Utbetalinger som gjør det umulig å være heltidsstudent.
Innteksgrenser som gjør det umulig å jobbe ved sidenav.
I følge historiene som kommer fram i media er det et mirakel at folk utdanner seg i Norge så dårlige ordninger som vi tilsynelatende har her. Til tross så utdanner mange nordmenn seg, både på heltid og på deltid.
Jeg synes mye av dette blir feil. Nå har jeg uansett blitt motstander av studielån og mener at det skal være mulig å gå gjennom studietiden uten å komme ut gjeldsslave. Men det forutsetter naturligvis at man jobber ved sidenav studiene, og det forutsetter utvilsomt en stor motivasjon om å unngå studielån for å klare å holde forbruket på et minimum gjennom flere år. Vanskelig - ja, umulig? Nei.
Men skal man først ha studielån, noe de aller fleste gjerne vil ha, siden det et så gunstig lån, huff, så mener jeg det er fullt mulig å leve på dette i studietiden, og slippe bekymringen for å tjene over inntektgrensen og miste stipendet.
Utgifter som økonomisk fornuftig student:
Semesteravgift: 550 kr (SiO) en gang per semester
Bolig (singel): Studentboliger i Oslo, hybel på Sogn studentby fra kr 1708 kr eks strøm.
Strøm på hybel: 300 kroner
Totale boutgifter minimum: 2008 kr pr mnd
Bolig (par): Studentboliger i Oslo, et-roms leilighet på Kringsjå 4876 kr fra 1.8.2012 inkl strøm
Totale boutgifter minimum: 4876/2 = 2438 kr pr mnd
Mat (Sifo*) : Snitt 2300 kr pr mnd (*http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/10278)
Og hva mer trenger man som student?
Mobiltelefon: 100-200 kr pr mnd
Klær når de gamle har blitt for hullete: 300 kr pr mnd
Månedskort bane/buss: 380 kr pr mnd
Totale levekostnader i dette eksemplet:
Singel: 5188 kr pr mnd
I par: 5618 kr pr mnd pr pers
I tillegg kommer utgifter til studiemateriell, skolebøker osv. Og ja, som student husker jeg at det var dyre saker, det er derfor utbetalingen er størst først i semesteret.
Så hva får man utbetalt fra lånekassen, med fullt lån og stipend?
Basisstøtte til høyere og annen utdanning i 2012–2013
| Høsten 2012 | Utbetaling per måned |
| August | kr 18 498 |
| September | kr 6 938 |
| Oktober | kr 6 938 |
| November | kr 6 938 |
| Desember | kr 6 938 |
| Sum | kr 46 250 |
Si at halvparten av augustutbetalingen må brukes til bøker og studiemateriell.
Dvs 9249 kroner. Det er realistisk, og meget mulig å bruke mye mindre ved å kjøpe brukte bøker. Men for alle sutrepavene som mener bøker er så dyrt, så la oss si du må ut med så mye selv for brukte bøker. Jeg inkluderer også de 550 kr til semesteravgift i disse pengene.
Da har du igjen 46250-9249 = 37001 kr
Dette blir pr mnd: 37001/5 = 7400 kroner.
Utbetalt 7400 kr
Levekost 5188/5618 kr
Overskudd 2212/1782 kr
Så selv etter bolig, mat, mobil, klær og det grusomt dyre kollektivreisekortet er det 2212/1782 kroner igjen hver måned. La oss fortsette å anta at dette er en økonomisk fornuftig student som vil spare maks i BSU hvert år, kr 20.000. Det utgjør 1667 kr per måned.
Utbetalt 7400 kr
Levekost 5188/5618 kr
Overskudd 2212/1782 kr
BSU spar 1667 kr
Overskudd 545/115 kr
Edit: Fikk en viktig kommentar fra Isklar på et aspekt jeg i min iver glemte å tenke på selv, nemlig at BSU selvsagt bør vente til man har skattbar inntekt. Jeg ønsket i hovedsak å belyse at det selv er rom for sparing. Isklar skriver følgende, som jeg er helt enig i: "Man bør absolutt spare, men kanskje man bør vente med akkurat BSU-sparing til man har fått skattbar inntekt? Det finnes jo høyrentekontoer med nesten like god rente som BSU-kontoer. De pengene kan man jo siden bruke som buffer, betale ned studielån eller sluse inn på BSU så fort man har (nok) skattbar inntekt."
Da kan 545/115 kr settes inn på sparekonto for å takle andre utgifter som et og annet frisørbesøk, tannlege osv. For par vil antagelig matkostnadene kunne reduseres betraktelig for å øke sparingen til ca samme nivå som for single. To personer gir ikke doble matutgifter, så sånn sett er regnestykket litt overdrevet på kostnadssiden. Men det er allikevel noen kroner igjen, men litt for lite til f.eks å følge opp med tannlege osv uten å redusere matposten noe.
Ja, alt dette innebærer å klare seg med minimum. Boligstandarden er lav, men det er tak over hodet og seng å sove i. Det er mer enn nok penger til mat, Sifo-budsjettet mener jeg overdriver for en student. Man kan leve en god del billigere. Antagelig kan mer settes på sparekonto. Og nei, det er ingen penger til feriereiser, julegaver og annen luksus. Det er mulig man må skille seg ut ved å ikke bruke mer penger på mat en budsjettert, da dette også selvsagt inkluderer øl og uteliv. Men er det egentlig en menneskerett å gå på byen hver helg i studietiden? Jeg bare spør...
Den fornuftige studenten som studerer på heltid har mye tid til studiene, får gode karakterer og står på alle sine eksamner og fullfører til normert tid. Med tanke på all tiden andre bruker på jobb ved sidenav fordi "det er umulig å overleve uten", kan den disiplinerte kanskje fullføre tidligere enn normert tid, noe som vil redusere behovet for lån, det tar seg godt ut på CV'n og du kommer raskere ut i arbeid enn dine medstudenter som bruker halvparten av fritiden sin på en lavtlønnet stilling i kassa på Rema. Et år i jobb med inntekt kr 400.000 er betydelig bedre enn et år som student og 55.000 kroner fattigere.
Etter 5 års utdannelse og mastergrad går studenten da ut i arbeidslivet med studielån fra 10 semstre. Siden alle eksamner er bestått får h*n omgjort 18500 kr per semester til stipend, en gave fra staten. med dagens satser vil ha da ha (46250-18500)*10 = 277500 kroner i studielån.
La oss fortsette dette optimistiske eksemplet og si at på grunn av tiden som disponeres til studier, samt motivasjonen for å bli ferdig som følger av den lave levestandarden, så fullfører studenten sin mastergrad på 4 år i stedet for 5. Dette vil da utgjøre 8 semestre og (46250-18500)*8 = 222000 kroner i lån, 55.000 kroner spart før rentekostnadene er beregnet.
I tillegg har studenten 80-100.000 oppspart i BSU til sin første bolig allerede da.
Og alt dette uten å ha medregnet f.eks en sommerjobb som betaler innenfor inntektsgrensen hvert år, eller noen form for hjelp hjemmefra.
Er det virkelig umulig å være heltidsstudent i dag på grunn av alt for lite penger fra lånekassen?
Nei, det er fullt mulig!
Det som ikke er mulig er å tro at du kan ha en levestandard som tilsvarer den du har når du kommer ut i jobb!! Du kan ikke bo fint og feste hver helg og klage over at lånekassen gir deg for lite penger. Lånekassen skal gjøre det mulig for deg å ta en heltidsutdanning, og det er akkurat det den gjør. De gjør det mulig. Hva du velger å gjøre er en helt annen sak.
Det er fullt mulig å redusere levestandarden under studietiden. Selv gjorde jeg kanskje ikke dette, jeg hadde alt som kjøpt meg leilighet så hadde mer enn nok boliglån. Men jeg tok studielån og jobbet så mye at jeg lå ca. 1 krone under inntektsgrensen til Lånekassen og det gikk faktisk rundt. Selv med et boliglån på 1,2 millioner. Det aller mest fornuftige jeg gjorde med studielånet mitt (eller de to store utbetalingene)var å ha de som buffer til skolebøker og uforutsette utgifter. Jeg led ingen nød under studietiden med studielån, og jeg syns det også er tullete at man ikke kan jobbe mens man studerer. Når jeg studerte kunne man tjene ca. 120.000 i året.
SvarSlettJeg jobbet alt det jeg kunne, tok enorme skippertak på studiene og bestod alle eksamener og fikk vel ganske ok/gode karakterer. Lå vel over snittet må mitt studie. Underveis i studie fikk jeg meg også en relevant jobb, tok nattevakter som gjorde det mulig å kombinere lesing med jobb og hadde en heltidsjobb å gå til før jeg leverte inn bacheloren ;)
Men jeg fikk jo selvsagt studielån som må nedbetales :)
Men for de som ikke har kjøpt leilighet før studietiden så bør det prioriteres å leie studieleiligheter, fremfor store kollektiv på Oslo Vest ;)
Jeg gjorde heller ikke det og angrer som en hund...Det hadde vært så utrolig verdt det!! Husker jeg syntes de som sa nei til øl fordi de ikke hadde råd var skikkelig kjipe...Goddam, det er blant annet samme fyr som nå har kjøøpt seg leilighet på vestkanten i Oslo for over 3 mill...Juppda, han hadde rett og det var jeg som var en idiot. Etterpåklokskapen lenge leve!
SvarSlettMan bør absolutt spare, men kanskje man bør vente med akkurat BSU-sparing til man har fått skattbar inntekt? Det finnes jo høyrentekontoer med nesten like god rente som BSU-kontoer. De pengene kan man jo siden bruke som buffer, betale ned studielån eller sluse inn på BSU så fort man har (nok) skattbar inntekt.
SvarSlettSuper blogg du har forresten, du skriver veldig bra og interessant :)
Isklar: Du har helt rett i at BSU selvsagt bør vente. Ser du, uvant selv for meg å se for seg studier uten jobb ;) Ville bare påpeke at det er mulig. Hvis det er ok for deg redigerer jeg svaret ditt inn i teksten. Det er såpass essensielt at de som ikke lese kommentarene ellers går glipp av det.
SlettEllers takk for hyggelig tilbakemelding! Takk til deg for viktig presisering :)
Ja det er mulig undre visse forutsetninger å kunne leve kun av studielånet de 10 månedene i året du får lån/stipend. Men mange av forutsetningen eksemplet ikke er særlig realistisk.
SvarSlettDet synes for meg like lette å vinne i lotto som å få en studenthybel til kr 2 000 i måneden enkelte steder i landet. Et månedskort koster mange steder i landet langt mer enn kr 380 selv for studenter undre 30 år. Utgifter til bøker og annet studiemateriale er for lave, det dobbelte er mer realistisk. I tillegg så har du glemt å ta høyde for utgifter til dagligvarer, andre husholdningsartikler og personlig pleie i eksemplet ditt. Du trenger dette også som student.