Kjæledyrforsikring og veterinærkostander

På generell basis heter det seg jo at man kun skal forsikre seg mot det man ikke har råd til å betale for. Slik som å ha uføreforsikring,  innboforsikring i tilfelle brann, kasko på dyrere biler, båtforsikring på dyre båter osv. Alle andre ting er det mest fornuftig å ha sparepenger til å ta seg av.

Grunnen til å ikke forsikre seg mot småting er enkel, de fleste vil ende opp med å betale mer enn nødvendig. Det sier seg selv, hvis ikke hadde forsikringsselskapene gått konkurs. De tjener jo penger, noe som betyr at de får mer inn enn de betaler ut. Dermed betaler flesteparten mer inn enn de får tilbake. På større utgifter som nevnt over kan det være verdt å fraskrive seg risikoen, mens det på mindre ting ofte ikke er det.

Kjæledyrforsikring er en av forsikringene man strengt tatt ikke behøver, men som jeg allikevel har. Og som jeg har god nytte av utrolig nok. Jeg har tre hårballer, alle forsikret. Opprinnelig som et resultat av dårlig økonomistyring og mangel på sparepenger, så i dag ville jeg antagelig ikke gjort samme valg. Kun en av forsikringene gir noe tilbake, da det er en av de tre som sliter med helsa. De to andre bør jeg absolutt få ut finger'n å si opp. Men jeg må bare si det, at veterinær er utrolig dyrt når det først er noe alvorlig så man virkelig trenger hjelp. Og med dyrt mener jeg ikke at prisen ikke kan forsvares, for det tror jeg absolutt den kan. Det er en dyr tjeneste, som i motsetning til helsevesenet, ikke subsidieres av staten. Så det koster, og det er svært forståelig. Jeg merker jo at veterinærene helt tydelig er veldig vant med å få klager på hvor dyrt det er, for de unnskylder seg automatisk, uten at jeg har noen som helst planer om å klage på prisene.  Medisinsk utstyr og kompetanse er kostbart, helt utvilsomt.

Men det er jo i disse tilfellene jeg er veldig glad i forsikringen min. Jeg synes det er fryktelig stressende å når en av mine små er syke, det er fryktelig vanskelig å se de ha det vondt og ikke kunne hjelpe dem godt nok selv. Samtidig er mine små av typen som når de først blir syke så er det alvorlig, og kan i verste fall ha et veldig trist utfall hvis ikke de behandles raskt. Så jeg merker at det er deilig å ikke i tillegg skulle irritere meg over kostnadene. Det er vel det aspektet jeg er villig til å betale for.Det er greit å kunne svare "gjør det dere må" helt uten tvil når veterinæren sier at det kan ende med behov for operasjon, heller enn å selvsagt svare det samme, men med en stor klump i magen med tanke på regningen. Samt at det gjør vurderingen av om noe så alvorlig som en operasjon er riktig kun ut i fra et helseaspekt, ikke økonomi.

Jeg tror også at kjæledyrforsikringene bidrar til at folk tar litt bedre hånd om dyrene sine, da terskelen for å oppsøke veterinær med et sykt dyr blir endel lavere, spesielt hvis man ikke sitter på fete sparekontoer.Men - som med absolutt alle forsikringer, er det utrolig viktig å grundig sette seg inn i hva forsikringen dekker og ikke. Ofte er det mye som ikke dekkes, og da må jo verdien av forsikringen vurderes. Da må det uansett en god sparekonto til.

Grunnen til dette innlegget er at mitt forsikringsselskap nettopp overførte tilbake 3574 kroner til kontoen min etter forrige veterinærbesøk. Og det av en regning på over 4600 kroner. Så min utgift ble reelt sett rundt 1100 kroner. Og dette er ikke første gang, siden jeg som nevnt har en som har litt helseproblemer. Siden juni 2012 har jeg veterinærregninger på hårballen på 12 358 kroner. Hvor mine reelle utgifter er rundt 3000 kroner, takket være at han er forsikret. Det er ingen tvil om at et normalt oppegående menneske ville vurdert det dit at å bruke over 12 000 på en liten pelsdott er økonomisk ufornuftig.Og uten forsikring måtte det jo vært et element å vurdere. Nå er det heldigvis bare hans velvære som er avgjørende :)

Så kan man jo regne litt på dette. Forsikringen på han koster meg ca 1300 kr i året, ganske mye. I tillegg har jeg to til som koster ca det samme (men som er friske og fine). Det vil si at med det jeg har fått tilbakebetalt på den ene forsikringen hittil gjør at forsikringen er betalt i 7 år fremover. De to andre vurderer jeg å si opp. Men det sitter langt inne, da jeg nå har hands-on erfaring med kostnadene hvis de først blir syke, noe som jo kan skje gjennom et langt hårball-liv. Samtidig har jeg jo nå en buffer til å ta meg av slikt den dagen noe måtte oppstå. Men syklingen vår er og blir forsikret for å si det sånn.

Og det kan kanskje overraske noen at privatøkonomi ikke er det eneste jeg er opptatt av, men jeg er også aktiv innen dyrevelferd. Og det er gjennomgående problematisk at folk ikke skjønner at det koster, og til tider koster ganske mye, å ha kjæledyr. De har krav på godt stell og behandling ved sykdom, men alt for få er klar over kostnaden som medfølger. Hadde jeg kun tenkt på økonomien min skulle jeg ikke hatt dyr, for det er langt i fra gratis. Og små dyr har samme krav på omsorg som større dyr som hunder og katter. Det ser jeg mange eksempler på folk som ikke har tatt inn over seg.

For noen år tilbake brukte jeg 1200 kroner på veterinærbesøk med en hamster som hadde infeksjon på øyet sitt. Noe som ikke er uvanlig blant hamstere pga utstående øyne. I tillegg kom medisinkostnadene. Altså, det kan jo virke absurd, men samtidig har alle kjæledyr samme krav på behandling ved sykdom, helt uavhengig av størrelse og innkjøpskostnad.

Det koster å ha dyr - enda en grunn til å ha orden på økonomien har jeg funnet ut :)
Så får jeg se hva jeg gjør med de to unødvendige forsikringene. Jeg lander nok på å si de opp og la bufferen dekke eventuelle hendelser hos de to andre.

Syklingen min hos veterinæren tidligere i år...
http://maritemilie.com/2012/07/16/kanin-hos-veterinaer-storo-dyreklinikk/