Sykkel vs bil - hvor mye penger spares?

Som oppfølging av at jeg har begynt å sykle til jobb - nei vent nå - bare til togstasjonen, så er det jo greit å regne litt på hvor mye som faktisk blir spart. Det er ingen enkel oppgave, da mange faktorer er vanskelig å bregne. Men en viss oversikt er det mulig å få.

Viktig fakta: Avstand hjem-stasjon er 3,2 km hver vei. 6,4 km transport daglig.

Spart drivstofforbruk
Kjørecomputer i bilen (så fancy altså!) indikerer et drivstofforbruk på ca 0,7 l/mil på slike korte turer. Den bruker mye mindre ved langkjøring, men korte turer er de dyreste. Det vil si 0,07 liter per km, og med dagens dieselpris på ca 13,50 kr (varierer selvsagt) så betyr det at jeg sparer ca 6 kroner hver dag jeg tar sykkel heller enn bil. 4 dager i uka (en dag hjemmekontor) blir da 24 kr per uke, og da 96 kr pr mnd. Morsomt nok ca like mye som jeg tjener på denne bloggen hver måned. Ingenting å bli rik av direkte, men småpenger er også penger!

Spart bompenger/parkering
Ingen av disse gjelder for meg (har gratis pendlerparkering og ingen bom), men jeg vil allikevel skrive de opp i tilfelle andre blir nysgjerrige på hva de kan spare. For dette er noe av det som kan gi vesentlig innsparing om man heller kan sykle! Om parkering koster penger ved f.eks jobben, så vil den daglige innsparingen bli mye høyere i det man slipper å betale for parkeringen! Dette er hovedårsaken til at mannen min sykler de 8 minuttene til jobb hele året, han har ikke gratis parkering. Det var ikke noe problem å investere i vinterdekk til sykkelen hans, det var raskt innspart ved å ikke betale for parkering. Og kan man gratis sykle forbi en bom hver dag så er det fort mange hundrelapper spart!

Spart slitasje/verdifall på bil
Dette er vanskelig å beregne dette. Men litt færre km kjørt hvert år har en viss betydning for hvordan bilen holder seg i pris. Med min korte avstand (200 arbeidsdager gir ca 1280 km på et år) vil det neppe utgjøre veldig mye, men noe selvsagt. For de som kan sykle lenger kan dette faktisk ha noe å si, men det er vanskelig å beregne. Det som er sikkert er at å kjøre lenger aldri vil øke verdien på en bil, så å redusere kjøringen vil medføre et redusert tap.

Spart penger på forsikring
Kanskje kan de 1280 km ekstra kjøring per år være det som tipper deg over i neste kjørelengde på forsikringen, noe som medfører noen hundrelapper ekstra på forsikringen i året. For de som kjører lengre kan dette absolutt ha betydning, spesielt om man ligger i nedre sjikt fra før. Redusert kjørelengde kan gi rimeligere forsikring.

Sparte samfunnsøkonomiske kroner
Ja, Norge sparer faktisk penger på at jeg sykler.
I følge Transportøkonomisk Institutt sparer vi faktisk 12,9 kroner per kilometer.
For meg vil det si at jeg ved å sykle sparer samfunnet for 82,50 kroner hver dag. Klarer jeg å sykle alle 200 arbeidsdagene sparer jeg samfunnet for 16500 kroner i løpet av året. Skulle ønske dette gikk rett i min lomme, men vel, hyggelig å kunne bidra. Besparelsen kommer i form av helsegevinst som gjør meg friskere og til mindre belastning for helsevesenet, samt færre sykedager og økt produktivitet.

Sparte sykedager
Selv om dette er inkludert i de samfunnsøkonomiske betraktningene kan det også være viktig for meg og min lommebok, i form av at jeg er mer på jobb og dermed får gjort mer og fremstår som en bedre arbeidstaker. Ja, det er lov å være syk, men høyt sykefravær er allikevel ikke noe arbeidsgivere snakker positivt om, naturlig nok. Det er nok en fordel for karrieren og lønnen å være frisk, noe ekstra daglig mosjon kan bidra til.

Spart veiavgift og kr 0,- i verdifall!
Gjør syklingen at du kan klare deg uten bil? Kanskje med en sykkeltilhenger? Her ligger den store besparelsen! Det vil virkelig merkes på lommeboka! Såpass at du fint kan leie bil om du trenger en nå og da.

Men taper jeg ikke mye tid? Og tid er penger?
Overraskende nok tar det meg ikke lenger tid enn å kjøre bil, siden det ikke er lange avstander. Innen jeg ellers har rukket å få bilen ut av garasjeanlegget om morgenen, så jeg jeg godt på vei på sykkkelen. Turen går gjennom sentrum, 50-sone med bil hele veien, og med bil må to lyskryss passeres. Deretter skal bilen parkeres på pendlerparkering et par minutters gange fra stasjonen, mens sykkelstativet er nesten på perrongen. Totalt sett bruker jeg ca 10 minutter samme hva, enten jeg sykler eller kjører.

For de som er heldige og må sykle lenger kan jo transportetappene utgjøre noen av ukas treningsøkter, slik at tiden som brukes spares inn igjen i mindre tid på treningssenter for eksempel.

Er sykling virkelig bare positivt?
Vel, på norske veier er det ikke nødvendigvis slik. Jeg er heldig og kan benytte meg av gang- og sykkelvei det aller meste av turen. I det man må ut i trafikken, og særlig på dårlig føre, skal man være meget forsiktig. Uansett er sikkerhet i form av synlighet og sykkelhjelm svært viktig.  Må man sykle langs veldig trafikkert vei er risikoen for ulykker absolutt tilstede, og sykkel vil for mange ikke være et reelt alternativ, dessverre. Sikkerhet må gå først. Samtidig har mange steder fine sykkelveier som absolutt bør brukes :)

Treningssenterets forbannelse

Var nede på treningssentret over veien her forrige uke, de hadde åpen dag, så jeg fikk testet tilbudet. Tilbudet er bra, styrketimene er morsomme og utfordrende, nøyaktig hva jeg kunne tenke meg. Jeg har trent hjemme i snart to år nå, tredemølla gjør nytten for kondisjonen, men styrke har jeg ikke like mye utstyr for å få gjort ordentlig. Enten må manualene mine nå oppgraderes/byttes ut, eller jeg må begynne å gå på treningssenteret for å få nye utfordringer. Så derfor var jeg nå der i halvannen time forrige onsdag kveld.

Prisen på treningen er et klart hinder.
Jeg vet jo at det er dyrt, så jeg nikket med et noe anstrengt smil da jeg fikk høre prisene, 649 pr mnd uten binding og 499 pr mnd med 12 mnd binding. Okay, det er vel ganske vanlige priser, kanskje noe rimeligere enn de største kjedene til og med. Men så vet dere, etter å hyggelig ha forklart meg dette, så kom det jeg hadde glemt: innmeldingsavgiften. Før har jeg ikke tenkt over hvor utrolig absurd den er! Her kommer jeg, en potensiell ny kunde, åpenbart interessert i å bli medlem og lysten på å gi fra meg 6000 kroner til dem hvert år, uavhengig av hvor ofte jeg klarer å dra kroppen min ned dit...Gullgruve for senteret selvsagt, potensielt et nytt støttemedlem (ikke at jeg har planer om å bli det, men hvem har vel det?)! De burde rullet ut den røde løperen og tryglet meg om mitt medlemskap... Men nei.

I stedet må JEG betale DEM 300 kroner for å få bli medlem?! 
Virkelig??

Jeg har enda ikke kommet over det.
Det er bare så meningsløst.
De tjener selvsagt masse på at folk bare betaler ukritisk.
Hva får vi for de 300 kronene? Tiden det tar for en ansatt å knotte inn min info i et datasystem, og et plastikk adgangskort. Burde ikke dette inngått i månedsavgiften? Eventuelt vært spandert nettopp for å få nye kunder?

Vel vel, jeg venter og håper de kjører en kampanje etterhvert, det skjer vel stadig. I mellomtiden kunne de fått 499 pr mnd av meg, men siden de insisterer på å skulle ha de 300 i tillegg, så får de ingen av delene. God butikk? Tydeligvis mener de det.

Samtidig har jeg også MrMoneyMustache i bakhodet, om at jeg strengt tatt bare kan meg sammen og trene hjemme. Jeg får MYE vekter for 6000 kr i året. Kan antagelig også koste på meg en DVD med instruktør også. Og til og med en liten tv å spille den av på hvis jeg kjøper en brukt! Tredemølla  kostet oss 4000 kroner for to år siden, si at jeg betalte halvparten, altså kostet den meg 2000 kroner. Den har i praksis spart meg for 12.000 i treningssenteravgift, så hittil 10.000 i pluss. Jeg burde kunne fortsette på dette sporet. I teorien. Men senteret gjør treningen mer gøy og motiverende, det må jeg bare si.

Litt ekstra matte:
Si at jeg går på to treninger per uke, de to timene med styrke jeg har behov for. Det blir 8 timer i måneden. 500 kr/ 8 = 62,50 per trening. Legger jeg til en time spinning i uka blir det 41,67 kr pr trening/time. I forhold til en personlig trener for 500-600 kroner per time er jo dette småtterier, men sammenliknet nesten gratis (noe det over tid vil bli selv med innkjøpt utstyr) er det fortsatt endel. Kjøper jeg utstyret og trener hjemme vil faktisk hver økt gjort hjemme spare meg for penger, og penger spart er penger tjent.

Økonomisk sett er svaret opplagt: det er billigst å trene hjemme!!
Motivasjons- og effektmessig er sentret kanskje best.
Så det hele er et spørsmål om hva som skal prioriteres.

Jeg er i tenkeboksen, vurderer å prøve en måned for å se hvordan det fungerer over tid. Men det frister lite å betale den innmeldingsavgiften! Så gjelder det kanskje å finne noe å hive ut av budsjettet for å få plass til treningsavgiften? Strengt tatt kan jeg bruke 6000 kr mindre på reiser hvert år f.eks. Det ville være fornuftig å bytte ut noe reise med trening.

Hjemmetrening sparer penger

Trening er viktig - både for kropp og sjel. Å trene er å investere i god helse og dermed også færre medisinske utgifter. Så her i Pengebingen forsøker vi å holde oss sånn nogelunde i form. På ingen måte overivrige, ingen birken-tendenser hos oss, men vi er opptatt av å ha en sunn frisk kropp og normal kroppsvekt. Noe som kan være tøft nok når man er veldig glad i god mat og noe til kaffen ;) Ofte koster det mye penger å trene. Ofte blir man også støttemedlem hos et dyrt treningssenter, og det er en veldig unødvendig månedlig utgift hvis du ikke faktisk benytter deg av treningssentret.

I Oslo trente jeg hos en av de rimeligere kjedene, Friskis & Svettis. Men selv rimelig kostet 379,- pr mnd. Men da trente jeg der 2-3 ganger i uka, og fikk således mye igjen for pengene. Så flyttet vi ut av byen i februar, og medlemskapet ble sagt opp. Det er selvsagt en utfordring å bruke tid på trening når det går med nokså mye tid til pendling, dette visste vi godt da vi flyttet, så vi gjorde en liten investering. Vi har en tredemølle på gjesterommet, en gym-matte og noen rimelige manualer fra XXL. Så gjesterommet er også treningsrom. Slik kan jeg gå rett fra bussen, inn døra og på med joggeskoene. Og så er det veldig deilig å hoppe inn i min egen dusj på mitt eget bad like etter. Mange fordeler!

Tredemøller av grei-god kvalitet er ikke billig, vi kjøpte vår brukt til 1/2 pris, og selv da kostet den 4000 kr. Den ble flittig brukt i vintermånedene, helt til vi igjen kunne løpe ute. Men helt ærlig hender det jeg ikke gidder å gå ut, selv når været er bra ;) Tredemølla er nærmere, hehe. Slik som i går. Det var veldig varmt ute, men på gjesterommet/treningsrommet var det behagelig, da det ligger på skyggesiden. Så da ble det jammen innetrening tross strålende solskinn! Tredemølla har vi nå hatt, og brukt (!), i ca 6 måneder. Det gir en treningspris på 333,- pr mnd for hver av oss hittil. Billigere enn treningssenter! Og jo lenger vi har den, jo billigere blir hver eneste trening. Men dette er jo bare kondisjonsdelen av treningen. Jeg innrømmer at jeg det siste halvåret har sluntret med styrketreningen. 

Jeg er lite glad i styrketrening, synes det er kjedelig, og ganske tungt (selvsagt). Så det er den eneste grunnen til at jeg innimellom vurderer å igjen melde meg inn på treningssenter erfor å kunne delta i saltimer med styrketrening. Men siden det ville medføre en ny utgiftspost, noe jeg absolutt ikke har lyst på nå, så skal jeg forsøke å finne motivasjon til å ta styrketreningen hjemme. Jeg kan jo øvelsene, finner treningsprogram på internett, det gjenstår bare å gjøre det. Det er selvsagt motiverende å tenke på at jeg sparer ca 6000 kr i året på å gjøre treningen selv!! Det er jo en fin ferietur i de pengene!

Dette er hvordan jeg sparer penger ved å ikke være medlem av treningssenter.

Men det skal sies - helsa er viktigere enn pengene, så hvis behovet blir stort nok må jeg bite i det sure eple og budsjettere inn treningssenter. Men jeg tenker å gi det ut året før jeg tar den endelige avgjørelsen. Hvis jeg må melde meg inn, så velger jeg i starten et abonnement uten bindingstid, selv om det er litt dyrere. For det er enda dyrere å bli støttemedlem!! Binde seg kan man alltids gjøre senere, når rutinene er på plass og sentret faktisk blir brukt.

Det beste hadde vært om jeg klarte å trene godt nok hjemme helt til jeg er ferdig med steg 3 i planen. Deretter begynner fundamentet å bli såpass stabilt at treningssenter kan være en fornuftig utgift jeg kan unne meg selv. Og det er jo ikke såååå lenge til faktisk :)