Noen dager er det ingen hast med å komme seg hjem heller. |
Det er klart jeg får mange sjokkerte reaksjoner når jeg forteller at jeg pendler 20 mil daglig og at bussturen hver vei tar 1,5 timer. Jeg skjønner at det høres slitsomt ut! Jeg har oppdaget at de som er mest negativt innstilt er de som aldri har gjort eller prøvd dette selv, mens de som på et eller annet tidspunkt har vært langpendler oftest er mye mer positivt innstilt. Jeg innrømmer at jeg var spent på hvordan det skulle gå når vi hadde kjøpt leiligheten vår...! Men det har gått over all forventning de første fem månedene! Nå skal det jo sies at jeg gjør dette 100% frivillig,og hadde antagelig hatt mindre positivt å si dersom det var i noen grad påtvunget av familie eller arbeidsgiver. Man kommer som kjent langt med en positiv innstilling :)
Det er også et par andre aspekter som gjør at pendlertilværelsen føles helt grei. For det første har jeg ingen barn jeg må stresse hjem til. Hadde jeg vært avhengig av å rekke barnehage osv ville dette vært langt mer utfordrende. Ikke umulig, men mer stressende. Så at nye vurderinger, og eventuelle tilpasninger, må gjøres når vi starter familie er det ingen tvil om. For det andre har jeg alltid likt å kjøre buss! Jeg blir ikke bilsyk, da hadde dette vært helt utelukket. Min far har fortalt at da jeg var liten var beste måten å få meg til å sovne på å putte meg i bilen og kjøre en tur. Så jeg sover også veldig godt på bussen. Så jeg pleier å si at jeg tross alt pendler bare en vei ;) Turen til Oslo om morgenen husker jeg ingenting av, jeg sover søtt og våkner til ved bussterminalen, klar for en ny dag.
Så en dag i mitt liv som langpendler er omtrent som følgende:
Stå opp kl 5.25 og sette seg på bussen ca 5.50. Kan legge til at jeg aldri har hatt vanen eller behov for å "nyte en lang frokost hjemme" om morgenen, og at dusjing normalt foregår om kvelden. Dermed er det ikke så mye jeg må gjøre før jeg går ut døra. Å ha bare et par minutter til bussen er selvsagt veldig lurt. Så sover jeg en times tid, og er i Oslo rundt 7.15, og på kontoret før 7.30, hvor frokost inntas sammen med systemstart og mailsjekk. Etter de obligatoriske 7,5 timene på jobb er det bare å rusle til bussen som går 15.20, og da ser jeg faktisk frem til 1,5 time egentid. For det er det det har blitt :)
Blogginnlegg fra iPad gjør at tiden går fortere. |
Så, hva bruker man tiden på på vei hjem?
- høre på podcasts eller lydbøker. Jeg hører dermed daglig på the Dave Ramsey show podcast, noe som gjør at jeg både lærer mye og får en daglig dose motivasjon og inspirasjon til å passe på økonomien min. Podcasten er gratis og kan lastes ned i iTunes. Anbefales!
- lese blogger, nettsider og nyheter
- høre på musikk
- skrive og/eller planlegge blogginnlegg (utkast til dette innlegget ble skrevet på bussen)
En gang glemte jeg iPhonen min hjemme, det skal sies at bussturen hjem den dagen var veldig veldig lang. Så man må finne noe å drive med :) Ved behov kan jeg også jobbe på laptopen eller lese gjennom rapporter, faglitteratur osv, men jeg liker best å koble av.
Det beste er egentlig når jeg snakker med mennesker som bor mye mye nærmere Oslo som bruker like lang tid som meg til og fra jobben, sittende i bilkø... Da smiler jeg og sier at jeg i det minste sover godt på bussen, hehehe.
Langpendling er på ingen måte så ille som det høres ut!
Og motivasjonen min:
Flere hundre tusen kroner spart i renteutgifter pga lavere boliglån og rask nedbetaling, samt å kunne beholde en jobb jeg trives i og hvor jeg får brukt utdannelsen min. Sistnevnte er ikke en mulighet på stedet jeg nå bor.
Hvis noen hadde spurt deg om du ville langpendle i noen år hvis du fikk 300.000 kroner, hva ville du sagt??