Puuuh...det nærmer seg bryllupsdag, og jeg er så glad jeg har lært meg å skrive lister over alle viktige ting som skal gjøres. De to siste dagene har jeg hatt fri fra jobben, og godt er det, for begge dagene har jeg hatt lange lister over ting å fikse. Men nå nærmer den seg slutten, forlover er ikke langt unna, og det er straks på tide å senke skuldrene, drikke rødvin, lakke negler og glede seg til i morgen :)
Grunnet overnevnet begivenhet har jeg ikke mye tid til bloggen, men noen ganger skjer det uventede ting som passer overraskende godt for et blogginnlegg allikevel.
Snille kollegaer har samlet sammen kronasjer vi får med oss på byllupsreise, og i tillegg fikk vi intet annet enn et pengetre :) Hvor perfekt er ikke det?! Og hvorfor har vi ikke allerede et pengetre? Sikkert fordi det koster penger! Tar oftest imot gratis avleggere fra familie, hehe. Nå er det selvsagt slik at penger ikke vokser på trær, men jeg skal allikevel ta godt vare på pengetreet vårt og håpe det bringer hell og lykke for fremtidig økonomi.
Det er sannsynlig at jeg ikke rekker å skrive mer til dere før vi fyker av sted til 15 dager i sol og varme i den Dominikanske Republikk, karibiens budsjettalternativ. Vi ofrer oss for dere kjære lesere, og reiser på studietur for å sjekke ut dette reisemålet ;) Turen var i alle fall billig, under 25.000 for to personer, all inclusive i 15 dager. Ehm, vel, billig er relativt selvsagt. 25.000 er fortsatt mye, men alternativene vi har undersøkt har vært betydelig dyrere. Så til å være såpass langt unna, og et så godt klima, er prisen ganske fin.
Og så gleder jeg meg også veldig til å komme tilbake, gjøre opp status og fortsette å jobbe med økonomien i resten av 2014!
Vi snakkes!
torsdag 30. januar 2014
fredag 24. januar 2014
Hvorfor vil ikke folk i distriktene flytte på seg for å finne jobb?
Ja, det er et mysterium jeg undere meg over for tiden.
Hva er det som gjør at folk heller vil sitte på bar bakke med sosialhjelp og klage over elendig økonomi, heller enn å flytte på seg for å finne jobb?
Lesere i storbyene og i regionene nær storbyer kjenner seg kanskje ikke igjen. Men selv bor jeg nå på et mindre sted på Østlandsområdet, og jobber i Oslo. Jeg kunne godt tenke meg jobb på hjemstedet, men fakta er at det ikke er flust av jobber der, hvis ikke man er lærer eller sykepleier. Noe jeg ikke er. Jeg følger selvsagt med på debatter i lokalaviser og andre lokale medier, og kan ikke annet enn å bli frustrert og provosert over holdningene som kommer frem. Nylig har flere lokale bedrifter dessverre gått konkurs, og folk blir oppsagt. Det er selvsagt synd, men på en måte burde ingen være overrasket. Problemet er da selvsagt for de som mister jobben, hva skal de gjøre? Det er jo ikke jobber! Gjerne er jo dette ufaglærte, noe som gir en ekstra utfordring i jobbmarkedet. Jo, man havner hos NAV da selvsagt. Og NAV er behjelpelige med å foreslå jobber som kan søkes. Problemet er bare at forslagene NAV kommer med innebærer at man må flytte på seg. Ut av distriktet, for en periode, eller mer permanent, hvem vet. NAV har full rett til å foreslå dette, de ønsker deg i jobb, på lik linje som du burde ønske deg å være i jobb. Men NAV kan ikke opprette nye arbeidsplasser, de kan bare hjelpe deg med å finne de jobbene du kan ha mulighet til å få. Og er det ikke jobber der du bor - ja da må du finne jobb et annet sted. Kanskje må du pendle, kanskje må du rett og slett flytte. Men aldri har jeg sett maken til klaging på å faktisk på hjelp til å finne seg jobb, for tydeligvis er det å skulle bevege seg til et sted med jobber helt utenkelig for mange. Og det overrasker meg.
Hva er det som har skjedd? Jeg er ikke gammel nok til å påstå at jeg vet hvordan det "var før", men allikevel innbiller jeg meg at man før i tiden faktisk var såpass avhengig av å ha en jobb, at man måtte dra dit jobbene var. Det var ikke noe valg, og dermed heller ikke noe å klage over. Min morfar var ukependler til Oslo, selv med fem små døtre hjemme så måtte han være borte hele uka. Fordi det var der jobbene var! Skulle han brødfø familien måtte han det. I dag kan vi velge å "gå på NAV", eller ende på sosialen. Med det argumentet at det ikke finnes jobber der vi bor. Men i all verden tenker jeg - flytt da for guds skyld dit jobbene er! Eller reis dit. Ofre noe, for å få være i jobb og tjene penger.
Jeg forstår selvsagt at det ikke er ideelt å skulle flytte fra hjemstedet for å jobbe, spesielt etter mange år på samme sted. Jeg forstår at det virker skummelt. Men veldig mange har gjort det før, mange gjør det i dag (pendler) og de fleste har overlevd det. Ikke bare overlevd, men det byr jo gjerne på nye muligheter, nye folk, nye steder og opplevelser i samme slengen.
I dag leste jeg at NAV foreslo for en på Østlandet at han kunne søke jobb i Tromsø. Det var tydeligvis galskap og helt uaktuelt. Fordi han "mangler lokalkunnskap". Om hva da? Om Tromsø? Det er en by, med gater og hus som i alle andre byer. Og tydeligvis med en aktuell jobb! Hva slags argument er det at "jeg mangler lokalkunnskap"? Det får man jo kjapt når man flytter til et nytt sted. For meg sier dette bare noe om holdninger, og holdninger jeg ikke forstår meg på. Selvsagt forstår jeg at man ikke uten grunn river opp livet sitt og flytter til Tromsø, men det å kunne være i arbeid ville for meg vært en av grunnene som faktisk kunne gjort det nødvendig å flytte f.eks til Tromsø, eller hvor det nå måtte være! Fordi jeg ikke ville trives med å gå på dagpenger eller på sosialen fordi jeg ikke vil ta meg jobb der jobbene er. Jeg ville ønsket meg bedre, for meg selv og en fremtidig familie.
Hvorfor ønsker de seg ikke mer? Hvorfor vil de sutre over hvor lite stønad de får og hvor umulig det er å få det til å gå rundt, og ikke minst hvor håpløse NAV er som ikke kan lage en arbeidsplass til dem akkurat der de bor? Når de heller kan jobbe, tjene penger og på kjøpet få med både nye muligheter og opplevelser ved å ta jobb et annet sted enn der de bor nå?
Jeg forstår det ikke. I min verden er jobb viktig. Ikke bare for pengenes skyld, men for det sosiale, for læring, mestring og generelt er det godt for psyken. Og via mannen som jobber i NAV hører jeg historier om ungdom som på ingen måte er villige til å ta en jobb mer enn en halvtime hjemmefra, og at det å pendle en time til nærmeste større sted bare ikke skjer. Enda de da kan komme i jobb.
Jeg vet ikke hva som kan gjøres for å endre disse holdningene. Det burde vært en kampanje for å få folk til å ønske seg et bedre liv tenker jeg innimellom. Nå sier jeg ikke at et bra liv avhenger av mye penger, men for å være ærlig så avhenger det av en viss inntekt til å betale regninger og til å kunne gjøre noen av tingene man setter pris på i livet, i hvertfall for min del. Penger kan ikke kjøpe lykke, men livet er ganske mye greiere om man har litt mer enn hva sosialen tilbyr. NAV prøver, men møter veggen i folks holdninger på bygda. Dessverre.
"If you aim at nothing, you will hit it every time! - Zig Ziglar
"Always aim for the Moon, even if you miss, you'll land among the stars" - W. Clement Stone
Hva er det som gjør at folk heller vil sitte på bar bakke med sosialhjelp og klage over elendig økonomi, heller enn å flytte på seg for å finne jobb?
Lesere i storbyene og i regionene nær storbyer kjenner seg kanskje ikke igjen. Men selv bor jeg nå på et mindre sted på Østlandsområdet, og jobber i Oslo. Jeg kunne godt tenke meg jobb på hjemstedet, men fakta er at det ikke er flust av jobber der, hvis ikke man er lærer eller sykepleier. Noe jeg ikke er. Jeg følger selvsagt med på debatter i lokalaviser og andre lokale medier, og kan ikke annet enn å bli frustrert og provosert over holdningene som kommer frem. Nylig har flere lokale bedrifter dessverre gått konkurs, og folk blir oppsagt. Det er selvsagt synd, men på en måte burde ingen være overrasket. Problemet er da selvsagt for de som mister jobben, hva skal de gjøre? Det er jo ikke jobber! Gjerne er jo dette ufaglærte, noe som gir en ekstra utfordring i jobbmarkedet. Jo, man havner hos NAV da selvsagt. Og NAV er behjelpelige med å foreslå jobber som kan søkes. Problemet er bare at forslagene NAV kommer med innebærer at man må flytte på seg. Ut av distriktet, for en periode, eller mer permanent, hvem vet. NAV har full rett til å foreslå dette, de ønsker deg i jobb, på lik linje som du burde ønske deg å være i jobb. Men NAV kan ikke opprette nye arbeidsplasser, de kan bare hjelpe deg med å finne de jobbene du kan ha mulighet til å få. Og er det ikke jobber der du bor - ja da må du finne jobb et annet sted. Kanskje må du pendle, kanskje må du rett og slett flytte. Men aldri har jeg sett maken til klaging på å faktisk på hjelp til å finne seg jobb, for tydeligvis er det å skulle bevege seg til et sted med jobber helt utenkelig for mange. Og det overrasker meg.
Hva er det som har skjedd? Jeg er ikke gammel nok til å påstå at jeg vet hvordan det "var før", men allikevel innbiller jeg meg at man før i tiden faktisk var såpass avhengig av å ha en jobb, at man måtte dra dit jobbene var. Det var ikke noe valg, og dermed heller ikke noe å klage over. Min morfar var ukependler til Oslo, selv med fem små døtre hjemme så måtte han være borte hele uka. Fordi det var der jobbene var! Skulle han brødfø familien måtte han det. I dag kan vi velge å "gå på NAV", eller ende på sosialen. Med det argumentet at det ikke finnes jobber der vi bor. Men i all verden tenker jeg - flytt da for guds skyld dit jobbene er! Eller reis dit. Ofre noe, for å få være i jobb og tjene penger.
Jeg forstår selvsagt at det ikke er ideelt å skulle flytte fra hjemstedet for å jobbe, spesielt etter mange år på samme sted. Jeg forstår at det virker skummelt. Men veldig mange har gjort det før, mange gjør det i dag (pendler) og de fleste har overlevd det. Ikke bare overlevd, men det byr jo gjerne på nye muligheter, nye folk, nye steder og opplevelser i samme slengen.
I dag leste jeg at NAV foreslo for en på Østlandet at han kunne søke jobb i Tromsø. Det var tydeligvis galskap og helt uaktuelt. Fordi han "mangler lokalkunnskap". Om hva da? Om Tromsø? Det er en by, med gater og hus som i alle andre byer. Og tydeligvis med en aktuell jobb! Hva slags argument er det at "jeg mangler lokalkunnskap"? Det får man jo kjapt når man flytter til et nytt sted. For meg sier dette bare noe om holdninger, og holdninger jeg ikke forstår meg på. Selvsagt forstår jeg at man ikke uten grunn river opp livet sitt og flytter til Tromsø, men det å kunne være i arbeid ville for meg vært en av grunnene som faktisk kunne gjort det nødvendig å flytte f.eks til Tromsø, eller hvor det nå måtte være! Fordi jeg ikke ville trives med å gå på dagpenger eller på sosialen fordi jeg ikke vil ta meg jobb der jobbene er. Jeg ville ønsket meg bedre, for meg selv og en fremtidig familie.
Hvorfor ønsker de seg ikke mer? Hvorfor vil de sutre over hvor lite stønad de får og hvor umulig det er å få det til å gå rundt, og ikke minst hvor håpløse NAV er som ikke kan lage en arbeidsplass til dem akkurat der de bor? Når de heller kan jobbe, tjene penger og på kjøpet få med både nye muligheter og opplevelser ved å ta jobb et annet sted enn der de bor nå?
Jeg forstår det ikke. I min verden er jobb viktig. Ikke bare for pengenes skyld, men for det sosiale, for læring, mestring og generelt er det godt for psyken. Og via mannen som jobber i NAV hører jeg historier om ungdom som på ingen måte er villige til å ta en jobb mer enn en halvtime hjemmefra, og at det å pendle en time til nærmeste større sted bare ikke skjer. Enda de da kan komme i jobb.
Jeg vet ikke hva som kan gjøres for å endre disse holdningene. Det burde vært en kampanje for å få folk til å ønske seg et bedre liv tenker jeg innimellom. Nå sier jeg ikke at et bra liv avhenger av mye penger, men for å være ærlig så avhenger det av en viss inntekt til å betale regninger og til å kunne gjøre noen av tingene man setter pris på i livet, i hvertfall for min del. Penger kan ikke kjøpe lykke, men livet er ganske mye greiere om man har litt mer enn hva sosialen tilbyr. NAV prøver, men møter veggen i folks holdninger på bygda. Dessverre.
"If you aim at nothing, you will hit it every time! - Zig Ziglar
"Always aim for the Moon, even if you miss, you'll land among the stars" - W. Clement Stone
onsdag 22. januar 2014
Ny økonomisk status
Da ser det ut til at vi har landet den aller første felles økonomiske statusen.
Det blir jo da et nytt utgangspunkt for oversiktene mine, og det er viktig å huske at jeg nå skriver for husholdningen samlet, og ikke bare meg selv. Slik er det når man gifter seg :) Det forandrer ikke planene om å spare mye og bruke lite, så jeg håper fortsatt at det blir interessant for dere å følge med på utviklingen!
Jeg kommer til å fortsette med kvartalsvise statusoppdateringer, da det er et greit intervall å forholde seg til, samt at det da faktisk skjer litt fremgang (forhåpentligvis!). Statusen er kanskje ikke så spennende før vi får satt noen konkrete MÅL for året, men det kommer vi tilbake til når alt er oppsummert etter bryllupet. Vi må vite hvor vi står før vi setter endelige konkrete mål. Det som er sikkert er at vi vil opp og frem! Så å holde forbruket relativt lavt er fortsatt viktig.
Her er slik det ser ut nå, jeg har satt per 1.1.14, det har bare tatt litt tid å oppsummere:
Som de fleste ser, dersom man sammenlikner med min status fra nyttår, så gifter jeg meg til formue, hehe. I alle fall en positiv reell formue. Men selvsagt langt fra noen skattepliktig formue! Da jeg her regner salgsverdi på bolig, og ikke likningsverdi. Men det er hyggelig å være i pluss. Selger vi leiligheten og betaler ned alle lån, så har vi litt igjen. Men ikke noe sted å bo, så det er ikke noe reelt alternativ selvsagt.
I denne oversikten har jeg da tatt med alt jeg anser som relativt langsiktig. Jeg har da også tatt med sparing til bil, da det skiller seg litt fra sparing til rent forbruk. Bil er en gjenstand med verdi, dog synkende, men allikevel verdi. Derfor tenker jeg at bilsparingen også kan gå inn her. Ved kjøp av bil går sparingen i 0,mens bilens slagsverdi settes inn tilsvarende boligens salgsverdi. Deretter må jeg nedjustere bilens verdi over tid, for å ha et nokså riktig bilde av status. Det er i alle fall min tanke nå, men tar gjerne innspill på det, da det er første gang jeg må forholde meg til bil når jeg tenker på formue.
Det jeg ser er at vi har veldig mye bundet i boligen vår, både med lavt boliglån og BSU-konto. Vi bør vurdere om sparingen i år heller bør bestå i å øke likvide midler, fremfor å legge enda mer i boligen. Men det får vi se når vi setter målene om ikke så lenge.
Det verste er at selv om vi faktisk er rundt 800 000 unna positivt netto formue, altså skattepliktig formue, så vil det søren meg være innhentet om ikke mer enn 4-5 år antagelig. Så kanskje bør vi se litt på mer langsiktige mål også, bare for moro skyld.
Og akkurat her blir det så åpenlyst at det er dumt å legge mye penger i bil som skal synke i verdi, for det tallet vil påvirke endel. Jo mer vi legger i bil, jo lenger tid vil det ta å nå målet om positiv netto formue. Jammen kan man få noe ut av et slikt enkelt oppsett også ;) Det synes så tydelig at det ikke er i bil pengene bør ligge! Men det vil være greit å ha en bil som ikke må bytte et uendelig antall slitte deler hvert år, hmf...
Det blir jo da et nytt utgangspunkt for oversiktene mine, og det er viktig å huske at jeg nå skriver for husholdningen samlet, og ikke bare meg selv. Slik er det når man gifter seg :) Det forandrer ikke planene om å spare mye og bruke lite, så jeg håper fortsatt at det blir interessant for dere å følge med på utviklingen!
Jeg kommer til å fortsette med kvartalsvise statusoppdateringer, da det er et greit intervall å forholde seg til, samt at det da faktisk skjer litt fremgang (forhåpentligvis!). Statusen er kanskje ikke så spennende før vi får satt noen konkrete MÅL for året, men det kommer vi tilbake til når alt er oppsummert etter bryllupet. Vi må vite hvor vi står før vi setter endelige konkrete mål. Det som er sikkert er at vi vil opp og frem! Så å holde forbruket relativt lavt er fortsatt viktig.
Her er slik det ser ut nå, jeg har satt per 1.1.14, det har bare tatt litt tid å oppsummere:
Som de fleste ser, dersom man sammenlikner med min status fra nyttår, så gifter jeg meg til formue, hehe. I alle fall en positiv reell formue. Men selvsagt langt fra noen skattepliktig formue! Da jeg her regner salgsverdi på bolig, og ikke likningsverdi. Men det er hyggelig å være i pluss. Selger vi leiligheten og betaler ned alle lån, så har vi litt igjen. Men ikke noe sted å bo, så det er ikke noe reelt alternativ selvsagt.
I denne oversikten har jeg da tatt med alt jeg anser som relativt langsiktig. Jeg har da også tatt med sparing til bil, da det skiller seg litt fra sparing til rent forbruk. Bil er en gjenstand med verdi, dog synkende, men allikevel verdi. Derfor tenker jeg at bilsparingen også kan gå inn her. Ved kjøp av bil går sparingen i 0,mens bilens slagsverdi settes inn tilsvarende boligens salgsverdi. Deretter må jeg nedjustere bilens verdi over tid, for å ha et nokså riktig bilde av status. Det er i alle fall min tanke nå, men tar gjerne innspill på det, da det er første gang jeg må forholde meg til bil når jeg tenker på formue.
Det jeg ser er at vi har veldig mye bundet i boligen vår, både med lavt boliglån og BSU-konto. Vi bør vurdere om sparingen i år heller bør bestå i å øke likvide midler, fremfor å legge enda mer i boligen. Men det får vi se når vi setter målene om ikke så lenge.
Det verste er at selv om vi faktisk er rundt 800 000 unna positivt netto formue, altså skattepliktig formue, så vil det søren meg være innhentet om ikke mer enn 4-5 år antagelig. Så kanskje bør vi se litt på mer langsiktige mål også, bare for moro skyld.
Og akkurat her blir det så åpenlyst at det er dumt å legge mye penger i bil som skal synke i verdi, for det tallet vil påvirke endel. Jo mer vi legger i bil, jo lenger tid vil det ta å nå målet om positiv netto formue. Jammen kan man få noe ut av et slikt enkelt oppsett også ;) Det synes så tydelig at det ikke er i bil pengene bør ligge! Men det vil være greit å ha en bil som ikke må bytte et uendelig antall slitte deler hvert år, hmf...
mandag 20. januar 2014
Bokanmeldelse: Seven strategies for wealth and happiness, Jim Rohn
Lesefesten fortsetter, og etter forrige bok The automatic millionaire, så sto Seven strategies for wealth and happiness for tur!
Her får vi lære det forfatteren mener er de viktigste sju strategiene for å oppnå både rikdom og lykke i livet. Og jeg kan ikke si meg uenig med han! Dette er en smart bok, og den første boka jeg antagelig kommer til å lese igjen om ikke alt for lenge. For her får vi oppskriften på hvordan vi blir effektive, hvordan å oppnå det vi ønsker. Skrevet med fokus på økonomi, men som også fungerer på andre aspekter i livet. Det er litt overveldende når jeg tar inn over meg hvor mye mer jeg trenger å jobbe med endel av det han skriver om! Derfor skal den leses igjen etter bryllup er overstått, da jeg har fokus litt lenger frem enn kun de neste ukene i livet.
Strategiene han går gjennom er følgende:
Her får vi lære det forfatteren mener er de viktigste sju strategiene for å oppnå både rikdom og lykke i livet. Og jeg kan ikke si meg uenig med han! Dette er en smart bok, og den første boka jeg antagelig kommer til å lese igjen om ikke alt for lenge. For her får vi oppskriften på hvordan vi blir effektive, hvordan å oppnå det vi ønsker. Skrevet med fokus på økonomi, men som også fungerer på andre aspekter i livet. Det er litt overveldende når jeg tar inn over meg hvor mye mer jeg trenger å jobbe med endel av det han skriver om! Derfor skal den leses igjen etter bryllup er overstått, da jeg har fokus litt lenger frem enn kun de neste ukene i livet.
Strategiene han går gjennom er følgende:
- Uleash the power of goals
- Seek knowledge
- Learn how to change
- Control your finances
- Master time
- Surround yourself with winners
- Learn the art of living well
Nå skal jeg ikke gjenta nøyaktig hva han skriver om dette, det egner seg helt klart best lest selv, da han skriver godt og motiverende! Et utdrag gir ikke samme nytte, og dette er en ekstremt nyttig bok, så jeg anbefaler sterkt å lese den, og å begynne å ta tak i det han skriver om!
Det viktigste jeg har fått ut av boken er kanskje at jeg bør legge strategier også på andre deler av livet enn bare det rent økonomiske. Jeg bør sette meg mål også på andre fronter og da kanskje spesielt med tanke på jobb og karrière. Jeg vet ikke hvor mye mer utgifter jeg klarer å kutte, så kanskje er det på tide å tenke på inntektssiden.
Boka bør leses, og kan absolutt repeteres ved behov! Et must i bokhyllen vil jeg si.
lørdag 18. januar 2014
Strømforbruk 2013
Da er oversikten over strømforbruk i 2013 endelig klart!
Nå synes jeg ikke det er så interessant å se 2013 for seg selv, men det er fint å sammenlikne med 2012. Har det blitt noen forbedring? Har vi klart å bruke mindre strøm?
Her er fasiten:
Det er hyggelig å se at snitt strømforbruk har gått noe ned fra 2012 til 2013, og det til tross for at 2013 (tro det eller ei) har vært et kaldere år her vi bor. Alt i alt betyr det at strømforbruket vårt er redusert noe. Veldig positivt! Forbruket ser høyere ut for 2013, men det skyldes av vi kun har 11 måneder med i statistikken for 2012, da vi flyttet inn fra 1. februar, og derfor ikke har med årets dyreste strømmåned med for 2012.
I rene kroner og øre har vi allikevel betalt mer, fordi strømprisen har vært høyere i 2013 enn den var i 2012. Det får vi ikke gjort så mye med, men selvsagt er det da fint at vi har klart å bruke mindre strøm.
Da får vi bare fortsette å være flinke og flinkere i 2014!
Her er litt info om boligen, samt hvilke strømsparingstiltak vi har gjort:
Bolig
4-roms leilighet øverst i mur/betongblokk, endeleilighet. Med andre ord får vi bare varme nedenfra og fra en side. Størrelse på leiligheten er 93 kvadratmeter. Beboere er to voksne, ingen barn. Oppvarming kun med strøm, varmekabler kjøkken og bad.
Strømsparingstiltak
Nå synes jeg ikke det er så interessant å se 2013 for seg selv, men det er fint å sammenlikne med 2012. Har det blitt noen forbedring? Har vi klart å bruke mindre strøm?
Her er fasiten:
Oversikt for 11 mnd i 2012 og 12 mnd i 2013. |
Det er hyggelig å se at snitt strømforbruk har gått noe ned fra 2012 til 2013, og det til tross for at 2013 (tro det eller ei) har vært et kaldere år her vi bor. Alt i alt betyr det at strømforbruket vårt er redusert noe. Veldig positivt! Forbruket ser høyere ut for 2013, men det skyldes av vi kun har 11 måneder med i statistikken for 2012, da vi flyttet inn fra 1. februar, og derfor ikke har med årets dyreste strømmåned med for 2012.
I rene kroner og øre har vi allikevel betalt mer, fordi strømprisen har vært høyere i 2013 enn den var i 2012. Det får vi ikke gjort så mye med, men selvsagt er det da fint at vi har klart å bruke mindre strøm.
Da får vi bare fortsette å være flinke og flinkere i 2014!
Her er litt info om boligen, samt hvilke strømsparingstiltak vi har gjort:
Bolig
4-roms leilighet øverst i mur/betongblokk, endeleilighet. Med andre ord får vi bare varme nedenfra og fra en side. Størrelse på leiligheten er 93 kvadratmeter. Beboere er to voksne, ingen barn. Oppvarming kun med strøm, varmekabler kjøkken og bad.
Strømsparingstiltak
- Et rom vi ikke varmer opp (gjeste/treningsrom).
- Timere på panelovner, som gjør at ovnene kun er på til rett tid av døgnet i de ulike rom. Panelovner av om sommeren selvsagt!
- Varmekabler kun på om vinteren (unntatt på badet, der står de på laveste temperatur om sommeren også, for å redusere fukt osv)
- Hele media-seksjonen, samt strøm til laptoper og ladere, er koblet til styrt strømuttak og skrus enkelt av med en bryter på kvelden. Derfor er alt av elektronikk helt av både om natta og i løpet av arbeidsdagen. Minst mulig i standby. Dette tiltaket er nytt av 2013.
- Skrur av lys i rom vi ikke er i.
- Kjører fullest mulige vaskemaskiner og oppvaskmaskin.
Strømavtale
Etterskuddsvis betaling på spotavtale uten påslag, for øyeblikket Kraftinors mobilavtale. Topp 3 hos konkurransetilsynet. Ser at i mitt område så tilbyr også Lærdal Energi, og Gudbrandsdal Energi tilsvarende gunstige avtaler.
Etterskuddsvis betaling på spotavtale uten påslag, for øyeblikket Kraftinors mobilavtale. Topp 3 hos konkurransetilsynet. Ser at i mitt område så tilbyr også Lærdal Energi, og Gudbrandsdal Energi tilsvarende gunstige avtaler.
onsdag 15. januar 2014
Renteinntekter 2013
Da har jeg regnet sammen renteinntektene mine for 2013. Det er ikke så mye å skryte av, men det begynner da å komme seg litt i forhold til tidligere år. Fordelen med å ha penger på konto er selvsagt at de formerer seg så smått mens de står der. For å få til det forsøker jeg å ha pengene mine i banker som tilbyr høyest mulig rente. Det sjekker jeg blant annet på finansportalen. Jeg er ikke superpirkete, og må ikke ha beste bank hele tiden, men den bør ligge i toppsjiktet! For å bytte bank bør det være litt å tjene på å flytte pengene, samt at jeg bør være fornøyd med banken ellers også. Per i dag har jeg sparepenger på følgende steder:
BSU: Setskog-Høland Sparebank, rente 5,1%
Buffer: Sparesmart, rente 3,4%
Regningskonto: Yabank, rente 3,4%.
Om ikke lenge slår vi sammen bufferpenger til over 100 000 kroner og flytter de til Santander, som da tilbyr 3,6% rente.
Men med dagens bankoppsett ble renteinntekter oppsummert 5525 kroner i 2013, før skatt. Reelt sett 4033 kroner. Så det kommer seg, det er 4000 gratis kroner, og jeg tar i mot med glede. De skal jo fortsette å formere seg! Hurra for rentersrente!
BSU: Setskog-Høland Sparebank, rente 5,1%
Buffer: Sparesmart, rente 3,4%
Regningskonto: Yabank, rente 3,4%.
Om ikke lenge slår vi sammen bufferpenger til over 100 000 kroner og flytter de til Santander, som da tilbyr 3,6% rente.
Men med dagens bankoppsett ble renteinntekter oppsummert 5525 kroner i 2013, før skatt. Reelt sett 4033 kroner. Så det kommer seg, det er 4000 gratis kroner, og jeg tar i mot med glede. De skal jo fortsette å formere seg! Hurra for rentersrente!
mandag 13. januar 2014
Endre skattekort
I år får alle skattekort elektronisk, noe som har mange fordeler! For det første henter arbeidsgiver skattekortet elektronisk, vi trenger ikke lenger levere det. Og for det andre er det nå veldig enkelt å gjøre endringer av skattekortet i Altinn!
Jeg har nå vært inne og endret litt på skatteberegningsgrunnlaget, da jeg i fjor fikk tilbake veldig mye på skatten for 2012, noe som er litt unødvendig. I år tas det høyde for reisefradrag, BSU-sparingen, høyere forventede renteinntekter og en god del mindre gjeldsrenter enn foregående år. Boliglånet står på min kjære nå. I 2013 har jeg betalt litt mindre renter enn han, som kompenserte for at han får fradrag for rentene og ikke jeg, så på en måte har jeg også fått det. Nå som vi uansett gifter oss hadde det ikke spilt noen rolle. For 2014 blir vi uansett liknet som ektefeller, og har felles økonomi, det er derfor helt greit at gjelden står på han, og at han får fradraget på rentene. Derfor har jeg vært inne og justert på skattekortet for å sikte på å betale mest mulig riktig skatt i 2014, og gå mest mulig i +- 0 ved skatteoppgjøret for 2014.
Fra hva jeg kan se betyr det at jeg kommer til å betale litt mindre skatt, og få litt mer utbetalt. Noe som virker fornuftig pga at reisefradraget er tatt høyde for. Det er bedre at jeg får pengene utbetalt og at vi kan spare de selv, enn at staten skal spare de for oss til elendig rente!! Og skulle det bli en liten minus så har vi så absolutt økonomi til å takle det i 2015. Det betyr jo bare at det står mer sparepenger på kontoen våre enn det skulle gjort, hehe.
Så da blir det spennende i 2015, se hvor godt jeg treffer!
Kanskje må det justeres litt ila året også, da vi vel får håpe på litt lønnsøkning i år også.
Har dere sjekket skattekortet på Altinn?
fredag 10. januar 2014
Når to skal bli en - kaos!
Okay, så var det det å gå over til felles økonomi da. Og da mener vi så felles som mulig, noe som krever endel endringer i opplegget vi har hatt hvert for oss. Så nå er mye igjen kastet opp i lufta, og vi plukker ned baller. Vi holder på med følgende:
- Flytte personlige avtalegiroavtaler til felles regningkonto
- Endre kontonummer for lønn
- Opprette nye kontoer for å skape litt system i kaoset innledningsvis
- Skaffe disponentrettigheter til nye kontoer
- Opprette ny bufferkonto i ny bank (Santander)
- Flytte bufferpenger til ny bufferkonto
- Få betalt egne regninger før de slås sammen til felles
- Sette lønninger inn på felles konto uten egentlig å ha full kontroll på utgående
- Spikre det nye budsjettet og oppsettet
- Finne ut av mål for 2014
Kontrollfriken i meg sliter litt i denne overgangsperioden, men det vil nok gå seg til. Vi har en plan, også får vi håpe den fungerer. Vi får jo lønn to ganger i måneden. Jeg tror vi pleier å ligge foran regningene, og tanken er dermed at vi begge når vi får lønn setter pengene inn på regningkontoen, minus det vi tar ut til eget forbruk. Først han med lønn den 12. og så jeg med lønn den 28. I slutten av måneden bør det da være tiden for å overføre til diverse sparekontoer osv. Men jeg har en følelse at det kan bli noe kluss her innledningsvis. Vi får bare prøve oss frem! Regninger skal bli betalt, og jeg trenger et system som går av seg selv men hvor jeg samtidig får oppdatert mitt elskede regneark - og alt stemmer på en prikk!
Vi går inn for pensjonssparing umiddelbart, inn på fondskontoene våre. Vi setter av 5% av nettolønn hver av oss. Det fine med % er at pensjonssparingen vil øke med økt lønn. Og mannen jobber litt overtid innimellom, og da er det fint at han sparer mer til pensjon når han får mer utbetalt. Ulempen er selvsagt at vi da må gjøre betalingen manuelt hver måned. Samtidig er det vanskelig å bli lei av å spare penger! Den dagen det begynner å glippe/blir kjedelig får vi sette et beløp og fast spareavtale.
Men - moroa starter egentlig ikke før i slutten av februar, da vi forhåpentligvis har totalen på bryllupsutgiftene. For selv om vi har ganske god kontroll så er det jo visste ting vi faktisk ikke vet endelig sum på før det er overstått. Det gjelder i hovedsak middagen, da det avhenger litt av hvor mye folk vil drikke til maten. Og det overrasker meg ikke om det dukker opp litt ekstra småtteri ifht hva vi har kontroll på nå. Dermed blir det ikke så mye action å snakke om før alt er betalt og vi kan gå over til helt andre betalinger, forhåpentligvis da i slutten av februar. Jeg har tenkt at det er først da vi har endelig oversikt over status, og kan sette videre mål for 2014 også.
Ja jeg gleder meg fortsatt til å få alt dette overstått og å komme i sparemodus igjen. Det nærmer seg heldigvis!
torsdag 2. januar 2014
Økonomisk status 2. januar 2014
Det er på tide med en oppsummering av ståa i det vi starter et nytt år, året som økonomene allerede spår at blir et godt år for privatøkonomien! Det lover godt. Her satser vi også på at det blir et god økonomisk år, selv om det starter med store utgifter her i gården. Frivillige som sådan.
Her kommer derfor også siste status for min økonomi. Neste blir for husstanden sett under ett! Men, før vi begynner å blande penger, så lager begge en slik oversikt.Som vi skriver ned og gjemmer bort. Ikke at noen av oss planlegger for skilsmisse, men vi er voksne og langt fra naive nok til å tro at det aldri kan skje oss, selv om det ikke er ønsket eller noe vi kan se for oss skal skje. Det handler mer om at det å vite hva vi begge kommer inn med i ekteskapet fjerner et evt krangelmoment ved et evt brudd. Og det tar oss så kort tid å sette det opp uansett. Særlig siden finansminister (undertegnede) uansett vil ha full oversikt ;)
Status per 2. januar 2014:
For å se bakover i tid - bla mot høyre.
Kommentarer
Sparing
Hovedfokus har fortsatt å være på sparing. Nytt denne gang er at jeg tar ut kortsiktig sparing, da disse snart blir brukt opp uansett. Målet om å spare 5000 kr pr mnd til bryllup er nådd, så nå skal vi ha mulighet til å betale for oss også ;)
BSU
Natt til i dag, i disse søvnløse ferietider, overførte jeg 25 000 fra bufferkonto til BSU. Rett og slett flyttet de til best mulig rente. I tillegg hadde det kommet inn ca 3400 kr i rente på BSU-kontoen. Så nå står det 111 676 kroner der, og neste år, 2015, er siste året jeg får satt inn der. Etter det utgår jeg på dato dessverre! Men vi skal sørge for å ha 25 000 å sette inn i januar neste år også. Det har blitt en vane! En vane jeg for to år siden aldri var i nærheten av å tenke på en gang.
Buffer
Målet var å nå 80 000 før nyttår, det gikk ikke helt i boks, landet på ca 75 000. Og da de i tillegg økte grensen for BSU-sparing med 5000 kr, så er bufferen nå nede i 50 000 kr. Disse skal nå overføres til Santander som i skrivende stund tilbyr 3,6% rente på innskudd over 100 000. Siden vi skal blande penger matcher sambo mitt beløp, og vi har en buffer på tilsammen 100k. Det er litt lite, og målet er helt klart å øke den i løpet av året. Til minst 120 000 kroner, gjerne 150 000 hvis jeg får viljen min ;)
Fond
Denne er ny! I høst opprettet jeg en fondskonto hos Nordnet, hvor jeg plasserte en utbetaling fra Google adsense for inntekter fra denne bloggen. Tenkte at de burde gjøres noe fornuftig med! Derav de 642 kronene. Tanken er at uventede penger jeg ikke har regnet med skal inn der. Og så ønsket jeg meg penger i julegave, og foreldre overrasket stort og gav hvert av sine avkom 10 000 kroner. Dermed gikk de også rett inn på fondskontoen. Hadde aldri forventet et slikt beløp!!! Men, det er en fin start på langsiktig sparing i fond. De skal bare stå, og vokse (forhåpentligvis), og beløpet i fond vil økes sakte men sikkert etterhvert. Dette er pensjonssparing.
Bolig
Boligen er også en form for sparing/investering. Vi kostet på oss en ny verdivurdering som viste at boligen har økt i verdi med 50 000 i år. Så det tallet er også oppdatert.
Gjeld
Her har det ikke skjedd så mye annet enn normale avdrag på lånene. Sambo betalte inn 100 000 ekstra på boliglånet i desember 2013, men de kan jeg ikke ta cred for akkurat, rent økonomisk sett. Selv om "vi" tilsammen da har mindre boliglån, så er de 100k hans penger. Derfor regner jeg de ikke med her.
Reell formue
Det går litt tregt oppover nå, fordi forbrukssparingen er tatt ut. Men tallet er desto mer reelt. Og det er en positiv fremgang uansett. Noe som er bra! Hadde det ikke vært for at vi nå skal over til felles økonomi hadde årets mål helt klart vært å komme på pluss-siden, noe jeg skulle ha klart ganske greit tror jeg! Men så vidt jeg har sett av foreløpige tall hos sidemannen så kan det hende jeg gifter meg til positiv reell formue ;) Og angående det så er han jo 5 år eldre enn meg, og bare tenk hvordan dette ville sett ut 5 år fra nå! Så der satser jeg på at de ekstra årene er den naturlig forklaringen på at han har litt mer. Vel, også det at han alltid har spart og tatt vare på pengene sine da...*flau på egne vegne*
Så der et ståa! Så kommer jeg med en ny som gjelder oss begge i fellesskap, fra nye regneark, da det er på plass om ikke så alt for lenge :) Kommer også tilbake til årets mål, vi funderer fortsatt litt på formuleringen.
Godt nyttår til alle lesere!
Her kommer derfor også siste status for min økonomi. Neste blir for husstanden sett under ett! Men, før vi begynner å blande penger, så lager begge en slik oversikt.Som vi skriver ned og gjemmer bort. Ikke at noen av oss planlegger for skilsmisse, men vi er voksne og langt fra naive nok til å tro at det aldri kan skje oss, selv om det ikke er ønsket eller noe vi kan se for oss skal skje. Det handler mer om at det å vite hva vi begge kommer inn med i ekteskapet fjerner et evt krangelmoment ved et evt brudd. Og det tar oss så kort tid å sette det opp uansett. Særlig siden finansminister (undertegnede) uansett vil ha full oversikt ;)
Status per 2. januar 2014:
For å se bakover i tid - bla mot høyre.
Kommentarer
Sparing
Hovedfokus har fortsatt å være på sparing. Nytt denne gang er at jeg tar ut kortsiktig sparing, da disse snart blir brukt opp uansett. Målet om å spare 5000 kr pr mnd til bryllup er nådd, så nå skal vi ha mulighet til å betale for oss også ;)
BSU
Natt til i dag, i disse søvnløse ferietider, overførte jeg 25 000 fra bufferkonto til BSU. Rett og slett flyttet de til best mulig rente. I tillegg hadde det kommet inn ca 3400 kr i rente på BSU-kontoen. Så nå står det 111 676 kroner der, og neste år, 2015, er siste året jeg får satt inn der. Etter det utgår jeg på dato dessverre! Men vi skal sørge for å ha 25 000 å sette inn i januar neste år også. Det har blitt en vane! En vane jeg for to år siden aldri var i nærheten av å tenke på en gang.
Buffer
Målet var å nå 80 000 før nyttår, det gikk ikke helt i boks, landet på ca 75 000. Og da de i tillegg økte grensen for BSU-sparing med 5000 kr, så er bufferen nå nede i 50 000 kr. Disse skal nå overføres til Santander som i skrivende stund tilbyr 3,6% rente på innskudd over 100 000. Siden vi skal blande penger matcher sambo mitt beløp, og vi har en buffer på tilsammen 100k. Det er litt lite, og målet er helt klart å øke den i løpet av året. Til minst 120 000 kroner, gjerne 150 000 hvis jeg får viljen min ;)
Fond
Denne er ny! I høst opprettet jeg en fondskonto hos Nordnet, hvor jeg plasserte en utbetaling fra Google adsense for inntekter fra denne bloggen. Tenkte at de burde gjøres noe fornuftig med! Derav de 642 kronene. Tanken er at uventede penger jeg ikke har regnet med skal inn der. Og så ønsket jeg meg penger i julegave, og foreldre overrasket stort og gav hvert av sine avkom 10 000 kroner. Dermed gikk de også rett inn på fondskontoen. Hadde aldri forventet et slikt beløp!!! Men, det er en fin start på langsiktig sparing i fond. De skal bare stå, og vokse (forhåpentligvis), og beløpet i fond vil økes sakte men sikkert etterhvert. Dette er pensjonssparing.
Bolig
Boligen er også en form for sparing/investering. Vi kostet på oss en ny verdivurdering som viste at boligen har økt i verdi med 50 000 i år. Så det tallet er også oppdatert.
Gjeld
Her har det ikke skjedd så mye annet enn normale avdrag på lånene. Sambo betalte inn 100 000 ekstra på boliglånet i desember 2013, men de kan jeg ikke ta cred for akkurat, rent økonomisk sett. Selv om "vi" tilsammen da har mindre boliglån, så er de 100k hans penger. Derfor regner jeg de ikke med her.
Reell formue
Det går litt tregt oppover nå, fordi forbrukssparingen er tatt ut. Men tallet er desto mer reelt. Og det er en positiv fremgang uansett. Noe som er bra! Hadde det ikke vært for at vi nå skal over til felles økonomi hadde årets mål helt klart vært å komme på pluss-siden, noe jeg skulle ha klart ganske greit tror jeg! Men så vidt jeg har sett av foreløpige tall hos sidemannen så kan det hende jeg gifter meg til positiv reell formue ;) Og angående det så er han jo 5 år eldre enn meg, og bare tenk hvordan dette ville sett ut 5 år fra nå! Så der satser jeg på at de ekstra årene er den naturlig forklaringen på at han har litt mer. Vel, også det at han alltid har spart og tatt vare på pengene sine da...*flau på egne vegne*
Så der et ståa! Så kommer jeg med en ny som gjelder oss begge i fellesskap, fra nye regneark, da det er på plass om ikke så alt for lenge :) Kommer også tilbake til årets mål, vi funderer fortsatt litt på formuleringen.
Godt nyttår til alle lesere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)