fredag 31. august 2012

Mulig kupp - 9 kg vaskepulver

I går kom jeg over tilbud på Omo hos Europris.
4,5 kg for 99,99.
Så jeg kjøpte to, og følte meg rett nok litt merkelig i det jeg drasset med meg nesten 10 kg vaskepulver hjem. Men nå slipper jeg å tenke på vaskepulver på en stund ;) Om det er det billigste man får er jeg usikker på (av Omo altså), jeg vet vi tidligere har kjøpt 3 x 1,17 kg for 100,- Og har syntes det var billig. Dette gir ca 1 kg mer for samme prisen.

Det er viktig å tenke kilopris ved slike tilbud, for å finne ut hva som faktisk er billig og hva som ikke egentlig er det. Coop Extra har også tilbud på Omo nå, 2 x 0.675 kg for 50, dvs 2,7 kg for 100,-. Kilopris på 37 kr. Europris har nå en kilopris på 22 kroner. Betydlig billigere, samme produkt.

Tilsvarende gjelder alt annet, jeg ser knapt nok på prislappen når jeg sammenlikner mer, jeg sammenlikner kun kilopris. Noe de aller fleste butikker er flinke med å oppgi. Det er ikke alltid jeg velger det billigste, men veldig sjelden jeg har behov for den dyreste!! Er det flere enn meg som har sett kiloprisen på tannkrem?? Det gjorde jeg i går, kjøpte en av de rimeligste (Zendium), bare 283 kr pr kg. Colgate og Solidox lå på rundt 350 kr pr kg. Føles annerledes enn å sammenlikne 23 kr mot 28 kr, for det er uansett småpenger. Og heldigvis går det ikke kilovis med tannkrem årlig heller ;)

Jeg har satt i gang mitt eget lille dopapirprosjekt. For det er en av tingene jeg synes er utrolig vanskelig å sammenlikne. Antall meter per rull varierer, antall ruller i pakken varierer osv osv. Noen blir fort tomme, andre varer lenge. Men hva av det er egentlig billigst? Det har jeg planer om å finne ut etterhvert. Sært, men sant! Sist vi kjøpte var det tilbud i Sverige på familypack, betaler 8 øre per meter dopapir for det vi har nå. Det tror jeg er billig. Det er irriterende at det skal være vanskelig å sammenlikne, for kanskje er det sånn at de billigste pakkene også har færrest meter, og kanskje er de ikke egentlig billigst allikevel?

Og tilbudet på vaskepulver varer til og med i morgen, 1/9.
Det er litt "løp og kjøp" over dette faktisk.

torsdag 30. august 2012

Spise seg ut av klesskapet

Ok, det heter vel egentlig ikke det, men det er vel det man sier når man skal spise seg ut av fryseren, altså spise opp det man har, før det kjøpes noe nytt. Her har jeg virkelig spist meg ut av klesskapet!

Nå har jeg aldri vært den som kjøper veldig mye klær, og dessverre, pga dårlig økonomisk sans har jeg liksom aldri hatt råd til noe av bedre kvalitet enn HM og liknende. Nå har jeg knapt kjøpt noe på over et år tror jeg, men unntak av en jeans (fortsatt fra HM da, det skal sies) og et par joggesko da det var hull i de gamle. Så nå kaster jeg ukentlig sokker med huller i, jeg har tynnslitte gensere med hull under ermene, og bukser så tynnslitte av jeg ikke tør bruke de! Knapt nok en genser med samme form og farge som den opprinnelig hadde. Nei, det er ikke helt bra lenger, det skal sies. Men jeg vil påstå at jeg i hvertfall har brukt opp det jeg har!

Det er lys i kles-tunnelen heldigvis, fra neste lønn kommer belønningen for å ha kvittet meg med alt av tullegjeld. Belønninger er jo viktig! For lenge siden bestemte jeg at belønningen skulle være en kles- og interiørpost i budsjettet. Klær må man jo ha, interiør mer mer "vil ha". Disse slås sammen og jeg kan kose meg med 750 kr hver måned som da må fordeles på klær og/eller interiør, alt etter som hva jeg føler for. Først blir det definitivt nye klær!!! Mulig størrelsen på posten kan reduseres noe etterhvert, men i starten er det såpass mye hullete som må byttes ut at pengene faktisk trengs. Samt at sko også skal inn i samme post.

Gleder meg til å kjøpe enda et par rimelige jeans og en deilig høstgenser neste måned :)
Og å kunne kaste ut endel av det hullete, utvaskede og formløse litt etterhvert. Det er faktisk såpass brukt at jeg tror ikke en gang det egner seg for å gi bort...

Kanskje flere burde tenke på å "spise seg ut av klesskapet" - mange har nok mer enn nok klær for kanskje flere år fremover, og kunne således satt mye penger i sparing eller nedbetaling av gjeld i stedet for å kjøpe nye klær! Hva med å f.eks betale ekstra på lån nå som renta er lav?

onsdag 29. august 2012

En vanskelig avgjørelse på forbruksfronten

Huff, nå har jeg gjort noe som føles drastisk i budsjettet mitt! Men det er selvsagt egentlig ikke det altså, det bare føles sånn fordi jeg har holdt fast på en unødvendig utgift alt for lenge, tydeligvis av emosjonelle årsaker. Eller er det bare samleren i meg som kommer frem?

Hver måned har jeg satt av 338 kr i budsjettet til en samling av Donald Duck bøker, eller, faktisk to samlinger. Den ene har jeg hatt i mange år og opparbeidet en fin samling, mens den andre er en kortvarig serie jeg nylig har startet å samle på. Den kostvarige er på en måte ok, det er et gitt antall bøker som produseres, dvs at det har en slutt. Den langvarige derimot... Når og om den noen gang blir komplett er ukjent.

Nå tenker du sikkert at jeg sitter fordypet i en av disse bøkene hver kveld siden jeg holder slik fast ved å bruke penger på de? Men nei, selvsagt gjør jeg ikke det. De står og støver i hylla de! Så 338 kr pr mnd for hyllefyll? 4056 kr per år for støvete hyllefyll? Det henger ikke på greip egentlig. Mine indre argumenter for å ikke si opp samlingen er omtrent disse:
1. De blir fine å gi videre til barn en dag, jeg vil gjerne videreføre Donald-gleden til mine barn den dagen de kommer. Realiteten: Barna vil bare ha Donald-blad med leker i og de nymotens historiene, og synes bøkene er skikkelig teite. Hvis de i det hele tatt har tid til å se bort fra pc'n for å lese et Donaldblad.
2. Jeg lurer på hva mer som kommer - om det er noe spennende. Realiteten: Jeg er egentlig bare spesielt glad i ca 10% av bøkene, visse av tegnerne jeg liker mye bedre enn andre. Det er hardt å si opp uvitende om det er mer av mine favoritter som blir laget.

Problem: 4056 kr per år som bare fyller bokhylla og en emosjonell greie som gjør det ekstremt vanskelig å ta avgjørelsen om å stoppe. Med andre ord er vel problemet at jeg begynner å bli veldig i tvil om det er verdt pengene eller ikke. Tilsvarende beløp tilsvarer jo en fin ferietur!! Som antagelig gir mer glede enn bøkene i hylla.

Løsning: Beløpet kuttes herved ut av budsjettet, enda en utgiftspost borte. Men jeg sier ikke opp enda. Så når bøkene kommer må jeg betale fra mine "bruke-på-meg-selv" penger, som er ca 1000 kr pr mnd, dvs ca 1/3 av tilgjengelige penger. Da vil det nok vise seg om jeg ønsker å prioritere bøkene eller ikke!! Det sparte beløpet overføres til sparing.

Men det føles ikke godt akkurat nå...
Slik kan sikkert mange ha det med helt andre ting, slikt det av helt ukjente årsaker er utrolig vanskelig å gi slipp på, selv om man forstår at utgiften virkelig er ulogisk. Jeg føler med alle sammen!

mandag 27. august 2012

Statusoppdatering august/september - null rentefri gjeld!!

Da var det på'n igjen.
Ny lønn - ny oppdatering!

Er tilbake etter nok en forfriskende helgetur, denne gangen en liten utenlandstur for å besøke utflyttet venninne :) Det ble billigere enn forventet grunnet dårligere vær enn forventet. Da fristet det mindre med det helt store utelivet, så det holdt fint med rødvin og jentefilmer på tv i stedet. Fikk sightset, spist tradisjonell mat, drukket og kost meg, for ca 900 kr sammenlagt for hele turen. Det var ikke dårlig, og veldig koslig. Overskuddet på 400 kr spares som lommepenger til neste tur om 1,5 uker.

Det er fint å komme tilbake til lønn på konto, og å fikse på betalingene slik at de er i hht budsjett for september. Det beste er:

SISTE INNBETALING AV RENTEFRI GJELD!!!
Det er en milepæl jeg har gledet meg til, å endelig være kvitt regningen fra Resursbank!  Jeg skyldte penger for laseroperasjon av øynene mine jeg fikk utført for et år siden - selvsagt hadde jeg råd til det - siden de tilbød finansiering! Idiotisk. Men, 24 mnd nedbetaling ble til 11 mnd, 585 kr er spart i form av ikke-betalte fakturagebyrer.

Totalt betalt rentefri gjeld i år: 50.319 kroner, på 8 mnd
Regner jeg med kreditten jeg betalte ut før jul i fjor: Ca 66.000 betalt på 9 mnd! Et snitt på 7333 kr pr mnd. Det er ganske mye penger når jeg tenker meg om!!

Så - hvordan klarte jeg det?
Jeg er jo heldig og har en ganske grei lønn, så for meg var det avgjørende å få redusert utgifter mest mulig, så mest mulig penger kunne brukes til nedbetaling hver måned. Jeg har handlet usannsynlig lite, regningsbunken ble redusert til et minimum, bufferkonto ble opprettet for å ta seg av eventuelle kriser. Motivasjonen var på topp, og får seg et reelt påfyll når et mål er nådd! Men det har til tider vært hardt å stå over oppussing og klesshopping, det er det ingen tvil om...

Og hvorfor har jeg gjort dette?
I første omgang fordi jeg trenger å spare penger. Da må jeg frigjøre mest mulig av lønnen min, for å få betydelige beløp å spare. Når "smågjelden" nå er betalt, er det ekstra ca 5000 kroner til sparing - hver eneste måned. Det er 60.000 i året det! Som jeg ikke lenger skal betale til andre. Så nå gleeeeder jeg meg til å betale de pengene til meg selv og sparekontoen!! Og deretter skal sparebeløpet ta fatt på å betale ned leiligheten..Og muligens spares til nyere bil også etterhvert. I andre omgang handler det om å oppnå en fleksibilitet i hverdagen når det gjelder økonomi. Å endelig kunne begynne å føle at jeg har penger, siden jeg faktisk tjener godt med penger. Ikke lenger lure på hvor i all verden pengene ble av, og hvorfor jeg aldri har råd til å f.eks kjøpe en implusiv tur for to til en romantisk destinasjon. Når sparekontoen er full og det bare gjenstår de såkalt "gunstige" lånene, studielånet og boliglånet, så får jeg kanskje den type etterlenget fleksibilitet. Rom for utskeielser håper jeg på å ha da. Og med tanke på at vi forhåpentligvis utvider familien med noen små i løpet av noen år, føles det enda viktigere å  få dette på plass.

Så hurra hurra hurra!! Dette føles veldig veldig bra, det må jeg si!!

Da er status også oppdatert.

tirsdag 21. august 2012

Lar du deg stoppe av deg selv?

Et innlegg litt fra hjerterota...

Det er noe som skjer for ganske mange, inkludert meg selv, i det man begynner å ta tak i et problem av den personlige typen, som f.eks et økonomiproblem. Starten er litt trøblete, den spede begynnelsen i det man innser at en forandring må til og er ønskelig, i det man må gå i seg selv og innrømme sine feil. Det er fort gjort å gå i forsvar, helt ubevisst. Så søker man opp informasjon og kommer kanskje i kontakt med mennesker som kan gi råd og anbefalinger. Mennesker som kanskje har vært der du er en gang, som har gjort de viktige erfaringene underveis, og som i så måte antagelig kan gi gode råd om hvordan en vanskelig situasjon kan løses. Burde man ikke da ta til seg rådene som blir gitt, vurdere innspillene fra de som ser situasjonen utenfra? Dessverre er det ikke alltid like enkelt, og mange av oss ber om råd, og får en lang jobb med å forklare hvorfor de rådene ikke vil fungere for oss!

Hvorfor skjer dette? Hvorfor må vi starte sånn? Fordi vi alene kanskje ikke helt klarer å se alvoret i vår egen situasjon, selv om den er veldig dårlig. Fordi det er lett å sminke sannheten litt for seg selv, slik at det føles mindre håpløst. Vi er allerede eksperter på de dårlige unnskyldningene om hvorfor det er umulig å jobbe ekstra, umulig å kjøre mindre bil, umulig å flytte til mindre sentrale områder. En million unnskyldinger for hvorfor alt som blir foreslått rett og slett ikke lar seg gjøre.

Men er det riktig? Lar det seg ikke gjøre, eller er det bare mer behagelig å ikke ta inn over seg konsekvensene av valg i livet som har ført oss hit? For meg var det selvsagt det siste, og det tror jeg det er for mange andre også. At de kjipe konsekvensene og valgene vi må ta hvis vi virkelig ønsker å få forandring i livet ikke akkurat frister. At det gjør vondt når utenforstående påpeker det du egentlig allerede vet er feil ved ditt eget liv. Men det er jo derfor man ber andre om råd, og derfor man skal ønske seg ærlige tilbakemeldinger, til tross for at det kan være tungt. Så får man gå de rundene med bortforklaringer og unnskyldninger, og håpe at noen er tøffe nok til å be deg våkne opp! For all takk til de den gang krasse kommentarene jeg mottok da jeg var fordypet i mine egne bortforklaringer. Uten de kanskje jeg ikke hadde kommet så langt, så fort!

Og jeg beklager til de som måtte få tøffe tilbakemeldinger om å se gjennom sine egen liste over dårlige unnskyldninger heller enn sympatiske trøstebeskjeder. Det er ikke at jeg ikke bryr meg - det er fordi jeg bryr meg :)

Etter min erfaring skjer det lite forandring før man slutter med alle unnskyldningene. Først da kan man bestemme seg for å faktisk GJØRE noe med situasjonen. Og hvis ikke må vel det bety at man er fornøyd med situasjonen slik den er. Det er absolutt også lov :)

Spesielt barn er jo gjerne en glimrende mulighet for å finne mange unnskyldninger. For eksempel kan man ikke flytte, fordi barna ikke skal bytte skole eller havne lenger unna den andre forelderen ved delt omsorg. For barna har selvsagt mye bedre av at mor/far eller begge bor seg ihel i et alt for dyrt område og ikke får spart en krone, langt mindre ha noe til overs til en liten ferietur eller liknende.  Barn lærer tidlig at det er riktig å bo seg ihjel - og så bor de seg ihjel selv ved første mulighet. Kanskje bedre lærdom ville være at man må bo etter hva man har i inntekt? Og at arbeidsledighet og trygd medfører at man ikke kan bo akkurat der man skulle ønske, hvis det skal være penger til overs til andre ting. Act your wage sier Dave Ramsey. Det er noe i det. Ingen ønsker at det skal gå utover barna, men ingen barn har vel fått varige mén av å bo litt usentralt? Hvis det er det som må til for å få kontroll på økonomien, så er det jo det man må gjøre, selv om det ikke er ideelt. Barna kan brukes som en unnskyldning for det aller meste man ikke kan gjøre av tiltak for å skape en stabil økonomi, men er det egentlig pga barnas ve og vel, eller fordi det føles upraktisk og lite fristende for de voksne? Jeg bare spør.

Forandringer er skummelt, jeg er helt enig, men allikevel oppfordrer alle til å ta en ekstra titt på de utenkelige mulighetene for forandring. Er de virkelig umulige, eller bare ubehagelige? Og minner om at man som voksen har ansvar for å gjøre selv vanskelige valg når situasjonen krever det. Og at det er en fin ting å lære videre til sine barn :) Kanskje vil det også i ettertid vise seg at det mest ubehagelige tiltakene var det lureste man kunne gjort, og nettopp det som skulle til for å snu en vanskelig situasjon til det bedre.




mandag 20. august 2012

Fjelltur på vandrehjem og budsjett

En helg med flott fjelltur overstått :)
Jeg har jo lovet meg selv å ikke bruke mer penger enn avsatt på mine to helgeturer i august, og den første gikk veldig bra rent økonomisk! Mest takket være reisefølge som fortsatt er student og heller ikke hadde noe i mot de rimelige løsningene. Her er hvordan vi gjorde turen billig, samtidig som det oppfylte alle krav til comfort:

  1. Rimelig overnatting. Høyfjellshotellet og Fjellståga/Vandrehjemmet lå bokstavelig talt et steinkast unna hverandre. 1 natt høyfjellshotell kr 1395,-, 1 natt i stort rom med eget bad og dusj på vandrehjem, kr 750,-. Vi bodde på vandrehjemmet, noe jeg også har gjort flere ganger før rundt om i norden, og som vanlig blir man så positivt overrasket! Overnatting akkurat like komfortabelt som på hotell, for kr 375,- per person. Flotte saker!! Og rommet var stort, med 2 senger + hems med soveplasser, så vi kunne faktisk bodd 3-4 personer der uten problemer.
  2. Bieffekt av rimelig overnatting: rimelige måltider. Vandrehjem har vanligvis et kjøkken tilgjengelig for gjestene, også der vi var. Så i stedet for den dyre middagen i hotellets restaurant, kjøpte vi mat på Kiwi nede i bygda og tok med oss. Noe så enkelt som litt lapskaus og flatbrød, som smaker helt perfekt på fjellet! Vi måtte jo varme den opp selv, men det klarte vi fint, hehe. Pris for middagen endte på ca 30 kr per person. 1 stk medbragt vinflaske, tilfeldigvis innkjøpt meget rimelig i utlandet tidligere i sommer, passet -ikke overraskende- veldig godt til lapskaus den kvelden. Seriøst, god venninne, varm mat og rødvin, det slår ikke feil, selv om det ikke kostet noe særlig!!
  3. Frokost, lunsj, turmatpakke osv kom også fra samme Kiwi-pose. Rundstykker og tube-pålegg, bananer, yoghurt, kvikklunsj og en juice-kartong. Holdt oss gående både opp og ned fjellet. Dermed var den eneste større utskeielsen en kro-middag lørdag til over 160 kr (mer enn all den andre maten til sammen etter at beløpet var delt!!), og helt ærlig så var lapskausen faktisk bedre!
  4. Pluss på ca 800 kr i bensin totalt, 400 på hver av oss (mer enn overnattingen faktisk), og det hele summerer seg opp til en utrolig rimelig tur. Ca 1400 kr har jeg brukt totalt, da inkl litt kaffe på veien, litt kontanter i lommeboka, vafler og småtteri. Det er ikke dårlig med tanke på at det inkluderer både overnatting OG bensin for hele turen!!
Og sist men ikke minst - vi hadde en herlig tur, flott vær, flott opplevelse, masse skravling! Hadde turen vært bedre om vi bodde på høyfjellshotell og spiste på restaurant? På ingen måte, for det er ikke det som betyr noe. Det ville ikke forandret utsikten fra fjelltoppen eller den gode følelsen av å treffe en venninne jeg ikke har sett på lenge!

Kan også legge til at jeg synes vandrehjem er en sterkt undervurdert overnattingsmulighet i dette landet! Jeg tror mange "etablerte" innbiller seg at det er bare for backpackere og studenter, men når vi er der treffer vi folk i alle aldre, med og uten barn, nordmenn og turister. Alle de som har oppdaget at vandrehjemmene kan by på minst like god overnatting som hotellene, til en brøkdel av prisen. For man MÅ ikke sove på sovesal, de fleste har enkeltrom, dobbeltrom og familierom også. Mange tilbyr rom med eget bad, det koster mer enn å dele bad, men blir allikevel mye rimeligere enn hotell. Absolutt å anbefale! Neste gang du skal på tur kan du jo sjekke om vandrehjem er et alternativ til hotell: http://hihostels.no/ I høysesong på populære steder lønner det seg å være tidlig ute med booking, spesielt av familierom osv som det er færre av. Men som vi vet - det lønner seg å planlegge ;)

På denne turen bodde vi på Kvitåvatn Fjellståge/Gaustadtoppen vandrehjem. Rent og pent, både rom, bad og kjøkken, veldig god service og smilende, gjestmilde eiere! Rett og slett toppkarakter fra oss!


Cheap...
Priceless!

torsdag 16. august 2012

Det beste i livet er gratis

Å nyte skogens ro er helt gratis.
Stadig blir jeg fortalt at "du må huske å leve litt også" fra folk som synes jeg har blitt vel gnien i det siste. Bare fordi jeg akkurat nå ikke har lyst til å legge igjen pengene mine på restauranter, dyre vinflakser, i kinosaler, på gymmen eller i interiørbutikkene, så betyr ikke det at jeg har sluttet å leve. Seriøst - jeg har puls fortsatt! Og mye mindre gjeld, og mer sparepenger, enn for få måneder siden. Nettopp fordi jeg har sluttet å bruke penger på unødvendig luksus. Og det er ikke som om jeg aldri skal gå ut å spise igjen - ever, men jeg forstår at for noen virker det å gi avkall på slikt i et helt år, eller gud forby - flere år, som en hel liten evighet. Dessuten blir det vel totalt 5 reiser i år (de fleste korte dog), det vil jeg absolutt kalle å leve litt oppi det hele.

"Dere må nyte tiden før dere får barn!"
Jada, vi gjør det. Men det behøver ikke koste penger å kose seg. Det å ha tid til hverandre, tid til å slappe av og en rimelig ansvarsfri hverdag (sammenliknet med når man blir foreldre) er faktisk helt gratis. Jeg setter ikke noe mindre pris på min kjære når vi lager en god middag hjemme heller enn å spise den ute. Eller når jeg kan ligge med hodet mitt i fanget hans og se på en billig leiefilm heller enn å sitte adskilt på kino. Nei, det er faktisk mye ved de rimelige løsningene som er bedre enn de dyre!

Turer i skog og mark, frisk luft, nyfisket fisk, lunsj ute i naturen, å se årstidene skifte... Jeg føler så absolutt at jeg lever, selv om jeg sparer penger samtidig!

Og neste gang jeg skal ut å spise på restaurant skal det være slik at jeg leser menyen fra venstre til høyre, med god samvittighet! Dere vet hva jeg mener, hvor mange må ikke først ta en titt på prisen før de bestemmer hva de vil spise eller hvilken vin de vil ha?

Nei, jeg lever i beste velgående, og er forundret over de som tydelig mener at luksusforbruk av penger er det som må til for å føle at man lever. Så jeg lever litt mindre fritt nå - slik at jeg kan leve mye friere om ikke lenge. Og underveis koser jeg med så absolutt med det livet har å by på av gratis glede!

onsdag 15. august 2012

Hjemmetrening sparer penger

Trening er viktig - både for kropp og sjel. Å trene er å investere i god helse og dermed også færre medisinske utgifter. Så her i Pengebingen forsøker vi å holde oss sånn nogelunde i form. På ingen måte overivrige, ingen birken-tendenser hos oss, men vi er opptatt av å ha en sunn frisk kropp og normal kroppsvekt. Noe som kan være tøft nok når man er veldig glad i god mat og noe til kaffen ;) Ofte koster det mye penger å trene. Ofte blir man også støttemedlem hos et dyrt treningssenter, og det er en veldig unødvendig månedlig utgift hvis du ikke faktisk benytter deg av treningssentret.

I Oslo trente jeg hos en av de rimeligere kjedene, Friskis & Svettis. Men selv rimelig kostet 379,- pr mnd. Men da trente jeg der 2-3 ganger i uka, og fikk således mye igjen for pengene. Så flyttet vi ut av byen i februar, og medlemskapet ble sagt opp. Det er selvsagt en utfordring å bruke tid på trening når det går med nokså mye tid til pendling, dette visste vi godt da vi flyttet, så vi gjorde en liten investering. Vi har en tredemølle på gjesterommet, en gym-matte og noen rimelige manualer fra XXL. Så gjesterommet er også treningsrom. Slik kan jeg gå rett fra bussen, inn døra og på med joggeskoene. Og så er det veldig deilig å hoppe inn i min egen dusj på mitt eget bad like etter. Mange fordeler!

Tredemøller av grei-god kvalitet er ikke billig, vi kjøpte vår brukt til 1/2 pris, og selv da kostet den 4000 kr. Den ble flittig brukt i vintermånedene, helt til vi igjen kunne løpe ute. Men helt ærlig hender det jeg ikke gidder å gå ut, selv når været er bra ;) Tredemølla er nærmere, hehe. Slik som i går. Det var veldig varmt ute, men på gjesterommet/treningsrommet var det behagelig, da det ligger på skyggesiden. Så da ble det jammen innetrening tross strålende solskinn! Tredemølla har vi nå hatt, og brukt (!), i ca 6 måneder. Det gir en treningspris på 333,- pr mnd for hver av oss hittil. Billigere enn treningssenter! Og jo lenger vi har den, jo billigere blir hver eneste trening. Men dette er jo bare kondisjonsdelen av treningen. Jeg innrømmer at jeg det siste halvåret har sluntret med styrketreningen. 

Jeg er lite glad i styrketrening, synes det er kjedelig, og ganske tungt (selvsagt). Så det er den eneste grunnen til at jeg innimellom vurderer å igjen melde meg inn på treningssenter erfor å kunne delta i saltimer med styrketrening. Men siden det ville medføre en ny utgiftspost, noe jeg absolutt ikke har lyst på nå, så skal jeg forsøke å finne motivasjon til å ta styrketreningen hjemme. Jeg kan jo øvelsene, finner treningsprogram på internett, det gjenstår bare å gjøre det. Det er selvsagt motiverende å tenke på at jeg sparer ca 6000 kr i året på å gjøre treningen selv!! Det er jo en fin ferietur i de pengene!

Dette er hvordan jeg sparer penger ved å ikke være medlem av treningssenter.
Men det skal sies - helsa er viktigere enn pengene, så hvis behovet blir stort nok må jeg bite i det sure eple og budsjettere inn treningssenter. Men jeg tenker å gi det ut året før jeg tar den endelige avgjørelsen. Hvis jeg må melde meg inn, så velger jeg i starten et abonnement uten bindingstid, selv om det er litt dyrere. For det er enda dyrere å bli støttemedlem!! Binde seg kan man alltids gjøre senere, når rutinene er på plass og sentret faktisk blir brukt.

Det beste hadde vært om jeg klarte å trene godt nok hjemme helt til jeg er ferdig med steg 3 i planen. Deretter begynner fundamentet å bli såpass stabilt at treningssenter kan være en fornuftig utgift jeg kan unne meg selv. Og det er jo ikke såååå lenge til faktisk :)

tirsdag 14. august 2012

Status på mål første halvdel august

Jeg mener så tydelig jeg satte meg et mål ved forrige lønn... Et kortvarig mål, i forhold til alle mine langvarige mål... For en gangs skyld tenkte jeg å forsøke å ikke bruke opp alle "lommepengene" med en gang...! Men penger brenner som kjent innmari i lomma, så det er dessverre bare 93 kroner igjen... Men det er bedre enn 0,- eller 5,- så helt tomt er det jo ikke! Penger som vanlig brukt til et brett øl i Sverige, noe hobbysaker og tydeligvis noe jeg ikke helt husker hva gikk til. Helt sikkert noe veldig ufornuftig! Det ble også trukket et beløp for en subscription på noe online-greier, hadde 1 mnd trial og glemte (selvsagt - det er jo sånne som meg de lever av) å avbryte gjentagende fakturering... Ca 150 kr forsvant der, ganske mye faktisk :( At jeg aldri lærer å styre unna det der...! Men men, mindre penger til annen moro da. Endelig bare 13 dager igjen til neste lønn.

Det er rart, i USA snakker de om å "live from paycheck to paycheck", altså fra lønn til lønn, når man har dårlig økonomisk kontroll. Jeg innrømmer gjerne at jeg også akkurat nå lever fra lønn til lønn. Lønna er morsom i ca 30 minutter, mens jeg oppdaterer regneark, tickere og signaturer, samt sjekker at alle trekk er satt til rett beløp i nettbanken. Så er det morsomt å skrive statusoppdatering og klappe meg selv på skuldra. Ca 1 time moro hver måned det, hehe. Så er det vare å vente på neste lønn igjen... Litt kjedelig, men ekstremt effektivt!! Faktisk så effektivt at jeg knapt kan tro det selv. Det er 9 måneder siden starten på dette prosjektet, og bare tanken på hvordan det ser ut om 9 nye måneder er jo helt utrolig. Så ved en liten titt på "the big picture" holdes motivasjonen oppe :) Mer om dette venter ved neste milepæl, om bare 13 dager ;)

Av skattepengene ble 6000 spart, halvparten, så nå gjenstår det bare å være veldig disiplinert resten av måneden, få to helgeturer inn i et rimelig stramt budsjett. Det er målet for de neste to ukene:

Ikke bruke mer penger enn avsatt på helgeturene, koste hva det koste vil!
Det betyr å si NEI til det meste og konsentrere meg om hovedpoenget med turene, å få skravlet med gode venninner. Vennskap er heldigvis gratis!

mandag 13. august 2012

Avmeld epost - dagens sparetips

Har du handlet mye i ulike nettbutikker? Klær, sko, gadgets?
Har du nå valgt den smale sti og kuttet ned på handlingen?
Da er det fort gjort å gå på en sprekk når det daglig ramler inn epost fra de ulike nettbutikkene med kjempetilbud og rabattkoder. I dag er det to nettbutikker som savner meg, og tilbyr meg dermed 75 kroner å handle for - helt gratis. Så snilt av dem! Men nei takk, jeg vet jo godt at jeg ikke finner noe for 75 kroner og at minstebestilling helt sikkert er rundt 200 kr. Jeg skjønner at de savner meg, jeg har lagt igjen endel penger hos dem på ting ellers ikke ville kjøpt. Men savner jeg dem? Ikke det minste.

Så dagens tips er enkelt - noe du bør vurdere selv om du fortsatt regner med å bruke nettbutikken nå og da. I epostene de sender ut finner man med knøttliten skrift helt nederst en link for å avmelde nyhetsbrev. Bruk den linken!! Det fører deg oftest videre til en side som lar deg velge "avmeld", "unsubscribe" eller liknende, da er det bare å klikke på knappen. Andre ganger må du skrive inn epostadressen du vil avmelde. Finner du ingen link? Da kan du oftest finne valg om ikke å motta nyhetsbrev i dine innstillinger ved å logge inn i nettbutikken. Let til du finner, ofte litt godt gjemt, av åpenlyse årsaker. De vil at du skal få reklamen og bli fristet til nok et kjøp. Min erfaring er at de fleste oppgir en link i eposten man får, så oftest går det ganske greit.

I verste tilfelle, at det ikke blir slutt på reklamen i innboksen - velg å rapportere nyhetsbrevene som spam! Slik vil epost-tjenesten etterhvert oppfatte mailen som søpplepost og sende den rett i søpla.

Slik unngår du de fristende tilbudene - og blir igjen sjef over egne innkjøp. Det vil si at du kun logger inn i nettbutikken i det du faktisk har et behov, rett og slett fordi du ikke tenker på den ellers. Da øker sjansene også for at du ikke handler så mye mer enn det du faktisk trenger når du først er der.

Hele greia med å sende ut disse epostene med tilbud kan kanskje sammenliknes med at bakeren kommer forbi kontorpulten din med et brett rykende ferske, herligduftende, sjokolademuffins. Han vet jo ikke at du forsøker å passe linjene, men han vet at du tidligere har vært jevnlig innom og kjøpt muffinsene hans. Kommer han til deg - og i tillegg tilbyr deg en helt gratis fordi han savner deg som kunde - hva er sjansen for at du klarer å si nei?

Så - meld av og unngå fristelsen!

Og til alle som nå fikk veldig lyst på sjokolademuffins - dere er ikke alene! Det var kanskje et dårlig eksempel og litt dårlig gjort ;)

fredag 10. august 2012

Alt du egentlig trenger å vite om privatøkonomi - på et ark! (Kilde: the simple dollar)

I dag kom jeg over denne, på en blogg jeg har fulgt litt av og på en stund. Bloggen heter The simple dollar og har mye godt stoff om privatøkonomi og motivasjon. Spesielt godt liker jeg Q/A (spørsmål og svar) delen som kjøres med jevne mellomrom. I dag fant jeg at jeg gratis kan laste ned forfatterens gratis bok: "Everything You Ever Really Needed to Know About Personal Finance On Just One Page!"

Og det er sant - der er hele løsningen på alle din økonomiske problemer og utfordringer - på et ark! Tenkte å dele det med dere i dag. Resten av den 49 siden lange boka må jeg bruke litt mer tid på. Men dette arket oppsummerer enkelt og greit hvordan man lykkes økonomisk!



Med dette er det bare å ønske alle en god og økonomisk fornuftig helg!

torsdag 9. august 2012

Skattepenger og erkjennelse av synder

Da har jeg endelig fått utbetalt skattepengene mine!
Det var jammen på tide synes jeg. Det er jo morsomt å være så gira på økonomi at å vente på skattepengene føles som å være 4 år og vente på julegavene! Men - jeg har en innrømmelse å komme med. En del av pengene har jeg (som vanlig) klart å bruke opp på forhånd... Ja, jeg har lånt litt fra bufferkonto (igjen) som nå må betales inn igjen... La meg bekjenne mine synder!

Ved årets start sverget jeg at jeg ikke skulle reise så mye i år...
Vel - det har ikke lyktes så bra egentlig. Og reising er dessverre dyrt!
I mars var jeg i Polen en weekend, i juni på Santorini, nå blir det fjelltur i Norge og en weekend i München i august, og en kombinert jobbreise/weekend i Marseille i september. Og vi nettopp fikk vi tilbud om en førjulstur til Kiel sammen med et vennepar. Så den planen om ikke å reise så mye - nei, det har ikke lyktes så godt. Selv korte turer koster penger, selv om jeg har veldig fokus på å ikke bruke mer penger enn nødvendig (ja - jeg ser selvmotsigelsen her).

Turen til München har jeg hatt lyst på noen måneder, for å besøke en god venninne som nå har flyttet dit. Der bor jeg gratis - og det er en kjempefordel at hun også er ganske "blakk" (dvs fornuftig prioritert pengebruk). Med unntak av flybilettene trenger ikke turen koste skjorta, heldigvis. Turen før jul, hvis den blir noe av, er med venner som kjenner godt til prosjektet mitt og som ikke på noe vis vil se rart på meg om jeg passer på pengene mine på turen. De to andre turene er med folk som ikke kjenner til dette prosjektet (enda), og det byr på utfordringer. Det er aldri gøy å måtte skille seg ut med lavere forbruk. Å måtte lete etter unnskyldninger for ikke å bli med på shopping, eller å ikke spleise på den dyreste vinflaska. Det der er veldig vanskelig. Så jobbturen blir en absolutt utfordring, for tross at vi har "alt inkludert" så bruker folk mye penger ved siden av. Noe jeg må prøve å begrense. Det er ikke så enkelt. På en måte leter jeg etter de dårlige unnskyldningene, på en annen måte skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal måtte unnskylde meg for hvordan jeg prioriterer pengene mine. Jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å føle at det ikke var noe problem! Jeg har blitt mye flinkere enn jeg var - men det føles fortsatt ubehagelig å skille seg ut i sosiale sammenhenger. Noe som egentlig bare er tullete! Jeg vil tro mange skjønner hva jeg snakker om.

Nå har jeg satt opp budsjetter for de tre nærmeste turene, budsjetter jeg håper på at kan holde, uten at jeg er helt overbevist. Men jeg skal forsøke å få det til å holde på et eller annet vis.

Så - av skattepengene overførte jeg 50,5% til bufferkonto som da er oppe i 16.000 fine blanke kroner.
Resten dekker det jeg brukte opp på forhånd, og utgifter forbundet med turene ellers.

Det er helt ærlig litt surt å ikke få spart mer - men jeg kan ikke skylde på annet enn min egen reisefeber. Jeg ser virkelig frem til den dagen økonomien er skikkelig på stell og jeg kan reise på noen slike småturer uten dårlig samvittighet, fordi jeg har fundamentet på plass. Nå får jeg jo noen fine opplevelser ut av pengene jeg bruker på disse turene, og verdien av opplevelser er ikke alltid like lett å måle i penger. Trøster meg med at det finnes verre ting å bruke penger på :)

Sånn - ærlighet varer lengst - synder er bekjent.
Ny etikett opprettet - budsjettsprekker. Får håpe jeg ikke trenger å bruke den tagen så ofte!
Kursen mot årets mål er heldigvis fortsatt stødig.

tirsdag 7. august 2012

Mine beste sparetips for studenter

Det er kanskje litt rart at jeg - som gikk ut av studietiden med mer studielån enn jeg skulle hatt, og forbruksgjeld - skal komme med tips til studentene? Men kanskje kan noen lære av mine feil? Derfor vil jeg skrive om hva jeg ville gjort annerledes nå. Kjære studenter - ikke gå i de samme fellene jeg gikk i!

Hovedtips: Sett opp budsjett over inntekter og utgifter - ikke bruk mer enn du har, slik jeg gjorde. Lag rom for sparing i budsjettet! Husk at det ikke utbetales studielån i juni og juli, dette må tas høyde for. Første utbetaling i semesteret er også stor og bør strekkes så langt som mulig utover de andre månedene. Etterfølgende tips angående områder hvor penger kan spares.

Bolig
De aller fleste lever på studielånet og inntekt fra deltidsjobb i studietiden. Av inntekten utgjør bolig opp mot 80% av utgiftene! Mitt alle første tips omhandler derfor bolig - det er her det er mest å hente! Som ny student er det nesten umulig å få leid studenthybel til studiestart hvis ikke man søkte rette etter nyttår. Ikke alle kan være så tidlig ute og blir nå stående på venteliste, men mange har vært det - og der oppstår første lyspunkt. Mange har fått tildelt bolig, men ikke kommet inn på studie de søkte. De må si i fra seg boligene sine, noe som deretter krymper ventelista. Men ventelistene er så lange at det fortsatt er umulig å forvente bolig akkurat nå. Men noen tips kan allikevel komme med i søknadsprosessen:

  1. Søk! At det er håpløst betyr ikke at du ikke skal søke. Let etter privat hybel samtidig som du har en søknad inne hos studentsamskipnaden. 
  2. Ikke søk på de nyeste "hotteste" studentbyene, søk på de som ligger langt unna studiestedet, de fleste som søker ønsker seg antagelig nærmere. Søk på de hyblene andre ikke ønsker seg! Får du en fot innenfor studentsamskipnaden blir du nemlig prioritert ved neste boligsøknad! Å komme seg innenfor er gull verdt. Det er bedre å få en hybel på et "ugunstig" sted enn alle de som har søkt de nye flotte men ikke får.
  3. Hvor enn du ender opp med å bo i starten av semesteret - fortsett å søke til samskipnaden. Utover høsten faller flere og flere fra, mange flytter ut igjen, finner andre kollektiver, ønsker å leie privat, har valgt feil studie, trives ikke i ny by,ja, mange grunner gjør at mange faller fra utover høsten. I oktober begynner dette virkelig å merkes. 
  4. Søknadene er absolutt flest til studiestart i august - mens mange blir ferdig med, eller gir opp(?) studier til jul. Så fra november - februar burde man ha sjans på å få tak i en studenthybel så lenge man har aktiv søknad og står på venteliste.
Det viktigste er å komme seg inn i systemet og få den første boligen. Slik blir du deretter prioritert foran utenforstående. Les mer om prioriteringsrekkefølgen f.eks i Sio her: http://www.sio.no/files/info/bolig/Tildelingsreglement.pdf 


Hvorfor ikke bare leie privat? I følge Dine Penger er studentboligene i snitt 800 kr billigere enn privat leie hver mnd. Men det er bare snittet. Visse av studenthyblene er veldig rimelige - så her er det absolutt mulig å velge en rimelig bolig - bare du kommer deg inn i systemet. Da kan det være flere tusen spart hver måned i forhold til å leie privat! Eks er billigste studenthybel på Sogn studentby nede i bare ca 2000 kr pr mnd i husleie. Så muligheten er der - det er bare å søke og ikke gi opp. Husk at studietiden gjerne er 3-5 år, om du må bruke 6-12 måneder på å få en rimelig hybel så er det verdt det hvis du da får fylt BSU årlig fordi du har lavere husleie. Kanskje kan du også bruke mer tid på å studere og mindre på å jobbe.

Vet jeg hva jeg snakker om? Ja!
Jeg har bekymringsfull lang fartstid i Sios studentboliger, inn og ut, frem og tilbake. Totalt sett har jeg bodd i 7 ulike studenboliger til ulike tider gjennom årene. Har søkt så mye i Sio at de antagelig kjente meg igjen når søknaden kom. Så jeg gjentar - å komme seg innenfor er veldig lurt. (Men å bruke så mye tid og penger på å flytte er IKKE lurt! Finn et billig sted og bli der!)

Bøker
Skolebøker er dyrt, særlig hvis du kjøper de nye.
Undersøk på første forelesning hvilke bøker du MÅ ha nye (dette skjedde ikke ofte i løpet av alle mine år ved UiO - men jeg kjøpte de nye og fine allikevel jeg da selvsagt. Nevnte jeg at jeg kom ut av studietiden med forbruksgjeld på toppen av et svært studielån?) og hva du kan kjøpe brukt. Søk på nett, oppslagstavler eller om du kjenner noen som har tatt faget før deg. Kjøper du brukt kan du antagelig selge til samme pris etter endt semester - bokpris kr 0,-! Ellers kan endel fagbøker også lånes på biblioteket. Dette er jo oppdaget av endel og bøkene er ofte mye utlånt, men det kan absolutt gis et forsøk! En av mine studiekamerater hadde fag der han kom gjennom semesteret med lånte bøker, så det er absolutt mulig!

Ønsker du å ta vare på fagbøkene dine? Trenger du de senere? Ta vare på det du virkelig har behov for senere, men jeg kan gjerne fortelle om alle bøkene jeg har liggende på loftet som jeg aldri har hatt behov for å slå opp i, etter 3 år i jobb etter studiene. Men dette kan kanskje variere etter fag så det må jo vurderes.

Mat
Mat er også dyrt - i hvertfall når man har lite penger. Det er mange godt kjente måter å leve billig på.

  1. Smøre matpakke - kantinene på studiestedene er "rimelige" men en matpakke er mye mye billigere. 
  2. Lage middag for flere dager på rad - billige middager er jo typisk spaghetti med kjøttsaus, evt bare tomatsaus. Bruk gjerne fullkorn selv om et ikke er billigst. Metter mer, varer lenger. Gryteretter kan lages for flere dager osv osv. Prisen reduseres mye så lenge man har middag i 2-3 dager! Sparer tid og penger. Ris i store kvanta fra utlendingsbutikker er billig. Kan brukes til så mangt! 
  3. Deler du kjøkken eller bor i kollektiv? Lag liste over middagsansvar - her er det faktisk en fordel å dele kjøkken! Her kan kollektivet fungere som en husholdning - X antall kroner inn i matkassa - skrive middagsliste, handleliste og storhandle en dag i uka. Deretter fordeles ansvaret for å lage middag på alle, en dag hver. Evt blant alle som ønsker å delta i ordningen. Slik kan middager bli veldig rimelige for alle som deltar i ordningen! Og tenk så deilig de dagene man kan komme hjem til ferdig middag :)
  4. Kjøpe billige merker - firstprice er fint! Samme med Euroshopper, Coop og Rema 1000s egne varer. For det meste like bra som de mer kjente merkene! Bare billigere.
  5. Vær nøye på kilopris. Kjøp en hel ost en gang selv om den er dyr, heller enn skivet ost flere ganger i uka. Følg med på tilbudsaviser.
  6. Kjøp frukt og grønt i innvandrerbutikkene eller på tilbud. 
  7. Man må kanskje finne seg i et noe skrøpeligere kosthold i studenttiden - men det er jo nesten litt av sjarmen ved det hele ;) Jeg husker vi spiste mye boller fra Bunnpris - en bollepakke til 16 kroner holdt sulten unna det meste av dagen. Ikke så sunt i lengden, men i noen dager før lønn/utbetaling går det jo greit.
  8. Øl? Ja, det hører jo med! Men få det inn i budsjettet, bestem hvor mye som kan brukes på  uteliv og sørg for å holde budsjettet. Se hvordan øldrikking reduserer mulighetene for å spare (eller spise!).
    Digresjon: I studietiden var det en i gjengen som var litt kjip når vi var på puben og som ofte mente han ikke hadde råd til mer enn et par øl. Jeg synes jo det var veldig teit selvsagt! Men hva kan man si - det er samme person som nettopp har kjøpt seg leilighet i Oslo til 3,2 mill mens jeg måtte flytte ut av byen for å får kjøpt noe i det hele tatt omtrent. Sier litt om hvem som var smartest. Ikke jeg! Gjør som han - ikke som meg!!
Annet forbruk
Reduseres til minimum!
  • Trening - bruk naturen! Til nød kan man melde seg inn i studentsamskipnadens treningssentre.
  • Mobil - bruk "pakkeabonnementer" og se nøye på eget forbruk, finn de pakkene som passer ditt forbruk best. En 100-200 kr pr mnd burde holde i mobilregning.
  • Transport - billigst: gå, nest billigst: sykkel fra Biltema som sykles til den ryker, tredje billigst: bysykkelkort, fjerde billigst: studentkort på kollektivtrafikken. Bil? Glem det, bare årsavgiften er alt for dyrt i studietiden.
  • Bruk studentkortet og få studentrabatt! F.eks har mange tannleger studentrabatt. Men husk å ikke gå i rabatt-fella! Kjøp bare ting/tjenester du faktisk trenger, og ja, tannlege er en av tjenestene du trenger.
  • Undersøk om studiestedet tilbyr gratis eller rabattert fastlege og/eller tannlegeordning! Se for eks. Studentsamskipnaden i Oslo sin Studenthelsetjeneste
  • Bruk studentpakker på banktjenester, forsikringer osv. Tar du mastergrad - medlemskap i fagforening er gjerne gratis eller svært rimelig og gir rabatterte forsikringer. Sjekk evt om du kan være medlem i fagforening via deltidsjobben. Hvilke forsikringer trengs? Innboforsikring og evt en helårs reiseforsikring av typen som gjør at du er forsikret i det du går ut døra. Studenter med barn bør også vurdere livsforsikring. Ikke kjøp forsikringer du ikke trenger.

Sist, men ikke minst: 
Husk at studielån skal tilbakebetales, det tar tid og at banken faktisk må se på de månedlige utgiftene når de vurderer låneevne for boligkjøp. Et stort studielån reduserer låneevnen din, jeg snakker av dyrkjøpt erfaring. Ikke ta mer i lån enn absolutt nødvendig!! 
 
Legg gjerne igjen flere gode tips i kommentarfeltet!

søndag 5. august 2012

Økonomisk sikkerhetsbelte

I dag har jeg vært på sykkeltur!
I løpet av 3 mil rekker man å tenke litt artige tanker, også om økonomi!
Min kjære er mann - skikkelig mann. Og synes sykkelhjelm er bortkastet på skogstur....
Jeg tør ikke sykle uten hjelm, jeg er feig, og tenker alt for mye på "det verste som kan skje". Hvor vondt det er å tryne, alle som har prøvd vet jo det, og man har jo hørt hvor viktig det er å beskyttet hodet. En brukket arm kan leges, en hodeskade har kommet for å bli, hvis man overlever. Jada, sånn tenker jeg, selv på skogstur, og legger ikke ut uten hjelm på hodet.

På samme måte kjører jeg aldri bil uten bilbelte, ei heller buss hvis mulig. Det koster så lite å sette det på, men konsekvensene kan bli fatale hvis jeg lar være. Worst-case tenking hver eneste gang. Så hvordan i all verden har jeg klart de 10 første årene av voksenlivet uten økonomisk bilbelte? Uten en hjelm til å ta i mot når det smeller? Med andre ord, en sparekonto til å ta i mot økonomiske smeller og uforutsette utgifter. Antageligvis fordi jeg har følt et sikkerhetsnett i mine foreldre, vissheten om at det finnes hjelp hvis det blir for ille. Men pappa kan ikke være med meg på hver eneste biltur eller sykkeltur for å ta imot når jeg faller. Det sluttet han med da han slapp sykkelen uten støttehjul for første gang! Det er mange år siden. Men jeg har fortsatt livet som om han fortsatt trenger at han holder i...

På tide å vokse opp og sørge for at det økonomiske sikkerhetsbeltet er på plass :)

torsdag 2. august 2012

Høyrentekonto

Like før jul i fjor lærte jeg noe nytt. Noe jeg absolutt ikke visste, og i etterkant har jeg sett at det er flere som ikke er klar over dette. Det gjelder høyrentekontoer. Min erfaring med høyrentekontoer i bankene jeg har vært kunde var følgende: en konto hvor man måtte ha over et gitt beløp, gjerne 100.000 kr, for da å få en rente som var litt bedre enn på de vanlige brukskontoene. For det første - hvor skulle jeg få 100.000 kroner fra?? Så det med sparing på høyrentekonto var bare å glemme for min del, trodde jeg. Og ble (om mulig) mer demotivert når det gjaldt sparing enn jeg allerede var. Sparing var tydeligvis noe for de som hadde mye fra før. Ikke for meg.

(Nå skal det jo sies at jeg kanskje burde skjønt at sparing ikke bare dreier seg om renter. 1000 kr x 12 mnd = 12.000 kr med 0% rente. Så dårlig rente er ingen unnskyldning for ikke å ha spart penger egentlig.)

Men så fikk jeg etterhvert tips om at det faktisk finnes høyrentekontoer hvor man kan får god rente - fra første krone!! Dette skulle jeg gjerne visst om før, kanskje hadde jeg hatt et annet forhold til å spare penger. En konto også for mine stusslige hundrelapper og tusenlapper som søker et trygt sted å bo, og hvor man oppmuntres til å spare fordi man får litt ekstra hvert år. Bra for banken - bra for meg!

I dag står bufferpengene mine, de berømte 10.000, samt det jeg måtte ha av disponible sparepenger, på konto hos en slik bank. Hadde jeg hatt de på konto i DNB, vanlig sparekonto, hadde jeg fått 1,4% rente. Nå har de nettopp lansert nyheten Superspar, og skryter høylytt av rente på 3,2% fra første krone. Bra tiltak, men dårlig rente! I Skandiabanken hadde jeg på mitt beløp fått 0,75% i rente. Og 2,9% hvis jeg hadde kommet over 100.000 kroner. Jeg har mine penger stående hos sparesmart.no, til 3,7% rente. Det finnes også to-tre alternativer med enda høyere rente!

Disse topper per i dag finansportalens liste over høyrentekontoer uten betingelser:


Det varierer litt hvem som holder 3. plassen og nedover, mens de to svenskene på topp er vanskelige å slå. Nordax tilbyr 4% sparerente på inntil 750.000 kroner. Inntil 100.000 euro er beskyttet av den svenske innskuddgarantien, så beløp opp til dette kan trygt oppbevares der. Det er noen ulemper med denne banken - eller kanskje fordeler? Både å opprette konto og å ta ut pengene er rimelig tungvint, men man belønnes med den beste sparerenta. Smart hvis man er litt for glad i å overføre fra sparekontoen sin.

Selv sparer jeg per i dag hos sparesmart.no, det fungerer veldig bra! Ubegrenset uttak og enkel nettbankløsning. I like! Det er også en stor fordel å ha sparekonto i en annen bank, slik at det er litt mer tungvint å overføre pengene til brukskonto. Så jeg bare ler av DNBs forsøk på 3,2% rente med diverse begrensninger og regler. Og synes de er lite konkurransedyktige. Men siden mange ikke vet om alternativene vinner de helt sikkert nye kunder. Men nå vet du det - du kan få opp til 4% rente på sparepengene dine på høyrentekonto!

Selvsagt er BSU-sparing mest lønnsomt, så alle som kan bør spare full BSU først. Men deretter er 3,7 - 4% sparerente glimrende for bufferpenger, dvs sparepenger som skal være tilgjengelige. Minst 3 månedslønner bør stå på en slik konto etter all gjeld unntatt boliglån (og evt studielån) er betalt. Og deretter snakker vi om andre investeringer - men det er et helt annet kapittel, og noe jeg gleder meg til å lære (og lære bort) mer om senere. Den beste sparingen er oftest å betale ned lån, så det er en stund igjen til seriøs investering står på planen.

Gjeldssnøball vs stor bufferkonto

En ting jeg har tenk litt på i det siste er behovet for en større bufferkonto.
Med dyre veterinærutgifter var det skremmende å se hvor fort over halvparten av de 10.000 på konto forsvant i løpet av få dager. Nå fikk jeg heldigvis tilbake mye fordi jeg har forsikret dyrene mine, men uten forsikringen hadde det nå stått igjen bare 3500 kroner sånn ca. Og det ville tatt tid å bygge den opp igjen (noe som er førstepri når den har blitt brukt!). Det stresset meg å få sikkerhetsnettet såpass redusert! Og begynte å drømme om å få på plass en mye større bufferkonto så snart som mulig!

Så hvorfor velger jeg da å fortsette å betale ned på gjeld først? Ville det ikke vært lurere å først sette av til en større bufferkonto og deretter betale ned gjeld? For sikkerhets skyld? Svaret er overraskende nok nei. I hvertfall i følge min finansrådgiver (Dave Ramsey). Og nå skjønner jeg plutselig hvorfor. Dave sier nemlig at fordelen med å føle usikkerheten når man innser hvor lite $1000 (eller 10.000 NOK forsåvidt) faktisk er, er at iveren etter å bli kvitt gjelden nettopp for å komme i gang med oppbygging av sparekonto øker. Man finner en virkelig motivasjon for å bli kvitt gjelden så raskt som mulig, som ikke har med hvor dyr gjelden er eller hvor mye man sparer, men hvor fort man kan gå videre. Dette er bakgrunnen for rekkefølgene på stegene han anbefaler for å rydde opp i økonomien.

Privatøkonomi er 80% psykologi og 20% økonomi.
Jeg innser mer og mer hvor sant det er.

onsdag 1. august 2012

Strømforbruk i Pengebingen

I'm singing in the rain!

Det er litt trist å se sommeren regne bort, men noen fordeler har det selvsagt, en av de er lavere strømpris. Noe som forsåvidt er hyggelig. Ulempen er bare at hos oss hittil i år utgjør det vi betaler for strøm bare 25-40% av regningen. 60-75% består av nettleie. Og vi skal liksom oppfordres til strømsparing?? Hvorfor skal vi spare på strøm når det knapt nok merkes på regninga? Vel, nå gjør jo vi forsåvidt det uansett, men man blir jo litt oppgitt...

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg velger å ha spotpris-avtale på strøm: Strøm - spotpris eller fastpris?  Kan jo også legge ut graf  over strømforbruk og kostnad hittil i år (f.o.m februar da vi flyttet inn).

Først litt info om stedet som varmes opp:
Skulle kanskje vært en stor hall fylt med penger, men dreier seg vel heller om en 4-roms endeleilighet på 93 kvm i 3.etasje. Beliggenhet har endel å si for isolasjon. Vi får mye varme nedenfra, men har et dårlig isolert loft over, og blokkas kortside som ene sidevegg. Hadde leiligheten ligget en etasje under, og mellom to andre leiligheter ville det vært positivt for oppvarmingsbehovet, men det har jo endel andre ulemper, som flere støyende naboer f.eks ;)  Vi fyrer kun med strøm, her er ingen vedovn. Nye elektriske panelovner, samt varmekabler på kjøkken og bad.

Strømsparingstiltak hos oss:
  • Gjesterom varmes ikke opp (bortsett fra når vi har gjester da, selvsagt).
  • Timere på alle panelovner.
  • Soverom varmes opp kun noen timer før leggetid og litt utover natta vinterstid.
  • Stue varmes opp et par timer før vi er hjemme fra jobb og frem til leggetid, sånn ca. I helgene skrur vi av timerene ved behov.
  • Varmekablene skrus av i sommermånedene.
  • Vi bruker ikke mer belysning enn nødvendig.


Hittil ikke innført tiltak: skru av alt som står på standby i løpet av dagen. Dvs pc, tv, stereo osv. Det er på vurderingsstadiet, kanskje en timer kunne brukes på dette også? Hadde vært interessant å se om det har noen effekt. Det hadde selvsagt også lønt seg å skru av varmekabler for godt, men det er helt uaktuelt, hehe. Elsker det varme badet om vinteren, så det gir jeg ikke slipp på når jeg for første gang bor i leilighet med varmekabler på badet ;)


Graf over forbruk og kostnad: 

Her er årets forbruk og beløp (både forbruk og nettleie) hittil, tilfeldigvis nesten bare for de varme månedene. Vi flyttet inn akkurat i tide for å få med vinterens kaldeste uker i februar, og var i tillegg så trege med å få en ny strømleverandør at vi fikk strøm på leveringsplikt til over dobbel pris i den samme perioden. Det var også før vi fikk kjøpt inn timere til ovnene, så de sto på hele døgnet. Så februar-regningen er ikke noe godt minne kan man si. Greit å holde oversikten i hvertfall!

Økonomisk sett
Vi har det jeg mener er en god strømavtale, en fordelsavtale gjennom boligbyggelaget som gir oss strøm til spotpris + 9,38kr inkl. mva i påslag pr mnd. Hos konkurransetilsynet finner man oversikten over de billigste strømleverandørene. Sjekket selvsagt, og jeg vil tro avtalen vi har går inn som en god nr 2. Ved å bytte til nr 1 sparer vi 6 kr pr mnd i form av lavere påslag, fordi avtalen er reklamefinansiert. 6 kr pr mnd er jo penger det og, skal vurdere om det er verdt å bytte. Det er 72 kr i året, da har vi råd til to kebab (uten brus), hvis vi spytter i noen kroner selv. Usikker på om det er verdt klikkingen for å være ærlig, jeg tror jeg venter og ser det an. Men det viser at man bør sjekke avtalen sin et par ganger i året, for det kommer stadig nye avtaler på markedet.

Vi setter av 1400 kr hver måned til strøm, så for øyeblikket bygger vi en strømbuffer for vintermånedene, det går i kraftig overskudd på denne tiden av året når alt er skrudd av. Nerden i familien (undertegnede) fører oversikt i regneark og vil slik oppdage hvis bufferen nærmer seg tom i vinter. Og alle regninger går på avtalegiro, så jeg mottar fakturaene, registrerer inn beløpene, og that's it. No worries! Må huske å lese av strømmen den 1. hver måned for å få faktura på faktisk og ikke beregnet bruk. Og det er klart at når man fører oversikt over forbruket så er det litt spennende ved hver avlesing også ;)

Flere gode strømsparingstips tas imot med takk i kommentarfeltet!