tirsdag 31. desember 2013

Siste sjans for å sette inn BSU-penger i 2013!

Alle som har skattbar inntekt, er under 34 og kommer til å kjøpe en eller annen bolig i fremtiden, bør benytte seg av BSU-sparing. Skattefradraget på inntil 4000 kr, + god rente i banken, gjør dette til en god spareform.

I dag, 31.12.13, er siste mulighet for å sette inn årets 20.000 kroner. Du kan også sette inn mindre, men det reduserer selvsagt skattefradraget.

Her har mine BSU-kroner stått siden 1.1.13 og rentet seg. I morgen setter jeg inn for 2014, så kan de stå til god rente hele i 2014.

Det var dagens påminnelse!


fredag 27. desember 2013

Bokanmeldelse: "Automatic millionaire", David Bach

Bok: "Automatic millionaire", David Bach

Jeg har fått sansen for å hente inspirasjon i bøker, og dette er en av de jeg har kommet over som har gode
tips. Og boka er bra! Deler av den, som andre anmeldere har nevnt før, er ikke relevant for norsk forhold direkte, så boka er raskt lest, det skal sies. Samtidig er resten av det som er skrevet så utrolig relevant og viktig at den uansett bør leses!

Jeg kan oppsummere kort, veldig kort faktisk: betal deg selv først. Betal deg selv først! Betal deg selv først!!! Og gjør det automatisk.

For eksempel: autrotrekk på ønsket sparebeløp til sparekonto med en gang lønna kommer inn. Det må være det første som skjer, at de pengene forsvinner ut av syne og ut av sinn. Da har du spart. Resten gjør du som vanlig med, betaler regninger, kjøper mat, kjøper ting... Men da har du allerede satt til side det du hadde tenkt.

Det er egentlig alt som skal til. Forfatteren skriver litt om hvordan dette kan gjøres i praksis, og ikke minst viser han eksempler på hva man kan oppnå ved å gjøre dette lille enkle trikset. Veldig inspirerende!

Nå skal det sies da - at jeg allerede gjør dette. Og det var vel en av de første tingene jeg tok fatt på, nemlig å gjøre økonomien mest mulig automatisk, og å betale meg selv først. Den vesle starter-bufferkontoen som holdt hjulene i gang mens jeg betalte ned kredittgjelden min, den var så viktig! Så jeg betalte meg selv først, og alle andre etterpå. Det virket bra!

Boka passer nok fortsatt best for de i startfasen, som trenger inspirasjon og praktiske tips om hvordan man kan sette seg selv opp for suksess!

Men på et punkt er jeg uenig med forfatteren. Han virker til å mene at budsjett ikke fungerer. At det omtrent er uforenlig med teknikkene han snakker om i boka. Hvis du spør meg tar han helt feil. Altså, greit at man skal betale seg selv først, men man må jo ha en viss anelse om hvor mye av lønna som en gitt måned KAN spares. Det nytter ikke å tenke at "jeg vil spare 60% av lønna min!" og sette på atuotrekk på 60% til sparekonto, hvis det medfører at regninger ikke blir betalt. Altså, sparingen har en øvre grense hver måned, og den kan til og med endre seg fra en måned til en annen. Så budsjettet er jo nær sagt bare en oversikt over forventede utgifter, og en av hovedoppgavene til, i alle fall mitt, budsjett er å fortelle meg hvor mye som skal autotrekkes til sparekonto. Oftest det samme hver måned, det er sant, men på et tidspunkt må i alle fall oversikten utarbeides. Og den oversikten vil jeg kalle et budsjett. Så jeg synes at "betal deg selv først" og autotrekk er fullt forenelig med å ha et budsjett. Jeg synes nesten budsjettet er en forutsetning for å få det til å fungere i praksis.  Men som alltid finnes det mange veier til Rom - og dette er vel bare noe som fungerer for meg.

tirsdag 24. desember 2013

God jul til alle lesere!

God jul godtfolk!

Måtte dere ha en fin julefeiring som blir slik dere ønsker :)
I Pengebingen er det en rolig hjemmejul, juleferie hjemme, få ting er bedre! Lange morgener, god mat, bøker, filmer og kos. I tillegg er det oppsett av felles budsjett og litt forberedelser til overgang til felles økonomi fra 1. januar som står på planen for juleferien. Full sprint mot 2014 nå!

Ønsker alle en riktig god jul :)

fredag 20. desember 2013

Effekten av julegave til boliglånet

Som jeg skrev for et par dager siden, så ga min kjære boliglånet vårt en real julegave i år: Julegave til boliglånet. 100.000 kroner ble betalt ned.
Så - hva sparer dette oss? Jeg sier "oss" siden vi går over til felles økonomi fra 1.1.14 og gifter oss 4 uker senere.

Jeg bruker nedbetalingsarket fra Mett's blogg, for å estimere hvor mye renter og gebyrer vi sparte på denne innbetalingen, resultatet:

Lån før: 777.585 kr
Innbetalt: 100.000 kr
Lån etter 677.585 kr
Nedbetalingstid 27 år (iflg banken)
Nominell rente nå: 2,23%
Nominell rente fra mars: 2,98%
Skattefradrag 27%
Inflasjon: 2,5%

Resultat av innbetaling:
Forkortet nedbetalingstid: 4 år og 6 mnd
Sparte renter og gebyrer etter fradrag: 75.389 kroner.

Her brukte jeg arket som heter Dynamisk plan, hvor man kan legge inn større enkeltbetalinger også, samt legge inn renteendringene.

Vi har jo lavt lån og lave renter nå, så tallene blir ikke de mest imponerende. Men gjør samme øvelse med større lån, så blir jo effekten av ekstra innbetalinger bare større. tar vi høyde for renteøkningen i fremtiden blir effekten også større. Uansett er det å slippe å betale 75.000 ganske bra. Hvis noen kom til oss og ga oss 75.000 kr ville vi jo gått av skaftet av glede, og penger ikke brukt er jo penger spart, så vi bør jo være ganske fornøyde med det!

Og for de som måtte lure, verdivurdering bolig per desember 2013: 1 125 000 kr.

tirsdag 17. desember 2013

Julegave til boliglånet

Dette blir jo egentlig et innlegg om noe jeg ikke selv har gjort, men allikevel synes jeg det skal nevnes her! Det påvirker absolutt statusen for neste år, som dukker opp like over nyttår. For husholdningen, tihi :)

Min kjære fant ut at han skulle sette en god del av sparepengene sine inn på boliglånet, inspirert av artikler som denne, som minner om hvor mye det er å spare på å betale ned lån raskt. Samt i fare for at pengene heller skulle bli brukt på kjøp av bil til unødvendig høy pris, så syntes han det var tryggere om pengene er i boligen. Så sant så sant! I tillegg har jo den nye regjeringen sørget for at renten i Statens Pensjonskasse skal opp 0,75 prosentpoeng fra mars, så da går vi fra 2,23% rente til nesten 3%. Greit at lånet er litt lavere når renta øker.

Dermed har vi nå 100.000 kr mindre i boliglån.
Samtidig kostet vi på oss en ny verdivurdering, som viste at boligen har økt med enda 50.000 kr i år, så til sammen er vi nå nede i under 70% lånegrad på leiligheten. Neste mål er 50%! Vi startet på 90% for to år siden. Det var status på boligen nå før jul, en god avslutning på året :)

Så kan man alltid diskutere - hvis vi ønsker å bygge formue, er det da egentlig fornuftig å sette pengene i boligen nå, siden boliglånsrenta er LAV, og vi kan få bedre avkastning andre steder? Selv en høyrentekonto ville gitt bedre avkastning akkurat nå. Her er noe fordeler og ulemper, min egen mening følger under:

Fordeler med å betale ned på boliglånet:
- Raskere nedbetaling
- Mindre lån når renta en dag stiger
- Garantert avkastning
- Ingen risiko for at pengene brukes til noe annet i et svakt øyeblikk
- Stor motivasjonsfaktor (for oss) at lånet blir mindre

Ulemper med å betale ned på boliglånet:
- Kunne fått bedre avkastning på høyrentekonto akkurat nå

Fordeler ved å sette pengene på høyrentekonto:
- Bedre avkastning akkurat nå, pengene jobber hardere for oss der
- Kan betale ned på lånet når rentesituasjonen endrer seg
- Kan ha konto i annen bank, "ute av syne, ute av sinn".

Ulemper ved å sette pengene på høyrentekonto:
- Pengene er tilgjengelige, over tid vet man ikke hvilke fristelser som dukker opp.
- Mindre motiverende (for oss) enn å se lånet synke.

Hva ville jeg gjort?
Hadde det vært mine penger ville jeg satt de på en konto hvor det er vanskelig å få tak i de, og latt de jobbe litt ekstra for meg, med den risikoen det innebærer i forhold til muligheten for å bruke av de. Men - det er ikke mine penger, og han tok jo det nest beste valget synes jeg. Og i forhold til at han så en reell risiko for å bli for fristet til for dyrt bilkjøp, så tok han antagelig rett valg. Jeg sliter ikke så mye med den problemstillingen, bil interesserer meg ikke på samme måte. Selv har jeg jo BSU'en min som en dag skal inn på lånet også.

Hva med aksjer eller fond?
Disse investeringene gir potensielt høyere avkastning, men med det følger helt klart større risiko. Akkurat nå er den største ulempen slik jeg ser det, at sparing i aksjer eller fond krever en lang sparehorisont på 5+ år. Jeg tør ikke spå renteutviklingen de neste 5 årene. Opp må renta, spørsmålet er bare når. Jeg føler at høyrentekonto gir mer frihet, og en sikker avkastning. Og muligheten til å betale ned på lånet når tiden er inne. Pengene til å betale boliglån er dessuten ikke noe jeg vil gamble med.

Det betyr ikke at man ikke skal spre investeringene sine, og også spare langsiktig i mer risikofylte spareformer, det er fint å finne en fordeling mellom dette og boligen, men først når boligen er nede i en komfortabel lånegrad. For mange, med høyt lån, tar det tid å komme dit. Og i den fasen er høyrentekonto et godt alternativ synes jeg, så lenge selvdisiplinen er på plass. Er den ikke det - betal ned på boliglånet!

fredag 13. desember 2013

Kutter utgifter verdt 600.000 kroner!

Jeg kutter kostnader!

For litt siden følte jeg egentlig ikke at vi ikke hadde så mye mer å gå på i forhold til å redusere kostnader, men det var vel ren og skjær fornektelse. For etter å ha lest litt om The latte factor i boka "The Automatic Millionaire" så ble jeg inspirert til å ta en ny gjennomgang av utgiftslista. Det viser seg at vi selvsagt fortsatt har noen småsaker vi betaler for ganske unødvendig. Så hjelper det på motivasjonen til å kvitte seg med sånt når man ser hva de pengene kan bli til over tid.

Jeg fant følgende:

Internett: 349,- pr mnd for 50Mbps/10Mbps linje.
Billigste alternativ: Internett gjennom husleia i borettslaget, kr ukjent for 2Mbps/1Mbps hastighet.

Så hvorfor i all verden betaler vi for raskere nett? Vel, vi tenkte det var nyttig for å leie filmer på nett, jeg mente jeg trengte det for hjemmekontor og oppkobling til jobb, pluss at vi noen ganger i året laster opp bilder til sky-tjeneste. Vel, jeg tjuvlånte naboens usikrede nettverk her en dag, testet hjemmekontoret, det gikk strålende selv med tregere nett. Da skjønte jeg at de 349 kr er helt bortkastet.

Resultat: Ekstra rask internett er oppsagt, og jeg blogger nå fra standard inkludert hastighet. Fungerer jammen meg bra!

Reell kostnad for unødvendig rask internett: 214.746 kroner.
(349,- pr mnd investert i fond med forventet avkastning på 7,5% over 30 år, justert for inflasjon, men før skatt)


Kjæledyrforsikring: ca 110 kr pr mnd pr hårball
Billigste alternativ: bruke bufferkonto ved behov, kr 0,- pr mnd.

Før hovedforfall i mars skal jeg si opp 2 av 3 forsikringer. De to som er friske kan bufferen dekke ved behov. Han som stadig har problemet får beholde forsikringen sin. Den har betalt seg selv i mange år fremover allerede.

Resultat: ca 220 kr spart pr mnd fra mars.

Reel kostnad for det som nå er unødvendig kjæledyrforsikring: 135.370 kroner
(220,- pr mnd investert i fond med forventet avkastning på 7,5% over 30 år, justert for inflasjon, men før skatt.)


Støttemedlemskap treningssenter: kr 400 pr mnd (ikke mitt!)
Billigste alternativ: trene hjemme, fra kr 0,- pr mnd.

Sambo gikk i fella pga bedriftsrabatt, og har blitt støttemedlem. Har funnet ut at han heller kan få betale 650 kr for et månedskort de to-tre månedene i året han virkelig mener han skal trene der, i forkant av fotballdommersesongen. 3x650 = 1950, mens 12x400 = 4800 kr. Halv pris. Må legge til at jeg synes trening og helse er verdt å bruke penger på! Men kun hvis det man betaler for faktisk blir brukt. Vi har tredemølle hjemme, og en fin natur utenfor døra.

Reell kostnad for støttemedlemskap: 246.127
(400,- pr mnd investert i fond med forventet avkastning på 7,5% over 30 år, justert for inflasjon, men før skatt.)

Totalt 970 kr pr mnd lukes ut fra faste utgifter, nærmere 12.000 kroner i året.
Buffer får dekke evt sykdom hos de to friske hårballene, vi får leve med at ting tar litt lenger tid å laste ned, og sambo må slutte å sponse treningssenteret over veien uten grunn. Om 30 år, ved pensjonsalder, kan vi da forvente å ha ca 600.000 ekstra på konto (før skatt), bare fordi vi luket ut de utgiftene, og heller satte pengene til sparing. Er jo et greit ekstra tilskudd det :)


PS. Valget av sparekalkulator var helt tilfeldig, men den fungerer greit.

fredag 6. desember 2013

Høy inntekt, får ikke boliglån? Spar penger!!

Okay, nå er jeg litt lei av sutringen fra høytlønnede som på ingen måte kan forstå hvorfor de ikke får boliglån! Det kan sikkert virke urettferdig, men det er ikke slik at høy lønn nødvendigvis betyr at du har betjeningsevne, forbruket har en lei tendens til å følge lønna for mange. Hvis du føler deg truffet og er i denne kategorien, her er noe å tenke over:

Høy lønn = høyt sparepotensiale
Hvis du tjener godt burde det være uproblematisk å spare opp til egenkapital i løpet av noen år. Å komme til banken uten sparepenger og vise til god inntekt over flere år kan i verste fall fremprovosere et spørsmål om hvorfor i all verden du ikke klarer å spare penger. Sørg for å legge utgiftsnivået lavest mulig, og prioritert boligsparing.

Meg selv som eksempel: Jeg tjener p.t ca 540.000 kr i året, noe som etter skatt gir en nettolønn pr mnd på ca 29.000 kroner. Av de jeg ser klager i medier og sosiale medier er det gjerne de som tjener fra dette og oppover. Med min lønn sparer jeg minst 10.000 kr pr mnd, uten å leve dårligere av den grunn.Med andre ord er det mulig, men det kommer ikke av seg selv. Dette tilsvarer 120.000 kr i året. Trenger man egenkapital på 300.000 (bolig til 2 mill) burde det ta 2-3 år sparing. Jeg hadde klart det på to år, hvis jeg hadde ofret dyre ferier for å prioritere bolig.

Med bakgrunn i at det er mulig å spare penger, og jo mer du tjener, jo raskere bør du kunne spare, så fremstår det underlig å ikke klare å få på plass den nødvendige egenkapitalen.

Hvordan jeg får det til er i hovedsak pga to ting:
  • Jeg har samboer. Og alle kan velge å bo sammen med noen, single eller ei. Om man ikke har kjæreste, så kanskje man har en annen høytlønnet kompis i nøyaktig samme situasjon som er interessert i å spare penger ved å dele på en husleie.
  • Jeg bor utenfor hovedstaden og pendler til jobb. Dermed har jeg hatt muligheten til å bo billig ved at vi fikk kjøpt leilighet tidlig, med overkommelig egenkapital grunnet mye lavere boligpriser. 15% egenkapital er MYE på en bolig til 4 mill, men overkommelig på en bolig til 1,5 mill. Man har også mulighet til å finne rimeligere leiepriser om man tar turen utenfor storbyene. Nå bruker jeg storbyene bare som eksempel, siden det oftest er der lønningene er høyest.
  • Jeg tenker over hva jeg bruker penger på, og bruker de ikke unødig på luksusforbruk eller for å henge med på statusjag og siste mote.
Jeg har har selv bodd, og leid, 10 år i Oslo, og ser ingen realitet i at det er umulig å spare penger fordi man må leie bolig i Oslo. Jeg leide leilighet (40 m2) alene på vestkanten for 5000 i måneden. Man må bare lete frem de gode dealene. De finnes! OG kan man i tillegg dele husleien med en kjæreste eller kompis så burde det kunne spares betydelig mer enn 10.000 kr pr mnd.

Egenkapital - også for din egen sikkerhet
Mange virker til å tro at egenkapital ved boligkjøp er en ondskap innfør at av regjering/bankene for å gjøre livet vanskelig for boligkjøpere. Det er faktisk ikke sånn. Å ha litt egenkapital i en investering i et svingende marked er også til ens egen sikkerhet. Med 15% egenkapital kan boligprisen synke med 15% før du sitter med en bolig som er mindre verdt enn hva du har i lån. Og boligprisene kan synke 15% i perioder. Hva viste nyeste oversikt? Et fall på 5,9% siden mai. Altså et betydelig fall akkurat nå, som viser at boligmarkedet har svingninger på lik linje med andre markeder. Det vil alltid være en trygghet i at boligen er verdt mer enn man har i lån. Ikke minst synes banken det, og er man interessert i å beholde boligen sin bør man synes det selv også.

Prioritering og forbruk
Det er vel lov å påstå at et høyt forbruk gjerne følger av en høy lønn. I det minste hvis man ikke tenker seg om og gjør som "alle andre". I boka "The millionaire next door" (Thomas J. Stanley og William D. Danko) beskrives dette gjennom studier av amerikanske millionærer, og hvordan vaktmesteren har større formue enn advokaten.Sånn er det jo gjerne, man ønsker selvsagt å vise verden hvor godt man tjener! Men er det egentlig kult å kjøre fin bil men ikke klare å spare opp til boligkjøp? Eller spise flotte middager og være på byen hver helg, men på mandagen gå ut i media å klage på at man ikke får boliglån? Det handler om å prioritere boligkjøp - hvis det er det man ønsker å oppnå. Bankene er ikke antagelig ikke vanskelige i det du stiller med 15% egenkapital og en god inntekt. Og hvorfor jeg antar at luksusforbruk er et hovedproblem? Hvis ikke burde sparekontoen vært full av penger når man har god inntekt.

Så et par ting uroer meg, for det første at såpass høytlønnede ofte er gjennomsnittet oppegående, og dermed burde ha en viss forståelse for fordelene med å kunne vise til egenkapital ved boligkjøp, og at de samme menneskene ikke evner å spare opp til egenkapitalen de trenger rimelig raskt. Selv med leiebolig i Oslo bør man kunne spare opp 300.000 på 3 år hvis man tjener over 500.000 i året. Men det handler selvsagt om at det blir en prioritering, og ja, det må kanskje føre til redusert forbruk, at man ikke kan bo sentralt og at man kanskje må leie med dårlig standard noen få år.

Til sist bør vi som har høy lønn og mulighet til å spare være glade for å ha skapt den muligheten, og sette pris på alle goder det kan gi. Det sitter mange i Norge som har helt rett i at det er vanskelig å få spart opp nok egenkapital til å få boliglån, noe høytlønnede burde tenke over et par ganger før de klager over å ikke kunne kjøpe bolig OG kjøre alt-for-dyr bil samtidig. Vi bør være glade over å ha muligheten til å kunne prioritere hva vi vil bruke penger på.

Konklusjon: Slutt å klage, gjør tiltak og start intensiv sparing! Så blir det boliglån innen kort tid.

torsdag 5. desember 2013

Bokanmeldelse: Early retirement extreme

Nå begynner det å bli en stund siden jeg leste boken "Early retirement extreme" av Jacob Lund Fisker, og på høy tid å si noe om den!

Jeg synes boken er veldig inspirerende, spesielt grunnet fokuset på at mye "normal" tankegang må endres for å oppnå tøffe mål, f.eks økonomisk frihet. Boken er både filosofisk og praktisk rettet, noe som totalt sett gir mye motivasjon!

Til tider blir boken for min del noe teoretisk, med modeller og figurer som helt klart viser hva forfatteren mener, men som samtidig er litt tungt å henge med på. Disse delene er det relativt lite av, og jeg kan tenke meg de faktisk vil glede mange andre. Min favoritt er selvsagt forfatterens forslag til hvordan å tenke i praksis, hver dag og i alle valg som tas. For det levner lite tvil om at det å oppnå økonomisk frihet handler om livsstil, ikke om enkelttiltak. På lik linje med å holde seg sunn og slank.

Et av poengene jeg virkelig merket meg er oppfordringen til kunnskapsøkning, samt å diversifisere kunnskap, som man diversifiserer investeringer. At bred kunnskap på mange områder gir flere ben å stå på, i forhold til å kun spesifisere kunnskapen på noen få områder. Blant evner man bør kunne er for eksempel noe så enkelt som matlaging, dyrking av grønnsaker og enkelt håndarbeid. For å kunne lage mat hjemme som er sunn for kropp og sinn, samt mye billigere enn halvfabrikata og ferdigprodukter, for å kunne kjenne gleden av å få noe til å gro, og for å kunne reparere klær heller enn å kaste. Basiskunnskaper som man i gamledager fikk inn med morsmelka, men som i dag krever litt innsats for å tilegne seg.

Han snakker om å ikke ha mer ting enn nødvendig, og om gjenbruk, bruktkjøp og videresalg av det man vil bytte ut. Innkjøp av nye ting er strengt tatt snart helt unødvendig! Og der er jeg helt enig med forfatteren, jeg er selv ivrig bruker av finn.no ved behov. Eksempelvis er vi i ferd med å kjøpe nytt speilreflekskamera i heimen. Og "i ferd med" betyr at vi per nå er i prosess å selge de to vi nå har, samt ekstrautstyret til de (vi hadde hvert vårt da vi flyttet sammen). Deretter satser vi på å kjøpe et brukt for pengene vi får inn fra salg av de to andre. Slik oppgraderer vi kvaliteten, fordi vi ved å selge to har mer penger å bruke på ett nytt (brukt). Så akkurat den tankegangen forsøker jeg å bruke så mye som mulig.

Boken er vel verdt å lese for å forstå tankegangen som må til for å få mer penger tilovers, uansett hva man måtte ønske å bruke overskuddet til! I hvilken grad man ønsker å innføre den nødvendige livsstil er jo valgfritt, det er mange enkeltelementer som kan brukes i hverdagen for å få en bedre økonomi, og faktisk et enklere og mer behagelig liv.

Nå er et par nye bøker bestilt, så har vi litt å lese i juleferien også :)
Bøkene koster jo litt, 100-150 kr ca, men beløpet spares nok inn gjennom kunnskap, inspirasjon og motivasjon til å gjøre de rette grepene.




tirsdag 3. desember 2013

Merkedag - kjøpt fond for første gang!

I dag må det feires, for nå har jeg kjøpt fond for aller første gang!
Spennende!

For noen uker siden opprettet jeg en konto hos Nordnet, det var veldig enkelt og greit. Brukte litt tid på å lete rundt, og skjønte litt, men mye er nokså gresk. Allikevel vet jeg heldigvis hva jeg vil, Dine Pengers anbefalte fond hvis man ikke gidder å tenke selv: DNB Global Indexfond. Så det var ikke så vanskelig å få til.

Nå skal det sies at dette må kalles et minikjøp - 600 kroner. Og hvorfor 600 kr? Jo, det er utbetalingen fra Google Adsense på bloggen :) Så hva er vel bedre å bruke de til enn å debutere på investeringsfronten?! Nå skal jeg bare følge litt med på utviklingen, og skjønne meg mer på det etterhvert. Jeg tenker egentlig også å ha kontoen som en type "snøflakkonto", hvor penger jeg av en eller annen grunn kommer over utenom vanlig sparing kan settes inn, just for fun. Tanken er jo at dette er penger som bare skal stå der - lenge!

Hvorfor investerer jeg ikke mer?
Jo, det frister selvsagt å sette inn mange tusenlapper, men samtidig er vi bare rett under 80% belåningsgrad på boligen, så jeg ønsker å betale ned en god del mer på boligen før det settes betydelige beløp i andre investeringer.

Men, det kommer nok en konto til snart, for pensjonssparing, som skal få fast spareavtale et fast beløp fra lønna, tilsvarende for min kjære på hans konto. Men der skal vi nok med tiden spre investeringene i noe med høyere risiko, på grunn av veldig lang sparehorisont. Vi får se, i starten blir det nok enkelt det også :)

fredag 29. november 2013

Black friday - 100% avslag!

Dagens aller beste kupp!
Å holde seg unna nettbutikker og andre butikker.
En vare ikke kjøpt betyr 100% spart!

Selv har jeg en mistanke om at black friday ligger såpass nærme julestria her at tilbudene antagelig er dårligere enn hva man f.eks kan få i januar, da alle er blakke etter jule - og black friday - shopping.

Kanskje fornuftig med en repetisjon av hva som er må-ha og hva som er vi-ha på denne dagen?

torsdag 28. november 2013

Skummel netthandel

Okay...
Joda, jeg skulle i teorien ha sluttet med handling fra H&M på nettet, men så skjer det innimellom at det blir en liten bestilling allikevel. Men nå tror jeg den siste dråpen falt, da jeg for første gang opplever problemer og har innsett en stor svakhet ved systemet.

Det er jo kjempefint å ha mulighet å returnere varer, slik alle nettbutikker tilbyr. Det gjør det fristende å prøve, for man kan jo alltids bare levere inn igjen. Og det var det jeg gjorde i oktober, handlet endel, og sendte ca halvparten tilbake igjen. Trodde jeg i alle fall. Dvs, jeg leverte returen. Men den har de aldri fått. Så, dette kan bli spennende å finne ut av. Jeg har en faktura jeg nekte å betale i sin helhet, for jeg betaler ikke for varer jeg ikke har. Jeg må ta det opp med butikken hvor pakken er levert inn i håp om at de er service-innstilte nok til å sjekke hva de har gjort med den. Den store ulempen i dette er at Mypack ikke gir bekreftelse på innlevering av pakker. Jeg kan ikke på noe vis bevise at jeg faktisk har levert inn en retur, og det kjenner jeg nå at er fryktelig ubehagelig. Nå er jeg avhengig av goodwill og god service for å bli trodd i det hele tatt. Og det er ikke bra. Det har bare ikke slått meg før, siden det er første gang dette skjer.

Jeg krysser fingrene for at butikken klarer å finne ut av problemet, at kanskje den har havnet i et hjørne og blitt glemt eller noe. Men magefølelsen sier at det ikke blir så enkelt. Dessverre er det snakk om en tusenlapp ca, så det er ikke bare å gi opp heller.

Men nå er det virkelig på tide å avstå fra netthandel, for med slike løsninger kan man jo fort tape mye tid og penger i det noe går galt.

Men jeg tar opp kampen, så får vi se hva som skjer med saken.
Det første jeg ber om er at fakturaen settes på vent til vi har funnet ut av hvor returen har blitt av. Spent på hvor serviceinnstilte de er hos H&M. Mest spennende blir det vel hvis pakken faktisk er forsvunnet. Hvem tar regninga? H&M? Tollpost? Jeg - fordi jeg ikke kan bevise å ha levert inn noen pakke?

Interessant...
(Ja, jeg vet å ta sorgene på forskudd, alltid forberdet på det verste osv, hehe)

Noen som har opplevd dette før og aner noe om utfallet?


mandag 25. november 2013

Kjøp brudekjole i Polen!

Okay, jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle skrive mer om bryllup - men dette må jo bare deles :)

Jeg er i Warzsawa, har vært på brudekjole outlet, hvor det har MASSE nydelige brudekjoler! Mye bedre utvalg enn i salongene jeg har besøkt i Oslo. Og til en flott pris, siden det er utgående modeller. For akkurat det spiller ingen rolle for meg. Fant en nydelig kjole, som er perfekt for anledningen. Kjolen gikk rett fra prøverommet til symaskinen, de har skredder som jobber der. Hun sydde den ferdig samme dag, og den sitter som et skudd, og man kan ikke ane at kjolen er sydd om og lagt opp en god del. Virkelig flink og effektiv dame!

Så, pris for nydelig ordentlig brudekjole, inkludert skredder: 3300 kroner!
Perfekt :)

Flinke folk, salongen for oss selv, kan på alle måter anbefales.
De snakker ikke veldig godt engelsk, men har hatt besøk av mange fra Norge, og alle finner kjole med deres hjelp selv med språkutfordring. Så det ordner seg! Jeg jukset litt, da min forlover er halvt polsk og snakker polsk :) Har man mulighet til noe sånt er det ingen tvil om at det kan lønne seg å ta en slik tur.
Flyr man Ryanair får man billetter til under hundrelappen, og overnatting kan man finne billig i Warzsawa.

Hurra for Polen!

Men, resten av turen har blitt dyr! Polen er så deilig, man får så mye for pengene! Vi har levd som noen luksusdyr i 4 dager nå, det merkes i lommeboka. Samtidig har vi kost oss dønn i hjel, og er bare halvblakke. Hadde vi gjort det samme i Norge hadde vi vært helblakke begge to. Litt shopping har selvsagt også inntruffet ;) Men fortsatt er totalen billigere enn om man kjøpte ny kjole hjemme. Godt under det faktisk!

I kveld skal jeg finne veien tilbake til Norge igjen, vi snakkes :)

For de som ønsker mer info om denne ouleten, sjekk ut nettsiden deres, den er på engelsk også.



fredag 15. november 2013

Statsbudsjettet 2014 - slik påvirker det min økonomi

Som overskriften sier, hvordan vil jeg påvirkes av det nye statsbudsjettet og endringene som gjøres? Vel, i realiteten ikke stort sånn umiddelbart. Men la oss nå se.

Lavere skatt
Skattesatsen for personbeskatning reduseres fra 28 % til 27%, noe som gir litt mindre skatt. Hurra!

Arveavgiften fjernes
Den største endringen som er positiv for "folk flest" er at arveavgiften fjernes. Takk gode gud. Verre dobbelbeskatning skal man lete lenge etter! De som klarer å skape et overskudd som kan arves videre har jo gjort det med penger de allerede har skattet av. I tillegg har det tydeligvis styrt økonomien sin til et overskudd. Straffen for det har hittil vært at det skulle skattes av pengene - igjen - i det de gis videre til neste generasjon. Så at den fjernes er på høy tid!

Nå er det kanskje nærliggende å tro at jeg venter en stor arv siden jeg er så glad for at arveavgiften fjernes, men nei, langt der i fra. Men jeg er glad på vegne av de som har skapt en arv og som nå kan gi den videre uten å vite at staten skal ha en stor del av kaka.  Samtidig ser jeg for meg at det skal mye til for å gjeninnføre den avgiften, så en eller annen dag kan den også komme meg tilgode, muligens. Nå har det seg slik at arv ikke er noe man har krav på, våre foreldre og besteforeldre må få bruke pengene sine på akkurat hva de vil. Ev evt arv må anees som en bonus i regnskapet, ikke noe man regner med. Samtidig kan arv også være et betydelig beløp, slik at det i kroner og øre er denne endringen som har potensialet til å gjøre den største forskjellen økonomisk.

Økt BSU-sparing
Ja, endelig økes grensen for hva man kan spare i BSU!
Fra 2014 (?) øker årlig sparebeløp fra 20.000 til 25.000, og maksimal sparebeløp økes til 200.000 kroner. Effekten er et økt skattefradrag på 1000 kroner, og mer penger som kan stå på konto til BSU-rente. Dette er vel og bra, jeg putter inn de ekstra 5000 og håver inn en ekstra 1000-lapp i skattefradrag. Dessverre øker de ikke aldergrensen også, hehe (jeg bare tuller altså, jeg må skylde meg selv for å ha kommet sent igang), og jeg har bare 2 år igjen å spare i BSU.

Reduserte fradrag
Tilsvarende med at skattesatsen reduseres ett prosentpoeng, så blir det tilsvarende lavere skattefradrag på fradragsberettigede poster. Jeg har et relativt stort pendlerfradrag, og dette reduserer den totale effekten av skattelettet noe. Men det går allikevel i pluss, så ingen klager.

Jeg har ikke regnet på det enda, men i sum blir dette positivt ser det ut til, med andre ord mer penger i min lommebok som jeg selv bestemmer hvordan jeg skal forvalte. Det er fint. Jeg ser media er i full sving med å fortelle oss hvor utrolig lite dette utgjør. "Barnefamilie med halvannen million i årsinntekt får bare et skattelette på 4000 kr i året", ser jeg på Aftenpostens fremside. Ja huff, bare 4000 kr mer i året. Altså, er ikke enhver forbedring bra?? Media fremstiller det nesten som om folk flest får mindre penger?! Mens realiteten er det motsatte. Ja, de fjerner skatteklasse 2, dette vil gi økt beskatning for et fåtall. Og ja, de reduserer formueskatten bittelitt, noe som medfører at de med størst formue får mest skattelette. For sånn fungerer nemlig prosentregning. Og jøss, skal det lønne seg å ha formue nå plutselig? Som om det noen sinne ikke har lønnet seg å ha formue. Altså, noe av det jeg har hørt og lest i media er så absurd at jeg ikke orker å høre på.

Jeg skulle ønske media ikke prøvde så hardt å overbevise folk om at dette er en dårlig deal, mens det egentlig, for "folk flest" er positivt og fører til litt mer penger i lommeboka. Litt mer burde være bedre enn ingenting. For meg er det i alle fall det.

Edit: et grovt regnestykke viser følgende: skattelette: 2000 kr (redusert skatt på lønn) + 1000 (skattefrdarag økt BSU). Reduserte fradrag hadde for likningen 2013 hatt en effekt på ca -900 kr. Så totalt rundt 2100 kr mer å rutte mer i året. Jeg takker og tar i mot, heller enn å sutre over at det ikke er det dobbelte. Noe jeg helt ærlig tror er et fenomen media ønsker å skape, heller enn at det er det "folk flest" føler og mener.

tirsdag 12. november 2013

Bloggen oppdatert med bryllupsregnskapet

Jeg har oppdatert bloggen med en side for bryllupsregnskapet, detaljert i kroner og øre slik det skal være :) Håper ingen bryllupsgjester er så uheldige å lese dette da, det hadde vært litt teit! Men kanskje kan det inspirere andre brudepar der ute til å få litt oversikt over hva bryllupet faktisk koster.

Siden ligger som fane øverst, eller via denne linken: Bryllupsregnskapet

Det er ikke til å komme unna at det er varierende på bryllupsforumene hvor mye brudene har kontroll på kostnadene. Noen er veldig flinke, mens mange ikke vet annet om hva bryllupet kostet enn at "det ble nok dyrt". Hva enn det vil si. Og jeg merker jo selv nå at det koster endel, faktisk er det vårt nest dyreste prosjekt etter leilighetskjøpet. Så jeg lurer litt på hvor mye penger som forsvinner i hverdagen hvis man ikke en gang orker ha kontroll på pengebruken under såpass dyre prosjekter som et bryllup kan være. Samtidig er det jo de som har foreldre som betaler, mann som betaler, og kanskje ikke trenger bry seg så mye. Men sånn er det ikke hos oss, så jeg liker å bry meg litt når vi skal bruke så mye penger på noe.

Hittil har vi spart, og vi sparer fortsatt! Men penger begynner også å bli brukt, det er jo faktisk ikke så lenge igjen til 31. januar, så det er vel normalt at kontoen også blir tatt i bruk :)

Og ja - jeg gleder meg til å tenke på - og skrive om - noe annet enn bryllup.
Nå kan de som er nysgjerrige følge med på bryllupsregnskapet, så får vi se om bloggen igjen kan omhandle noe annet enn bryllupsforberedelser ;)

mandag 11. november 2013

Penger som kommer og penger som går

Ja sånn er det det!

Grunnet en ferieuke i november kunne jeg nå kjøpe et billigere busskort for å busse frem til neste lønn, 950 kr spart, hurra! Samtidig får jeg en uventet* henvisning til undersøkelse på sykehus etter et legebesøk, og i brevene (ja, flertall) står det så fint oppgitt en egenandel på nesten 400 kr. Usikker på om to brev betyr 2 x egenandel, men det er vel ikke umulig siden jeg skal treffe to forskjellige folk på en måte.  Så hva kan man si, jo at de sparte pengene fikk bein å gå på. Litt surt, jeg hadde gledet meg til å overføre de til bufferkontoen...Samtidig litt fint at det ene dekker det andre.

Men igjen kommer jeg til å tenke på hva som egentlig er utforventede utgifter.
Å skulle til kontroll på sykehus kan på en måte føles uventet når man føler seg frisk og fin, og fortsatt er relativt ung. Samtidig har man jo en kropp, og det er ikke til å komme unna at den ikke alltid oppfører seg som den skal. Det er derfor ikke uventet, hverken legebesøk eller sykehuskontroller. Jeg har ingen egen helse-konto, slikt tar jeg bare som det kommer. Hadde jeg hatt noe kronisk eller veldig kostbart som jeg visste at var en fast utgift ville jeg absolutt hatt en egen konto for sånt.

Det samme gjelder jo tannleger - vi har tenner - at det blir hull i de er ikke utforventet. Det er bare å spare opp. Samtidig kommer man langt med god tannpleie, noe det er verdt å bruke litt penger på! Min fluor munnskyll synes jeg er dyr, men hver gang tenker jeg bare på hvor sykt mye dyrere det er å reparere hull i tennene.

Sånn er det med det meste - veldig lite er uventet. Har man bil så må man regne med at den må repareres, har man hvitevarer må man forvente at de en dag ryker, osv. Det er vanskelig å sette fingeren på hva uventet som skal kunne skje. Og det er nettopp definisjonen på uventet, slikt man rett og slett ikke kan se komme, i alle fall i overskuelig fremtid.

Ellers er det lite action for tiden, noe som forsåvidt er bra. Helgen ble brukt til å tilegne ny kunnskap, nå kan jeg både lage gode elgekjøttkaker og hekle sjal av kjærlighetsknuter. Tilegner meg mer husmorkunnskaper, hvor nyttig det er er jo en annen sak ;)




onsdag 6. november 2013

Bryllupsinvitasjoner - hva som gikk galt

Da har jeg kommet meg gjennom en danskebåt tur, og brukt bare halvparten av tusenlappen jeg hadde satt av på konto. Det er finfint. Sparer resten til Warszawaturen om to uker.

For å følge opp forrige innlegg, med bryllupsbudsjettet, så må jeg jo fortelle hva som gikk galt med planen min om rimelige invitasjoner!

Jeg hadde nemlig ikke tenkt å bli en av disse gale damene som etter å ha gått bananas på hobbybutikken sitter i timesvis og scrapper sammen flotte invitasjoner mer millimeterpresisjon. Virkelig så sto det for meg som et mareritt å skulle finne tålmodighet til noe sånt. Derfor hadde jeg heller ikke budsjettert for dette, men lagt en finurlig plan om å lage et pent design, printe ut på fotopapir vi allerede har, og stappe i helt vanlige konvolutter. 

Altså, jeg designet fint, fin tekst, godt resultat. Fornøyd. Alle vet at invitasjonene bare blir kastet tilslutt uansett, så hvorfor bruke masse tid og penger på de? Det er jo innholdet, den faktiske invitasjonen, som betyr noe. Men så gjorde jeg tabben og la konvolutter i handlekurven da vi handlet hos Rema1000.... Konvolutt er konvolutt? Men så kom det en kommentar fra min bedre halvdel om at det var i overkant gjerrig å sende invitasjoner i tynne konvolutter fra Rema 1000. Og da klikket det tydeligvis i mitt "enten-eller"-hode. Det to følgende nettene brukte jeg på å designe invitasjoner i halvvåken tilstand, samt å bla iherdig i Panduro-katalogen. Fristen var allerede satt i mitt hode: invitasjonene skulle bli ferdige den uka, samme hva! 

Resultat: To timer shopping i hobbybutikken en fredag kveld. Lørdag, noen ting jeg hadde glemt, ny runde i hobbybutikker, og resten av lørdag og halve søndag: klipp og lim med millimeterpresisjon. Fristen ble nådd, og de hjemmelagede invitasjonene på svindyrt papir i tykke fancye konvolutter, ble sendt mandag morgen. Og da var vi 1760 kr fattigere, totalt sett, inkl porto. Og jeg skulle gjerne sagt at dette var 100 invitasjoner, men nei, det var bare 12. Og litt materiale til overs vel og merke.

Så sånn kan det gå.
Det holdt med en kommentar om at planen min ikke var god nok. Jeg tror ikke sambo hadde noe clue om hva disse fancye sakene han så for seg faktisk kostet, og ei heller hvor mye jobb det tok å sette det hele sammen. Men det skal sies, han jobbet som en helt, klipte og limte og sto på sammen med meg. Har en liten følelse av at han kanskje skjønte at dette i allefall delvis var hans skyld.

Resultatet ble jo veldig bra synes vi, det skal sies, så han skal ha æren for det også forsåvidt.
Gjort er gjort og limt er limt.

Og hvis det gikk såpass galt med invitasjonene - gjett hvordan det har gått hos gullsmeden? Hahaha, gaaalt! Det er virkelig ikke gull alt som glitrer, det finnes nemlig noe som heter diamanter også...! *Blendet*


Resultat bryllupsinvitasjon.



tirsdag 29. oktober 2013

Bryllupsbudsjett

Vi er i bryllupsmodus - nå er det veldig nær å være bare 3 måneder igjen!
Dette tar selvsagt mye av fokuset mitt for tiden.

Her kommer dermed bryllupsbudsjettet.
Kanskje burde jeg ikke publisere dette, for dette er ikke økonomisk fornuftig! Bare så det er sagt med en gang. Det eneste fornuftige her er at vi sparer opp penger og bruker penger vi har. Bryllupet har tilslutt fått høy prioritet hos oss, også økonomisk, noe som virkelig ikke er fornuftig. Å bruke så mye penger på en hendelse kan virke rimelig idiotisk. Samtidig er det en viktig hendelse <3 Men pengene hadde gjort seg minst like godt nedbetalt på boliglånet, helt klart. Sett med økonomiske øyne. 

Men - jeg får hoppe i det, ærlighet varer lengst heter det? Alternativet er å legge ned bloggen frem til februar og late som om dette aldri skjedde? Nei, det er ikke et alternativ ;) Så her er bryllupsbudsjettet - slik det ser ut i dag.


*Regnskap: hittil brukte penger, invitasjonsbeløpet er endelig.




















Jeg vet, jeg vet, det skal liksom være spikret og fastsatt. Men for å være helt ærlig så er det ikke det, men det er helt klart en nokså stram rettesnor. For øyeblikket ligger vi 10 000 over det vi i utgangspunktet hadde sett for oss (100 000 kr), og jeg frykter at det kan bli verre, hehe. Ved behov for nedskjæringer er det bryllupsreisen som reduseres, der er det litt å gå på. Vi har helt klart et øvre tak også, som er noe høyere enn dette. Grensen går ved å røre andre sparepenger. Dvs, ingen bufferkontoer/andre sparekontoer skal røres for å betale for bryllup. Dette skal betales av det vi har spart hittil, samt overskudd fra lønninger fram til bryllupet.

Det er flere ting her som er litt uvanlig kanskje. For det første at brudgommen insisterer på å ha like høyt budsjett for bekledning som bruden. Som om en dress koster like mye som en brudekjole? Vel vel, vi har vært gjennom diskusjonen og det endte slik. Har alltids et håp om at i alle fall brudgommen bruker litt mindre enn budsjettert, samtidig har jeg også oppdaget at skikkelig fancy dress koster overraskende mye. Jaja.

Bruden reiser til Polen på outlet-shopping, med den store fordelen av å ha en tollgrense på 6000 kroner å forholde seg til. Dermed blir det både tur og antrekk innenfor budsjettert ramme.

Lokale og middag er den dyreste løsningen som eksisterer antagelig, å feire på et hotell med restaurant. Samtidig var det aldri noen tvil hos oss at vi vil ha middagen der, så regningen må vi bare ta. Det ville vært billigere å leie lokale, catering og å skaffe drikkevarene selv. Men da jeg begynte å inkludere leie av servitører ble det allikevel ikke den helt store forskjellen. Da vil jeg heller komme til dekket og pyntet bord.

Hotellrommene er også en litt uvanlig post antagelig. Vanligvis overlater man overnatting til gjestene selv å bestemme, men dette er igjen et kompromiss mellom min kjære og meg selv. Han ville gjerne spandere overnatting på alle gjestene (!). Jeg holdt fast på at det i Norge er helt vanlig at gjestene betaler dette selv. I hans hjemland er det uhørt å la gjestene betale for overnattingen. Dermed møtes kulturene på midten, og vi tar halve regningen på hotellrommene, for å kunne tilby gjestene en veldig god pris på overnattingen. Føles forsåvidt hyggelig, og øker også sjansen for at flere tar seg råd til å overnatte på dette stedet som i utgangspunktet har nokså stive rom-priser fordi det er et historisk anlegg.

Fotograf har jeg allerede skrevet om: Jakten på en bryllupsfotograf. Fotografen er booket og klar.

Ehm...invitasjonsposten kan man si at ikke gikk helt som planlagt. Planen var nesten gratis - resultatet ble et helt annet. Må vel fortelle den historien etterhvert.

Bryllupsreise kan som nevnt gjøres billigere ved behov. Men vi har også lyst på en spennende og fin ferietur, så jeg håper jo at pengene strekker til noe morsomt også på reisefronten. Men vi har et rimelig, veldig moro og spennende, alternativ også. Så det skal nok bli bra uansett! Innrømmer bare at jeg gjerne skulle hatt skikkelig badevann - i februar. Og da må vi nok øst- eller vestover. Den som følger med får se hvor vi havner!

Da sitter jeg klar for moralprekener om hvor galt dette er.
*stålsetter seg*

fredag 25. oktober 2013

Lønn og økonomiske planer for november

Hurra - lønn på konto!
Herregud så fort tiden flyr mellom lønningen nå. Skummelt.

Jeg tar en liten status på hva jeg gjør denne måneden, i håp om at jeg da føler meg mer bundet til å faktisk la status bli slik. Forrige måned klarte jeg jo ikke det, det ble litt unødvendig shopping, så jeg skylder meg selv penger som nå må betales tilbake. Samtidig var det litt veterinærutgifter, så alt dette reduserer sparing til bufferen.

Til sparing setter jeg nå:
Buffer: 3000,-
Bryllup: 5000,-

Og for å komme meg selv i forkjøpet denne gang så tar jeg også hensyn til kommende (gratis) jobbtur til København og øker lommepengene med 500 kr, til 1000, fordi jeg vet det er umulig å komme gjennom en gratis tur uten å bruke noe penger selv. Får vel være realistisk! Samtidig skal jeg i slutten av november på tur til Warszawa for å se etter brudekjole med min forlover, så jeg setter også av 2000 til den turen, det burde holde til mat og drikke i 5 dager i Polen. Hotell, fly og innkjøp av kjole bekostes over bryllupsbudsjettet (som jeg forresten har planer om å dele her snart!).

Alt dette fører til at det ikke ble så mye til buffer denne måneden. Men det er viktig å være realistisk på forhånd! Jeg skal allikevel klare målet jeg har satt meg om å ha 80.000 stående ved nyttår, fordi 20.000 da skal overføres til BSU, og 60.000 skal slås sammen med tilsvarende fra kommende ektemann og bli til felles bufferkonto.

Det ser selvsagt merkelig ut å sette mer til bryllupssparing enn til buffer. Men dette skyldes at jeg ser at jeg skal komme i land med overnevnte mål uansett, og skulle noe merkelig skje som forhindrer det, så står også bryllupspengene på konto, og en stor del av de vil ikke tas i bruk før over nyttår, og kan dermed omdirigeres ved behov. Og da har vi allerede laget oss en stor felles bufferkonto som da er på plass. Den skal nok bli større etterhvert også, men vi synes 120k er et ansvarlig startbeløp på felles buffer. Det utgjør 4,5 x månedlige utgifter i husholdningen per i dag. Derfor føles det ikke like merkelig å nedprioritere bufferen som det kanskje kan se ut.

Da er det bare å la tiden suse til neste lønn - og ikke bruke mer enn det jeg nå har satt av. Jeg lover.


torsdag 24. oktober 2013

Mot kaldere tider

Det er høst - løv faller av trærne, og temperaturen sykner både ute og inne.
Det er bare å innse at varmekilder nå må tas i bruk.
Når ulljakker, ullsokker og pledd ikke lenger gjør nytta, da må panelovnene på hos oss.

I den forbindelse er det vel tiden for å minne om å tenke over strømforbruk og ikke minst sjekke strømavtalen opp mot markedet. Noen ting å tenke over:

Strømavtalen
Strømavtalen er det viktig å holde rede på og å sammenlikne med konkurrenter, på lik linje med forsikringsavtaler. Det kan være endel å spare på å bli kvitt høye månedlige påslag, eller udugelige fastprisavtaler.
  • Sjekk vilkårene for strømavtalen din.
    Det kan ofte gjøres ved å logge inn på kraftselskapets side, eller se på forrige faktura.
    Finn detaljene for strømavtalen.
  • Det billigste over tid sies å være å betale spotpris, etterskuddsvis. Så spør du meg er dette den beste avtaletypen, da de fleste av oss har behov for strøm over tid. Fastpriser tjener normalt sett kraftselskapet på - ikke du.
  • Sjekk påslaget, oppgis gjerne som en månedskostnad. Er det høyere enn krone 0,00 så har du en for dårlig strømavtale. Både Kraftinor, Lærdal energi og Gudbrandsdals energi gir nå strøm til spotpris uten påslag. Sjekk for din kommune hva som er tilgjengelig hos: konkurransetilsynet/kraftpriser
  • Bindingstid er fy-fy og nei-nei.

Mine strømsparetips
Etter å ha forsikret seg om å ha billigst mulig strøm, så må man passe på forbruket. Det er sikkert tusenvis av gode strømsparetips der ute, Dine Penger skriver litt om det i dag, Grønn hverdag skriver litt om strømsparing, og også kraftselskapene skriver om strømsparing, her er Hafslund sine tips. Og til sist, hva vi gjør hos oss:
  • Timere på panelovner, se eksempel: Strøm 2012
  • Tv, stereo, laptoper koblet til styrt stømuttak. Helt av om natta og når vi er på jobb. (Nytt av året)
  • Fullest mulig vaskemaskiner
  • Fullest mulig oppvaskmaskin
  • Rom som ikke varmes opp (gjesterom)
  • Sparepærer, sparedusj
  • Skrur av lys i rom vi ikke er i

Ting vi kan bli flinkere til:
  • Tine frossenvarer i kjøleskapet (dette skal jeg prøve å innføre snarest -vi tiner endel)
  • Dusje på treningssentret. Sambo har medlemskap, jeg vurderer å bli medlem. Smart å ta dusjen der etter trening, når vi uansett betaler for å være der. I følge Dine Penger koster en 10 min dusj litt over 5 kr, sparer vi tre dusjer i uka er det 15 kr pr uke og 60 kr i måneden. Det er faktisk litt penger. Vel og merke kun hvis man uansett betaler avgift til treningssenter. Det er fortsatt billigere å trene (og dusje) hjemme!
  • Installere timer på den siste panelovnen (ikke i bruk enda - men snart må den på). Dette er bare latskap fra min side, da ledning til kontakt krever litt ekstra sikring mot ivrige kjæledyr med lange tenner. Må få gjort dette i år.

Ellers ser jeg frem til å lage en ny strømoversikt over nyttår. Spent på om forbruket er lavere i år enn i fjor. Hittil ligger det godt under, men to kjølige måneder gjenstår, så det blir spennende.

mandag 21. oktober 2013

Sammenbrudd i disiplin

Har noen sett disiplinen min??!
Den forsvant i slutten av forrige uke, jeg lette høyt og lavt, mellom sofaputer og under senga, men fant den ikke igjen. Så jeg reise på en liten hyggelig weekendtur - uten disiplinen min. Så her kommer noen confessions:

Forrige uke kom jeg over salg på HM.no. Hvordan fant jeg ut av det? Jeg får ingen reklame email, og ei heller var det et resultat av at min kjære satt og surfet etter kupp..hmm... nei, jeg vet ikke hvordan det hadde seg at jeg befant meg på den nettsiden. Men det skjedde jo tydeligvis. Resultat ble mange plagg rikere, og 1800 kroner fattigere. Garderoben fikk seg et klart og etterlengtet løft, men innkjøpet var allikevel ikke akkurat planlagt eller tatt høyde for. Halv pris ble bare for fristende.

Og så dro jeg som sagt avsted på tur. Turen er forsåvidt helt grei, vi har sparekonto for ferie, hvor det plutselig sto nok til å ta en liten tur til en storby lenger nord i landet. Nok penger til å dekke hele turen inkl både kro-mat, biffmiddag og hotellopphold. Koslig :)

Men...
Hvordan få svindyre sko til å fremstå som et godt kjøp? 
Reis på weekendtur med kjæresten, bruk første halvpart av dagen i gullsmedbutikker på jakt etter gifteringer, bli totalt desillusjonert på priser. Bruk deretter andre halvpart av dagen på å titte i butikker (på disse sentrene man helst bør holde seg unna), finn et forrykende flott par med høstsko å forelske seg i (som passer veldig godt med de allerede ikke-planlagte plaggene som kom i posten), og oppdage at 1399 plutselig ikke fremstår som spesielt mye, etter å ha vært borti glitrende saker til ti ganger denne prisen. Kjøp skoene.

Legg på innkjøp av et "såååå fint" flanellsengesett, og fadesen er total.

Hvordan kan det ha seg at det å handle ting føles så innmari bra??
Over 3000 kroner har forsvunnet fra bufferkontoen (!!), det burde gå en panikkalarm, men allikevel gjør det ikke det. Noen ganger er det fristende å innse at jeg antagelig ikke egner meg som supersparer... Men jeg vil ikke gi opp av den grunn!!

Jeg må si meg enig med Dave Ramsey som så fint uttaler "Hello. My name i Dave and I love stuff", i beste AA-stil.

Hmf...

fredag 18. oktober 2013

Kjæledyrforsikring og veterinærkostander



På generell basis heter det seg jo at man kun skal forsikre seg mot det man ikke har råd til å betale for. Slik som å ha uføreforsikring,  innboforsikring i tilfelle brann, kasko på dyrere biler, båtforsikring på dyre båter osv. Alle andre ting er det mest fornuftig å ha sparepenger til å ta seg av.

Grunnen til å ikke forsikre seg mot småting er enkel, de fleste vil ende opp med å betale mer enn nødvendig. Det sier seg selv, hvis ikke hadde forsikringsselskapene gått konkurs. De tjener jo penger, noe som betyr at de får mer inn enn de betaler ut. Dermed betaler flesteparten mer inn enn de får tilbake. På større utgifter som nevnt over kan det være verdt å fraskrive seg risikoen, mens det på mindre ting ofte ikke er det.

Kjæledyrforsikring er en av forsikringene man strengt tatt ikke behøver, men som jeg allikevel har. Og som jeg har god nytte av utrolig nok. Jeg har tre hårballer, alle forsikret. Opprinnelig som et resultat av dårlig økonomistyring og mangel på sparepenger, så i dag ville jeg antagelig ikke gjort samme valg. Kun en av forsikringene gir noe tilbake, da det er en av de tre som sliter med helsa. De to andre bør jeg absolutt få ut finger'n å si opp. Men jeg må bare si det, at veterinær er utrolig dyrt når det først er noe alvorlig så man virkelig trenger hjelp. Og med dyrt mener jeg ikke at prisen ikke kan forsvares, for det tror jeg absolutt den kan. Det er en dyr tjeneste, som i motsetning til helsevesenet, ikke subsidieres av staten. Så det koster, og det er svært forståelig. Jeg merker jo at veterinærene helt tydelig er veldig vant med å få klager på hvor dyrt det er, for de unnskylder seg automatisk, uten at jeg har noen som helst planer om å klage på prisene.  Medisinsk utstyr og kompetanse er kostbart, helt utvilsomt.

Men det er jo i disse tilfellene jeg er veldig glad i forsikringen min. Jeg synes det er fryktelig stressende å når en av mine små er syke, det er fryktelig vanskelig å se de ha det vondt og ikke kunne hjelpe dem godt nok selv. Samtidig er mine små av typen som når de først blir syke så er det alvorlig, og kan i verste fall ha et veldig trist utfall hvis ikke de behandles raskt. Så jeg merker at det er deilig å ikke i tillegg skulle irritere meg over kostnadene. Det er vel det aspektet jeg er villig til å betale for.Det er greit å kunne svare "gjør det dere må" helt uten tvil når veterinæren sier at det kan ende med behov for operasjon, heller enn å selvsagt svare det samme, men med en stor klump i magen med tanke på regningen. Samt at det gjør vurderingen av om noe så alvorlig som en operasjon er riktig kun ut i fra et helseaspekt, ikke økonomi.

Jeg tror også at kjæledyrforsikringene bidrar til at folk tar litt bedre hånd om dyrene sine, da terskelen for å oppsøke veterinær med et sykt dyr blir endel lavere, spesielt hvis man ikke sitter på fete sparekontoer.Men - som med absolutt alle forsikringer, er det utrolig viktig å grundig sette seg inn i hva forsikringen dekker og ikke. Ofte er det mye som ikke dekkes, og da må jo verdien av forsikringen vurderes. Da må det uansett en god sparekonto til.

Grunnen til dette innlegget er at mitt forsikringsselskap nettopp overførte tilbake 3574 kroner til kontoen min etter forrige veterinærbesøk. Og det av en regning på over 4600 kroner. Så min utgift ble reelt sett rundt 1100 kroner. Og dette er ikke første gang, siden jeg som nevnt har en som har litt helseproblemer. Siden juni 2012 har jeg veterinærregninger på hårballen på 12 358 kroner. Hvor mine reelle utgifter er rundt 3000 kroner, takket være at han er forsikret. Det er ingen tvil om at et normalt oppegående menneske ville vurdert det dit at å bruke over 12 000 på en liten pelsdott er økonomisk ufornuftig.Og uten forsikring måtte det jo vært et element å vurdere. Nå er det heldigvis bare hans velvære som er avgjørende :)

Så kan man jo regne litt på dette. Forsikringen på han koster meg ca 1300 kr i året, ganske mye. I tillegg har jeg to til som koster ca det samme (men som er friske og fine). Det vil si at med det jeg har fått tilbakebetalt på den ene forsikringen hittil gjør at forsikringen er betalt i 7 år fremover. De to andre vurderer jeg å si opp. Men det sitter langt inne, da jeg nå har hands-on erfaring med kostnadene hvis de først blir syke, noe som jo kan skje gjennom et langt hårball-liv. Samtidig har jeg jo nå en buffer til å ta meg av slikt den dagen noe måtte oppstå. Men syklingen vår er og blir forsikret for å si det sånn.

Og det kan kanskje overraske noen at privatøkonomi ikke er det eneste jeg er opptatt av, men jeg er også aktiv innen dyrevelferd. Og det er gjennomgående problematisk at folk ikke skjønner at det koster, og til tider koster ganske mye, å ha kjæledyr. De har krav på godt stell og behandling ved sykdom, men alt for få er klar over kostnaden som medfølger. Hadde jeg kun tenkt på økonomien min skulle jeg ikke hatt dyr, for det er langt i fra gratis. Og små dyr har samme krav på omsorg som større dyr som hunder og katter. Det ser jeg mange eksempler på folk som ikke har tatt inn over seg.

For noen år tilbake brukte jeg 1200 kroner på veterinærbesøk med en hamster som hadde infeksjon på øyet sitt. Noe som ikke er uvanlig blant hamstere pga utstående øyne. I tillegg kom medisinkostnadene. Altså, det kan jo virke absurd, men samtidig har alle kjæledyr samme krav på behandling ved sykdom, helt uavhengig av størrelse og innkjøpskostnad.

Det koster å ha dyr - enda en grunn til å ha orden på økonomien har jeg funnet ut :)
Så får jeg se hva jeg gjør med de to unødvendige forsikringene. Jeg lander nok på å si de opp og la bufferen dekke eventuelle hendelser hos de to andre.


Syklingen min hos veterinæren tidligere i år...
http://maritemilie.com/2012/07/16/kanin-hos-veterinaer-storo-dyreklinikk/



fredag 4. oktober 2013

Fredagskveld og blogglesing

Det har kommet til noen nye blogger i bloggrullen min :)
To nye norske, ikke helt ulike min egen vil jeg si, men som begge på en fin måte forteller om hvordan de nå står midt oppi suppa og hva de gjør for å ro i land. På en måte den delen av bloggen min som mangler, da jeg startet skrivingen et stykke inn i jobben min med å ordne opp og få bedre økonomi. Dermed er disse to et godt tilskudd! Sjekk ut Fra kikerotte til Onkel Skrue og Sparepiken!

Spesielt førstnevnte imponerer meg, både i skrivingen og ikke minst handlingen. Der går det fra konvoluttskrekk til god gjeldsforhandler på utrolig kort tid, noe som er artig å lese! Ikke minst viser dette at det er mulig å gjøre avtaler med kreditorer selv, og at man kommer utrolig langt med å ta den telefonen! Inspirerende!

Jeg var aldri i den situasjonen at jeg hadde så mye gjeld at inntekten ikke strakk til, så det er fint å få inn noen som skriver om hvordan de jobber med den situasjonen. Selv oppdaget jeg at det ikke var inntekten det sto på, men hvordan jeg brukte den på all mulig tull og luksus, og på betaling av gamle kreditter.

Sist la jeg også til Mr. Money Mustache, som vel må sies å være i andre enden av prosessen. En pensjonert* fyr i 30-årene, som har funnet ut at man kan leve et ganske godt liv på avkastning av sparepenger og litt leieinntekt, bare forbruket holdes lavt nok. Det er helt sikkert også mulig i Norge, for det er faktisk utgiftsnivået som mye avgjør hvor mye man må tjene for å leve greit. Men klart - for sånne som meg, og for kirkerotter og sparepiker, så er veien til de nødvendige oppsparte midlene fortsatt ganske lang. Men det er langt fra uoppnåelig!

God lesing :)

*pensjonert, ikke som å ha sluttet med alt som heter jobbing nødvendigvis, men å gå over til å jobbe når man vil, med det man vil og hvis man vil. Noe jeg ser for meg at jeg antagelig vil, men tenk deg friheten det innebærer å ikke måtte ha den lønna inn hver måned...!

onsdag 2. oktober 2013

Oversikt tredje kvartal 2013 (Q3)

Her kommer andre innlegg i den nye versjonen av statusoppdateringer - oversikt for tredje kvartal. Altså status per 1. oktober 2013.

Slik er status per 1. oktober 2013:



Kommentarer

Sparing
Hovedfokuset ligger fortsatt på sparing - noe det antagelig vil gjøre en god stund fremover, grunnet hyggelig rentesituasjon. Men formålene med sparingen vil endre seg i løpet av det kommende halvåret. Nå nærmer jeg meg veldig å ha 200 000 korner på sparekonto. Da inkludert BSU. Det høres jo helt sinnsykt ut!

BSU
Mye av sparepengene mine er budet i BSU. Jeg har nå to år igjen jeg kan spare i BSU før jeg går ut på dato og er for gammel. Og her er det jo bare å ta med seg gode renter og skattefradrag, så målet er fortsatt å sette inn 20 000 1. januar både 2014 og 2015. Nå i januar overfører jeg de fra bufferkontoen, så da flyttes det litt om på sparepenger, men de forsvinner heldigvis ikke :) Når jeg ikke kan spare mer skal pengene få stå på konto så lenge renta på kontoen er høyere enn hva vi har på boliglånet. Når den brukes vil fremtiden vise.

Buffer
Målet er å nå 80 000 før nyttår, slik at det står igjen 60 000 etter at jeg flytter penger over til BSU. Deretter matcher kommende ektemann med tilsvarende beløp, så får vi en buffer på 120 000. Det får holde i starten.

Bryllup
Ja, dette er forbrukssparingen. Så sparekontoen kommer til å få seg en real smell over nyttår. Men det kan jeg leve med, fortsatt fornøyd med å spare opp først og bruke etterpå. Må vel også innrømme at det er lett å skjule seg litt bak at vi som gifte går over til felles økonomi, andre sparemål og det vil rett og slett bli en ny liten makeover av statuser, mål og planer her, da de fra da av vil gjelde for husstanden som det så fint heter. Sammen er vi sterke, også økonomisk :)

Gjeld
På gjelden har jeg også dette kvartalet betalt minstebeløp, ingen ekstra innbetalinger. Men - i august var det første ordentlige avdraget på studielånet!! Hurra hurra! Så nå går endelig gjeldsbeløpet nedover hvert kvartal, selv med helt vanlig innbetaling. Det er positivt. Boliglånet er jo både lite og med lav rente (2,23%), og fortsatt over standard nedbetalingstid, så dermed en avdragene lave nå. Men jeg husker fortsatt at vi samlet betalte inn 50 000 ekstra på lånet i mars, så totalt sett for året har vi uansett betalt inn en god slump ekstra.

Reell formue
Her går det oppover! Nå er jeg over - 100 000, og øyner positivt tall i fremtiden! Men så skal jo endel brukes på bryllup i januar/februar, så sannheten er ikke så bra som det ser ut her. Og deretter skal jeg som nevnt over til å se på oss samlet. Vurderer å få en ny verdivurdering av boligen før jul i år også, hvis vi får den gratis eller billig. Liker å vite statusen, da boligen for øyeblikket er viktig for oss. Antar at det kan ha vært noe vekst, men neppe like bra som i fjor. Uansett går det i riktig retning!

Alt i alt er jeg nokså fornøyd, selv om jeg kanskje har mistet litt av den strenge selvdisiplinen i det siste. Det har blitt et par mindre innkjøp, men jeg merker jo at innstillingen til å bruke penger har endret seg. Det sitter langt inne, og jeg må tenke lenge før jeg faktisk kjøper noe. Så kanskje trenger jeg ikke være så streng med meg selv lenger som jeg har vært tidligere, kanskje vanen han begynt å sette seg?!


Etter å ha satt opp dette, så har jeg igjen hatt et av kjæledyrene mine hos veterinæren. Så selv om jeg hadde overført penger til bufferen, så må noe hentes ut igjen dessverre. Hvor mye blir klart når forsikringsoppgjøret er klart, men jeg estimerer en 1500 kroner sånn ca, uten å ha sett grundig på regningen enda. Men, det som skjer etter 1. oktober skjer etter 1. oktober ;)

fredag 27. september 2013

For godt til å være sant?

Hadde i dag en artig samtale med en kollega. Hun er nok i skrivende stund på vei hjem for å sjekke strømavtalen sin.

Hun hadde nemlig fått et flott tilbud fra sitt strømselskap som tilbyr 30% rabatt hos en av hovedstadens sportsbutikkjeder. Hun jobber til daglig med innkjøp og har en viss økonomisk og juridisk forståelse, så da hun ikke fant noen liten skrift (unntak fra tilbudet) så slo det henne: "Hva betaler jeg for dette?".

Helt rett spørsmål.
Jeg fortalte om vår strømavtale som er helt uten påslag, fastpriser eller annet månedlig tull. Kun spotpris og forbruk avgjør regningen. Så betaler man en krone mer enn ingenting (utover spotpris per kwh) så betaler man FOR MYE akkurat nå.

Jeg håper virkelig hun sjekker avtalen sin. For sett at hun betaler mer enn nødvendig for strømmen sin, og i tillegg blir fristet til å kjøpe noe dyrt hun ikke trenger på sportsbutikken (fordi det er tilbud), så vinner strømselskapet (fordi de får inn mer penger enn nødvendig) og sportsbutikken (som får kunder de ellers ikke ville hatt som kjøper ting de ikke trenger). Og med unntak av situasjonen der hun faktisk trenger, eller uansett skal kjøpe, noe dyrt som blir betydelig billigere (i kroner) ved dette tilbudet, så er det bare to vinnere her, og hun er ikke en av de.

En ting er vi enige om: noen tjener på dette, det er sannsynligvis ikke henne, og oftest er tilbud som virker for gode til å være sanne nettopp det.

(Jeg utelukker ikke at det forekommer gode tilbud, men oppfordrer til en sunn skepsis til slike tilbud fra leverandører man allerede betaler penger til. Vi ønsker strengt tatt ikke at de skal ha råd til å kjøre slike kampanjer da vi forbrukere på et eller annet vis ender opp med sluttregningen uansett. Seriøst - hadde de tapt på det i lengden ville de aldri kjørt en slik kampanje. De skal tjene penger, og det er våre penger de er ute etter!)

onsdag 25. september 2013

Treningssenterets forbannelse

Var nede på treningssentret over veien her forrige uke, de hadde åpen dag, så jeg fikk testet tilbudet. Tilbudet er bra, styrketimene er morsomme og utfordrende, nøyaktig hva jeg kunne tenke meg. Jeg har trent hjemme i snart to år nå, tredemølla gjør nytten for kondisjonen, men styrke har jeg ikke like mye utstyr for å få gjort ordentlig. Enten må manualene mine nå oppgraderes/byttes ut, eller jeg må begynne å gå på treningssenteret for å få nye utfordringer. Så derfor var jeg nå der i halvannen time forrige onsdag kveld.

Prisen på treningen er et klart hinder.
Jeg vet jo at det er dyrt, så jeg nikket med et noe anstrengt smil da jeg fikk høre prisene, 649 pr mnd uten binding og 499 pr mnd med 12 mnd binding. Okay, det er vel ganske vanlige priser, kanskje noe rimeligere enn de største kjedene til og med. Men så vet dere, etter å hyggelig ha forklart meg dette, så kom det jeg hadde glemt: innmeldingsavgiften. Før har jeg ikke tenkt over hvor utrolig absurd den er! Her kommer jeg, en potensiell ny kunde, åpenbart interessert i å bli medlem og lysten på å gi fra meg 6000 kroner til dem hvert år, uavhengig av hvor ofte jeg klarer å dra kroppen min ned dit...Gullgruve for senteret selvsagt, potensielt et nytt støttemedlem (ikke at jeg har planer om å bli det, men hvem har vel det?)! De burde rullet ut den røde løperen og tryglet meg om mitt medlemskap... Men nei.

I stedet må JEG betale DEM 300 kroner for å få bli medlem?! 
Virkelig??

Jeg har enda ikke kommet over det.
Det er bare så meningsløst.
De tjener selvsagt masse på at folk bare betaler ukritisk.
Hva får vi for de 300 kronene? Tiden det tar for en ansatt å knotte inn min info i et datasystem, og et plastikk adgangskort. Burde ikke dette inngått i månedsavgiften? Eventuelt vært spandert nettopp for å få nye kunder?

Vel vel, jeg venter og håper de kjører en kampanje etterhvert, det skjer vel stadig. I mellomtiden kunne de fått 499 pr mnd av meg, men siden de insisterer på å skulle ha de 300 i tillegg, så får de ingen av delene. God butikk? Tydeligvis mener de det.

Samtidig har jeg også MrMoneyMustache i bakhodet, om at jeg strengt tatt bare kan meg sammen og trene hjemme. Jeg får MYE vekter for 6000 kr i året. Kan antagelig også koste på meg en DVD med instruktør også. Og til og med en liten tv å spille den av på hvis jeg kjøper en brukt! Tredemølla  kostet oss 4000 kroner for to år siden, si at jeg betalte halvparten, altså kostet den meg 2000 kroner. Den har i praksis spart meg for 12.000 i treningssenteravgift, så hittil 10.000 i pluss. Jeg burde kunne fortsette på dette sporet. I teorien. Men senteret gjør treningen mer gøy og motiverende, det må jeg bare si.

Litt ekstra matte:
Si at jeg går på to treninger per uke, de to timene med styrke jeg har behov for. Det blir 8 timer i måneden. 500 kr/ 8 = 62,50 per trening. Legger jeg til en time spinning i uka blir det 41,67 kr pr trening/time. I forhold til en personlig trener for 500-600 kroner per time er jo dette småtterier, men sammenliknet nesten gratis (noe det over tid vil bli selv med innkjøpt utstyr) er det fortsatt endel. Kjøper jeg utstyret og trener hjemme vil faktisk hver økt gjort hjemme spare meg for penger, og penger spart er penger tjent.

Økonomisk sett er svaret opplagt: det er billigst å trene hjemme!!
Motivasjons- og effektmessig er sentret kanskje best.
Så det hele er et spørsmål om hva som skal prioriteres.

Jeg er i tenkeboksen, vurderer å prøve en måned for å se hvordan det fungerer over tid. Men det frister lite å betale den innmeldingsavgiften! Så gjelder det kanskje å finne noe å hive ut av budsjettet for å få plass til treningsavgiften? Strengt tatt kan jeg bruke 6000 kr mindre på reiser hvert år f.eks. Det ville være fornuftig å bytte ut noe reise med trening.


søndag 22. september 2013

Leserspørsmål: hvor mye kan man bruke på julegaver - og inspirasjon til rimelige gaver?

Etter å ha mint om at jula kommer i desember i år også fikk jeg inn et interessant spørsmål som jeg mer enn gjerne svarer på i et eget innlegg.

Leserspørsmål: Hvor mye synes du er rimelig å bruke på julegaver til foreldre og søsken, uten at de skal merke at du sparer penger (...og er gjerrig..hehe)? Hva pleier du å gi? Jeg føler at jeg trenger litt inspirasjon til julegaver - uten at det skal koste for mye. Julegavetips man finner på blogger og slikt er jo altfor langt utenfor mitt budsjett!


Dette er jo et veldig gode spørsmål!

Først: hvorfor er det så farlig om familie/venner merker at du sparer penger/betaler gjeld? Hva er det med redselen for å fremstå som gjerrig bare fordi man har skjønt at å henge med på dagens forbrukskarusell kan blakke hvem som helst? Det er ikke noe galt med å være ansvarlig og spare penger! Samtidig - har man lite gjeld og mye på bok, så er det selvsagt ikke noe galt med å gi dyrere gaver til familie og venner. Så man må nesten vurdere sin egen situasjon. Noen eksempler følger:

Du har kredittgjeld: julegaver utgår. Gi klar beskjed tidlig til de du pleier å kjøpe gaver til at du ikke ønsker deg noe (evt på vegne av hele familien) og ikke kommer til å gi gave i år. Dersom noen spør om hvorfor er det lov og antagelig lurt å være ærlig. Si du har vært dum og har litt kredittgjeld du må bli kvitt. De som ikke har forståelse for at det må gå foran gaver til andre kan bare ha det så godt. De har sikkert kredittgjeld selv og er kjempemisunnelige fordi du gjør noe med saken.

Du har ikke kredittgjeld, men er nyetablert med boliglån, studielån osv: julegavebudsjettet bør være lavt, godt under snittet! Grunnlaget for din økonomiske fremtid legges nå, og det å få de stor gjeldspostene redusert ned til et komfortabelt nivå er fortsatt viktigere enn dyre julegaver til familie og venner. Gi noe smått, en oppmerksomhet. En grei vinflakse, en konfekteske, eller hva med gavekort på f.eks en middag, barnevakt, hjelp med å male huset? Vær kreativ og finn rimelige løsninger.

Du er etablert, har lav gjeld, investerer jevnlig og har god kontroll på økonomien: du kan selv bestemme hvor mye du ønske å bruke, da du har mulighet til å bruke mer penger på andre på grunn av stabiliteten du har oppnådd. Ført her snakker vi å kjøpe sydenturer til hele familien osv. Dette er oftest for den eldre garde, men er man flink med pengene sine så gjelder det også endel yngre.

Også var det meg da. I Pengebingen befinner vi oss i kategori to ovenfor, så vi må fortsatt være litt harde på prioriteringene (ehhh..se bort i fra bryllupsplanene...). Det er enkelt å svare på ca hvor mye jeg selv pleier å bruke - opp mot 500 kroner til foreldre og søsken. Men - jeg har bare to foreldre og en bror. Har man veldig mange i denne gruppen (mine, dine og våre barn osv) ville jeg nok redusert beløpet tilsvarende! Og de pleier vel for tiden å få en bok (mamma), alkohol (pappa) og alkohol (bror). Hvis ikke det er noe spesielt de har behov for. Veldig lettvint - jeg er heldig sånn sett. I tillegg bruker jeg noen ganger 100-200 kroner på andre familiemedlemmer vi feirer jul med, en liten oppmerksomhet fra oss er nok. Og grensen for hvem som får gaver er satt til kun de vi feirer med på julaften. Jeg sender ikke pakker rundt om i landet. Hender jeg sender et hyggelig julekort i da :) Eller faktisk gratis jule-epost!

Dyrest gave har sambo pleid å få, og med dyrt mener jeg da fra 1500-2000 kr, men i år utgår gjensidig gavekjøp pga bryllupet over nyttår. Så i år burde en 2000-3000 være nok for julegavehandel. Avhenger av hvor mange som skal feire sammen på julaften i år.

Leser at i 2011 var snitt for julegavehandel på 7000 kroner. Det høres mye ut! Men jeg ser jo at jeg normalt kommer opp i 4000-5000 kroner også, selv om jeg handler til få. Spørsmålet er om mange kanskje kunne hatt nytte av å redusere antallet som skal ha gave. Hele slekta trenger antagelig ikke julegave. Et julekort, en telefon eller noe så uvanlig som å ta deg tid til et besøk(!) kan være en helgod erstatning.

Tips til bra og relativt rimelige gaver:

De beste gavene for økonomien din er antagelig hvis du kan tilby tjenester i stedet for å kjøpe inn noe. Typ gavekort på barnevakt, pass av kjæledyr, hjelp til oppussing, hagearbeid, transport eller liknende. Eventuelt å gi bort noe man har laget selv, for eksempel hjemmelaget godteri, syltet frukt fra hagen, saft, tørket sopp fra skogstur osv. Pakk det pent inn i egnet emballasje (kan være gjenbruk av glass f.eks!), kjøp litt cellofan og noen sløyfebånd, og vips en rimelig men hyggelig gave å få! Er du god på å fikse pc'er kan du tilby alle en gratis overhaling av en pc f.eks. Utnytt dine egne kunnskaper!

Ellers er det mye som ikke koster skjorta. En tur på Systembolaget hos söta bror kan være en ide, for 100-200 kroner får man gode flasker med vin. Konfekt er en gjenganger, eventuelt gode oljer, salt og krydder. Jeg er veldig tilhenger av å gi noe folk kan bruke/spise/drikke. Mottaker av gaven koser seg, og man sparer miljøet for mye unødvendig emballasje og unødvendig produksjon av ting. En plante kan være koslig gave, eller hva med noen frøpakker dersom mottakeren har grønne fingre, eller ønsker å få det? Legg ved et tips om gode hageblogger på internett.

Etiske gaver har jeg gitt noen ganger. Et år gav jeg f.eks et bidrag til prosjekt for kvinner i Afrika på vegne av alle kvinnene i familien. De fikk bare et kort hvor det sto at de hadde gitt en gave og til hva/hvilken organisasjon. Viktig å holde seg til seriøse aktører i denne forbindelse. Oppgi personnummer ved donasjoner til veldedige organisasjoner over 500 kroner for å få skattefradrag for donasjonen .Opptil 12.000 kroner per år kan man få fradrag for. Og dette kan være ganske genialt om man fordeler det på flere, altså slik jeg gjorde. Husker ikke beløpet, men kanskje brukte jeg 1000 kroner på vegne av 7 kvinner. Jeg oppga ikke for noen hvor mye jeg hadde gitt, så slik kan man både gjøre noe bra for andre, og holde prisen per person lav og innenfor hva man har råd til. Jeg var fortsatt student, og syntes tusenlappen var mye. De fleste synes det er en hyggelig ting å gjøre, og det skal noe til før noen krever å få vite hvor mye du har gitt. Da er man i overkant nøye på gavehysteriet synes jeg. Så, i dagens forbrukssamfunn kan det være like greit om et julegavebudsjett på f.eks 3000 kroner gis som en gave til en veldedig organisasjon på vegne av hele familien. Kjapt unnagjort handel også ;) Skriv noen fine kort som forklarer hva slags gave som er gitt.

Spleise på gaver kan også være en god ide. Skal man først gi en fysisk ting er det fornuftig at den er av holdbar kvalitet, både mtp økonomi og miljø.Da kan det å gå flere sammen om en gave til høyere pris være en god ide. Men pass opp - ikke spleis dersom du synes prisen er for høy i forhold til din egen grense! Da finner du på noe annet :)

Men til barna? Babyer trenger jo ingenting vanligvis, og til større barn kan man kjøpe noe rimelig, eller kanskje bedre, spleise f.eks med foreldre eller annen familie på noe større/dyrere de ønsker seg. Alternativt er en 100-lapp til sparebøssa, eller et innskudd i fond hvis man vil gi mer, en veldig bra gave uansett alder. Hvis man takler å være den upopulære som gir de "kjedelige" gavene ;) (Siden du leser min blogg har du antagelig skjønt, eller er i ferd med å skjønne, at dette kanskje er den beste gaven av de alle!)

Det aller viktigste er å forstå at også i jula kan man ikke bruke mer penger enn man har, og at julegaver og feiring må vurderes opp mot andre viktige utgifter og sparemål. Derfor ber jeg dere tenke over dette allerede nå. Bestem hvor mye du/dere har råd til i år, og så finner dere løsninger som passer det budsjettet. Ikke gjør det motsatt, det ender alltid dyrere enn det burde. Jeg repeterer: det er ikke noe galt i å spare penger og betale gjeld! For de aller fleste kalles ikke det å være gjerrig, men ansvarlig. Det finnes mange rimelige måter å vise at man setter pris på familie og venner :)


Jeg legger ved et bilde under, og har en liten historie i forbindelse med denne julen. Dette var før jeg fikk pengevett, og størrelsen og antallet gaver fra meg tyder på dette. Mtp at jeg egentlig var raka blakk, er alle gavene (i gråpapir) noe jeg strengt tatt ikke hadde råd til. Da hjelper det lite at de er pakket i gråpapir for å si det sånn. Men - ser dere rullene med papir som ligger pakket i midten? De var også fra meg, og årets store hit i familien.  Aftenposten hadde den høsten åpent arkiv, det vil si, man kunne gå inn å se på avisforsider fra et utall år tilbake. Dermed fikk alle i min familier en utskrift (fra jobbens skriver, i A3-format) av Aftenpostens forside den dagen de ble født. Det var ganske moro for mormor som er født i 1933! Kostet meg ikke en krone, og det ble kveldens snakkis. Ingen tvil om at det betydde mer enn greiene jeg hadde kjøpt inn. Så - lekse lært, det er virkelig ikke prisen det kommer an på. Per i dag tror jeg at innsyn i avisenes arkiv er såpass rimelig at noe liknende kan være en veldig fin gave. 


Gjett hvem som har brukt gråpapir og granbar fra skogen? ;)
I mitt forsvar når det gjelder antall og størrelse så er bildet fra før jeg "så lyset" og fikk pengevett.

mandag 16. september 2013

Glade jul - hellige jul!

Ja, det er igjen på tide å minne om at jula - i år igjen - kommer i desember. En 3-4 lønninger fra nå, så er høytiden over oss, med all sin kos og alle sine kostnader. Så, det er på tide å forberede seg, om man ikke allerede har en plan eller alt under kontroll. På tide å spare litt for ikke måtte dra kredittkortet i julestria.

I fjor hadde jeg julesparekonto hvor jeg i budsjettet satte av penger hver måned, fra mai. Det fungerte bra. I år har jeg ingen julekonto, men etter at jeg betaler penger til meg selv og ikke andre (altså at jeg har betalt ned all tullegjeld og kan sette penger på sparekonto) så har jeg et stort nok overskudd hver måned til å dekke det lille som er nødvendig av julehandel. Grunnet sparing til bryllup begrenser vi gavene i år, gir små oppmerksomheter :) Og kjøper ikke noe dyrt til hverandre, et dyrt bryllup får være gave nok! Men, selv om jeg ikke har julekonto, så har jeg med andre ord en plan for hvordan jeg skal betale for årets julefeiring. Og den planen bør legges allerede nå, slik at det er tid til å sette av litt ekstra hvis det er behov for det.

Det nye året bør ikke starte med å betale for fjorårets julefeiring!
Legg en plan og følg den. Det vil si, mange vil ha nytte av et julegavebudsjett bestemt før julehandelen er i gang.


Det går fort mot advent nå!

fredag 13. september 2013

God helg med godt i glasset!

Endelig fredag, og endelig helg!
I Pengebingen får vi besøk av gode venner, det blir veldig hyggelig!
Men først en fredag kveld som avsluttes med et godt glass rødvin :)

Apropos rødvin. Sist jeg drakk rødvin ute betalte jeg over 70 kroner for et glass med noen dråper rødvin i! Prisen på slikt ute er helt uforsvarlig egentlig! Hjemme kjøper jeg 3-liters kartonger i Sverige. Et glass utgjør ca 2 dl (jeg målte nettopp opp), og med andre ord får jeg 15 glass rødvin ut av en boks. Denne vinen kjøpte jeg for 178, 25 norske kroner, noe som da vil si 11,89 kroner per glass.Antagelig er det heller ikke 2 dl vin i glasset jeg fikk i baren, kanskje bare halvparten. Såvidt nok til å få smaken liksom. Hadde jeg drukket like lite i et glass hjemme hadde prisen vært nede i under 6 kroner glasset.

Okay, det kan være kvalitetsforskjell på vinen man får ute og en 3-liter fra Systembolaget. Men jeg er ikke vinkjenner, og det skal endel til før jeg synes en rødvin er skikkelig vond. Jeg har dermed heller ikke behov for "kvalitetsvin" eller bedre årganger. Derfor er over 70 kroner for et lite glass rødvin ute helt utrolig dyrt, og et glass hjemme med en dugelig mengde i for 12 kroner mye mer riktig pris. I tillegg slipper jeg transport til/fra (penger spart) og jeg kan nyte vinen i egen sofa i pysjen! Blir det bedre? ;)

Oppi sofa'n fikser jeg litt på bloggen min, har nå fått lagt til et skikkelig arkiv slik at det er enklere for nye og gamle lesere å finne interessante innlegg. Kanskje får jeg ryddet litt også, og sortert innleggene etter kategori i arkivet. Men det blir ikke i dag! Nå venter Beat for Beat, uslåelig og (nesten) gratis fredagsunderholdning.

God helg kjære lesere :)



12 kr glasset :)

onsdag 11. september 2013

Hvordan det kunne vært - et gufs fra fortiden

Okay, det sies at man ikke skal dvele ved fortiden, men for noen dager siden kom jeg over noe som gjør at jeg er nødt til å ta en titt bakover, et ubehagelig besøk i fortiden! Altså, det er ingen hemmelighet at jeg tidligere ikke har vært smart med pengene mine! Hadde jeg vært det ville ikke denne bloggen eksistert, og jeg kunne ligget på en sydhavsøy bekymringsløs... Eller? Vel, det var kanskje å overdrive, men du kan si at livet kunne faktisk sett ganske annerledes ut.

Jeg har jo tenkt tanken før, lurt litt på hvor mye penger jeg faktisk klarte å rote bort i studietida. Men i mangel av gamle lønnsslipper og oversikt så la jeg fra meg å finne ut av det. Fortid er jo fortid uansett, heldigvis! Men - i mine forsøk på å forstå meg på pensjon og med planer om å starte pensjonssparing, så gikk jeg inn på nav.no/minpensjon. Om pensjon ble jeg ikke så mye klokere, men jeg fant all tidligere pensjonsgivende inntekt. Noe jeg tror betyr årsinntekt helt siden jeg begynte å jobbe ved sidenav studiene i 2001. Så der var de tallene da. Og når det først var der så var det jo bare å begynne å regne på saker og ting.

Først, inntekt: jeg jobbet endel i studietida, tidvis var jeg vel helt oppe i 60% stilling, mens jeg studerte deltid. Så inntekt har jeg faktisk hatt, i tillegg til studielånet. I løpet av årene fra jeg begynte å surre rundt på universitetet i 2001 og til jeg var ferdig med mastergraden min i 2009 så tjente jeg faktisk 1 301 630 kroner før skatt. Etter skatt ca 937 174 kroner. Over 8 år er det et snitt på 117 147 kroner per år. Og det da i tillegg til studielånet. Allikevel kom jeg jo ut av studietiden med kr 0 i sparepenger og stor studiegjeld. Slik blir det når det er null fokus på økonomi.

Studielån: si 65 000 per år, tror det er et greit snitt for hva jeg fikk utbetalt i disse årene. Ca 5 år heltid, ca 3 år deltid. Totalt da en årlig inntekt på 182 147 kroner i utbetalte kroner.

Utgifter: som student var de faktiske utgiftene begrenset. Når jeg tenker etter så måtte jeg betale husleie, mat, sporveiskort, semesteravgift og pensumbøker, samt bittelitt i forsikring. Hvis jeg skal tippe kan snitt-husleia jeg faktisk betalte i løpet av de årene være på ca 4500 pr mnd inkl strøm og varmtvann. Jeg kunne bodd billigere, men vet godt at jeg ikke gjorde det. Sporveiskortet kostet vel ca 500 kroner pr mnd, semesteravgift og bøker, si 20.000 i året (mulig overdrevet, men husker at bøker og materiell kostet). Si at jeg kjøpte mat for 3000 pr mnd, igjen tror jeg det kan være overdrevet. Det er i alle fall fint mulig å bruke mye mindre.

Summerer jeg opp dette over 12 måneder kan utgiftene mine være på ca 116 000 kroner. For moro skyld legger jeg på 10000 til andre utgifter, forsikring, tannlege, frisør, sosialt osv. Så si 126 000 i utgifter per år.

Så, ca 182 000 inn, ca 126 000 ut, burde gitt et overskudd på 56 000 per år! Over 8 år da 448 000 kroner som kunne vært spart! Etter endt studier var studielånet på ca 430 000 kroner, dette må da trekkes fra det potensielle sparebeløpet, og da kunne jeg sittet igjen med 18 000 kroner. Og da ikke medregnet evt renteinntekter på pengene. Og det etter å ha betalt tilbake studielånet. Eventuelt kunne oppspart beløp blitt til egenkapital i boligkjøp. Altså kunne jeg kommet ut av studietiden med positivt fortegn i økonomien, hvis jeg hadde tenkt meg litt om. Og, hadde jeg vært veldig bevisst kunne jeg garantert klart studietiden uten å ta studielån i det hele tatt.

Dette er jo omtrentlige beregninger, men det ser ut til at jeg kunne gått ut av studietiden i pluss i stedet for dypt i minus. Fordi jeg jobbet mye og tjene penger. Som jeg deretter brukte opp på for høy livsstil. Og jeg som ikke en gang klarte å spare i BSU?! Jeg surret faktisk bort nærmere en halv million på de åtte årene. Enkelt og greit. Tabbe? Jepp. Virkelig. HUGE MISTAKE!

Tenk å ødelegge den flotte muligheten for et bra grunnlag for fremtiden... Skulle selvsagt ønske jeg hadde skjønt greia litt tidligere :) Ting kunne vært annerledes nå. Jeg kunne hatt mer i egenkapital til bolig for eksempel. Kanskje kunne jeg kjøpt bolig tidligere. Antagelig hadde jeg bodd nærmere jobben og sluppet pendlingen. Ja, mye kunne vært annerledes.

Men nå skal jeg la fortid være fortid og fokusere på hver dag og på fremtiden - det er tross alt det som kan gjøres noe med :) Hva jeg finner ut av angående pensjonssparing, som dette jo startet med, kommer jeg tilbake til.


torsdag 5. september 2013

Økonomisk schizofreni

Jeg føler meg schizofren for tiden.

På den ene siden planlegger vi bryllup og legger av penger til dette. Sitter med følelsen av "åååå - det er sånn det føles å spare til noe og SÅ kjøpe det!". God følelse. Jeg har forsåvidt spart det siste året uansett, men til buffer, ikke til noe spesifikt. Så dette er første gangen i mitt liv faktisk (skremmende, men sant!) at jeg sparer opp til noe dyrt før jeg kjøper. Men det blir definitivt ikke siste gang!

På den andre side leser jeg Early retirement extreme og MrMoneyMustache, om nøysomhet og å ta kloke økonomiske valg hver dag. Det er utrolig interessant, og jeg merker jeg fortsatt har mye å jobbe med! Lysten på "ting" er mindre enn før, men langt fra fraværende. Leser at vi bør ha tingene til de faller fra hverandre, og deretter erstatte med noe av god kvalitet som kan brukes i mange år. Jeg har lyst på større seng, 140 cm er ikke perfekt når en av oss sliter med å sove f.eks. Men om jeg skal vente til den er "utslitt" så må jeg vel ha den resten av livet?! Jeg skulle ønske det falt seg naturlig for meg å se for meg å ha et møbel i 10-20 år, men per i dag virker ikke det naturlig. Sofaen er vel oppe i 3 år nå, og jeg synes den er gammel (!). De tankene må jeg jobbe med å endre på.

Ellers fikk vi et hyggelig brev fra Canal Digital i posten, som oppgraderer hastigheten på internetten vår, og jammen oppgraderer de prisen med 80 kroner også. Nå har de fått en like hyggelig epost fra meg med beskjed om å nedgradere abonnementet. Resultat: umerkbart tregere internett, 20 kroner billigere i måneden. Jeg tror Canal Digital lever godt på at de fleste ikke gidder å i det hele tatt sjekke hva som skjer, og de som sjekker synes selvsagt ikke at 80 kroner pr mnd er så mye, særlig når man får høyere teoretisk nedlastingshastighet. Samtidig sitter de fleste med pc på wifi med trådløse kort eller routere som uansett ikke støtter de nye høye hastighetene. Men dette er de færreste klar over, og betaler derfor gladelig 960 kroner ekstra årlig, for å surfe til nøyaktig samme hastighet på pc'n sin. Viktig å følge med! Vi sparte nå 100 kroner i måneden på å være våkne.