Utvider forsikringer

Foto: Marcelo Terraza, freeimages.com

Den siste tiden har vi (les: pengebingemannen) ordnet med forsikringene våres. Nå som vi har ei lita
som skal forsørges var det fornuftig å se på om vi er godt nok forsikret.

Når det gjelder forsikringer kan man dele de inn i "må ha", "bør ha", og "dropp disse". Samtidig er det økonomisk fornuftig å bare bruke penger på forsikring mot de store tingene som faktisk vil kunne ruinere deg om uhellet er ute. Som f.eks en husbrann eller sykdom på reise. Hva man trenger avhenger også av livssituasjon, og det er den som har endret seg her.

Hva jeg mener vi "må ha" nå:

• Innboforsikring
• Husforsikring (på det nye huset, fra overtagelsesdato)
• Del-kasko på bilen (vi har råd til ny bil om det verste skulle skje)
• Ulykkes- og dødsfallforsikring (dekket via arbeidsgivere)
• Uføreforsikringer

Hva jeg mener vi "bør ha":

• Reiseforsikring pluss helår (fordi vi gjerne reiser litt og kostnaden for helår familie er lav. Godt med en som gjelder fra vi går ut døra uansett formål og varighet på reisen).
• Barneforsikring 

Disse dropper vi:

• Kjæledyrforsikring (dette tar bufferen seg av)
• Ulike uhellsforsikringer på ting (dette er bare tullete, kjøp ikke ting som er så dyrt at du ikke kan erstatte de om uhellet er ute)

Som dere ser har jeg uthevet et par av disse som jeg vil si litt mer om...

Uføreforsikringer:
Dette er for oss veldig viktig. Vi har per i dag kun vår arbeidsinntekt for å holde oss gående, så å sikre denne virker veldig fornuftig. Ved uførhet får man jo noe fra folketrygden, men inntekten vil bli betydelig redusert. Så i vår situasjon som nybakte foreldre og nykjøpt hus med tilhørende gjeld, vil det å bli ufør gjøre hverdagen betydelig vanskeligere økonomisk. Dermed virker det fornuftig å bruke litt penger på uføreforsikring. Vi har fått oversikt over hva våre forsikringer hos arbeidsgiver dekker, og oppdaget et kjempehull, nemlig dekning av uførhet som følge av sykdom som ikke er arbeidsrelatert. Dermed må privat forsikring til for å dekke dette hullet.

Og - det viser seg at det er lurt å skaffe uføreforsikring mens man enda er frisk...!
For mannen fikk avslag på uføreforsikring hos Gjensidige grunnet at han nylig har vært langtidssykemeldt pga ryggskade. Han må være frisk i TO år før han kan søke på nytt, og gud vet hvilken pris de da vil ta for å forsikre han...! Det er lett å være etterpåklok, han burde naturligvis skaffet seg uføreforsikring for lenge siden... Så det kan være veldig fornuftig å forsikre seg mens man er frisk.

For vår del betyr det at vi nå har uføreforsikring på meg, men ikke på mannen. Men han skal undersøke med flere, selv om jeg mistenker ganske lik praksis rundt om når det gjelder dette. Nå er det jo også jeg som tjener mest, så skulle vi valgt å forsikre bare én av oss ville det jo vært meg for øyeblikket.

For min del har vi kjørt på med en uføreforsikring med uførepensjon, dvs månedlige utbetalinger over lang tid, heller enn kun et engangsbeløp. Den koster mer, men dekker også bedre. Mulig vi endrer på dette i fremtiden, men akkurat nå ble det bare viktig å få på plass forsikringen. Og siden vi trolig ikke får bruke penger på å forsikre mannen enda, så er det kanskje greit at jeg har en god dekning. 

Vi har ikke orket å sammenlikne alt for mye i forsikringsjungelen akkurat nå (det pleier å være min oppgave, men jeg har ikke tid/overskudd akkurat nå), men vi får ta en gjennomgang senere ang priser. Vi har kun sjekket to selskaper og valgt det som klart var billigst for oss. Akademikeravtalen hos Gjensidige er faktisk ganske bra virker det som.

Uføreforsikring på meg koster i underkant av 200 kr pr mnd, det synes jeg er en ok pris for å sikre inntekten best mulig.

Barneforsikring:
Vesla får også forsikring.
Denne er jo diskutabel.
På en måte vil vår gode økonomi være god nok forsikring for henne. Skulle hun bli ufør og måtte leve på minstesats går vi jo inn for å kunne hjelpe henne. Men det fordrer jo at vi er her for å si det sånn... Samtidig er ikke kostnaden den største, og vi ser jo nå av mannens problem at det kan være lurt å forsikre seg mens man enda er frisk. Etter råd fra Dine Penger har vi da valgt en barneforsikring som dekker også i studietiden og som kan videreføres som vanlig uføreforsikring da den opphører. Sistnevnte virker ganske vesentlig, da det skal mye til for at barn erklæres uføre uansett. Helsesituasjon kan jo endre seg mye, så lurt at hun ikke må søke på nytt når forsikringen opphører og mulig få avslag dersom noe har skjedd. Det er vel helst den risikoen som koster.

For øyeblikket har vi valgt barneforsikring med beste utbetaling, og kostnaden er da kr 300 pr mnd. Meget mulig det er unødvendig med så god dekning, dette må jeg se nærmere på senere. Man kan alltids redusere ned dekningen for å betale mindre. Først ville vi bare få på plass en pakke.

Så det blir en ekstra forsikringspost inn i budsjettet fremover.
Faktisk litt usikker på totalen akkurat nå, da noe står på mannen og noe på meg av ulike årsaker (blir billigst slik)... Men jeg kommer tilbake til tallet etterhvert :)

Som sagt er dette nå mest for å få ting på plass, så får jeg shoppe litt mer rundt og få bedre oversikt over priser etterhvert. Spesielt vurdere behovet for så dyr barneforsikring, for jeg har en mistanke om at vi kan velge noe rimeligere mtp at vi vel kan regne med å ha god økonomi selv i fremtiden slik at hun har en viss sikkerhet i oss også.

Det er krevende å holde orden på forsikringer, å ha være godt nok dekket, men ikke overforsikret. En balansegang som kan ta litt tid å finne.

Hvilke forsikringer bruker dere penger på?

Status mars/april

Da er enda en måned gått og det er på tide med en ny statusoppdatering!
Forrige måned mente jeg å mangle endel penger og antok at det dreide seg om litt rot med hva som regnes med når osv, hvilket nok stemte :) For nå blir det masse sparing!

I tillegg fikk mannen utbetalt feriepenger denne måneden, de settes direkte på midlertidig bufferkonto. Dermed ble inntekten høy denne mnd, men så blir den uvanlig lav i juni da. 116.000 kroner utbetalt denne måneden, hvorav ca 58.000 er feriepenger. Ca 25.000 av de må brukes til å erstatte en normal lønn for mannen i juni, mens resten da er disponibelt.




Etter da å ha satt av til alle aprils utgifter ihht til budsjett, så gikk de 58.000 i feriepenger til midlertidig buffer, og i tillegg 26.000 kroner fra lønningene. Bare for moro skyld gikk 2000 også til fondssparingen, selv om jeg egentlig har sagt at det ikke blir noe av før vi har sikret oss sparepenger til ulønnet permisjon, overtagelse av hus osv. Siden feriepengene kom inn så fungerer jo de som litt buffer fremover faktisk. Dermed ok med litt til aksjefondene også.

Legger vi sammen 28.000 spart denne mnd med nesten 10.000 forrige måned så ble det nesten 40.000 til sammen. Hvilket er omtrent der det skal ligge. Så da har jeg "funnet" igjen pengene jeg lurte på hvor var sist. Det skyldtes rett og slett beregningene og hva som da var trukket fra konto og ikke. Enda godt ;)


Spareraten gikk i været på grunn av feriepengeutbetaling som settes rett på sparekonto. Vel og merke om vi vi inkluderer sparing til midlertidig buffer. Utenom ble den på hele 2%, men det er 2% mer enn forrige måned, hehe, Mange bekker små osv!

I april skal det komme inn barnetrygd, og vesla får da sin første fondssparing, vel og merke i vårt navn. Det skal jeg skrive et eget innlegg om tankene bak!

Og ellers holder vi på med å øke utgiftene våres, ved å forsikre oss bedre. Vi er begge forsikret gjennom jobb, men det er et stort hull i dekningen da ingen av oss har uføreforsikring som følge av sykdom eller skade som ikke er yrkesrelatert. Nå som vi har fått en til å forsørge er det viktig å få alle forsikringer på plass. Dessverre koster uføreforsikringene endel også, men samtidig kan det være veldig lurt å sikre inntekten best mulig. Det er jo den vi bruker til å bygge formue! Så den kostnaden må vi nesten ta. I tillegg skal vesla få en barneforsikring, hvilket ikke er en "må ha"-forsikring, men en "bør-ha". Mer om dette kommer. Uansett holder vi nå på å få samlet alle forsikringer i en pakke, får i ulike tilbud osv. Dette vil helt klart øke forsikringskostnadene, men like greit å bare få de inn i budsjettet en gang for alle. Viktigere å prioritere enn f.eks tv eller ferier - helt utvilsomt.

Og nå sitter jeg samtidig på finn.no på jakt etter en ny pakke med barnekær, da vesla straks har vokst seg ut av de jeg skaffet før hun ble født. På tide å skaffe større størrelser, og bruktpakkene med klær er helt geniale!

Må legge til at som man ser av formuegrafen på høyre siden, så stiger ikke formuen spesielt mye for tiden. Dette fordi vi nå prioriterer oppsparing av buffer pga plan om ulønnet permisjon, samt overtagelse av hus. Dette er jo da penger som vil bli brukt en dag, og blir det overskudd går det til formueøking når vi har kontroll på situasjonen etterhvert. Føles så rart å ikke fokusere på å bygge formue akkurat nå, men sikkerhet først, og så bygger vi jo videre om ikke lenge! Det blir et år med relativt lite formuebygging (med unntak av at vi jo sitter på to boliger som trolig øker i verdi...), men i det store bilde er ikke ett år så mye heller. Viktigere at økonomien er trygg og stabil slik at de kommende årene da kan brukes til å aktivt øke formue igjen!

Viser ellers til Status og grafer, for andre oppdaterte tall!

Forsikring dekker tapt inntekt

Jeg skrev tidligere at inntekten i Pengebingen ble redusert i det mannen etter 1 års sykemelding er for frisk for AAP, men for syk for 100% jobb. Han jobber derfor 80%, noe som ser ut til å gå greit. I nevnte innlegg skrev jeg at tapet dekkes av forsikringen. Endelig kom brevet fra forsikringselskapet (SPK) som viser at det stemmer. Han vil få etterbetalt for to måneder og deretter fortsette å få dekket tapet på 20% i et år ved behov. Jobber han mer reduseres utbetalingen, akkurat slik det skal være.

Dermed er vi i den situasjonen at mannen jobber 80% og får allikevel betalt for 100%, takket være forsikringen han har gjennom sin arbeidsgiver. Og at han er "heldig" å ha en skade som dekkes av forsikringen.

Jeg vil med dette minne om viktigheten av å vite hva man er forsikret mot gjennom jobb. De aller fleste arbeidsgivere har eller tilbyr en eller annen form for forsikring, og det er lurt å sette seg inn i hva den dekker, slik at man vet om mulighetene dersom noe oppstår. For vår del dreier dette seg om nesten 6000 kroner før skatt hver mnd, så det er ikke småpenger det er snakk om heller. Vi hadde naturligvis klart oss uten, fordi vi jobber hardt for en robust økonomi, men samtidig er det jo fantastisk å ikke tape disse pengene! Tenk om vi ikke hadde visst eller ikke hadde giddet (det er jo litt papirarbeid...), det ville jo blitt dyrt.

Så husk de forsikringsordningene som finnes gjennom jobb, og benytt de ved behov!

Nå venter vi på etterbetalingen som skal være på konto innen få dager, før alle junis penger blir fordelt og ny kvartalstatus gjøres opp :)

Redusert inntekt i Pengebingen

Ja, tro det eller ei!
Men fra og med mai kommer det mindre penger inn hos oss.

Årsaken kan være av interesse for alle der ute som mener at de ikke trenger bufferkonto fordi de har fast trygg jobb. For det er fint å ha fast trygg jobb, det er bare sånn at helsa ikke alltid er like stabil. Og selv alle dere som sier at dere er unge og friske, ja selv da kan ulykker skje.

Hos oss har pengebingemannen nå vært helt og delvis sykemeldt i over ett år.
Grunnen er en alvorlig prolaps i korsryggen etter fjorårets skifte til sommerdekk. Så fort og uventet kan livet ta en annen vending. Nå er han tilbake i 60% jobb, og det står stor respekt av at han de siste to ukene har jobber 80% tross 60% sykemelding, for å finne ut om han tror han klarer 80% fremover. Noe han forhåpentligvis gjør, men 100% blir det nok ikke enda. Og dermed blir inntekten også redusert, da han ikke har krav på sykepenger ut over ett år, og AAP ikke er aktuelt siden han er såpass arbeidsfør. Han er i dialog med forsikringsselskapet (SPK siden han er statlig ansatt) som vil dekke en god del av inntektstapet, men de beregner ut fra en lavere sats enn hans lønn, og dermed blir det ikke 100% dekning av tapet. Med den konsekvens at vi rett og slett får mindre penger i kassa inntil videre. 80% lønn betyr ca 5000 kroner mindre utbetalt. Det er også slik at det som dekkes av forsikringen ikke utbetales enda, og jeg vet ikke nøyaktig når.

Nå er jo ikke dette noen krise for oss, vi har lave utgifter og tåler uten problemer en redusert inntekt. Vi har også bufferkonto og andre sparepenger, men de trenger vi ikke bruke av grunnet det gode overskuddet hver mnd. Dette er ikke for å skryte, men for å vise viktigheten av å legge økonomien til rette for å tåle slikt, selv om man håper og tror det "ikke kan skje oss". Det vil naturligvis kunne gå utover sparingen og sparemålet, men forhåpentligvis redder vi det ved å bruke litt av feriepenger og halv skatt i desember uansett.

Forhåpentligvis blir han etterhvert frisk nok til å jobbe 100% igjen, men det skal vi heller ikke ta for gitt. Ryggen er skumle saker.

Så selv hos oss, med en mann som jobber i NAV og som har vridd og vendt på hver eneste mulighet for å ikke gå ned i inntekt, så er det ikke mulig å unngå. Sånn til alle som tror at man er så godt dekket i Norge at det ikke er noe problem å bli syk. Vel, over lengre tid så vil det faktisk ha konsekvenser for økonomien. Så det er smart å kunne takle det. Og et år har gått overraskende fort egentlig. Det er egentlig bare flaks at han ikke nå må over på AAP og betydelig redusert inntekt.

Og kan dette skje med min relativt unge og friske mann, så kan det skje med hvem som helst.
Så sørg for å gjøre økonomien robust slik at disse situasjonene ikke blir en økonomisk krise.

Hvordan skape robust økonomi:

• Ha laver utgifter enn inntekter, jo større gap, jo større "månedlig buffer". 
• Spar penger på bufferkonto/sparekonto som er tilgjengelige ved behov. Bør kunne drifte husholdningen i 3-6 mnd uten inntekt. Dvs 3-6 mnds utgifter på konto.
• Vær forberedt på å kutte ytterligere utgifter ved behov.
• Vær oppdatert på hvilke forsikringer som finnes gjennom jobb og hva de dekker, og/eller vurdér å tegne egen ulykke/skade- og uføreforsikring. Disse kan i endel tilfeller redusere inntektstapet.

Under har jeg hentet ut det som i vår situasjon er de relevante reglene når det gjelder støtte fra NAV i denne sammenhengen. Det er interessant at det tydelig er en forventning om at man skal kunne klare et mindre inntektstap selv. Her faller pengebingemannen nemlig mellom to stoler. Ikke rett på sykepenger da det har gått over et år, men ikke rett på AAP da han faktisk er frisk nok til å jobbe 60-80%. Tapet dekkes heldigvis delvis at forsikringen han har i SPK, men ikke fullt ut. Med andre ord må man ha mulighet til å tåle en slik inntektsreduksjon. Det er nettopp denne situasjonen som blir vanskelig dersom man har så mye lån (være seg tullegjeld eller boliglån) at dagens inntekter akkurat dekker utgiftene i husholdningen. Spesielt for unge som kanskje har lånt maks av hva de kan klare til å kjøpe bolig.Da kan en 20-30% nedgang i inntekt være dramatisk. Selv vår reduksjon med 5000 kroner ville vært dramatisk om økonomien var trang fra før. Og ved ulykker, skader og sykdom kan man fort havne nettopp der at man klarer å jobbe mye, men ikke fullt, når retten til sykepenger er over.

Om sykepenger:
Du kan få sykepenger i inntil et år. Tidsbegrensningen er den samme om du er helt eller delvis sykemeldt. Det er egne regler for deg mellom 67 og 70 år. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. Kilde: nav.no

Om arbeidsavklaringspenger (AAP):

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50%.

Fulle AAP utgjør 66% av inntektsgrunnlaget ditt. Kilde: nav.no

Kjæledyrforsikring og veterinærkostander

På generell basis heter det seg jo at man kun skal forsikre seg mot det man ikke har råd til å betale for. Slik som å ha uføreforsikring,  innboforsikring i tilfelle brann, kasko på dyrere biler, båtforsikring på dyre båter osv. Alle andre ting er det mest fornuftig å ha sparepenger til å ta seg av.

Grunnen til å ikke forsikre seg mot småting er enkel, de fleste vil ende opp med å betale mer enn nødvendig. Det sier seg selv, hvis ikke hadde forsikringsselskapene gått konkurs. De tjener jo penger, noe som betyr at de får mer inn enn de betaler ut. Dermed betaler flesteparten mer inn enn de får tilbake. På større utgifter som nevnt over kan det være verdt å fraskrive seg risikoen, mens det på mindre ting ofte ikke er det.

Kjæledyrforsikring er en av forsikringene man strengt tatt ikke behøver, men som jeg allikevel har. Og som jeg har god nytte av utrolig nok. Jeg har tre hårballer, alle forsikret. Opprinnelig som et resultat av dårlig økonomistyring og mangel på sparepenger, så i dag ville jeg antagelig ikke gjort samme valg. Kun en av forsikringene gir noe tilbake, da det er en av de tre som sliter med helsa. De to andre bør jeg absolutt få ut finger'n å si opp. Men jeg må bare si det, at veterinær er utrolig dyrt når det først er noe alvorlig så man virkelig trenger hjelp. Og med dyrt mener jeg ikke at prisen ikke kan forsvares, for det tror jeg absolutt den kan. Det er en dyr tjeneste, som i motsetning til helsevesenet, ikke subsidieres av staten. Så det koster, og det er svært forståelig. Jeg merker jo at veterinærene helt tydelig er veldig vant med å få klager på hvor dyrt det er, for de unnskylder seg automatisk, uten at jeg har noen som helst planer om å klage på prisene.  Medisinsk utstyr og kompetanse er kostbart, helt utvilsomt.

Men det er jo i disse tilfellene jeg er veldig glad i forsikringen min. Jeg synes det er fryktelig stressende å når en av mine små er syke, det er fryktelig vanskelig å se de ha det vondt og ikke kunne hjelpe dem godt nok selv. Samtidig er mine små av typen som når de først blir syke så er det alvorlig, og kan i verste fall ha et veldig trist utfall hvis ikke de behandles raskt. Så jeg merker at det er deilig å ikke i tillegg skulle irritere meg over kostnadene. Det er vel det aspektet jeg er villig til å betale for.Det er greit å kunne svare "gjør det dere må" helt uten tvil når veterinæren sier at det kan ende med behov for operasjon, heller enn å selvsagt svare det samme, men med en stor klump i magen med tanke på regningen. Samt at det gjør vurderingen av om noe så alvorlig som en operasjon er riktig kun ut i fra et helseaspekt, ikke økonomi.

Jeg tror også at kjæledyrforsikringene bidrar til at folk tar litt bedre hånd om dyrene sine, da terskelen for å oppsøke veterinær med et sykt dyr blir endel lavere, spesielt hvis man ikke sitter på fete sparekontoer.Men - som med absolutt alle forsikringer, er det utrolig viktig å grundig sette seg inn i hva forsikringen dekker og ikke. Ofte er det mye som ikke dekkes, og da må jo verdien av forsikringen vurderes. Da må det uansett en god sparekonto til.

Grunnen til dette innlegget er at mitt forsikringsselskap nettopp overførte tilbake 3574 kroner til kontoen min etter forrige veterinærbesøk. Og det av en regning på over 4600 kroner. Så min utgift ble reelt sett rundt 1100 kroner. Og dette er ikke første gang, siden jeg som nevnt har en som har litt helseproblemer. Siden juni 2012 har jeg veterinærregninger på hårballen på 12 358 kroner. Hvor mine reelle utgifter er rundt 3000 kroner, takket være at han er forsikret. Det er ingen tvil om at et normalt oppegående menneske ville vurdert det dit at å bruke over 12 000 på en liten pelsdott er økonomisk ufornuftig.Og uten forsikring måtte det jo vært et element å vurdere. Nå er det heldigvis bare hans velvære som er avgjørende :)

Så kan man jo regne litt på dette. Forsikringen på han koster meg ca 1300 kr i året, ganske mye. I tillegg har jeg to til som koster ca det samme (men som er friske og fine). Det vil si at med det jeg har fått tilbakebetalt på den ene forsikringen hittil gjør at forsikringen er betalt i 7 år fremover. De to andre vurderer jeg å si opp. Men det sitter langt inne, da jeg nå har hands-on erfaring med kostnadene hvis de først blir syke, noe som jo kan skje gjennom et langt hårball-liv. Samtidig har jeg jo nå en buffer til å ta meg av slikt den dagen noe måtte oppstå. Men syklingen vår er og blir forsikret for å si det sånn.

Og det kan kanskje overraske noen at privatøkonomi ikke er det eneste jeg er opptatt av, men jeg er også aktiv innen dyrevelferd. Og det er gjennomgående problematisk at folk ikke skjønner at det koster, og til tider koster ganske mye, å ha kjæledyr. De har krav på godt stell og behandling ved sykdom, men alt for få er klar over kostnaden som medfølger. Hadde jeg kun tenkt på økonomien min skulle jeg ikke hatt dyr, for det er langt i fra gratis. Og små dyr har samme krav på omsorg som større dyr som hunder og katter. Det ser jeg mange eksempler på folk som ikke har tatt inn over seg.

For noen år tilbake brukte jeg 1200 kroner på veterinærbesøk med en hamster som hadde infeksjon på øyet sitt. Noe som ikke er uvanlig blant hamstere pga utstående øyne. I tillegg kom medisinkostnadene. Altså, det kan jo virke absurd, men samtidig har alle kjæledyr samme krav på behandling ved sykdom, helt uavhengig av størrelse og innkjøpskostnad.

Det koster å ha dyr - enda en grunn til å ha orden på økonomien har jeg funnet ut :)
Så får jeg se hva jeg gjør med de to unødvendige forsikringene. Jeg lander nok på å si de opp og la bufferen dekke eventuelle hendelser hos de to andre.

Syklingen min hos veterinæren tidligere i år...
http://maritemilie.com/2012/07/16/kanin-hos-veterinaer-storo-dyreklinikk/