Jubileumsinnlegg!

Idag, 21.11.2012, er det et år siden jeg virkelig bestemte meg for å gjøre noe mer min økonomiske situasjon. Det er et år siden mitt første innlegg i min "dagbok" på forumet pengevett.com. Det er litt rart å tenke på hvor raskt det året har gått! Og rart å tenke på forandringen som har skjedd i løpet av dette året...Pengevettet mitt fyller ett år, hehe! Det er på tide med en liten oppsummering og sammenlikning!

Men først, et tilbakeblikk til mitt første notat fra 21. november i fjor:

Dette blir min dagbok, føler at jeg trenger en 
Skal få Lin til å flytte den til Memoarene slik at den havner på rett sted!

Jeg synes dagbokløsning er fint. Et sted å lufte egne tanker, ideer, oppturer og nedturer, uten nødvendigvis å ha noen spørsmål. Samtidig kan man få verdifulle kommentarer, oppmuntring, ros eller konstruktiv kritikk. Det er vel slik man kommer seg fremover? 

Selv liker jeg å lese andres dagbøker, og håper noen liker å lese min!

Så, om meg selv kan jeg si at jeg er ei jente på 29 år som har et ønske om å bli MYE flinkere til å ta vare på min privatøkonomi. Hittil har jeg levd helt på grensen av det forsvarlige, har hatt en del forbruksgjeld gjennom årene, men aldri mer enn jeg har klart å få unna. Ingen betalingsanmerkninger en gang. Men dette har vært veldig preget av skippertaksmetoden, og jeg oppdaget i sommer at når alt av forbrukslån var borte (etter å ha betalt 15000 av feriepengene) så føltes det både tomt og rart. Fant knallgode argumentasjoner for å bestille meg et kredittkort (hva om det skulle skje noe?), og så var det på'n igjen. Så her er jeg, i et håp om å finne likesinnede og finne noen jeg kan føle at jeg vil imponere ved å ta tak i min egen idioti. Å få litt forventningspress har vist seg å fungere på mange andre områder i livet.

Først vil jeg gjerne forsøke meg på å finne ut hvor det gikk galt sist, hvorfor jeg stadig sitter med disse 10-20.000 i minus på konto.

1. Jeg har ingen buffer.
- som nevnt var argumentasjonen for å bestille kredittkort at jeg må ha noe 
i backup hvis noe skulle skje.
2. Jeg har for høyt forbruk og er alt for impusliv. Når jeg ønsker meg noe gjør 
jeg mye for å få tak i den så fort som mulig. = ingen penger til sparing.
3. Jeg har manglet en god øonomisk tankegang og ikke sett viktigheten av å 
ta tak i problemene.

Dette er det jeg tror er problemet. Punkt 3 føler jeg at allerede er delvis løst - etter å ha lest masse på dette forumet. Jeg ser virkelig fordelen av å tenke smart økonomisk! Punkt 1 og 2 er under arbeid... 

Punkt 2 ble allerede tatt tak i forrige måned, da jeg innså at kontoene mine ikke kan stå i minus hele tiden. Jeg innførte innkjøpsstopp fram til gjelda er borte. Etter å ha funnet motivasjon her inne videreføres antagelig denne innkjøpsstoppen i stor grad også etter gjelden er borte, for å sette av penger til sparing. Samtidig forstår jeg at uten noen penger til eget forbruk går det galt og motivasjonen forsvinner ved å måtte "låne" av sparepenger hele tiden. Derfor skal jeg sette av et visst beløp til egen forbruk pr mnd, så får jeg velge hva de skal brukes til. De kan spares hvis jeg vil det.

Så følgende tiltak iverksettes fra 2012:
- Budsjett er satt opp og prøves ut fra januar.
- Buffer skal spares opp, først 10.000 og deretter er målet 26.000 i løpet av året.
- Ingen kjøp uten å ha penger til det. Ikke flere lån!

Dette er hovedpunktene i min plan. Får jeg til dette har jeg løst mye tror jeg. jeg ser hopetall av utfordringer komme, men de får jeg skrive mer om senere 

Jeg skal gjøre hva jeg kan for at 2012 blir et asketisk økonomisk år.

Sammenlikning før og nå:

Nå er det detaljer fra i fjor jeg ikke har helt kontroll på faktisk, da jeg startet dette var ikke denne bloggen planlagt akkurat, så jeg har for eksempel ikke de eksakte beløpene på statusen i november i fjor. Men jeg har god oversikt over alt som har skjedd siden da.

Lønn
I løpet av året har jeg gått opp i lønn i forbindelse med en prosjektstilling og generell lønnsøkning, så i forhold til for et år siden får jeg utbetalt 2300 kroner mer hver måned. Disse pengene har gått inn i potten til nedbetaling av gjeld og sparing. Så forbruksdelen av budsjettet er helt uendret til tross for lønnsøkning.

Tullegjeld (kreditter og rentefrie og private lån)
Det siste året har jeg betalt ned ca 68 000 koner i tullegjeld, hvorav 37 000 var et rentefritt lån og 17 000 et privat lån. Det resterende var diverse handlekontoer, kredittkort, kontokreditt, bensinkort.

Studielån 
Studielånet er det ingen endring på. Her betaler jeg fortsatt på renter jeg skylder i forbindelse med noen betalingsutsettelser i tidligere tider. Stupidtax! Første hele avdrag på studielånet blir i august 2013. Dette lånet er ikke en prioritet per i dag, selv om jeg absolutt ønsker å bli kvitt det så fort som mulig!

Bolig
I løpet av dette året har jeg kjøpt min første bolig!! Det skjedde i desember i fjor.
Så har gått fra null i boliglån til litt over 400 000,-
Min halvdel av leiligheten hadde i fjor en verdi på ca 475 000,-
Inkludert innskutt egenkapital er det i 2012 betalt inn ca 66 000 også på boliglånet. Billig leilighet gjør at jeg både betaler til meg selv (og litt til banken) og har bidratt til overskudd til å bli kvitt annen gjeld og få igang sparekonto. Kanskje dumt å si at jeg har redusert gjeld når jeg faktisk har tatt opp boliglån. Jeg skylder faktisk mye mer nå enn jeg gjorde i fjor. Men lånet som er sikret i leiligheten er det eneste lånet jeg ikke har noe i mot, så jeg velger å ikke se på det sånn.

Sparekonto
Her er det store endringer. I fjor på denne tiden hadde jeg aldri klart å spare en krone!
Med unntak av BSU kontoen, hvor det sto ca 40 000 kroner.
Per i dag har jeg 86 000 i oppsparte midler, hvorav 60 000 i BSU og 26 000 på bufferkonto.
Så sparebeløpet mitt er mer enn doblet det siste året, og det er bra med tanke på at jeg også har betalt ned masse i gjeld! Jeg er fortsatt ung nok til å spare i BSU, og setter penger dit hvert år for å få skattefradraget og god sparerente. Vil brukes til å redusere boliglån eller som egenkapital ved nytt boligkjøp når aldersgrensen er nådd. Men siden jeg kom så sent i gang med sparingen i BSU får jeg ikke fylt den helt opp før jeg går ut på dato.

Bil
Ja, i fjor på denne tiden så hadde jeg nettopp kvittet meg med bilen min. Den er jo en tragikomisk økonomisk historie i seg selv. Jeg bodde i Oslo, med en samboer som også hadde bil. Vel og merke kjøpte jeg meg bilen før vi flyttet sammen, men allikevel slo det inn i fjor høst at vi bodde i Oslo med bussen rett utenfor døra, hadde ingen barn, men TO biler! I det jeg begynte å skjønne hvor skakk økonomien min faktisk var, så var det å selge bilen det første jeg gjorde. Der fikk jeg inn 60 000 kroner, for en bil jeg hadde kjøpt to år tidligere for 110 000. Og vet dere hvorfor jeg kjøpte bilen? Fordi jeg visste at jeg ikke klarte å spare penger, men at jeg klarer å betale regningene mine. Så jeg tenkte helt ærlig (og idiotisk nok) at jeg kunne betale ned å bilen som en form for sparing. Derfor valgte jeg to års nedbetaling på billånet. Så jeg betalte 50 000 for å få sparte 60 000 da. Snakk om å være uøkonomisk anlagt!!! Men, ny eier av bilen fikk bil til bra pris, for jeg måtte bare blir kvitt den og få inn penger. Siste avdrag på billånet ble betalt rett før bilen ble solgt. Av bilsalget satte jeg 10 000 direkte på min aller første bufferkonto, hurra! De siste 50 000 gikk inn i egenkapital på leiligheten. Så på et vis fikk jeg jo noe ut av denne ekstremt dyre formen for "sparing" da. Men det kunne vært 100 000, i stedet for 50 000. Å selge bilen reduserte forsikringssummen jeg betalte hver måned drastisk, og ingen årsavgift, service, EU-kontroller osv. Nå deler vi en nedbetalt gammel bil. Mye mer lønnsomt!

Totalt sett
Redusert gjeld med 134 000 (tullegjeld og boliglån)!
Spart opp 44 000 kroner!
I sum har jeg forbedret økonomien min med 178 000 kroner fra i fjor til nå, i tillegg til å ha gjort det på en rimelig fornuftig måte.

Og hvordan ville det sett ut hvis jeg ikke hadde våknet opp?
Vi hadde høyst sannsynlig fortsatt leid leilighet og betalt på andres leilighet. Jeg hadde fortsatt sittet med regninger fra handlekontoer, og antagelig med kredittkortgjeld økende i takt med lønnsøkning. Jeg hadde hatt null økonomisk sikkerhet (sparepenger) og hadde vært fornøyd hvis jeg klarte å få 20 000 inn på BSU hvert år. Det hadde antagelig vært betydelig tyngre å våkne opp nå, ett år senere, med enda mer gjeld og en bil med enda lavere verdi. Så jeg er glad jeg tok til vettet da jeg gjorde, selv om det var i senste laget. Men bedre sent enn aldri er faktisk sant innimellom. Til andre i liknende situasjon som jeg var i da, ta tak i det så fort som mulig, for det blir bare verre og verre jo lenger man venter - og ingen andre kommer for å fikse for deg. Med andre ord er det bare å sette i gang - hvis man har ønske om å få det bedre økonomisk :)


De viktigste grepene jeg har gjort det siste året, i prioritert rekkefølge:
Dette er nær sagt formelen bak fremgangen den siste året, jeg fant ut at dette fungerer for meg!

- Budsjett - telling yoyr money where to go instead of wondering where they went
- Ha en plan å forholde seg til - slippe å tenke hele tiden - bare gjøre som man har bedt seg selv om å gjøre
- Holdes ansvarlig - nettforum og denne bloggen gir ekstra motivasjon
- Fjerne fristelser - vanskelig å handle ting jeg ikke vet at finnes
- Solgt bil - viktig fordi salget bidro til ca 1/3 av den totale fremgangen. Og gav en flott kickstart!

I dag skal jeg feire!!

Med et glass rødvin til Luksusfellen i kveld, hehe.
Vin selvsagt fra en billig 3-liter kjøpt i Sverige.
Neida, ingen grunn til å slutte med pengevett nå!
Jeg er faktisk redd det virkelig har kommet for å bli ;)
Dette var jo bare år 1 av en langvarig plan, eller rett og slett en ny og bedre livsstil.

Å innse at man er i trøbbel...

Å finne en vei ut...

Målet! Ikke helt der enda nei.

*Bilder fra min egen samling av Hall of fame. Tegninger av Don Rosa.