøre noe mer min økonomiske situasjon. Det er et år siden mitt første innlegg i min "dagbok" på forumet pengevett.com. Det er litt rart å tenke på hvor raskt det året har gått! Og rart å tenke på forandringen som har skjedd i løpet av dette året...Pengevettet mitt fyller ett år, hehe! Det er på tide med en liten oppsummering og sammenlikning!
Men først, et tilbakeblikk til mitt første notat fra 21. november i fjor:
Dette blir min dagbok, føler at jeg trenger en
Skal få Lin til å flytte den til Memoarene slik at den havner på rett sted!
Jeg synes dagbokløsning er fint. Et sted å lufte egne tanker, ideer, oppturer og nedturer, uten nødvendigvis å ha noen spørsmål. Samtidig kan man få verdifulle kommentarer, oppmuntring, ros eller konstruktiv kritikk. Det er vel slik man kommer seg fremover?
Selv liker jeg å lese andres dagbøker, og håper noen liker å lese min!
Så, om meg selv kan jeg si at jeg er ei jente på 29 år som har et ønske om å bli MYE flinkere til å ta vare på min privatøkonomi. Hittil har jeg levd helt på grensen av det forsvarlige, har hatt en del forbruksgjeld gjennom årene, men aldri mer enn jeg har klart å få unna. Ingen betalingsanmerkninger en gang. Men dette har vært veldig preget av skippertaksmetoden, og jeg oppdaget i sommer at når alt av forbrukslån var borte (etter å ha betalt 15000 av feriepengene) så føltes det både tomt og rart. Fant knallgode argumentasjoner for å bestille meg et kredittkort (hva om det skulle skje noe?), og så var det på'n igjen. Så her er jeg, i et håp om å finne likesinnede og finne noen jeg kan føle at jeg vil imponere ved å ta tak i min egen idioti. Å få litt forventningspress har vist seg å fungere på mange andre områder i livet.
Først vil jeg gjerne forsøke meg på å finne ut hvor det gikk galt sist, hvorfor jeg stadig sitter med disse 10-20.000 i minus på konto.
1. Jeg har ingen buffer.
- som nevnt var argumentasjonen for å bestille kredittkort at jeg må ha noe
i backup hvis noe skulle skje.
2. Jeg har for høyt forbruk og er alt for impusliv. Når jeg ønsker meg noe gjør
jeg mye for å få tak i den så fort som mulig. = ingen penger til sparing.
3. Jeg har manglet en god øonomisk tankegang og ikke sett viktigheten av å
ta tak i problemene.
Dette er det jeg tror er problemet. Punkt 3 føler jeg at allerede er delvis løst - etter å ha lest masse på dette forumet. Jeg ser virkelig fordelen av å tenke smart økonomisk! Punkt 1 og 2 er under arbeid...
Punkt 2 ble allerede tatt tak i forrige måned, da jeg innså at kontoene mine ikke kan stå i minus hele tiden. Jeg innførte innkjøpsstopp fram til gjelda er borte. Etter å ha funnet motivasjon her inne videreføres antagelig denne innkjøpsstoppen i stor grad også etter gjelden er borte, for å sette av penger til sparing. Samtidig forstår jeg at uten noen penger til eget forbruk går det galt og motivasjonen forsvinner ved å måtte "låne" av sparepenger hele tiden. Derfor skal jeg sette av et visst beløp til egen forbruk pr mnd, så får jeg velge hva de skal brukes til. De kan spares hvis jeg vil det.
Så følgende tiltak iverksettes fra 2012:
- Budsjett er satt opp og prøves ut fra januar.
- Buffer skal spares opp, først 10.000 og deretter er målet 26.000 i løpet av året.
- Ingen kjøp uten å ha penger til det. Ikke flere lån!
Dette er hovedpunktene i min plan. Får jeg til dette har jeg løst mye tror jeg. jeg ser hopetall av utfordringer komme, men de får jeg skrive mer om senere
Jeg skal gjøre hva jeg kan for at 2012 blir et asketisk økonomisk år.
Lønn
I løpet av året har jeg gått opp i lønn i forbindelse med en prosjektstilling og generell lønnsøkning, så i forhold til for et år siden får jeg utbetalt 2300 kroner mer hver måned. Disse pengene har gått inn i potten til nedbetaling av gjeld og sparing. Så forbruksdelen av budsjettet er helt uendret til tross for lønnsøkning.
Tullegjeld (kreditter og rentefrie og private lån)
Det siste året har jeg betalt ned ca 68 000 koner i tullegjeld, hvorav 37 000 var et rentefritt lån og 17 000 et privat lån. Det resterende var diverse handlekontoer, kredittkort, kontokreditt, bensinkort.
Studielån
Studielånet er det ingen endring på. Her betaler jeg fortsatt på renter jeg skylder i forbindelse med noen betalingsutsettelser i tidligere tider. Stupidtax! Første hele avdrag på studielånet blir i august 2013. Dette lånet er ikke en prioritet per i dag, selv om jeg absolutt ønsker å bli kvitt det så fort som mulig!
Bolig
I løpet av dette året har jeg kjøpt min første bolig!! Det skjedde i desember i fjor.
Så har gått fra null i boliglån til litt over 400 000,-
Min halvdel av leiligheten hadde i fjor en verdi på ca 475 000,-
Inkludert innskutt egenkapital er det i 2012 betalt inn ca 66 000 også på boliglånet. Billig leilighet gjør at jeg både betaler til meg selv (og litt til banken) og har bidratt til overskudd til å bli kvitt annen gjeld og få igang sparekonto. Kanskje dumt å si at jeg har redusert gjeld når jeg faktisk har tatt opp boliglån. Jeg skylder faktisk mye mer nå enn jeg gjorde i fjor. Men lånet som er sikret i leiligheten er det eneste lånet jeg ikke har noe i mot, så jeg velger å ikke se på det sånn.
Sparekonto
Her er det store endringer. I fjor på denne tiden hadde jeg aldri klart å spare en krone!
Med unntak av BSU kontoen, hvor det sto ca 40 000 kroner.
Per i dag har jeg 86 000 i oppsparte midler, hvorav 60 000 i BSU og 26 000 på bufferkonto.
Så sparebeløpet mitt er mer enn doblet det siste året, og det er bra med tanke på at jeg også har betalt ned masse i gjeld! Jeg er fortsatt ung nok til å spare i BSU, og setter penger dit hvert år for å få skattefradraget og god sparerente. Vil brukes til å redusere boliglån eller som egenkapital ved nytt boligkjøp når aldersgrensen er nådd. Men siden jeg kom så sent i gang med sparingen i BSU får jeg ikke fylt den helt opp før jeg går ut på dato.
Bil
Ja, i fjor på denne tiden så hadde jeg nettopp kvittet meg med bilen min. Den er jo en tragikomisk økonomisk historie i seg selv. Jeg bodde i Oslo, med en samboer som også hadde bil. Vel og merke kjøpte jeg meg bilen før vi flyttet sammen, men allikevel slo det inn i fjor høst at vi bodde i Oslo med bussen rett utenfor døra, hadde ingen barn, men TO biler! I det jeg begynte å skjønne hvor skakk økonomien min faktisk var, så var det å selge bilen det første jeg gjorde. Der fikk jeg inn 60 000 kroner, for en bil jeg hadde kjøpt to år tidligere for 110 000. Og vet dere hvorfor jeg kjøpte bilen? Fordi jeg visste at jeg ikke klarte å spare penger, men at jeg klarer å betale regningene mine. Så jeg tenkte helt ærlig (og idiotisk nok) at jeg kunne betale ned å bilen som en form for sparing. Derfor valgte jeg to års nedbetaling på billånet. Så jeg betalte 50 000 for å få sparte 60 000 da. Snakk om å være uøkonomisk anlagt!!! Men, ny eier av bilen fikk bil til bra pris, for jeg måtte bare blir kvitt den og få inn penger. Siste avdrag på billånet ble betalt rett før bilen ble solgt. Av bilsalget satte jeg 10 000 direkte på min aller første bufferkonto, hurra! De siste 50 000 gikk inn i egenkapital på leiligheten. Så på et vis fikk jeg jo noe ut av denne ekstremt dyre formen for "sparing" da. Men det kunne vært 100 000, i stedet for 50 000. Å selge bilen reduserte forsikringssummen jeg betalte hver måned drastisk, og ingen årsavgift, service, EU-kontroller osv. Nå deler vi en nedbetalt gammel bil. Mye mer lønnsomt!
Totalt sett
Redusert gjeld med 134 000 (tullegjeld og boliglån)!
Spart opp 44 000 kroner!
I sum har jeg forbedret økonomien min med 178 000 kroner fra i fjor til nå, i tillegg til å ha gjort det på en rimelig fornuftig måte.
Og hvordan ville det sett ut hvis jeg ikke hadde våknet opp?
Vi hadde høyst sannsynlig fortsatt leid leilighet og betalt på andres leilighet. Jeg hadde fortsatt sittet med regninger fra handlekontoer, og antagelig med kredittkortgjeld økende i takt med lønnsøkning. Jeg hadde hatt null økonomisk sikkerhet (sparepenger) og hadde vært fornøyd hvis jeg klarte å få 20 000 inn på BSU hvert år. Det hadde antagelig vært betydelig tyngre å våkne opp nå, ett år senere, med enda mer gjeld og en bil med enda lavere verdi. Så jeg er glad jeg tok til vettet da jeg gjorde, selv om det var i senste laget. Men bedre sent enn aldri er faktisk sant innimellom. Til andre i liknende situasjon som jeg var i da, ta tak i det så fort som mulig, for det blir bare verre og verre jo lenger man venter - og ingen andre kommer for å fikse for deg. Med andre ord er det bare å sette i gang - hvis man har ønske om å få det bedre økonomisk :)
De viktigste grepene jeg har gjort det siste året, i prioritert rekkefølge:
Dette er nær sagt formelen bak fremgangen den siste året, jeg fant ut at dette fungerer for meg!
- Budsjett - telling yoyr money where to go instead of wondering where they went
- Ha en plan å forholde seg til - slippe å tenke hele tiden - bare gjøre som man har bedt seg selv om å gjøre
- Holdes ansvarlig - nettforum og denne bloggen gir ekstra motivasjon
- Fjerne fristelser - vanskelig å handle ting jeg ikke vet at finnes
- Solgt bil - viktig fordi salget bidro til ca 1/3 av den totale fremgangen. Og gav en flott kickstart!
Vin selvsagt fra en billig 3-liter kjøpt i Sverige.
Neida, ingen grunn til å slutte med pengevett nå!
Jeg er faktisk redd det virkelig har kommet for å bli ;)
Dette var jo bare år 1 av en langvarig plan, eller rett og slett en ny og bedre livsstil.
Men først, et tilbakeblikk til mitt første notat fra 21. november i fjor:
Dette blir min dagbok, føler at jeg trenger en
Skal få Lin til å flytte den til Memoarene slik at den havner på rett sted!
Jeg synes dagbokløsning er fint. Et sted å lufte egne tanker, ideer, oppturer og nedturer, uten nødvendigvis å ha noen spørsmål. Samtidig kan man få verdifulle kommentarer, oppmuntring, ros eller konstruktiv kritikk. Det er vel slik man kommer seg fremover?
Selv liker jeg å lese andres dagbøker, og håper noen liker å lese min!
Så, om meg selv kan jeg si at jeg er ei jente på 29 år som har et ønske om å bli MYE flinkere til å ta vare på min privatøkonomi. Hittil har jeg levd helt på grensen av det forsvarlige, har hatt en del forbruksgjeld gjennom årene, men aldri mer enn jeg har klart å få unna. Ingen betalingsanmerkninger en gang. Men dette har vært veldig preget av skippertaksmetoden, og jeg oppdaget i sommer at når alt av forbrukslån var borte (etter å ha betalt 15000 av feriepengene) så føltes det både tomt og rart. Fant knallgode argumentasjoner for å bestille meg et kredittkort (hva om det skulle skje noe?), og så var det på'n igjen. Så her er jeg, i et håp om å finne likesinnede og finne noen jeg kan føle at jeg vil imponere ved å ta tak i min egen idioti. Å få litt forventningspress har vist seg å fungere på mange andre områder i livet.
Først vil jeg gjerne forsøke meg på å finne ut hvor det gikk galt sist, hvorfor jeg stadig sitter med disse 10-20.000 i minus på konto.
1. Jeg har ingen buffer.
- som nevnt var argumentasjonen for å bestille kredittkort at jeg må ha noe
i backup hvis noe skulle skje.
2. Jeg har for høyt forbruk og er alt for impusliv. Når jeg ønsker meg noe gjør
jeg mye for å få tak i den så fort som mulig. = ingen penger til sparing.
3. Jeg har manglet en god øonomisk tankegang og ikke sett viktigheten av å
ta tak i problemene.
Dette er det jeg tror er problemet. Punkt 3 føler jeg at allerede er delvis løst - etter å ha lest masse på dette forumet. Jeg ser virkelig fordelen av å tenke smart økonomisk! Punkt 1 og 2 er under arbeid...
Punkt 2 ble allerede tatt tak i forrige måned, da jeg innså at kontoene mine ikke kan stå i minus hele tiden. Jeg innførte innkjøpsstopp fram til gjelda er borte. Etter å ha funnet motivasjon her inne videreføres antagelig denne innkjøpsstoppen i stor grad også etter gjelden er borte, for å sette av penger til sparing. Samtidig forstår jeg at uten noen penger til eget forbruk går det galt og motivasjonen forsvinner ved å måtte "låne" av sparepenger hele tiden. Derfor skal jeg sette av et visst beløp til egen forbruk pr mnd, så får jeg velge hva de skal brukes til. De kan spares hvis jeg vil det.
Så følgende tiltak iverksettes fra 2012:
- Budsjett er satt opp og prøves ut fra januar.
- Buffer skal spares opp, først 10.000 og deretter er målet 26.000 i løpet av året.
- Ingen kjøp uten å ha penger til det. Ikke flere lån!
Dette er hovedpunktene i min plan. Får jeg til dette har jeg løst mye tror jeg. jeg ser hopetall av utfordringer komme, men de får jeg skrive mer om senere
Jeg skal gjøre hva jeg kan for at 2012 blir et asketisk økonomisk år.
Sammenlikning før og nå:
Nå er det detaljer fra i fjor jeg ikke har helt kontroll på faktisk, da jeg startet dette var ikke denne bloggen planlagt akkurat, så jeg har for eksempel ikke de eksakte beløpene på statusen i november i fjor. Men jeg har god oversikt over alt som har skjedd siden da.Lønn
I løpet av året har jeg gått opp i lønn i forbindelse med en prosjektstilling og generell lønnsøkning, så i forhold til for et år siden får jeg utbetalt 2300 kroner mer hver måned. Disse pengene har gått inn i potten til nedbetaling av gjeld og sparing. Så forbruksdelen av budsjettet er helt uendret til tross for lønnsøkning.
Tullegjeld (kreditter og rentefrie og private lån)
Det siste året har jeg betalt ned ca 68 000 koner i tullegjeld, hvorav 37 000 var et rentefritt lån og 17 000 et privat lån. Det resterende var diverse handlekontoer, kredittkort, kontokreditt, bensinkort.
Studielån
Studielånet er det ingen endring på. Her betaler jeg fortsatt på renter jeg skylder i forbindelse med noen betalingsutsettelser i tidligere tider. Stupidtax! Første hele avdrag på studielånet blir i august 2013. Dette lånet er ikke en prioritet per i dag, selv om jeg absolutt ønsker å bli kvitt det så fort som mulig!
Bolig
I løpet av dette året har jeg kjøpt min første bolig!! Det skjedde i desember i fjor.
Så har gått fra null i boliglån til litt over 400 000,-
Min halvdel av leiligheten hadde i fjor en verdi på ca 475 000,-
Inkludert innskutt egenkapital er det i 2012 betalt inn ca 66 000 også på boliglånet. Billig leilighet gjør at jeg både betaler til meg selv (og litt til banken) og har bidratt til overskudd til å bli kvitt annen gjeld og få igang sparekonto. Kanskje dumt å si at jeg har redusert gjeld når jeg faktisk har tatt opp boliglån. Jeg skylder faktisk mye mer nå enn jeg gjorde i fjor. Men lånet som er sikret i leiligheten er det eneste lånet jeg ikke har noe i mot, så jeg velger å ikke se på det sånn.
Sparekonto
Her er det store endringer. I fjor på denne tiden hadde jeg aldri klart å spare en krone!
Med unntak av BSU kontoen, hvor det sto ca 40 000 kroner.
Per i dag har jeg 86 000 i oppsparte midler, hvorav 60 000 i BSU og 26 000 på bufferkonto.
Så sparebeløpet mitt er mer enn doblet det siste året, og det er bra med tanke på at jeg også har betalt ned masse i gjeld! Jeg er fortsatt ung nok til å spare i BSU, og setter penger dit hvert år for å få skattefradraget og god sparerente. Vil brukes til å redusere boliglån eller som egenkapital ved nytt boligkjøp når aldersgrensen er nådd. Men siden jeg kom så sent i gang med sparingen i BSU får jeg ikke fylt den helt opp før jeg går ut på dato.
Bil
Ja, i fjor på denne tiden så hadde jeg nettopp kvittet meg med bilen min. Den er jo en tragikomisk økonomisk historie i seg selv. Jeg bodde i Oslo, med en samboer som også hadde bil. Vel og merke kjøpte jeg meg bilen før vi flyttet sammen, men allikevel slo det inn i fjor høst at vi bodde i Oslo med bussen rett utenfor døra, hadde ingen barn, men TO biler! I det jeg begynte å skjønne hvor skakk økonomien min faktisk var, så var det å selge bilen det første jeg gjorde. Der fikk jeg inn 60 000 kroner, for en bil jeg hadde kjøpt to år tidligere for 110 000. Og vet dere hvorfor jeg kjøpte bilen? Fordi jeg visste at jeg ikke klarte å spare penger, men at jeg klarer å betale regningene mine. Så jeg tenkte helt ærlig (og idiotisk nok) at jeg kunne betale ned å bilen som en form for sparing. Derfor valgte jeg to års nedbetaling på billånet. Så jeg betalte 50 000 for å få sparte 60 000 da. Snakk om å være uøkonomisk anlagt!!! Men, ny eier av bilen fikk bil til bra pris, for jeg måtte bare blir kvitt den og få inn penger. Siste avdrag på billånet ble betalt rett før bilen ble solgt. Av bilsalget satte jeg 10 000 direkte på min aller første bufferkonto, hurra! De siste 50 000 gikk inn i egenkapital på leiligheten. Så på et vis fikk jeg jo noe ut av denne ekstremt dyre formen for "sparing" da. Men det kunne vært 100 000, i stedet for 50 000. Å selge bilen reduserte forsikringssummen jeg betalte hver måned drastisk, og ingen årsavgift, service, EU-kontroller osv. Nå deler vi en nedbetalt gammel bil. Mye mer lønnsomt!
Totalt sett
Redusert gjeld med 134 000 (tullegjeld og boliglån)!
Spart opp 44 000 kroner!
I sum har jeg forbedret økonomien min med 178 000 kroner fra i fjor til nå, i tillegg til å ha gjort det på en rimelig fornuftig måte.
Og hvordan ville det sett ut hvis jeg ikke hadde våknet opp?
Vi hadde høyst sannsynlig fortsatt leid leilighet og betalt på andres leilighet. Jeg hadde fortsatt sittet med regninger fra handlekontoer, og antagelig med kredittkortgjeld økende i takt med lønnsøkning. Jeg hadde hatt null økonomisk sikkerhet (sparepenger) og hadde vært fornøyd hvis jeg klarte å få 20 000 inn på BSU hvert år. Det hadde antagelig vært betydelig tyngre å våkne opp nå, ett år senere, med enda mer gjeld og en bil med enda lavere verdi. Så jeg er glad jeg tok til vettet da jeg gjorde, selv om det var i senste laget. Men bedre sent enn aldri er faktisk sant innimellom. Til andre i liknende situasjon som jeg var i da, ta tak i det så fort som mulig, for det blir bare verre og verre jo lenger man venter - og ingen andre kommer for å fikse for deg. Med andre ord er det bare å sette i gang - hvis man har ønske om å få det bedre økonomisk :)
De viktigste grepene jeg har gjort det siste året, i prioritert rekkefølge:
Dette er nær sagt formelen bak fremgangen den siste året, jeg fant ut at dette fungerer for meg!
- Budsjett - telling yoyr money where to go instead of wondering where they went
- Ha en plan å forholde seg til - slippe å tenke hele tiden - bare gjøre som man har bedt seg selv om å gjøre
- Holdes ansvarlig - nettforum og denne bloggen gir ekstra motivasjon
- Fjerne fristelser - vanskelig å handle ting jeg ikke vet at finnes
- Solgt bil - viktig fordi salget bidro til ca 1/3 av den totale fremgangen. Og gav en flott kickstart!
I dag skal jeg feire!!
Med et glass rødvin til Luksusfellen i kveld, hehe.Vin selvsagt fra en billig 3-liter kjøpt i Sverige.
Neida, ingen grunn til å slutte med pengevett nå!
Jeg er faktisk redd det virkelig har kommet for å bli ;)
Dette var jo bare år 1 av en langvarig plan, eller rett og slett en ny og bedre livsstil.
Å innse at man er i trøbbel... |
Å finne en vei ut... |
Målet! Ikke helt der enda nei. |
*Bilder fra min egen samling av Hall of fame. Tegninger av Don Rosa.
tirsdag 20. november 2012
A merry different christmas - daveramsey.com
I dag vil jeg gjerne dele noen lenker til artige sider om jul og penger.
Min pengeguru Dave Ramsey har på sine nettsider nå en rekke artikler om temaet jul, penger, forventninger og feller å gå i.
Her er mye artig (de fleste vil nok kjenne seg igjen) og svært fornuftig!
En av mine favoritter hittil: 7 ways to go broke this season
Bør absolutt leses!
Ellers er adressen hvor man kan bla gjennom alle artiklene, og det kommer stadig fler: How to have a merry different christmas blog
Min pengeguru Dave Ramsey har på sine nettsider nå en rekke artikler om temaet jul, penger, forventninger og feller å gå i.
Her er mye artig (de fleste vil nok kjenne seg igjen) og svært fornuftig!
En av mine favoritter hittil: 7 ways to go broke this season
Bør absolutt leses!
Ellers er adressen hvor man kan bla gjennom alle artiklene, og det kommer stadig fler: How to have a merry different christmas blog
mandag 19. november 2012
Husk romjulssalg og januarsalg!
I disse dager begynner reklamene å få et visst grep om befolkningen og shopping-genet aktiveres hos den mest immune. Jeg er intet unntak! Det rykker litt i kortbetalings-hånda i disse dager. Atmosfæren brer seg, man ser stadig flere mennesker i gatene med handleposer etter jobb. Og da mener jeg ikke Rema-pose, men Steen og Strøm, Christiania Glasmagasin og andre flotte og fancye butikker hvor man kan få handlet inn julegaver, også noe til seg selv da, når man først er der liksom. Det er lett å bli påvirker av hva alle andre gjør, det er det ingen tvil om!
Men jeg prøver å minne meg selv på en ting, nemlig at det rett over jul venter romjulssalg og januarsalg. Og at det butikkene nå setter ned med fantastiske 20-30% for å lokke kunder, selger de ut med 50-70% etter jul. Så her gjelder det å holde ut!! Det gjelder å stå imot vibrasjonene av shopping-glade mennesker og huske at man får dobbel så mye for pengene om et par måneders tid.
Det smarteste av alt er å spare litt av pengene man måtte ha før jul til å handle ting etter jula er over. Kanskje til og med tjuvstarte på neste års julegaver, og ikke minst neste års julepynt. Er det noe du mangler av julepynt så kommer det på salg siste uka før jul gjerne, og evt i romjula.
Jeg trenger ting til juletre. Dvs, hvem trenger egentlig juletre? Jeg har lyst til å ha juletre heter det! Så da har jeg også lyst på en juletrefot, juletrelys og juletrepynt. Jeg skal smøre meg med lag på lag med tålmodighet for en gangs skyld og vente med å kjøpe dette til rett før jul, da forhåpentligvis på salg. Og forhåpebtligvis er noe igjen. Nok til å pynte litt, billig. Deretter kan jeg heller hamstre mer juletrepynt på salg etter jul! Til neste år :)
Prøver med dette å minne alle, og meg selv, på at det kommer salg om ikke lenge, og at det er verdt å vente!
Vi må også huske å tenke over hva vi som er må ha, og hva som er vil ha. Og at vil-ha-i-dag er slik barn sier, mens man som voksen bør gjøre mer fornuftige valg og utsette vil-ha til det passer inn i budsjettet. Samt at alt handler om prioriteringer, for meg er det viktigere å heller bruke pengene på gavene jeg vil gi bort og på julekos med familie, enn på juletrepynt. Så jo mindre jeg bruker på pynt, jo mer til de viktigere tingene.
Vi må også huske å tenke over hva vi som er må ha, og hva som er vil ha. Og at vil-ha-i-dag er slik barn sier, mens man som voksen bør gjøre mer fornuftige valg og utsette vil-ha til det passer inn i budsjettet. Samt at alt handler om prioriteringer, for meg er det viktigere å heller bruke pengene på gavene jeg vil gi bort og på julekos med familie, enn på juletrepynt. Så jo mindre jeg bruker på pynt, jo mer til de viktigere tingene.
søndag 18. november 2012
Ny plan for lommepengene
Igjen har jeg klart å bruke opp alle lommepengene mine lenge før neste lønn.
Jeg begynner å bli litt lei av å leve de siste ti dagene med 2,96 kr på konto hver måned.
Et annet "problem" er at jeg fort slår sammen lommepengene med klesbudsjettet og handler litt mer på den posten enn jeg hadde satt av, eller at det blir handlet litt mer ander ting enn klær av de pengene. Jeg vet ikke hvor smart det er å blande dem, og jeg kunne tenke meg å faktisk ha noen kroner å bruke hver uke.
Ny strategi å teste ut: ta ut lommepengene i cash, et beløp hver uke. Det blir da å ta ut 200 kr hver uke, og da står det en hundrings igjen på kontoen.
For de som nå lurer på hva disse lommepengene er for noe, og lurer på om ikke jeg er et voksent menneske, så kan jeg fortelle at lommepengene er en budsjettpost i månedsbudsjettet, som rett og slett er penger jeg har satt av til å bruke i hverdagen. Til småting, eller store ting, og hvor jeg ikke er så opptatt av å spare. De pengene er satt av til å bli brukt og får lov til å forsvinne i sluket uten at jeg får dårlig samvittighet. Dette fordi lommepengene mine utgjør bare ca 3,5% av utbetalt lønn.
Jeg har lest at det skal være lettere å ikke bruke penger når de foreligger i fysisk form. Jeg er spent på om de er sant. Det er i hvertfall ingen tvil om at det er vanskeligere å få brukt like mye når det bare er to hundre av gangen disponibelt. Men det er jo poenget. De er til for å dekke småsaker. Alle essensielle behov er dekket gjennom budsjettet ellers. Men det skal sies at jeg tenker nok mer over et kjøp til 149,- hvis det utgjør mesteparten av alt jeg har den uka! Enda mer bevisstgjøring kan trenges her i gården.
Jeg tester dette ved neste lønning, spent på å se om det vil fungere for meg :)
Ellers skulle jeg liksom bli ferdig med alle julegaver i november...
Eller i hvertfall ha alle planlagt.
Status hittil er at ingen flere gaver er handlet inn, men at det foreligger en liste over hva de ulike skal få og ca hva det koster. Men det er et par tomme huller i den lista, noen gaver er vanskeligere enn andre. Det går mot å bruke taxfree og utenlandstur første helga i desember til å kjøpe inn noe av det, men da skal det jammen være de siste også! På tide å få ut finger'n på de jeg skal handle her hjemme.
Og så er det bare å glede seg til onsdag - da blir det moro å blogge ;)
Jeg begynner å bli litt lei av å leve de siste ti dagene med 2,96 kr på konto hver måned.
Et annet "problem" er at jeg fort slår sammen lommepengene med klesbudsjettet og handler litt mer på den posten enn jeg hadde satt av, eller at det blir handlet litt mer ander ting enn klær av de pengene. Jeg vet ikke hvor smart det er å blande dem, og jeg kunne tenke meg å faktisk ha noen kroner å bruke hver uke.
Ny strategi å teste ut: ta ut lommepengene i cash, et beløp hver uke. Det blir da å ta ut 200 kr hver uke, og da står det en hundrings igjen på kontoen.
For de som nå lurer på hva disse lommepengene er for noe, og lurer på om ikke jeg er et voksent menneske, så kan jeg fortelle at lommepengene er en budsjettpost i månedsbudsjettet, som rett og slett er penger jeg har satt av til å bruke i hverdagen. Til småting, eller store ting, og hvor jeg ikke er så opptatt av å spare. De pengene er satt av til å bli brukt og får lov til å forsvinne i sluket uten at jeg får dårlig samvittighet. Dette fordi lommepengene mine utgjør bare ca 3,5% av utbetalt lønn.
Jeg har lest at det skal være lettere å ikke bruke penger når de foreligger i fysisk form. Jeg er spent på om de er sant. Det er i hvertfall ingen tvil om at det er vanskeligere å få brukt like mye når det bare er to hundre av gangen disponibelt. Men det er jo poenget. De er til for å dekke småsaker. Alle essensielle behov er dekket gjennom budsjettet ellers. Men det skal sies at jeg tenker nok mer over et kjøp til 149,- hvis det utgjør mesteparten av alt jeg har den uka! Enda mer bevisstgjøring kan trenges her i gården.
Jeg tester dette ved neste lønning, spent på å se om det vil fungere for meg :)
Ellers skulle jeg liksom bli ferdig med alle julegaver i november...
Eller i hvertfall ha alle planlagt.
Status hittil er at ingen flere gaver er handlet inn, men at det foreligger en liste over hva de ulike skal få og ca hva det koster. Men det er et par tomme huller i den lista, noen gaver er vanskeligere enn andre. Det går mot å bruke taxfree og utenlandstur første helga i desember til å kjøpe inn noe av det, men da skal det jammen være de siste også! På tide å få ut finger'n på de jeg skal handle her hjemme.
Og så er det bare å glede seg til onsdag - da blir det moro å blogge ;)
onsdag 14. november 2012
Jeg har blitt rik!
Arvet penger??
Nei nei, langt i fra noe sånt!
Men jeg har plutselig fått så innmari mye penger! Ikke visste jeg at jeg hadde så mye penger, ikke i det hele tatt. Jeg er skikkelig overrasket! Faktisk. Ok, så har jeg hatt litt lønnsøkning det siste året, ca to tusen mer utbetalt hver måned, det hjelper selvsagt på litt. Men det er egentlig ikke der forskjellen ligger.
Før hadde jeg null kontroll på pengene mine. Jeg tittet knapt nok på lønnsslippen for å se hvor mye jeg fikk utbetalt, og pengene gikk like fort ut som de kom inn. Da er det lett å føle seg blakk! Etter at jeg har fått kontroll på pengene mine, ved å sette opp budsjett og kutte unødvendige utgifter jeg da oppdaget, så føler jeg at jeg har så mye mer penger! Sikkert fordi pengene ikke lenger forsvinner ned i mystiske hull og kriker og kroker, men i stedet finner veien til sparekonto. Å ha betalt ned all smågjeld som stadig slukte litt penger fra kontoen bidrar selvsagt også til at det er mer igjen til meg selv. Men uten budsjett og kontroll ville det ikke nyttet så mye å betale ned gjelda, det ville bare blitt mer penger å rote bort på ugjennomtenkte kjøp og utgifter. Nå har jeg nazi-kontroll på hver krone - det er forskjellen!
Budsjettet mitt har gjort meg rik - det er helt fantastisk!
Bør prøves av alle som ikke allerede vet hva jeg mener.
Skeptisk til at budsjett er noe for deg?
Vel - prøv i et halvt år bare for å se. Det er ingenting å tape på det, og er det så kjipt og virkningsløst som du kanskje tror så er det jo bare å droppe hele greia og gå tilbake til gamlemåten.
tirsdag 13. november 2012
Termingebyr boliglån
Dine penger skriver i dag om at bankenes termingebyr øker og øker: http://www.dinepenger.no/spare/boliglaansgebyrer-skyter-i-vaeret/20297762
Må si jeg ikke har tenkt så mye over dette. Det er fort gjort å ha fokus på lånerenta, den nominelle, heller enn den effektive renta og gebyrene. Det tjener bankene fett på!
Det står at DNB tar 50 kr i termingebyr hver måned. Boliglån utstedes gjerne med 30 års nedbetaling hvis ikke man velger kortere tid selv. På 30 år, 12 terminer i året, betaler vi da 18.000 kroner i gebyr!! Det er penger jeg gjerne skulle brukt på noe annet for å si det sånn.
Enda et godt argument for å betale ned boliglånet raskere!
Halverer man betalingstiden halveres også gebyrene - mindre penger til banken - mer penger til deg!
Se ellers effekten av å betale ekstra på lånet: Beregne effekten av ekstra innbetaling på lån
Det virker kanskje litt Skrue-aktig å henge seg opp i "småpenger", slik som å heller beholde 9000 kroner selv enn å gi de til banken over 15 år. Men det er lurt å huske at hver krone har et potensiale, så en krone er ikke bare en krone.
For meg i dag er en krone = 1,037 kroner, altså mer enn en krone. Så for hver kroner ekstra jeg gir banken så taper jeg samtidig 0,037 kroner årlig. Hvordan kan det ha seg? Det er ganske enkelt fordi den krona ikke havner på sparekontoen med 3,7% rente. Og sett at alle enkelt-kronene samler seg og f.eks kunne kjøpt en bolig en dag? Eller blitt plassert i langsiktig sparing i aksjefond med bedre avkastning? Da er det ikke bare 0,37 kroner tapt per krone jeg gir fra meg, men betydelig mer.
Sagt på en annen måte, sett at man betaler boliglånet på 15 år i stedet for 30. Da har man spart 9000 kroner i gebyrer. Setter man disse på konto over de neste 15 årene, til 3,7% rente har man da 15521 kroner. Så man har ikke bare spart 9000 kroner, men faktisk 15521 kroner, bare på gebyrene. Og bare tenk hva man egentlig har spart i renteutgifter!
Pengenes potensiale gjør at man bør gi minst mulig til banken, for det er dyrere enn de fleste tenker over. Gode grunner til å styre unna gjeld så godt det går.
(Tenk om jeg hadde skjønt dette bare litt tidligere)
Må si jeg ikke har tenkt så mye over dette. Det er fort gjort å ha fokus på lånerenta, den nominelle, heller enn den effektive renta og gebyrene. Det tjener bankene fett på!
Det står at DNB tar 50 kr i termingebyr hver måned. Boliglån utstedes gjerne med 30 års nedbetaling hvis ikke man velger kortere tid selv. På 30 år, 12 terminer i året, betaler vi da 18.000 kroner i gebyr!! Det er penger jeg gjerne skulle brukt på noe annet for å si det sånn.
Enda et godt argument for å betale ned boliglånet raskere!
Halverer man betalingstiden halveres også gebyrene - mindre penger til banken - mer penger til deg!
Se ellers effekten av å betale ekstra på lånet: Beregne effekten av ekstra innbetaling på lån
Det virker kanskje litt Skrue-aktig å henge seg opp i "småpenger", slik som å heller beholde 9000 kroner selv enn å gi de til banken over 15 år. Men det er lurt å huske at hver krone har et potensiale, så en krone er ikke bare en krone.
For meg i dag er en krone = 1,037 kroner, altså mer enn en krone. Så for hver kroner ekstra jeg gir banken så taper jeg samtidig 0,037 kroner årlig. Hvordan kan det ha seg? Det er ganske enkelt fordi den krona ikke havner på sparekontoen med 3,7% rente. Og sett at alle enkelt-kronene samler seg og f.eks kunne kjøpt en bolig en dag? Eller blitt plassert i langsiktig sparing i aksjefond med bedre avkastning? Da er det ikke bare 0,37 kroner tapt per krone jeg gir fra meg, men betydelig mer.
Sagt på en annen måte, sett at man betaler boliglånet på 15 år i stedet for 30. Da har man spart 9000 kroner i gebyrer. Setter man disse på konto over de neste 15 årene, til 3,7% rente har man da 15521 kroner. Så man har ikke bare spart 9000 kroner, men faktisk 15521 kroner, bare på gebyrene. Og bare tenk hva man egentlig har spart i renteutgifter!
Pengenes potensiale gjør at man bør gi minst mulig til banken, for det er dyrere enn de fleste tenker over. Gode grunner til å styre unna gjeld så godt det går.
(Tenk om jeg hadde skjønt dette bare litt tidligere)
fredag 9. november 2012
Rimelige juletips
Som en oppfølger til innlegget og oppfordringen om å lage et julebudsjett i år, så har jeg kost meg med å surfe rundt etter billige og bra juletips som jeg da har valgt ut de jeg synes er best og mest relevante i forhold til å spare penger og gjøre gode prioriteringer.
- Bake
Å kose seg med bakst hører jula til. Et smart tips er å lage hjemmelaget julegodt som også kan gis bort til venner og familie. Kjøp inn billig cellofan og litt gavebånd, pakk inn godsakene og gi bort en hyggelig gave. - Innfør pris-grense på gavehandling i familien. De fleste vil antagelig sette pris på initiativet som sørger for at ingen blakker seg på julefeiringen. Prisgrensen bør være lav nok for alle i familien. Det er faktisk ikke prisen på gavene som betyr noe.
- Bruk dine talenter! Det er gratis! Er det noe du er god på som andre kan dra nytte av? Gi et gavekort som tilbyr din hjelp på et område du har evner. Er du god til å lage mat kan du f.eks lage en egen kokebok med dine favorittoppskrifter!
- Hjemmelagde gaver
Besteforeldre blir glad for småtteriet poden lagde på årets juleverksted fremfor et upersonlig butikkjøp, legg ikke mer i det enn det. - Lag egen julepynt
Gå tilbake til gamle tradisjoner - hent dekorasjoner gratis i skogen, kongler og litt gullspray kan gi fin pynt til juletreet! Men begrens handlingen på hobbybutikken til litt lim, maling/spray, for slikt er dyrt. - Pakk gaver i gråpapir, pynt med f.eks fersk granbar og hyssing. Skriv på "til:" og "fra:" med din fineste håndskrift. Billig og miljøvennlig, helt i tiden!
- Gi av din tid heller av enn av dine penger. Kanskje er det mye mer verdifullt for mottakeren. Gi gavekort på barnepass til småbarnsfamiliene, gi gressklipp/snømåking til besteforeldre, eller hva med hjelp til vårrengjøringen? Gi bort et matlagingskurs til 18-åringen som snart skal flytte hjemmefra (ja, det er du som er læreren). Bare fantasien setter grenser her egentlig.
- Sett av litt penger på egen konto hver måned til neste jul.
- Har du flotte planter hjemme? Lag noen stiklinger sommer/høst, la de vokse litt, plant i fin potte, pakk inn i cellofan og vips - gave til de med grønne fingre.
- Kjøp pepperkakedeig på Ikea. Ja, den er kjempebra og billig!!
- Fyll et glass eller en boks med lapper hvor du skriver hvorfor mottakeren betyr mye for deg. Flott gave til ektefelle/samboer/kjæreste, foreldre, barn, nære venner osv.
- Abonnement på blad/magasin. Kan være en gave som settes pris på gjennom et helt år for noen hundrelapper. Pris avhenger av magasines, sjekk http://www.bladkiosken.no/. En personlig og hyggelig gave!
- Lag spleiselag av julemiddagen - alle bidrar litt, ingen blakkes.
- Vær tidlig ute med å kjøpe billetter hvis du skal ut å reise.
- Bestill kalender med dine egne bilder hos fotobutikkene på nett. Personlig og hyggelig for 100-200 kroner.
Legg gjerne inn flere tips i kommentarfeltet!
fredag 2. november 2012
Budsjett vs regnskap
Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det - men jeg fører egentlig ikke regnskap over mitt eget forbruk. Det kan jeg jo forklare litt om årsakene til, fordi mange gjør nettopp det. Budsjett i starten av måneden, og så regnskap i slutten av måneden, for å se hvordan man har klart seg i forhold til budsjettet.
Jeg stiller meg litt undrende til om poenget med budsjettet er oppfattet dersom man har behov for et regnskap i slutten av måneden. Slik jeg ser det, er poenget med budsjettet å på forhånd bestemme hva pengene skal brukes til. Og gjør man det, og holder seg til budsjettet, så burde det ikke være noe poeng i å se på regnskapet tilslutt, for da vet man jo allerede hvor pengene har blitt av! Det burde holde å titte innom kontoene og se om det er noe småtteri til overs som kan spares eller brukes til nedbetaling.
Nå er det klart at i de første månedene med budsjett, evt med nytt budsjett, eller ved store budsjettsprekker, så må man se på hvor pengene har blitt av for å kunne justere budsjettet til å bli levelig og realistisk. Da er et regnskap nyttig. Så når det brukes mer enn budsjettert så må man jo vite hvorfor. Men etter det burde det ikke være grunn til å bruke tid på regnskap.
Jeg tror mange kanskje er mer vant med regnskap enn med budsjett, altså mer vant til å tenke "hva har vi gjort denne måneden" enn "hva skal vi gjøre denne måneden". Det kan jo være en felle for økonomien, for det er ingen tvil om at penger for kan forsvinne ut i intet hvis man ikke planlegger på forhånd. Det burde heller ikke være mulig å bruke mer penger enn budsjettert, for man skal jo lage budsjett for alle pengene man får inn. På forhånd. For måneden som venter. Noen måneder byr på ekstra utgifter, kanskje må bilen på verksted, kanskje må barna ha ny vinterdress (helt uforutsett er det vel ikke, men dog), eller det er andre ting som dukker opp. Dette må da inn i budsjettet for kommende måned. Kanskje blir det da mindre til sparing eller gjeldsbetaling, men det viktige er å ikke måtte ta opp mer gjeld grunnet kommende utgifter. Det er bedre å budsjettere inn 5000,- til verkstedregning du vet kommer, enn å sette 5000,- på sparekonto som du så må ta ut igjen. For det er surt, og unødvendig. Utgifter man vet kommer i tiden frem til neste lønn må inn i budsjettet.
Det er budsjettet man må bruke tid på, da trenger man ikke egentlig bruke tid på regnskap. Det er alfa og omega å tenke nøye gjennom hvordan pengene skal brukes den neste måneden, hvordan de kan brukes best mulig. Best mulig er ikke alltid å betale ned mest mulig, eller spare mest mulig, det kan som nevnt over også være å sette av til utgifter man vet kommer.
Jeg gjorde det selv denne måneden, jeg limte inn en ekstra linje i budsjettet mitt for november, som heter "Betale Riga-tur". Om det er smartest og best bruk av penger er vel diskutabelt, men vi er påmeldt til tur, og den skal betales en gang. Det ville være dumt av meg å overføre alt til bufferkonto for så å sutre når jeg må ta de ut igjen, for jeg vet at den utgiften kommer, antagelig i løpet av november. Så selv i mitt normalt så rigide budsjett oppstår det endringer underveis som må inn. Budsjettet er jo en prioritering av penger, en mulighet til å tenke gjennom "er det virkelig dette jeg vil bruke penger på". Er det veldig mye "dette MÅ jeg bruke penger på" blir det lite igjen å lure på egentlig. Da kan det være nyttig med en sjekk om ikke noen av må-ha egentlig er vil-ha.
Sprekker budsjettet?
Igjen til det med at det skal være vanskelig å bruke mer enn avsatt, med unntak av hvis det dukker opp virkelige uforutsette hendelser, men hvor ofte skjer egentlig det? Sjelden antagelig. For min del så forteller budsjettet mitt meg nøyaktig hvor mye penger som går til hva. Lønn kommer inn, penger fordeles utover ulike kontoer nøyaktig som budsjettet sier. Til sist overføres det jeg har av penger til forbruk til min forbruks-konto, kontoen jeg har kort tilknyttet. Og vet dere, når den er tom, ja da er den tom, jeg får ikke brukt mer penger. Da må jeg si nei-takk til å ta en øl etter jobb, å gå innom en butikk er poengløst, for jeg har jo ingen penger! Jeg får ikke brukt mer penger enn jeg har, prøver jeg får jeg bare "ikke godkjent", det vet jeg jo. Det samme med matvarer. Jeg leser om familier som stadig bruker "mer enn budsjettert" på mat. Og lurer på hvorfor de gjør det mulig for seg selv å gjøre det. Vi setter inn nøyaktig 5000,- på felles konto til mat o.l. hver måned. Der er det tilknyttet et kort. Og vet dere, når den kontoen er tom, så får vi ikke brukt mer! Eller om man tar ut det budsjetterte beløpet i kontanter. Når det er tomt, da er det tomt! Da må man leve på det man har frem til neste lønn. Sånn er det jo faktisk.
Slikt vil jo kreve litt planlegging, det er en fordel å ha mat hele måneden, så kanskje deler man det opp i et beløp per uke. Men uansett så må man forholde seg til det man har budsjettert, noe annet er jo å bryte en avtale med seg selv. Og det er ikke bra. Blir det konstant for lite penger til f.eks. mat eller forbruk, så må man øke budsjettposten litt, til man er på et komfortabelt nivå. Men det må jo vurderes opp i mot hvor mye man da ikke får spart eller betalt ned på gjeld. Det er derfor viktig at prioriteringen gjøres på en rolig ettermiddag mens man er litt oppegående mentalt, så ikke de økonomiske prioriteringene avgjøres mens man sulten stresser innom et butikk etter jobb. Alle vet jo hvordan det kan gå ;)
Jeg mener at budsjettet er nøkkelen. Ikke regnskapet. Å komme i enden av måneden å lure på hvordan det har gått tyder jo på at man ikke forholder seg til budsjettet slik man burde. Og at pengene er tilgjengelige for overforbruk, noe de ikke burde være. Tipset er å enten ha egne kontoer til mat/forbruk som fylles med budsjetterte beløp, slik at tomt er tomt. Eller å ta ut kontanter til mat og andre forbruksposter, slik at tomt er tomt. Da trenger man ikke regnskap og man kan ikke bruke mer enn tiltenkt. Endringer må komme i form av endringer i budsjettet, ikke som plutselig uforutsett og overraskende overforbruk.
Det er i disse kreditt- og sms-overføringstider kanskje litt gammeldags å tenke "tomt er tomt", det er slik bestemor ville sagt, men kanskje er de ikke så dumme disse besteforeldrene som vokste opp uten å få mastercard kastet etter seg, og klarte allikevel å brødfø familien på et eller annet vis.
Jeg stiller meg litt undrende til om poenget med budsjettet er oppfattet dersom man har behov for et regnskap i slutten av måneden. Slik jeg ser det, er poenget med budsjettet å på forhånd bestemme hva pengene skal brukes til. Og gjør man det, og holder seg til budsjettet, så burde det ikke være noe poeng i å se på regnskapet tilslutt, for da vet man jo allerede hvor pengene har blitt av! Det burde holde å titte innom kontoene og se om det er noe småtteri til overs som kan spares eller brukes til nedbetaling.
Nå er det klart at i de første månedene med budsjett, evt med nytt budsjett, eller ved store budsjettsprekker, så må man se på hvor pengene har blitt av for å kunne justere budsjettet til å bli levelig og realistisk. Da er et regnskap nyttig. Så når det brukes mer enn budsjettert så må man jo vite hvorfor. Men etter det burde det ikke være grunn til å bruke tid på regnskap.
Jeg tror mange kanskje er mer vant med regnskap enn med budsjett, altså mer vant til å tenke "hva har vi gjort denne måneden" enn "hva skal vi gjøre denne måneden". Det kan jo være en felle for økonomien, for det er ingen tvil om at penger for kan forsvinne ut i intet hvis man ikke planlegger på forhånd. Det burde heller ikke være mulig å bruke mer penger enn budsjettert, for man skal jo lage budsjett for alle pengene man får inn. På forhånd. For måneden som venter. Noen måneder byr på ekstra utgifter, kanskje må bilen på verksted, kanskje må barna ha ny vinterdress (helt uforutsett er det vel ikke, men dog), eller det er andre ting som dukker opp. Dette må da inn i budsjettet for kommende måned. Kanskje blir det da mindre til sparing eller gjeldsbetaling, men det viktige er å ikke måtte ta opp mer gjeld grunnet kommende utgifter. Det er bedre å budsjettere inn 5000,- til verkstedregning du vet kommer, enn å sette 5000,- på sparekonto som du så må ta ut igjen. For det er surt, og unødvendig. Utgifter man vet kommer i tiden frem til neste lønn må inn i budsjettet.
Det er budsjettet man må bruke tid på, da trenger man ikke egentlig bruke tid på regnskap. Det er alfa og omega å tenke nøye gjennom hvordan pengene skal brukes den neste måneden, hvordan de kan brukes best mulig. Best mulig er ikke alltid å betale ned mest mulig, eller spare mest mulig, det kan som nevnt over også være å sette av til utgifter man vet kommer.
Jeg gjorde det selv denne måneden, jeg limte inn en ekstra linje i budsjettet mitt for november, som heter "Betale Riga-tur". Om det er smartest og best bruk av penger er vel diskutabelt, men vi er påmeldt til tur, og den skal betales en gang. Det ville være dumt av meg å overføre alt til bufferkonto for så å sutre når jeg må ta de ut igjen, for jeg vet at den utgiften kommer, antagelig i løpet av november. Så selv i mitt normalt så rigide budsjett oppstår det endringer underveis som må inn. Budsjettet er jo en prioritering av penger, en mulighet til å tenke gjennom "er det virkelig dette jeg vil bruke penger på". Er det veldig mye "dette MÅ jeg bruke penger på" blir det lite igjen å lure på egentlig. Da kan det være nyttig med en sjekk om ikke noen av må-ha egentlig er vil-ha.
Sprekker budsjettet?
Igjen til det med at det skal være vanskelig å bruke mer enn avsatt, med unntak av hvis det dukker opp virkelige uforutsette hendelser, men hvor ofte skjer egentlig det? Sjelden antagelig. For min del så forteller budsjettet mitt meg nøyaktig hvor mye penger som går til hva. Lønn kommer inn, penger fordeles utover ulike kontoer nøyaktig som budsjettet sier. Til sist overføres det jeg har av penger til forbruk til min forbruks-konto, kontoen jeg har kort tilknyttet. Og vet dere, når den er tom, ja da er den tom, jeg får ikke brukt mer penger. Da må jeg si nei-takk til å ta en øl etter jobb, å gå innom en butikk er poengløst, for jeg har jo ingen penger! Jeg får ikke brukt mer penger enn jeg har, prøver jeg får jeg bare "ikke godkjent", det vet jeg jo. Det samme med matvarer. Jeg leser om familier som stadig bruker "mer enn budsjettert" på mat. Og lurer på hvorfor de gjør det mulig for seg selv å gjøre det. Vi setter inn nøyaktig 5000,- på felles konto til mat o.l. hver måned. Der er det tilknyttet et kort. Og vet dere, når den kontoen er tom, så får vi ikke brukt mer! Eller om man tar ut det budsjetterte beløpet i kontanter. Når det er tomt, da er det tomt! Da må man leve på det man har frem til neste lønn. Sånn er det jo faktisk.
Slikt vil jo kreve litt planlegging, det er en fordel å ha mat hele måneden, så kanskje deler man det opp i et beløp per uke. Men uansett så må man forholde seg til det man har budsjettert, noe annet er jo å bryte en avtale med seg selv. Og det er ikke bra. Blir det konstant for lite penger til f.eks. mat eller forbruk, så må man øke budsjettposten litt, til man er på et komfortabelt nivå. Men det må jo vurderes opp i mot hvor mye man da ikke får spart eller betalt ned på gjeld. Det er derfor viktig at prioriteringen gjøres på en rolig ettermiddag mens man er litt oppegående mentalt, så ikke de økonomiske prioriteringene avgjøres mens man sulten stresser innom et butikk etter jobb. Alle vet jo hvordan det kan gå ;)
Jeg mener at budsjettet er nøkkelen. Ikke regnskapet. Å komme i enden av måneden å lure på hvordan det har gått tyder jo på at man ikke forholder seg til budsjettet slik man burde. Og at pengene er tilgjengelige for overforbruk, noe de ikke burde være. Tipset er å enten ha egne kontoer til mat/forbruk som fylles med budsjetterte beløp, slik at tomt er tomt. Eller å ta ut kontanter til mat og andre forbruksposter, slik at tomt er tomt. Da trenger man ikke regnskap og man kan ikke bruke mer enn tiltenkt. Endringer må komme i form av endringer i budsjettet, ikke som plutselig uforutsett og overraskende overforbruk.
Det er i disse kreditt- og sms-overføringstider kanskje litt gammeldags å tenke "tomt er tomt", det er slik bestemor ville sagt, men kanskje er de ikke så dumme disse besteforeldrene som vokste opp uten å få mastercard kastet etter seg, og klarte allikevel å brødfø familien på et eller annet vis.
torsdag 1. november 2012
Strømpriser og strømavtaler
Det er høst, det går mot vinter, og vi overlesses av smarte kampanjer fra strømselskapene som er ute etter å tjene penger på oss. Her gjelder det å være våken og ikke la seg lure, for noen av tilbudene kan virke både smarte og lure, mens de i bunn og grunn ikke tilbyr noe du ikke kan gjøre selv, helt gratis!
La meg ta den viktige oppsummeringen av fakta først: Spotpris og den leverandøren med minst mulig påslag, betalt etterskuddsvis, vil lønne seg over tid. Fastprisavtaler, standard variabel og "vi gjør regnejobben for deg"-avtaler er fordyrende og i utgangspunktet unødvendige. Les videre.
Som eksempel på en kampanje går Fjordkraft nå ut med at de tilbyr deg å betale strømregning med samme beløp hver måned, Jevn strømregning. Dette skal være basert på et estimat av årsforbruk, som fordeles på tolv måneder. Eventuell feil-estimering legges til/trekkes fra ved ny beregning for neste år, hvis jeg forstår det riktig. Dette koster deg 39 kroner pr mnd, altså 468 kroner per år.
For det første, dette kan du fint gjøre selv, hvis du har oversikt over strømregningene et år tilbake i tid (noe du ofte får fra strømselskapet, kanskje på "min side" på nettet). Legg sammen og del på 12. Det er barneskolematematikk som de vil ha 468 kroner i året av deg for å utføre! Beløpet du kommer frem til kan du sette av på enten regningskonto eller egen strømkonto om du vil. Så har du antagelig litt overskudd i sommermånedene som dekker litt underskudd i vintermånedene. Enkelt og greit, og ingen penger tapt.
Samtidig kan du da velge strømleverandør selv. Det er ikke gitt at Fjordkraft er billigst for deg, og det å da binde seg til dem bare for å få et fast beløp å betale hver måned vil fort koste mer enn bare de 468 kronene du lønner dem for å summere og dividere. Det går ikke frem av reklamen hvilken pris de legger til grunn for beregningene sine, det bekymrer meg litt. Her mister man fort kontrollen og muligheten til å sammenlikne med andre strømavtaler. Jeg ville lest avtalevilkårene svært nøye før jeg inngikk en slik avtale, spesielt med tanke på hvilken pris som legges til grunn, og med hvilket påslag. Men nå ville ikke jeg betalt dem for å gjøre en jobb jeg fint kan gjøre selv uansett. Les under.
Slik sparer du 468 kroner i året og lager din egen jevne strømregning:
For de som er livredde de kjempehøye strømregningene, eller som ikke har et helt år for å regne på strømregningene:
For de som har litt buffer, er litt mindre redde for de kjempehøye strømregningene, og har bodd samme sted en stund:
La meg ta den viktige oppsummeringen av fakta først: Spotpris og den leverandøren med minst mulig påslag, betalt etterskuddsvis, vil lønne seg over tid. Fastprisavtaler, standard variabel og "vi gjør regnejobben for deg"-avtaler er fordyrende og i utgangspunktet unødvendige. Les videre.
Som eksempel på en kampanje går Fjordkraft nå ut med at de tilbyr deg å betale strømregning med samme beløp hver måned, Jevn strømregning. Dette skal være basert på et estimat av årsforbruk, som fordeles på tolv måneder. Eventuell feil-estimering legges til/trekkes fra ved ny beregning for neste år, hvis jeg forstår det riktig. Dette koster deg 39 kroner pr mnd, altså 468 kroner per år.
For det første, dette kan du fint gjøre selv, hvis du har oversikt over strømregningene et år tilbake i tid (noe du ofte får fra strømselskapet, kanskje på "min side" på nettet). Legg sammen og del på 12. Det er barneskolematematikk som de vil ha 468 kroner i året av deg for å utføre! Beløpet du kommer frem til kan du sette av på enten regningskonto eller egen strømkonto om du vil. Så har du antagelig litt overskudd i sommermånedene som dekker litt underskudd i vintermånedene. Enkelt og greit, og ingen penger tapt.
Samtidig kan du da velge strømleverandør selv. Det er ikke gitt at Fjordkraft er billigst for deg, og det å da binde seg til dem bare for å få et fast beløp å betale hver måned vil fort koste mer enn bare de 468 kronene du lønner dem for å summere og dividere. Det går ikke frem av reklamen hvilken pris de legger til grunn for beregningene sine, det bekymrer meg litt. Her mister man fort kontrollen og muligheten til å sammenlikne med andre strømavtaler. Jeg ville lest avtalevilkårene svært nøye før jeg inngikk en slik avtale, spesielt med tanke på hvilken pris som legges til grunn, og med hvilket påslag. Men nå ville ikke jeg betalt dem for å gjøre en jobb jeg fint kan gjøre selv uansett. Les under.
Slik sparer du 468 kroner i året og lager din egen jevne strømregning:
For de som er livredde de kjempehøye strømregningene, eller som ikke har et helt år for å regne på strømregningene:
- Krisemaksimer strømregningen
Finn fjorårets dyreste strømregning og bruk den som utgangspunkt. - Betal det beløpet inn på regningskonto/strømkonto hver måned
Vips - har du sett - samme strømregning hver måned, uten å betale andre for det. - Betalt strømregningene fra den kontoen.
Overskuddet i de billige månedene vil dekke et evt underskudd om vinteren.
- Beregn gjennomsnitts strømregning
Beregn snittet for fjoråret, eller for flere år tilbake om mulig. - Betal det beløpet inn på regningskonto/strømkonto hver måned
Vips - har du sett - samme strømregning hver måned, uten å betale andre for det. - Betalt strømregningene fra den kontoen.
Overskudd noen måneder dekker antagelig underskudd andre måneder.
I unormalt kalde år kan bufferen behøves innimellom, i normalt varme år kan det blir litt til overs.
De aller fleste strømleverandørene har typ "Min side" på nett eller på mobilapp hvor det skal være tilgang på historiske fakturaer, for å gjøre beregningene. Eventuelt kan du lete i nettbanken hvor du har betalt strømregninger. Og ja, beløpet du ender på blir det samme hver måned og er dermed superenkelt å sette inn i budsjettet.
Vi har hittil fulgt første oppskrift fordi vi flyttet til ny leilighet i februar, nytt fylke, og nær sagt nytt klima. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som venter oss nå som vinteren kommer. Vi håper å ha et dekkende overskudd nå. Til våren må jeg vurdere om vi skal kjøre oppskrift nr to.
Ellers virker det til å gå mot enda en nokså rimelig vinter, strømmessig: Superbillig strøm i vinter!
Hurra!
Et annet aspekt ved Fjordkraft sin nye løsning:
Det står så fint at man kan få utbetalt eventuell overskuddsbetaling, heller enn å jevne ut neste års regning. La meg anta at man får 0% rente på det beløpet man har betalt inn for mye. Lager man seg en "strømkonto" hos f.eks. Sparesmart.no og betaler for mye til seg selv, slik oppskriftene over legger opp til, så renter overskuddet seg med 3,7%. Pengene dine formerer seg når du holder på de selv og setter de på riktig sted.
Og ender det med at du har betalt inn for mye, så har du litt ekstra du kan bruke på noe kos eller noe fornuftig til våren igjen.
Og ender det med at du har betalt inn for mye, så har du litt ekstra du kan bruke på noe kos eller noe fornuftig til våren igjen.
Betal til deg selv, ikke til andre!
Besøk Konkurransetilsynet/kraftpriser for å lese mer om gunstige strømavtaler.
Om å holdes ansvarlig for sine handlinger - takk til mine lesere
Føler i dag for å sende en liten takk ut til alle som er innom bloggen min, og som gjør det artig å holde på med denne bloggen :) Dere er til mer hjelp enn dere aner!!
Et av triksene som virkelig fungerer for meg er å føle at jeg er ansvarlig ovenfor noen i mine økonomiske handlinger. Det gjør det så mye lettere å stå i mot fristelser som stadig dukker opp. Det gjør det relativt enkelt å holde seg på matta. Jeg ser jeg har mellom 100 og 150 mennesker innom bloggen min hver dag, og la meg si det sånn, jeg føler at jeg har rundt 100 mennesker som ser på hva jeg driver med!! Litt som å komme hjem og skulle besvare alles forventninger når jeg kommer hjem, 200 øyne som stirrer og spør "Nå, hva har du gjort i dag da?". Hehe, det virker, det er det ingen tvil om! Samtidig får jeg tilbakemeldinger på at mange bli inspirert og noen faktisk også lærer et par småting, og det er jo veldig hyggelig!! Det er ganske smart å lære av andres dyrkjøpte erfaringer ;)
Det skjer stadig at jeg kommer på ting jeg har lyst til å kjøpe. Nå senest i morgentimene, jeg skulle gjerne kjøpt meg en ny kortholder, for jeg finner ikke igjen min gamle (særlig, som om jeg har begynt å lete enda? Den ligger bare ikke akkurat der jeg trodde), og jeg skulle uansett hatt en med litt mer plass i. Men de jeg har lyst på koster en 300 kroner, og jeg har ikke lenger 300 kroner å bruke, fordi jeg handlet inn vin og litt klær og litt til dyrene i helga... Selvsagt har jeg penger på andre småkontoer, til andres julegaver og på bufferkonto. Det ville ikke merkes så mye om det forsvant 300 små kroner fra en av disse. Men jeg føler at det vil være å gjøre noe "galt" i forhold til hva jeg holder på med her. Jeg har jo ikke lyst til å fremstå som udugelig, da er jo litt av poenget borte, jeg vil jo så gjerne vise at det går an å få det til!! At det er mulig å styre dårlig impulskontroll ved å trene, trene og trene på å styre unna småhandling og storhandling av ting man ikke trenger. Etter 30 års øvelse i det motsatte er det tidvis tøft når dette skal snus om. Å brette økonomien ut for alle som måtte ønske å lese bidrar til å gjøre treningen litt lettere.
Man må selvsagt ikke blogge om økonomien sin og utlevere seg på internett for å dra nytte av dette trikset. Det man kan gjøre er å finne seg en ansvarlighets-partner. Om det er samme person som er partner på hjemmebane, om det er en god venn/venninne, et familiemedlem, eller hvem som nå måtte passe. En person som vet hva du prøver å få til og som er villig til å hjelpe deg underveis. Bare husk: finn en person du mener har grei styring på økonomien sin!! Din shoppinggale venninne med mastercardet er antagelig ikke rett partner for dette opplegget. Avhold månedlige budsjettmøter; Dette er det jeg skal bruke penger på neste måned, og måneden etter; Dette er det jeg har brukt penger på denne måneden. Gjerne en person du stoler på at kan være passe kritisk og som tør å fortelle deg at du kan gjøre ting bedre og at utskeielser ikke lønner seg. Fortell personen hva du trenger, nemlig en som holder deg ansvarlig for dine handlinger rent økonomisk.
Det var dagens - så takk folkens, dere som leser er til stor nytte og hjelp for meg!
Et av triksene som virkelig fungerer for meg er å føle at jeg er ansvarlig ovenfor noen i mine økonomiske handlinger. Det gjør det så mye lettere å stå i mot fristelser som stadig dukker opp. Det gjør det relativt enkelt å holde seg på matta. Jeg ser jeg har mellom 100 og 150 mennesker innom bloggen min hver dag, og la meg si det sånn, jeg føler at jeg har rundt 100 mennesker som ser på hva jeg driver med!! Litt som å komme hjem og skulle besvare alles forventninger når jeg kommer hjem, 200 øyne som stirrer og spør "Nå, hva har du gjort i dag da?". Hehe, det virker, det er det ingen tvil om! Samtidig får jeg tilbakemeldinger på at mange bli inspirert og noen faktisk også lærer et par småting, og det er jo veldig hyggelig!! Det er ganske smart å lære av andres dyrkjøpte erfaringer ;)
Det skjer stadig at jeg kommer på ting jeg har lyst til å kjøpe. Nå senest i morgentimene, jeg skulle gjerne kjøpt meg en ny kortholder, for jeg finner ikke igjen min gamle (særlig, som om jeg har begynt å lete enda? Den ligger bare ikke akkurat der jeg trodde), og jeg skulle uansett hatt en med litt mer plass i. Men de jeg har lyst på koster en 300 kroner, og jeg har ikke lenger 300 kroner å bruke, fordi jeg handlet inn vin og litt klær og litt til dyrene i helga... Selvsagt har jeg penger på andre småkontoer, til andres julegaver og på bufferkonto. Det ville ikke merkes så mye om det forsvant 300 små kroner fra en av disse. Men jeg føler at det vil være å gjøre noe "galt" i forhold til hva jeg holder på med her. Jeg har jo ikke lyst til å fremstå som udugelig, da er jo litt av poenget borte, jeg vil jo så gjerne vise at det går an å få det til!! At det er mulig å styre dårlig impulskontroll ved å trene, trene og trene på å styre unna småhandling og storhandling av ting man ikke trenger. Etter 30 års øvelse i det motsatte er det tidvis tøft når dette skal snus om. Å brette økonomien ut for alle som måtte ønske å lese bidrar til å gjøre treningen litt lettere.
Man må selvsagt ikke blogge om økonomien sin og utlevere seg på internett for å dra nytte av dette trikset. Det man kan gjøre er å finne seg en ansvarlighets-partner. Om det er samme person som er partner på hjemmebane, om det er en god venn/venninne, et familiemedlem, eller hvem som nå måtte passe. En person som vet hva du prøver å få til og som er villig til å hjelpe deg underveis. Bare husk: finn en person du mener har grei styring på økonomien sin!! Din shoppinggale venninne med mastercardet er antagelig ikke rett partner for dette opplegget. Avhold månedlige budsjettmøter; Dette er det jeg skal bruke penger på neste måned, og måneden etter; Dette er det jeg har brukt penger på denne måneden. Gjerne en person du stoler på at kan være passe kritisk og som tør å fortelle deg at du kan gjøre ting bedre og at utskeielser ikke lønner seg. Fortell personen hva du trenger, nemlig en som holder deg ansvarlig for dine handlinger rent økonomisk.
Det var dagens - så takk folkens, dere som leser er til stor nytte og hjelp for meg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)