fredag 29. juni 2012

Livet som langpendler

Noen dager er det ingen hast med å
komme seg hjem heller.
Som oppfølging av innlegget Ung, blakk, men boligeier har jeg lyst til å skrive litt om hvordan dagene arter seg når man pendler langt, og hvordan pendling blir en helt grei opplevelse.

Det er klart jeg får mange sjokkerte reaksjoner når jeg forteller at jeg pendler 20 mil daglig og at bussturen hver vei tar 1,5 timer. Jeg skjønner at det høres slitsomt ut!  Jeg har oppdaget at de som er mest negativt innstilt er de som aldri har gjort eller prøvd dette selv, mens de som på et eller annet tidspunkt har vært langpendler oftest er mye mer positivt innstilt. Jeg innrømmer at jeg var spent på hvordan det skulle gå når vi hadde kjøpt leiligheten vår...! Men det har gått over all forventning de første fem månedene! Nå skal det jo sies at jeg gjør dette 100% frivillig,og hadde antagelig hatt mindre positivt å si dersom det var i noen grad påtvunget av familie eller arbeidsgiver. Man kommer som kjent langt med en positiv innstilling :) 

Det er også et par andre aspekter som gjør at pendlertilværelsen føles helt grei. For det første har jeg ingen barn jeg må stresse hjem til. Hadde jeg vært avhengig av å rekke barnehage osv ville dette vært langt mer utfordrende. Ikke umulig, men mer stressende. Så at nye vurderinger, og eventuelle tilpasninger, må gjøres når vi starter familie er det ingen tvil om. For det andre har jeg alltid likt å kjøre buss! Jeg blir ikke bilsyk, da hadde dette vært helt utelukket. Min far har fortalt at da jeg var liten var beste måten å få meg til å sovne på å putte meg i bilen og kjøre en tur. Så jeg sover også veldig godt på bussen. Så jeg pleier å si at jeg tross alt pendler bare en vei ;) Turen til Oslo om morgenen husker jeg ingenting av, jeg sover søtt og våkner til ved bussterminalen, klar for en ny dag.

Så en dag i mitt liv som langpendler er omtrent som følgende:
Stå opp kl 5.25 og sette seg på bussen ca 5.50. Kan legge til at jeg aldri har hatt vanen eller behov for å "nyte en lang frokost hjemme" om morgenen, og at dusjing normalt foregår om kvelden. Dermed er det ikke så mye jeg må gjøre før jeg går ut døra. Å ha bare et par minutter til bussen er selvsagt veldig lurt. Så sover jeg en times tid, og er i Oslo rundt 7.15, og på kontoret før 7.30, hvor frokost inntas sammen med systemstart og mailsjekk. Etter de obligatoriske 7,5 timene på jobb er det bare å rusle til bussen som går 15.20, og da ser jeg faktisk frem til 1,5 time egentid. For det er det det har blitt :)

Blogginnlegg fra iPad gjør at tiden
går fortere.
En smarttelefon er nesten et must, og nettbrett er heller ikke dumt i pendlertilværelsen. Nettbuss har gratis wifi på de fleste bussene! Det kan også nevnes et helt annet comfortnivå i forhold til Oslobussene. Det er flybussstandard med gode seter og toalett skulle man trenge det. Så selve bussopplevelsen er jo en drøm i forhold til overfylte Oslobusser. Det er også svært sjelden forsinkelser, noe som er deilig. Vel hjemme er jeg da normalt litt før kl 17, nesten uansett trafikk på E6. Flinke bussåfører ;) Dette kan bli +1-2 timer hvis jeg må jobbe litt overtid, men det er ikke så alt for ofte. Jeg har en bra arbeidsgiver og kan jobbe hjemme en dag i uka, så normalt sett pendler jeg kun 4 dager. Det hjelper også å ha en kjempesnill samboer som oftest har middagen ganske klar når jeg kommer hjem. Han er jo gjerne hjemme en times tid før meg. Jeg synes faktisk ikke dagene mine har blitt så veldig annerledes enn før, jeg står bare opp litt tidligere, og får lest flere bøker enn tidligere på veien hjem. Jeg må litt tidligere i seng, når klokka er 21-22 er det kvelden. Så noen tv-serier har blitt ofret pga pendlingen, men det er sikkert bare sunt!

Så, hva bruker man tiden på på vei hjem?

  • høre på podcasts eller lydbøker. Jeg hører dermed daglig på the Dave Ramsey show podcast, noe som gjør at jeg både lærer mye og får en daglig dose motivasjon og inspirasjon til å passe på økonomien min. Podcasten er gratis og kan lastes ned i iTunes. Anbefales! 
  • lese blogger, nettsider og nyheter
  • høre på musikk
  • skrive og/eller planlegge blogginnlegg (utkast til dette innlegget ble skrevet på bussen) 


En gang glemte jeg iPhonen min hjemme, det skal sies at bussturen hjem den dagen var veldig veldig lang. Så man må finne noe å drive med :) Ved behov kan jeg også jobbe på laptopen eller lese gjennom rapporter, faglitteratur osv, men jeg liker best å koble av. 


Det beste er egentlig når jeg snakker med mennesker som bor mye mye nærmere Oslo som bruker like lang tid som meg til og fra jobben, sittende i bilkø... Da smiler jeg og sier at jeg i det minste sover godt på bussen, hehehe.

Langpendling er på ingen måte så ille som det høres ut!

Og motivasjonen min:
Flere hundre tusen kroner spart i renteutgifter pga lavere boliglån og rask nedbetaling, samt å kunne beholde en jobb jeg trives i og hvor jeg får brukt utdannelsen min. Sistnevnte er ikke en mulighet på stedet jeg nå bor.
Hvis noen hadde spurt deg om du ville langpendle i noen år hvis du fikk 300.000 kroner, hva ville du sagt??

torsdag 28. juni 2012

Statusoppdatering juni/juli

På tide med en ny statusoppdatering.
Den siste måneden har vært lang, fordi det har ventet en større utbetaling enn normalt i andre enden.
Og det er først nå det virkelig begynner å bli fart på sakene her!

Men først må jeg si det er overveldende å se interessen, og ikke minst den positive responsen, på boligkjøpeinnlegget mitt. Nå har innlegget snart 6000 visninger, det tyder på stor interesse for temaet. Godt å lese alle kommentarene om andre som også har skjønt at man ikke alltid kan få både i pose og sekk, og som da gjør sine prioriteringer og tiltak for å kunne kjøpe seg leilighet.

Så, tall for kommende måned:
Feriepenger: 44 487
Felles utgifter: 8125 9425 (vi har økt felles feriesparing)
Egne utgifter: 10854 10 084 (litt småendringer her og der, pga ferie og da mindre busskjøring spares noe)
Sparing: 8785 (refill og litt til inn på bufferkonto + julesparing)
Nedbetaling rentefri gjeld: 16 193

Se ferskeste status på årets mål  her.


Det var godt med litt ekstra utbetalt for å få litt fremgang her :)
All gjeld til sambo for det han la inn mer enn meg i leiligheten er herved betalt tilbake!!
Det er en liten befrielse.
Lånet hos ressursbank er kraftig redusert, med litt hjelp fra skattepenger som vel dukker opp etterhvert håper jeg på å betale ut resten om en måned. Det skal bli utrolig moro å endelig kunen begynne skikkelig på sparing!!! Målet med å betale ut forbrukslånet selv om det er rentefritt er jo 1. å ikke skylde penger til flere enn høyst nødvendig og 2. frigjøre beløp som skal settes til sparing. 


Når det siste lånet endelig er borte har jeg bestemt meg for å prioritere å fylle BSU først, fordi renta er høyest der. Det vil etter planen ta ca 2 måneder. Og deretter skal alle penger fylle bufferkonto til den inneholder 100.000 kroner. Noe som da antas å skje ca på denne tiden neste år. Men en ting av gangen, så først må siste forbrukslån bort!


Når skattepenger (forventet ca 11.000 kroner) dukker opp, noe jeg håper skjer i løpet av juli, så må noe av det settes av til noen planlagte småturer til høsten. Skulle de ikke dukke opp før til høsten må jeg skyve litt på innbetaling av det siste lånet osv, noe jeg ikke kommer til å like særlig godt. Jeg krysser fingrene!!


Målet for juni var å ikke bruke mer enn avsatte 3500 kroner i lommepenger på sydenferien, det gikk fint, brukte bare ca 2500 kr.


Mål for juli: Ikke bruke mer enn de avsatte 1000 kr til eget forbruk.
Det blir tøft i juli, en mnd da "alle andre" kaster penger rundt seg.
Jeg må huske at det ikke alltid er fornuftig å gjøre som alle andre.
Normal is broke - be weird.


Kan også nevne at jeg er gang med en lydbok - denne gangen "The millionaire next door" av Thomas J. Stanley og William D. Danko. Den øker allerede motivasjonen for det jeg holder på med her. Omtale kommer senere.

tirsdag 26. juni 2012

Ung, blakk men boligeier

Det skrives mye nå om hvor vanskelig det er for unge nyetablerere å komme inn på boligmarkedet. Jeg synes mange av disse artiklene er vinklet veldig feil. Jeg har selv klart å bli boligeier, selv med kjempestudielån og knapt med egenkapital. Jeg syntes heller ikke det var spesielt vanskelig å bli boligeier når jeg først hadde bestemt meg for at det var på tide. La meg fortelle om hvordan!

Litt kritikk av medias vinklinger:

For det første får media det til å virke som en menneskerett å eie egen bolig. Dessverre er ikke dette nedfelt i menneskerettighetene, så nei, det er det faktisk ikke. Det er noe man må sørge for å legge til rette for selv, som så mye annet her i livet. Med andre ord, vil man eie sin egen bolig, må man skaffe seg en inntekt for å kunne betale for dette. Det følger jo av dette at man ikke kan bo for mer enn man har råd til. Det er dermed opplagt at det er langt fra noen menneskerett å skulle bo midt i Oslo sentrum eller på "beste" vestkant. Det er bare å merke seg at flertallet av artikler om dette temaet dreier seg om stakkars unge mennesker som ikke har råd til å bosette seg i de mest sentrale av sentrale strøk. I en artikkel ble til og med alt utenfor Ring 2 i Oslo (for de som ikke er så kjent vil det si alt utenfor Ullevål sykehus, Carl Berners plass, Alexander Kiellandsplass eller Majorstukrysset) som "perifere områder"! Det er jo journalistikk på sitt beste.

For det andre omhandler artiklene gjerne unge studenter, faktisk 20 år og oppover. Ja, en artikkel presterte faktisk å sette søkelys på en stakkars 20-åring som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Det har vel aldri vært normalt at en 20-årig student skal ha råd til å kjøpe seg bolig?? Når ble det plutselig forventet blant så unge mennesker at de skal ha råd til det? Det er da man tar fatt på studiene, leier seg en billig studenthybel eller bor i kollektiv for å spare penger på boutgifter. Det er jo risikosport å ta opp store boliglån lenge før utdannelse er ferdig. Mange tror jeg regner med at utdannelse = jobb med høy lønn. Det er det nok et flertall som kan skrive under på at ikke nødvendigvis er en sammenheng. Det er heller ikke gitt at man klarer å fullføre studiene osv. Det er en grunn til at boligkjøp bør vente til man har fast inntekt og har spart opp penger. Finanstilsynet har vært så grusomme å øke kravet om egenkapital ved boligkjøp til 15%. Selvsagt er det vanskelig for en i 20-årene som studerer å spare seg opp til dette. Samtidig er vil det også være vanskelig for samme person å betjene et 100% finansiert boliglån når rentene stiger. Å legge inn egenkapital er jo en form for egen sikkerhet, samt en viss sikkerhet for bankene om at boligen er verdt mer enn lånet. Jeg synes det er opplagt at man ikke skal kjøpe bolig før man har litt egenkapital. Og spør du meg - mamma og pappas hus er ikke egenkapital...15% er vanskelig eller umulig for de fleste unge hvis man sikter mot en 5-millioners leilighet på Majorstua, satser man mer mot en million litt utenfor Oslo derimot, er egenkapitalkravet bare 150.000 kroner. Det lar seg gjøre hvis man starter sparing tidlig, eller det kan la seg gjøre rimelig raskt når man kommer ut i fast jobb etter endte studier, så lenge forbruket holdes lavt.

Jeg tror veldig mange ikke tenker over at man sjelden eier sin første bolig på mange mange år... Det står vel og merke navnet ditt på skjøtet, men i realiteten eier banken 85-100% av boligen din, avhengig av finansieringsgrad. Du er så heldig at banken lar deg bo der så lenge du slavisk betaler inn hver måned. Så blir boligen din, litt etter litt. "yess! Min første bolig!" er mer som "yess!Min første milliongjeld, om 30 år er huset mitt!".

Nå har jeg rakket nok ned på journalistene som synes det er best å fokusere på hvor grusomt vanskelig det er å bli førstegangs boligeier, i stedet for å peke på hvordan man må tenke hvis man nettopp ønsker å bli førstegangs boligeier.

Et ord som kommer til å gå igjen fra nå av er det tilsynelatende utdaterte verbet "å ofre". For man må gjerne ofre noe for å komme dit man vil! I Norge har vi blitt så bortskjemte at vi forventer å få alt som vi vil når vi vil, og at staten skal fikse for oss. Jeg tror veldig mange lever i troen og drømmen om å ha det samme som våre foreldre har nå, med egen bolig, bil, hytte, båt osv. Det man glemmer er at foreldregenerasjonen vår er i 50-60 årene!! De har allerede hatt 20-40 år på å opparbeide seg alt dette. Man kan ikke forvente å starte med verdier som normalt tar 40 år (og "flaks" med boligpriser) å opparbeide! Vi unge i dag er utålmodige og skulle gjerne vært der allerede i går. Å ta opp mye i gjeld gjør jo dette mulig til en viss grad - men ender bare i en illusjon av eierskap og gjeldstyngede skuldre.


 Så - her er hva vi gjorde for å komme oss inn på boligmarkedet: 

  1. Vi hadde fordelen av å være to. Alene hadde det riktig nok vært vanskelig, men ikke umulig. Man må ikke kjøpe sammen med partner, man kan kjøpe sammen med venner eller familie også. Siden "alle" sliter med å komme inn på boligmarkedet (skal vi tro media) så burde det være mulig å finne noen å slå seg sammen med. En god samboerkontrakt er like viktig for vennepar som for partnere!! Men plutselig er veien til første bolig litt mindre uoverkommelig. Ja, du må ofre deg og bo sammen med noen. Det har noen utfordringer, og noen gleder, men ikke minst åpner det muligheter.
  2. Med under 200.000 i egenkapital og drøssevis av studielån (mitt) fikk vi innvilget lån på 1,8 millioner. Da leiet vi allerede en 2-roms (for 11.000 pr mnd) og ønsket oss noe større, minst en 3-roms. Vi ønsket oss heller ikke et oppussingsobjekt, men noe i minst ok stand. Noen som klarer å finne en slik bolig i Oslo for 1,8 millioner? Vi klarte ikke det. Vi var på diverse visninger, langt ute i Groruddalen, skjønte jo at med våre midler måtte vi se i de billige bydelene. Og selv der gikk oppussingsobjektene for mer penger enn vi var villige til å gi for de, gjerne en 300.000 over takst. For oss betyr det at noen, i sin desperasjon, er villige til å betale 300.000 kroner "for mye" for en leilighet. Det kan være risky når det diskuteres hvor mye lenger prisene kan stige... Vi syntes det var ille nok at vi må "kjøpe på topp" og ser jo absolutt faren for at det kan straffe seg. For mange vil det da straffe seg hardt, vi ville ikke ta den risikoen. Det måtte finnes en smartere løsning. Så vi begynte å lete oss ut av hovedstaden etter boligpriser som liknet mer på noe vi ville være med på. Hvor man kan få både standard og størrelse for pengene. Vi måtte ofre ønsket om å bo i Oslo for å komme oss inn på boligmarkedet uten å ende i et svindyrt bøttekott. Vi så etter et sted vi har lyst til å bo, ikke en investering. Det ville være investering nok å betale til seg selv heller enn til noen andre!! Tilfeldigvis er jeg født og oppvokst på bondelandet ca 10 mil fra Oslo, og da vi etter mye research fant at prisene ikke sank betydelig før man tippet 45 minutter fra Oslo så kunne vi like gjerne ta steget og flytte tilbake dit jeg kom fra. Fordelen der er at kollektivtrafikken inn til Oslo er godt tilrettelagt, så selv om det er langt er det uproblematisk å pendle. Selvsagt ofrer jeg da også endel tid for å få dette til å gå opp. Jeg ofrer noen timer foran tv'n hver dag, det skal sies! Jeg må legge med tidligere. Til gjengjeld får jeg stressfrie helger, lave skuldre, frisk luft, masse natur og skjønne omgivelser. Samtidig som jeg beholder jobben min (og lønna!) i hovedstaden.
  3. Når avgjørelsen var tatt om at vi kunne flytte ut av Oslo var vi også så heldige (skjebnen kanskje?) at vi fant den perfekte leiligheten, nøyaktig hva vi så etter! En flott nyoppusset 4-roms leilighet i toppetasjen på en blokk med fin utsikt fra stor veranda og lite innsyn. Bare tre minutter fra bussholdeplassen som tar meg til jobb hver dag. Kortere å gå til bussen enn da vi bodde i Oslo, og en MYE mer presis buss!! Vi betalte 1.025.000 for leiligheten, relativt mye for en leilighet på dette stedet, fordi den var nyoppusset og hadde den standarden vi ønsket oss. Siden dette var før nyttår 2011/2012 "slapp vi unna" med 10% egenkapital, og har nå et boliglån på litt under 900.000 kroner, to over gjennomsnittlige lønninger, og bare en av oss (undertegnede) pendler til Oslo. Min sambo fikk raskt et vikariat dit vi flyttet, med store muligheter for fast jobb videre, til absolutt grei lønn. 
Oppsummert: Fra å så vidt ha råd til et bøttekott i Oslo ved å låne maksimalt av maksimalt mulig og med lite egenkapital til å eie en flott leilighet, stor nok selv for å starte familie, i naturskjønne omgivelser som vi raskt kan betale ned, og dette i løpet av 1-2 måneder før jul i fjor. Økonomisk sett er dette antagelig det aller smarteste trekket vi kunne gjort med vårt utgangspunkt. Med fortsatt lave renter regner jeg med at boligen er nedbetalt innen 6 år fra nå. Og innen jeg er 40 kan jeg, hvis ønskelig, være helt gjeldsfri!! Det er rimelig utopisk. Og folk lurer på hvordan jeg klarer den lange reiseveien, pøh, blir det kjedelig drømmer jeg bare litt om fremtiden, for den begynner å se ganske bra ut må jeg si :) Så jeg ofrer litt nå for å få det mye bedre litt senere. Og for å ta konsekvensen av dårlige økonomiske valg tidligere i livet. Vi valgte heller å ta grep og gjøre det vi måtte heller enn å sitte i leieleiligheten og sutre over hvor umulig boligmarkedet er!

Merk: Vi tenkte aldri på å be foreldre om hjelp. Selvsagt kunne vi da fått mer i lån mot at de kausjonerte og stilte sin bolig som sikkerhet. Men i en alder av 29 år syntes jeg det var på høy tid å klare å stå på egne bein, samt at jeg virkelig ikke ønsker at mine foreldre skal være dumme nok til å sette sin bolig på spill for at vi skulle få lån høyere enn vi burde. Det er jo en grunn til at bankene setter grensene sine som de gjør! Å kausjonere betyr å stille boligen sin som sikkerhet for et lån som banken anser som usikkert om kan betjenes. Bankene har såpass mye data i bakgrunn for kravene de stiller at de antagelig vet hva de snakker om. Det henger jo ikke helt på greip at så mange er villige til å gjøre dette. Jeg ønsket ikke at mine foreldre skulle sette seg i den situasjonen, så det var aldri aktuelt å vurdere kausjonist. Uansett hvor mye jeg "vet" at jeg kan betjene lånet! 

Per i dag eier vi nå 10,1% av leiligheten vår, jeg har bestemt at det får være entreen, slik at jeg hvertfall kommer hjem til et rom jeg eier selv. Deretter vil jeg eie det flotte badet! Men inntil videre er det også bankens... ;) 

Mine tips for unge som vil inn på boligmarkedet:
  • Spar penger, så mye du klarer så fort du klarer, start så tidlig som mulig.
  • Vurder å flytte ut av sentrale områder. Kanskje må du velge: leie sentralt, eller eie og pendle? På sikt vil det siste antagelig lønne seg.
  • Er det utenkelig å ofre sentral beliggenhet må du kanskje finne noen å kjøpe sammen med. Det er da alfa og omega med god kontrakt mellom partene. Jeg ville heller valgt å flytte et stykke ut og eie mitt eget fremfor å kjøpe sammen med venn/familie. Du vet aldri hvor mye trøbbel den andre parten kan lage for deg.
  • Ikke lån mer enn du har råd til. Det har du ikke råd til!
  • Ikke la foreldre kausjonere. Du stiller den potensielt sett i en vanskelig situasjon. Igjen - ikke lån mer enn DU har råd til. Dersom de vil gi forskudd på arv er det et mye bedre alternativ! Les mer om dette her. Husk uansett at dette er dine foreldres penger og pensjonstilværelse det er snakk om. Ikke frarøv dem muligheter bare fordi du stresser inn i boligmarkedet. Dette bør tenkes over selv om de tilbyr seg. Husk at de også føler press fra andre foreldre som har hjulpet sine barn, samt media sitt store fokus på at "alle" hjelper barna sine. De kan som følge av forventningspress muligens tilby å hjelpe selv om de egentlig ikke har råd til det.
  • Det føles HERLIG å stå på egne ben - ikke lån mer enn DU har råd til!

Edit: Endring av tittel på innlegg fra "Ung, fattig men boligeier" til "Ung, blakk men boligeier". Etter å ha høstet helt velfortjent kritikk for å omtale meg selv som fattig så jeg det nødvendig å endre tittelen på innlegget. Bruken av begrepet fattig var ikke gjennomtenkt, og jeg forstår at det kan oppleves som støtende. Jeg er selvsagt ikke fattig, selv om jeg selv føler meg langt fra rik, rent økonomisk. Dermed er blakk et mer passende ord, mer i tråd med situasjonen jeg var i og er på vei ut av.

fredag 22. juni 2012

Oversikt over egne utgifter

Jeg har fått kommentar fra en leser som synes at posten "egne utgifter" på 10854 kroner i statusoppdatering mai/juni var veldig høy, noe som er nokså sant. Det er klart det ville ære mulig å redusere denne noe, og få enda litt mer penger til å betale ned lånene. For jeg må innrømme jeg har igjen noen ting jeg kunne klart meg uten, men som jeg rett og slett velger å prioritere. Det er også i hovedsak to store utgiftsposter som gjør at beløpet ser stort ut. La meg gi en oversikt over hva denne summen da inneholdt, altså utgifter i juni som ikke er felles i husholdningen:


Forsikring
363
Mobilregning
100,81
Laserop.
1587*
Kontigent Tekna
247
Lånekassen
2700
Tannlege
100
Donaldbøker
338
Pocketbok
84,5
Kjæledyr
500
Frisør
135
Reisekort
3400
Eget forbruk
1298,69
Regninger totalt.
10854


*Burde vært trukket fra, inngår i nedbetaling av lån.


Som det går fram er jo hovedutgiftene studielånet og reisekortet. Det med reisekortet er en lang historie jeg ikke har delt enda, men faktisk så sparer jeg mye på å ha det dyre kortet! Jeg bor på landsbygda en drøy time utenfor Oslo, og pendler inn til jobb hver dag, med buss. Det koster selvsagt. Men en god del av dette får jeg tilbake som pendlerfradrag på skatten neste år, så den reelle kostnaden er ganske mye lavere. Grunnen til at vi flyttet ut av Oslo var for å komme oss inn på boligmarkedet med den standarden vi ønsker og til en pris vi syns er mer riktig enn prisgaloppen som foregår i hovedstaden nå. Så prisen på reisen blir minimal i forhold til rentekronene vi har spart ved å kjøpe oss en leilighet til halvparten av hva vi maksimalt kunne lånt! Det gir også den herlige muligheten av å kunne betale ned leiligheten rimelig raskt og på den måten ha skaffet oss den egenkapitalen vi trenger hvis vi ønsker oss noe større enn dagens flotte 4-roms leilighet. Evt kan vi være fullstendig gjeldsfrie før jeg fyller 40, hvis renta holder seg passe lav og vi VIL det nok. Men dette med valget om å flytte fra Oslo og bli pendler skal jeg utdype i senere innlegg.

Deretter er det bare litt småtteri igjen, noen bøker jeg samler på og en ekstra pocketbok jeg abonnerer på som dukker opp hvert kvartal eller noe sånt. De to kunne jeg levd uten, men jeg ønsker sterkt å fortsette samlingen min, derfor prioriterer jeg disse. Tannlege og frisør spares opp på egen konto, realistiske utgifter man må ta høyde for. Det samme for kjæledyrkontoen, at dyr koster penger er ingen uforutsett utgift, så den posten måtte jeg legge inn. Antagelig er den litt overdrevet, planen er da å spare opp litt så jeg har noe stående der til evt veterinærutgifter osv. Fagforeningskontigent - tja - om det lønner seg vil høstens lokale lønnsoppgjør vise! Mobilregningen kan jeg ikke klage på, den inkluderer månedavgift på kr 49,- så billigere klarer jeg ikke få den uten å si opp abonnementet tror jeg. Forsikringene inneholder både innbo og helårs reise for meg og sambo, samt forsikring av to av våre tre hårballer. Så den øker nå på grunn av hårball nr 3 har fått nytt hjem hos oss :) Forsikringene på dyrene innebærer at jeg kun betaler 25% av veterinærutgiftene. Har allerede fått dekket tilsvarende årsavgiften på forsikringene i år, så de er forsåvidt betalt. Når buffer blir stor skal jeg vurdere å droppe forsikringene på kjæledyrene. Vi har delt det slik at jeg betaler innbo, reise og kjæledyrforsikringen, så betaler sambo bilforsikringen på bilen sin som vi begge bruker. Det går ca opp i opp.

Den siste da er det som heter "eget forbruk". Det er på en måte fleksen i budsjettet mitt, som hindrer det i å sprekke hvis småting dukker opp. Den starter normalt på 1500, og reduseres dermed etter ting som kommer opp. Jeg burde begynne å ta donaldbøkene inn i den posten egentlig. Ellers går det til egne aktiviteter som lønningspils, rødvin til hjemmekos, et og annet sjeldent cafebesøk med venninner, litt sminke og annen kroppspleie som ikke handles i dagligvarebutikker og andre småbehov. Hittil har den posten også dekket kleskjøp, dermed har jeg ikke kjøpt et eneste plagg siden oktober i fjor ;) Fra høsten blir det egen kleskonto, det er snart hull i alt jeg har nå, så jeg må nok til med enda en realistisk post...

Merker av min egen skriving at jeg egentlig ikke har lyst til å kutte så veldig i dette.
Synes nedbetalingen går strålende og etter planen, og om jeg finner en 500-1000 kr ekstra her ved å kutte enda mer gjør det bare mindre motiverende  fordi det blir på grensen til urealistisk. I tillegg vil det ikke påvirke det faktum at gjelden er borte om ca nøyaktig 5 uker fra nå, johoo! Det å leve på minimum av minimum gikk greit de første tre månedene, mens jeg kvittet meg med kredittgjeld rundt nyttår i fjor. Levde på ca 200 kroner til "eget forbruk" fra midt i november til slutten av januar. Men for å klare den varige endringen må budsjettet være nøkternt men såpass realistisk at det ikke blir en tvangstrøye.

Kan til sist legge til at tanken om å redusere litt på eget forbruk er oppe svært ofte, så det er mulig noen endringer gjøres etterhvert altså! Kan klare meg på mindre, det vet jeg jo.

torsdag 21. juni 2012

Om feriepenger, skattepenger, budsjett og disiplin

I disse dager får nordmenn utbetalt millioner av kroner i ferie og skattepenger, og det er fort gjort å føle seg mye rikere enn man er. Det er derfor lurt å sette opp et budsjett også for bruk av ferie- og skattepenger.

Selv skal jeg jo bruke mye av pengene på å nedbetale på mine rentefrie lån, dette er derfor lagt inn i budsjettet som har uvanlig mye penger kommende inn. Totalt sett ca 28.000 kroner mer enn en vanlig månedslønn. Ca 18.000 går rett til de rentefrie lånene. 6500 brukes på refill til bufferkonto etter å ha gått i fella og lånt penger derfra pga tidlig ferie osv. Med andre ord er det ikke igjen så mye ekstra "å kose seg med". Men jeg koser meg gløgg ihjel med å betale på lånene og å gjøre herlig fremgang på årets målsetning!

Ellers må litt settes av til noen andre planlagte småturer i løpet av sommer og høst.
Og noe kommer til å bli brukt på litt småinnkjøp til leiligheten hvor jeg spleiser med sambo.
Blir Ikea-tur med handleliste og budsjett!

Har du tenk over hvordan du skal bruke dine feriepenger??

Hvordan klarer jeg å være så disiplinert når det venter en så stor utbetaling?
Hemmeligheten min er at jeg allerede har beregnet inn at hvis mye av pengene styres rett vil jeg nå målene mine så og så mye raskere. Slik har jeg allerede de to siste månedene forberedt meg på hvordan pengene skal fordeles. Dermed er ikke dette en "uventet bonus", det er forventede inntekter det foreligger en plan for lenge før den emosjonelle "åh så mye penger!!" har fått innpass. Så når pengene står på konto er det bare å ta frem planen og kynisk overføre gitte beløp til gitte kontoer. 

Dagens filosofiske:
Vet du - jeg har ikke lenger et like sterkt emosjonelt forhold til mine egne penger. Jeg føler mer at jeg ved hver utbetaling utfører en oppgave på vegne av noen andre. Omtrent som da jeg jobbet i butikk og kunne stå og telle opp flerfoldige tusenlapper på enden av en dag uten å føle noe som helst for de pengene. Det var bare papir, som skulle telles og lagres forsvarlig. Det var oppgaven forbundet med pengene - så det var det jeg gjorde. Nå har jeg gjort pengene mine om til "bare tall" i en plan som skal utføres. Det virker - for det er det jeg gjør! . Og planen er utarbeidet for å komme meg selv, min fremtidige familie (forhåpentligvis) og andre best mulig tilgode. Valg er tatt ut i fra kunnskap, fornuft og fremtidsdrømmer, heller enn ut fra impulsive lyster og midlertidige der-og-da-behov. Jeg har fått avstand fra pengene, og gått fra "hva kan de gjøre for meg akkurat nå" til "hva kan de gjøre for meg på sikt".Jeg tror jeg har overført lidenskap for pengene over til lidenskap for planen, det er derfor penger fortsatt er gøy, på en helt annen måte enn før!


tirsdag 19. juni 2012

You can't buy happiness?

Det er selvsagt sant at man ikke kan kjøpe lykke her i livet.
Man kan ikke forvente å bli lykkelig når man har mye penger, og det er ikke alltid de med mest penger som er mest lykkelige. Så hvorfor da ønske seg gjeldsfrihet, sparepenger og økonomikontroll? Hvis man ikke blir lykkeligere av det?

Det er kanskje viktig å innse at hvis man ikke er lykkelig så ligger ikke grunnen utelukkende i økonomiske problemer. Det er kanskje lett å tro når alt føles vanskelig og pengene ikke strekker til.

Man kan filosofere mye over dette, og det burde man selvsagt!
Jeg tror at selv om økonomisk frihet alene ikke er veien til et lykkelig liv, så kan det være en betydelig bidragsyter. Jeg tror at økonomisk frihet medfører en muligheter som igjen øker sannsynligheten for at man kan oppleve å bli lykkeligere. Det medfører muligheten for å styre livet slik en vil og gjøre de prioriteringer man måtte ønske. Om det så er å reise verden rundt, være hjemmeværende med barna, gjøre risikable investeringer for moro, fordi man har råd til et evt tap, flytte til et sted man alltid har drømt om, ta opp en utdanning eller en karrierretning man gjerne skulle gjort tidligere, utvikle sin egen hobby til en buisness selv om det kan bety noen år med liten eller ingen inntekt... Eksemplene er utallige. Alle har vi vel en drøm om hva vi ville gjort hvis vi vant X antall millioner i Lotto?! Hva er din drøm? Hva ville du gjort annerledes hvis du var helt gjeldsfri og hadde hele lønnen din til disposjosjon hver måned allerede nå? Tenk på hva det kunne betydd for deg og de du er glade i...

Det er mye større sannsynlighet for å nå dette målet ved å ta kontroll over egen inntekt enn ved å levere inn lotto hver lørdag!

Så nei, man blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av økonomisk frihet.
Men jeg tror bieffektene av denne friheten kan gjøre deg lykkeligere.

Money can't buy happiness - but they sure help!


søndag 17. juni 2012

Ny sofa til verandaen - kupp!

Dave Ramsey snakker ofte om å "utsette gleder" for å spare penger. Ingenting er dyrere enn å handle på impuls, uten å sjekke priser eller være villig til å vente på en bedre pris.

“One definition of maturity is learning to delay pleasure. children do what feels good; adults devise a plan and follow it.” (DR)


Det er derfor Finn.no kan være din beste venn, så lenge du klarer å vente til du finner det du trenger til en god pris. Det er dette jeg nettopp har gjort og fått ganske godt betalt for!


Vi kjøpte leilighet i desember, kom vår og glede over ny stor veranda, 15 m2 faktisk, og tak over, endelig! Flott utsikt fra øverste etasje, jupp, herlige tider i vente! Men vi hadde jo ingen verandamøbler...Så vi kjørte til Plantasjen, like nedenfor, og la vår elsk på en herlig stor hjørnesofa! Den var jo svindyr! Og dessuten for stor selv for vår veranda. Så vi la dermed vår elsk på en litt mindre hjørnesofa..."Bare" 8.000 kroner?! Kunstrotting selvsagt. Vedlikeholdsfri... Flott, og perfekt størrelse :) Men 8.000 kroner??! Det passer ekstremt dårlig nå. Jeg fikk 3000 i bursdagsgave i mars, min 30-årsgave fra mine foreldre. De satte jeg av til verandamøbler. Og  fant ut at jeg måtte vente til enten salg eller jeg fant noe brukt. Plutselig forrige helg dukket den opp, sofaen vår! Ny i fjor høst, til salgs, en times kjøring fra der vi bor. Selges billig fordi den mangler putene, pris kr 2500,-!! Fra 8.000 til 2.500, det var ikke noe å lure på, løp og kjøp! Vi var heldige og fikk avtalt å hente den denne helga, så nå har vi nettopp fått hjørnesofa som vi hadde så lyst på, etter fire måneder i campingstoler på verandaen.


Det lønte seg!!


Vi må selvsagt bruke litt penger på å få laget puter osv. Kanskje en tusenlapp til. Så totalt kanskje 3500 for hele settet da. Fortsatt under halv pris og jeg slapp å vente til hagemøbelsalget som kanskje dukker opp seinere på sommer'n. Nå har jeg ventet akkurat lenge nok ;)


Konklusjon: Utsett dyre kjøp, vent på gode kampanjer eller gode bruktkjøp! Å følge med på Finn.no kan absolutt lønne seg! Senere kan jeg kanskje legge ut historien om hvordan vi sparte 15.000 på å handle brukt når vi innredet leiligheten vår.


Nå kan det blogges fra verandaen :)



lørdag 16. juni 2012

Ny ukeshandling

Da var det lørdag igjen tid for handling av neste ukes middager og annet behov!
Alltid kos å sitte med kaffekoppen og planlegge dette på morgenen :)
Skrive handleliste før vi drar av sted er jo selvsagt viktig.

I dag var vi heldige, Coop Mega hadde tilbud, 40% både på yoghurt og på utvalgte Taco-ting. Yoghurt går det mye av, det er min frokost hver dag, så her er det bare å slå til når det er nedsatt! Hurra! Da lagrer vi opp så mye vi rekker å spise før det går ut på dato. Taco-ting er alltid kjekt å ha liggende. Det er lurt å følge med på tilbud i butikkene du har i nærheten, dette kan du gjøre blant annet hos Tilbudsweb under dagligvare. Men husk at du ikke bør kjøpe ting du ikke trenger bare fordi det er på tilbud. Se opp for dårlige lokketilbud! Hvordan vite hva som faktisk er et godt tilbud? Heldigvis er det en engasjert blogger som avslører dette, sjekk Sparebloggen. Vår erfaring er at ihvertfall 40% tilbudene er ganske bra. Disse går igjen i løpet av året, så det er bare å følge med, vente, og lagre opp basisvarer hvis mulig når det er på tilbud. Sjekk datoer. Jeg har f.eks ikke kjøpt vaskepulver (OMO) til full pris på flere år. Når prisen er god kjøper vi inn endel pakker.

Her hamstrer vi yoghurt og andre tilbudsvarer. Det er ikke en vare i kurven
som ikke har nedsatt pris. Vi reise til Mega bare for å handle tilbudsvarene.
Resten handler vi i en billigere butikk med lavere priser.





















Det tar selvsagt litt tid å planlegge middager for en uke, skrive handleliste og ikke mist reise på handletur i flere ulike butikker for å sikre seg best mulig pris. Men i løpet av et år får man ganske godt betalt for innsatsen ved å bry seg om matvarepriser. F.eks handler vi aldri på Meny eller Ultra, med unntak av spesielle ferskvarer som sjømat og noe hel fersk fisk, da det ikke er andre butikker som kan tilby dette der vi bor. Men da kjøper vi konsekvent alt tilbehør på Rema eller Coop Extra. Billigere! Evt hvis Meny kjører faktisk gode tilbud, det skjer hvert skuddår sånn ca.

Uka som kommer har vi fordelen av at min kjære skal ut å tjene penger (hurra!) to kvelder, han har en fritidsgesjeft han liker å drive med som han samtidig tjener penger på. Det er nokså genialt. Samtidig blir det da ikke tid til middag disse to dagene, og jeg gidder ikke spise noe fancy alene. Så her sparte vi noen kroner ved å kunne planlegge kun 3 middager.

Endelig fikk vi også somlet oss til å bli Coop medlemmer. Vi handler såpass mye hos Coop at det er greit med noen kroner rabatt her og der. Jeg var ført svææært skeptisk pga faren for at vi skal handle mer enn nødvendig bare fordi vi har medlemskort. Men med handleliste og er bevisst forhold til at det er nettopp det Coop ønsker at vi skal gjøre, så tror jeg det skal gå fint å la være. Vi lar oss ikke lure :)

Totalt har vi brukt 795 kroner i dag, inkl 70 kr for nytt batteri til røykvarsleren fra Biltema. 10 års garanti visst, jeg sparer den kvitteringen.  Så 725 kroner i dagligvarehandel for en hel uke + taco-ting og yoghurt for 2-3 uker. 795 er en god del mindre enn budsjettet på 1250 kroner i uka. Men det er bra, for i går gikk det 200 kroner til takeaway pizza...!

I dag blir det laks i asiatisk soyasaus til middag, med fersk laksefilet fra Rema1000. De anbefaler jeg mer enn gjerne. 4x125 g for 43,68 kroner,man får også nå mindre pakker med kun 300 gram marinert laks til kr 29,-. Det skal sies at Meny også kjører sommertilbud på pakket laksefilet naturell, 375 gr for 29,90 (det er jo skuddår, hehe). Men fordelen med Rema er at de har samme priser hele året, så det har vel blitt en vane for oss å handle fisken der. Og kvaliteten er god, ikke noe dårligere enn å kjøpe en bit fersk filet hos Meny eller Ultra som mange jo gjør. Bare ganske mye billigere vanligvis, og det liker vi!


Anbefales!





fredag 15. juni 2012

Umulig å være heltidsstudent?

Det er ikke lenge mellom hver gang media fokuserer på hvor dårlig lånekassens vilkår er.
Utbetalinger som gjør det umulig å være heltidsstudent.
Innteksgrenser som gjør det umulig å jobbe ved sidenav.
I følge historiene som kommer fram i media er det et mirakel at folk utdanner seg i Norge så dårlige ordninger som vi tilsynelatende har her. Til tross så utdanner mange nordmenn seg, både på heltid og på deltid.

Jeg synes mye av dette blir feil. Nå har jeg uansett blitt motstander av studielån og mener at det skal være mulig å gå gjennom studietiden uten å komme ut gjeldsslave. Men det forutsetter naturligvis at man jobber ved sidenav studiene, og det forutsetter utvilsomt en stor motivasjon om å unngå studielån for å klare å holde forbruket på et minimum gjennom flere år. Vanskelig - ja, umulig? Nei.

Men skal man først ha studielån, noe de aller fleste gjerne vil ha, siden det et så gunstig lån, huff, så mener jeg det er fullt mulig å leve på dette i studietiden, og slippe bekymringen for å tjene over inntektgrensen og miste stipendet.

Utgifter som økonomisk fornuftig student:
Semesteravgift: 550 kr (SiO) en gang per semester

Bolig (singel): Studentboliger i Oslo, hybel på Sogn studentby fra kr 1708 kr eks strøm.
Strøm på hybel: 300 kroner
Totale boutgifter minimum: 2008 kr pr mnd


Bolig (par): Studentboliger i Oslo, et-roms leilighet på Kringsjå 4876 kr fra 1.8.2012 inkl strøm
Totale boutgifter minimum: 4876/2 = 2438 kr pr mnd

Mat (Sifo*) : Snitt 2300 kr pr mnd (*http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/10278)


Og hva mer trenger man som student?
Mobiltelefon: 100-200 kr pr mnd
Klær når de gamle har blitt for hullete: 300 kr pr mnd
Månedskort bane/buss: 380 kr pr mnd

Totale levekostnader i dette eksemplet:
Singel: 5188 kr pr mnd
I par: 5618 kr pr mnd pr pers

I tillegg kommer utgifter til studiemateriell, skolebøker osv. Og ja, som student husker jeg at det var dyre saker, det er derfor utbetalingen er størst først i semesteret.

Så hva får man utbetalt fra lånekassen, med fullt lån og stipend?


Basisstøtte til høyere og annen utdanning i 2012­–2013

Høsten 2012Utbetaling per måned
August kr 18 498
September kr 6 938
Oktoberkr 6 938
Novemberkr 6 938
Desemberkr 6 938
Sumkr 46 250


Si at halvparten av augustutbetalingen må brukes til bøker og studiemateriell.
Dvs 9249 kroner. Det er realistisk, og meget mulig å bruke mye mindre ved å kjøpe brukte bøker. Men for alle sutrepavene som mener bøker er så dyrt, så la oss si du må ut med så mye selv for brukte bøker. Jeg inkluderer også de 550 kr til semesteravgift i disse pengene.

Da har du igjen 46250-9249 = 37001 kr
Dette blir pr mnd: 37001/5 = 7400 kroner.

Utbetalt       7400 kr
Levekost     5188/5618 kr
Overskudd  2212/1782 kr

Så selv etter bolig, mat, mobil, klær og det grusomt dyre kollektivreisekortet er det 2212/1782 kroner igjen hver måned. La oss fortsette å anta at dette er en økonomisk fornuftig student som vil spare maks i BSU hvert år, kr 20.000. Det utgjør 1667 kr per måned.


Utbetalt       7400 kr
Levekost     5188/5618 kr
Overskudd  2212/1782 kr
BSU spar    1667 kr
Overskudd    545/115 kr




Edit: Fikk en viktig kommentar fra Isklar på et aspekt jeg i min iver glemte å tenke på selv, nemlig at BSU selvsagt bør vente til man har skattbar inntekt. Jeg ønsket i hovedsak å belyse at det selv er rom for sparing. Isklar skriver følgende, som jeg er helt enig i: "Man bør absolutt spare, men kanskje man bør vente med akkurat BSU-sparing til man har fått skattbar inntekt? Det finnes jo høyrentekontoer med nesten like god rente som BSU-kontoer. De pengene kan man jo siden bruke som buffer, betale ned studielån eller sluse inn på BSU så fort man har (nok) skattbar inntekt."


Da kan 545/115 kr settes inn på sparekonto for å takle andre utgifter som et og annet frisørbesøk, tannlege osv. For par vil antagelig matkostnadene kunne reduseres betraktelig for å øke sparingen til ca samme nivå som for single. To personer gir ikke doble matutgifter, så sånn sett er regnestykket litt overdrevet på kostnadssiden. Men det er allikevel noen kroner igjen, men litt for lite til f.eks å følge opp med tannlege osv uten å redusere matposten noe.

Ja, alt dette innebærer å klare seg med minimum. Boligstandarden er lav, men det er tak over hodet og seng å sove i. Det er mer enn nok penger til mat, Sifo-budsjettet mener jeg overdriver for en student. Man kan leve en god del billigere. Antagelig kan mer settes på sparekonto. Og nei, det er ingen penger til feriereiser, julegaver og annen luksus. Det er mulig man må skille seg ut ved å ikke bruke mer penger på mat en budsjettert, da dette også selvsagt inkluderer øl og uteliv. Men er det egentlig en menneskerett å gå på byen hver helg i studietiden? Jeg bare spør...

Den fornuftige studenten som studerer på heltid har mye tid til studiene, får gode karakterer og står på alle sine eksamner og fullfører til normert tid. Med tanke på all tiden andre bruker på jobb ved sidenav fordi "det er umulig å overleve uten", kan den disiplinerte kanskje fullføre tidligere enn normert tid, noe som vil redusere behovet for lån, det tar seg godt ut på CV'n og du kommer raskere ut i arbeid enn dine medstudenter som bruker halvparten av fritiden sin på en lavtlønnet stilling i kassa på Rema. Et år i jobb med inntekt kr 400.000 er betydelig bedre enn et år som student og 55.000 kroner fattigere.

Etter 5 års utdannelse og mastergrad går studenten da ut i arbeidslivet med studielån fra 10 semstre. Siden alle eksamner er bestått får h*n omgjort 18500 kr per semester til stipend, en gave fra staten. med dagens satser vil ha da ha (46250-18500)*10 =  277500 kroner i studielån.

La oss fortsette dette optimistiske eksemplet og si at på grunn av tiden som disponeres til studier, samt motivasjonen for å bli ferdig som følger av den lave levestandarden, så fullfører studenten sin mastergrad på 4 år i stedet for 5. Dette vil da utgjøre 8 semestre og (46250-18500)*8 = 222000 kroner i lån, 55.000 kroner spart før rentekostnadene er beregnet.

I tillegg har studenten 80-100.000 oppspart i BSU til sin første bolig allerede da.
Og alt dette uten å ha medregnet f.eks en sommerjobb som betaler innenfor inntektsgrensen hvert år, eller noen form for hjelp hjemmefra.

Er det virkelig umulig å være heltidsstudent i dag på grunn av alt for lite penger fra lånekassen?
Nei, det er fullt mulig!
Det som ikke er mulig er å tro at du kan ha en levestandard som tilsvarer den du har når du kommer ut i jobb!! Du kan ikke bo fint og feste hver helg og klage over at lånekassen gir deg for lite penger. Lånekassen skal gjøre det mulig for deg å ta en heltidsutdanning, og det er akkurat det den gjør. De gjør det mulig. Hva du velger å gjøre er en helt annen sak.

torsdag 14. juni 2012

Betale private og rentefrie lån

Det er den tiden i måneden...
Jeg har uka mi...
Den uka da regningene deiser ned i postkassa. Et tydelig tegn på at det er halvveis til neste lønn, det er på tide for gribbene å sikre seg pengene mine lenge før jeg i det hele tatt har fått dem. Vel, nå har jeg forsåvidt brukt de på forhånd da da, det skal sies, så gribbene har full rett til å komme etter pengene sine.

Særlig en regning begynner jeg å bli mektig lei...
De andre kan jeg leve med, slik som strømregningen og internettabonnementet, men den for gjelden hos Resursbank begynner å bli kvalmende...!

Jeg vil ha denne bort bort bort!!

Satt på bussen hjem i dag og tenkte at jeg gjerne vil forklare hvorfor jeg fokuserer på å betale ned rentefri gjeld. Det kan jo virke som et noe unødvendig mål når man har både studielån og boliglån med nok av renter på. Det første lånet er til en bank, etter laseroperasjon av øynene mine i fjor høst. For den nette sum av 38.000 kroner som jeg plutselig fikk for meg at var en god ide, til tross for all kontokreditt, forbruksgjeld og kredittkortgjeld jeg hadde da. Jeg kunne jo ta det på finansiering.... Heldigvis hadde jeg vett nok til å velge 24 mnd rentefri nedbetaling når det var et valg. Takk gud... Selvsagt burde jeg spart opp først, NÅ har jeg jo skjønt det. Så dette lånet er den siste ekle påminner om dårlige økonomiske valg, og jeg får det på papir hver eneste måned...! Så det blir rene friheten når dette er nedbetalt og regningen forsvinner. Da er jeg endelig ganske ferdig med fortiden og klar for fremtiden!! Dette er psykisk mer enn økonomisk. Men jeg har hørt noen si at personlig økonomi er 80% personlig og 20% økonomi. Det tror jeg det er mye i.

Det andre rentefrie lånet er et PRIVAT lån, det har mye med saken å gjøre.

Private lån er aldri noen god ide. Man burde aldri hverken låne eller låne bort penger til venner og familie. Men jeg har lånt, forsåvidt av praktiske årsaker. Jeg kunne vært uten lånet hvis jeg hadde droppet bufferkonto og tømt ut litt av pengene jeg hadde tilgjengelig i BSU før nyttår. Men rent økonomisk virket det smartere å heller betale ned rentefritt til min snille samboer som hadde pengene. Pengene jeg skylder er egenkapital til leiligheten, jeg manglet nøyaktig 17.500 for å gå inn 50/50 med egenkapital, så han betalte de inn og jeg betaler han tilbake. Sånn sett ikke det verste lånet heller, da pengene allerede er lagt inn i boligen.

Private lån gjør noe med meg følelsesmessig. Jeg liker å stå på egne bein, hvilket også er årsaken til at jeg aldri ville ønsket at mine foreldre skulle kausjonert for at vi skulle kunne fått enda større boliglån. Det treffer den samme nerven som det private lånet, rett og slett følelsen av å skylde noen noe. Det er ingen god følelse! Det fratar meg frihetsfølelse... DERFOR fokuserer jeg på å bli kvitt det private lånet så fort som mulig, og gleder meg til å betale inn resterende når feriepengene kommer.

Generelt kan lån av penger til venner og familie føre til ødelagte vennskap og familiebånd. Vi har vel alle lånt bort penger vi ikke har fått igjen? Og kjent på følelsen av å treffe samme venn igjen som tydelig har glemt alt om de lånte pengene, hvordan skal man oppføre seg? Når skal man spørre om de? Føles det egentlig ok å la de slippe unna? For mange blir dette fort en prinsippsak om så bare over en 10'er. "Kan jeg låne en 10'er til en kaffe?" fra en kollega f.eks. En tier man sjelden ser igjen. Men så fort ordet LÅN er brukt forventer man av en eller annen grunn å få den tilbake. Det er en tier, tenk deg 10.000. Det samme innen familie, man vil jo gjerne hjelpe ved å låne bort penger, men det skaper fort uhygge når penger ikke betales tilbake. Både for den som ikke kan betale tilbake og for den som har lånt bort pengene. For ofte er det en grunn til at vedkommende trenger et lån, og sjansene er derfor store for at de ikke kan betale det tilbake med det første heller. Det gjør noe med relasjonene, og man risikerer faktisk å miste noen man er glade i på grunn av noe så uskyldig som et privat lån. Og jo større lånet er jo svettere er situasjonen for alle parter.

Men lån fra kjæreste/samboer må vel være greit??
Vel - nei, egentlig ikke. Dessverre vet man aldri når kjæreste blir til eks-kjæreste og uvenn. Og da vil lånte penger fort bli en kjempekonflikt, spesielt hvis det ikke foreligger noen underskrevet kontrakt. "Ja men vi stoler jo på hverandre, han/hun vil jo selvsagt betale meg tilbake uansett". Nei, det vil han/hun ikke nødvendigvis etter et brudd. Det kan være mange vonde følelser som gjør at det siste man vil er å betale tilbake pengene, og mennesket du trodde du kjente forandrer seg til det største monsteret du har møtt. Så uansett bør man ikke låne penger av hverandre, og må man bør det absolutt skrives et gjeldsbrev med begges underskrifter i to kopier.

Det er disse risikoene jeg ikke ønsker å ha i livet mitt, så jeg ønsker hverken å låne eller låne bort penger til andre. Jeg kan vurdere å GI penger når jeg har råd, og jeg kan også vurdere å motta penger som gave hvis jeg virkelig skulle trenge hjelp. Men lån er uaktuelt i fremtiden. Da vil jeg heller bry meg nok til å tilby hjelp og råd for å løse situasjonen som fører til behovet for et lån. Fordi jeg ønsker å beholde de gode båndene med venner og familie, og min egen selvfølelse. Man bør aldri låne bort penger man er avhengig av å få igjen, derfor kan man like gjerne gi de bort hvis egen økonomi tillater det.

Samtidig er det også viktig å forstå at å låne bort penger ikke alltid er å hjelpe til. Vedkommende som spør om lån viser jo tydelige tegn på at økonomien ikke er under kontroll. Det å gi penger til en dysfunksjonell økonomi er jo bare å bidra til problemet, heller enn å bidra til en løsning. Jeg har lånt penger av mine foreldre mange ganger opp igjennom 20-årene. Jeg har også fått litt nå og da. Men aldri har mine foreldre spurt meg om hvorfor jeg trenger å låne penger selv når jeg både jobbet og fikk studielån. Ikke en eneste gang. Hadde de bare tatt seg bryet med å utfordre meg til å tenke gjennom hvorfor det ikke gikk rundt, hvorfor jeg ikke hadde sparepenger til tannlegeregningen eller til sydenturen jeg ville på før feriepengene kom... Jeg skulle ønske de hadde sagt nei og bedt meg sette opp et budsjett og begynne å spare. De var fornøyde bare jeg betalte tilbake etterhvert. Det de ikke visste var at siden jeg måtte betale de var det kredittkort som ikke ble betalt så mye som de burde, og klær ble handlet på kredittkonto... De burde sagt nei!! Å låne bort penger er ikke alltid å hjelpe til, kanskje tør jeg gå så langt som å si at det sjelden er å hjelpe til.

For øvrig så kan det hende man spør seg selv hvor mye rett man har til å be om innsikt i andres økonomi. Det er jo et poeng, hvor mye skal man blande seg inn i andres privatliv, selv venner og familie? Jeg synes igjen Dave Ramsey har rett når han sier at "du kan bare være støttende og nysgjerrig som venn/familie, men i det noen ber deg om pengene dine, da har du rett til informasjon om økonomitilstanden til den som spør - it's your money!".



mandag 11. juni 2012

Har du råd til ferie?

Det er over en uke siden siste innlegg!
Hva har skjedd?
Jo - jeg har vært på ferie :)
På Santorini!

Så kommer det store spørsmålet - har man egentlig råd til å reise på ferie mens man rydder opp i økonomien sin?? Svaret er jo at det kommer an på alvorligheten i situasjonen og hvilke grep en allerede har tatt. I utgangspunktet er svaret NEI, man har ikke råd til ferie når man rydder opp i økonomien. Så lenge man har gjeld man kunne betalt ned, reiser man uansett på ferie på kreditt. Dette gjelder spesielt hvis det er snakk om kredittkortgjeld og forbrukslån med skyhøy rente. Har man denne typen gjeld bør man betale den ned før ferie i det hele tatt vurderes! Og sliter du med å få betalt regningene dine, har ikke budsjett og ingen sparepenger? NEI, da kan ikke ferie prioriteres.

Dette tenkte jeg lenge på før jeg bestilte ferie. Jeg har ingen kredittgjeld eller forbrukslån igjen å betale på, samt en bufferkonto på mer enn 10.000 kroner. Men jeg har både studielån og boliglån, og noen er så intenst opptatt av å bli kvitt gjeld at de heller ikke reiser på ferie før dette er nedbetalt! Alle ære til dem, men litt må man kunne unne seg underveis, så lenge man har kommet et godt stykke på vei.
Allikevel har jeg gjort noe jeg ikke burde gjort, ingen er perfekte...
Ferieturen er betalt med oppsparte penger, alt forhåndsbetalt. Lommepengene måtte jeg låne fra sparekontoen min, som dermed er på bare 9200 kroner, 800 kroner under comfortnivå på 10.000 kroner. Dette er ikke bra selvsagt, og jeg garantarer at det ikke skjer igjen! Jeg kan ramse opp tusen unnskyldninger for at det var det rett å gjøre, men uansett så er det feil å låne av en liten bufferkonto for å reise på ferie.

Så hvordan løser jeg dette da? Hvordan kan jeg vite "sikkert" at jeg setter pengene inn igjen senere?
Igjen er budsjettet nøkkelen. De lånte pengene fra sparekontoen ble lagt inn i neste måneds budsjett allerede før jeg tok de ut fra sparekontoen. Dette for å se at jeg faktisk har råd til å sette de inn igjen så raskt som mulig uten at det går ut over viktigere ting, som nedbetalingen av rentefrie lån som jeg holder på med eller BSU-sparingen. Budsjettet viste at det skal gå greit. Dermed fikk vi muligheten til å reise på ferie før fellesferien da vi kom over en tur til en veldig bra pris. Totalt sett har jeg spart mange tusen kroner på dette valget, så selv om det ikke ble utført helt som ønsket i år, så angrer jeg ikke.

Råd til ferie? 
Ferie hører ikke hjemme hvis man har alvorlige økonomiske problemer. Da er det en luksus man ikke har råd til.  Når man derimot har:

  • betalt ned alle høy-rente lån 
  • bygget opp en bufferkonto
  • spart opp penger til ferie
  • satt seg økonomiske mål og lever etter et budsett som viser veien mot de målene                             

så må det være lov å prioritere ferietur hvis det er det man ønsker. Så lenge det er plass til den i budsjettet!!!
Ikke råd til ferietur? Det er mye gøy man kan finne på hjemme!! Les om "Staycation".


Økonomiske reisetips

IKKE betal ferien med kredittkort! Ja, de lokker med gratis forsikring, men denne er ofte mindre omfattende enn de vanlige reiseforsikringene, og det er svært sannsynlig at de som benytter seg av denne forsikringen ikke setter seg inn i hva den dekker. Det er også en overveiende sannsynlighet for at du ikke betaler hele regningen ved forfall og at du plutselig sitter med ny kredittkortgjeld. Betal med vanlig bankkort av de avsatte sparepengene øremerket ferie. Så kan du slappe av i sola med lavere skuldre enn noen sinne.
Men reiseforsikring må du ha.

Her er mine reisetips for rimelig sydenferie, med erfaring fra europa:

  1. Sett opp feriebudsettet på forhånd og hold deg/dere til det. Inkluder både reisen og lommepenger.
  2. Bruk tid på å finne reise til pris som passer inn i budsjettet. Sammenlikn priser, les om ulike feriesteder, det er f.eks betraktelig billigere å reise til Tyrkia enn til Spania, og sol/strand får du begge steder! Jo dyrere tur jo mindre i lommepenger.
  3. Reis uspesifisert utenom høysesong, dvs reis før eller etter skoleferien. Da er sjansen også stor for å havne på et bedre hotell enn du betaler for! Har personlig reist uspesifisert til Hellas flere ganger, aldri opplevd problemer. Anbefales ikke for reisende med små barn, da du ikke vet hvor du havner. Da vil jeg anbefale at du finner rimeligste spesifiserte tur.
  4. Lei leilighet med mini-kjøkken fremfor hotellrom. Kjøp billig mat på supermarkedet og lag minst et av dagens måltider på hotellet. Slik halverer du "spise ute-budsjettet". Du får allikevel en like fin ferie!
  5. Ikke fornøyd med rommet? Utenfor høysesong får du gjerne oppgradere gratis på hotellet hvis de har plass. Det er uansett bare å spørre!
  6. Kjør lokalbusser i stedet for taxi der det er mulig. Mye mye billigere.
  7. Lyst på leiebil? Lei bilen på feriestedet, det er ofte billigst. Ikke minst har du fordelen av å kunne forhandle deg frem til en god avtale! Men husk at det koster dersom noe skjer.  Har du lite penger i bakhånd er dette en risiko du ikke kan ta. Ta bussen!
  8. Husk å skru av datatrafikk på mobilen for å unngå en saftig regning når du kommer hjem.
  9. Ikke vær kresen - du får det du betaler for, dvs det du har råd til for øyeblikket. Standarden på hoteller er betraktelig dårligere enn her hjemme, særlig når du vil/må reise billig. Alternativet er å spare pengene og bli hjemme! Vær fornøyd med at du får reist på tur.



"The best vacation is one that doesn't follow you home"
Dave Ramsey




lørdag 2. juni 2012

Avsløring av reklametriks

Etter å ha begynt å skjønne hvordan man bør håndtere pengene sine har jeg også begynt å legge merke til all markedsføringen som virkelig prøver å overtale oss til å bruke penger på unødvendieg impulser. Og ikke vet jeg, kanskje er det fordi det bare er et halvt år siden jeg "så lyset", men de når fortsatt inn til meg... Jeg får fortsatt lyst på det de viser meg, i det minste helt til jeg begynner å se nøyere på reklamen...!

Dagens eksempel. Jeg sitter og spiser frokost ved kjøkkenbordet. Av gammel vane finner jeg noe å bla i, tilfeldigvis en Ellos-reklame som ikke har funnet veien til søppelkassa enda. Forsiden har denne reklamen:


Her spiller de nå på nær sagt alle mulig strenger!
For det første er selvsagt reklamen ymtet på kvinner, utvilsomt. Det er deres kundegruppe. Men det er opplysninger her som kan røre ved selv en mann. "Du? Burde ikke vi ha nytt sengetøy?!" Du hører han roper når HAN har hatt et svakt øyeblikk... Men det er ulike aspekter ved reklamen som trigger.


  1. Bilde. Ja, jeg får fryktelig lyst til å legge meg ned under nyvasket, nytt, fint sengetøy. Det er sant, jeg kan nesten kjenne følelsen. Det er oss kvinner. Et lyst lekkert bilde og vi smelter, kan fint se oss selv i situasjonen!
  2. Pris. Nå koster det jammen meg bare 79 kroner! Tenk over det. Først har du sett bildet og fått følelsen jeg forklarer, deretter ser du prisen. Bare 79 kroner for den følelsen?? Det er biiilllig! Oioi, og verdi 249,-? Ser du? De spiller på ordet verdi. De spør deg: "Hva er den følelsen verdt for deg??" Svaret der og da er antagelig mer enn 79 kroner. Hva er så produksjonskostnaden for dette sengetøyet? Hverken stoff eller arbeid er utført i Norge kan vi anta, heller i Asia slik normalen er nå. Med andre ord er produksjonskostnaden høyst sannsynlig lavere enn 79 kroner. Innimellom vil kjeder selge ut varer med tap for å lokke kunder, så antagelig tjener de heller ikke nødvendigvis veldig mye på selve produktet. Lureriet oppstår på nettsiden, for selvsagt må ha to sett, dvs 158 kroner. Du logger inn, bestiller og er på vei til kassa. Nei vent, du må bestille for minst 200 kroner for å gjennomføre kjøpet! Og med tanke på at ekspedisjonavgiften er 49,90 virker det fornuftig å ta med noe mer når du først er der. Vips, du er LURT!! Tenk tilbake til før du så reklamen - hadde du planer om å logge inn og bestille noe i det hele tatt? Nei? Ah, da er vi to... Ikke la deg lure til å kjøpe noe du ikke trenger!!!
  3. "Begrenset antall". Det er her til og med mannfolkene kan få en plutselig iver for nytt sengetøy. De prøver å gi inntrykk av at dette er et eksklusivt tilbud, du må handle raskt!! "Byttet løper fra deg, du må drepe det NÅ!" Tenk om det alt er tomt?? Hæææ?? Tenk tilbake - før du så reklamen: Hadde du da brydd deg om om noen sa at det teoretisk sett kunne bli tomt for et prikkete sengesett hos Ellos? Selvsagt ikke! For du hverken trenger eller har råd til det nå. Men allikevel befinner du deg nå i en bekymret ekstase i vill fart mot pc'n for å bestille før det blir tomt. Og så må du jo ha to! To? Men, dette er jo begrenset, la oss kjøpe to til mor også, hun trenger helt sikkert! I hvertfall til den prisen, og tenk om det er tomt før jeg får spurt henne?? Og når du først er der inne finner du jammen en fin genser som ville passet perfekt til den blå buksa i skapet...! Du er herved rundlurt. Det er akkurat dit de vil ha oss.
Så - fra å ikke ha behov eller ha tenkt over behov for sengetøy - til å ha kjøpt 4 sett (for å være på den sikre siden, det kan jo bli tomt) og en ny genser for 349,-  på hva, 10 minutter??

Neste gang du ser en reklame, en hvilken som helst reklame, still deg spørsmålet: Hvilke strenger spiller de på her for å treffe MEG?

Nå har ikke jeg artikler eller litteratur å vise til - kun uttalelser fra andre, en generell interesse for artikler som omhandler forbruksmønstre samt et og annet markedsføringskurs fra videregående. Allikevel tør jeg påstå at det ligger ekstremt mye forskning bak ENHVER reklame. Den er designet spesifikt for å treffe akkurat DEG akkurat der du styrer mellom behov og lyster. Dette er kynisk utarbeidet for å få deg til å se et behov du ikke hadde for to minutter siden. Tro meg.

Wikipedia (nei, det er ikke en troverdig kilde, men allikevel) definerer reklame som følgende: 
(av latinske reclamare for "å rope igjen og igjen") betegner kommersielle budskap via massemedier for å gjøre et produkt, et varemerke eller en tjeneste kjent for potensielle kunder. Reklame kan defineres som «betalt kommunikasjon av et budskap i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon».

Så nei, reklamen har ikke havnet på mitt kjøkkenbord fordi Ellos er så snille og vil meg vel ved å tilby meg noe rimelig slik at jeg kan spare penger jeg kan bruke på noe annet. Ellos har betalt mye for trykk av papirbiten som ligger foran meg. Det ville de aldri gjort hvis ikke det hadde lønnet seg! Og vi bidrar - hver gang vi biter lar oss lure til å se et behov vi ikke hadde i utgangspunktet.

Dette håper jeg du fra nå av tenker over og begynner å legge merke til. Du vil få seg mang en latter! Virkelig mye utspekulert reklame der ute! Og når du får øynene opp for det - så går du ikke lenger i fella. Du er opplyst og blir ikke lenger lurt! Kunnskap er makt.

Vurder dine egne behov - ikke la andre definere de.

Ps. Forhåpentligvis blir det ikke flere Ellos-reklamer. Jeg har nettopp avsluttet hele medlemskapet. Det var så enkelt! Så lenge du ikke skylder penger, bare send en mail til kundeservice og be de avslutte. Så slipper vi fristelsene og å fylle opp papirsøpla. Bra for lommeboka - bra for miljøet!


fredag 1. juni 2012

Statusoppdatering mai/juni

På tide med den første månedlige statusrapporten.
Lønn har kommet inn og penger er fordelt etter fastsatt budsjett.

Inntekt: 27574
Felles utgifter: 8125
Egne utgifter: 10854
Sparing: 3292
Nedbetaling rentefri gjeld: 4542
Resten er betaling av ferie.

For å si litt om hva jeg inkluderer i de ulike kategoriene:

Felles utgifter = Trekk boliglån, husleie, strøm, internett, mat/husholdningsutgifter, betaling årsavgift bil, felles feriesparing.

Egne utgifter = Forsikring (innbo, reise, kjæledyr), mobilregning, fagforeningskontigent, trekk studielån, penger til tannlegekonto, donaldbøker*, penger til kjæledyrkonto, penger til frisørkonto, busskort og penger til eget forbruk.

Sparing = BSU, ekstra nedbetaling boliglån, sparing til julekonto

* Jeg samler på Hall of Fame, det abonnementet er det eneste jeg ikke har sagt opp. Fordi jeg akkurat fikk til å betale ned det jeg skulle uten å avslutte det. Hadde det ikke gått hadde jeg sagt det opp! Det er strengt tatt en unødvendig utgift, men jeg er også veldig glad i samlingen min. Det ble en prioritet rett og slett.

Som dere ser har jeg endel "til ... konto" i budsjettet mitt. De kontoene har jeg i Skandiabanken, mens min dagligbank er DNB (pga boliglånet). Slik forsvinner pengene dit uten at jeg ser de, og det er vanskeligere å få tak i de. Det er knall hvis man sliter med impulsivitet! Beløpene har jeg bestemt ut i fra hvor mye jeg regner med å trenge til det ulike.  Tannlege 100 kr pr mnd f.eks, fordi jeg vet at den årlige kontrollen som kommer til høsten koster 870 kroner.

Min store pengespiser er busskortet, og grunnene til det vil jeg gjerne dele mer om senere, men det er rett og slett fordi vi i stedet for å sutre over hvor vanskelig det er å kjøpe bolig i Oslo måtte flytte et godt stykke ut av byen for å komme oss inn på boligmarkedet for egne midler. Pendlerfradraget kommer til å dekke en god del av reisekostnadene, men det spiser en god del av lønna hver måned allikevel. Men jammen er det deilig å si at vi eier bolig uten å ha fått en krone i støtte fra foreldre!

Mål for juni:
Holde lommepengeforbruk på ferie innenfor budsjettet på 3500 kroner.