Ønsker alle lesere en riktig
god, fredelig
og passe økonomisk julefeiring!
 |
| Foto: bubor, freeimages.com |
tirsdag 23. desember 2014
mandag 15. desember 2014
Som å vinne i lotto - hvert år!
 |
| Foto: yokayo - freeimages.com |
Når jeg ser tallene summert opp er det første som slår meg nettopp grunnen til at vi ønsker å ha kontroll på pengene våre hver eneste måned. Det er nemlig litt av en sum vi får utbetalt hvert år og som vi da kan gjøre akkurat hva vi vil med!
I 2014 har vi sammenlagt i husholdningen fått utbetalt snaue 800.000 kroner!
Da inkludert feriepenger, ekstra utbetalinger etter lønnsoppgjør, halv skatt osv.
Det er første gangen jeg summerer det slik, og det er av en grunn. Det sier litt om hvor viktig det er å bruke disse pengene fornuftig, og at om vi lykkes med nettopp det kan vi oppfylle drømmer og leve et godt liv slik vi ønsker det!
Når lønna kommer inn hver måned virker det ikke så mye egentlig, særlig siden vi får lønninger to ganger i måneden. Summene som tikker inn er jo milevis unna de 800.000 kronene det summerer seg opp til! Og det ville sikkert vært lett å rote vekk en god del nettopp fordi det ikke virker som noen big deal hver måned. Men om noen i dag ga oss 800.000 kroner ville vi blitt hysterisk glade, men samtidig ville det blitt enormt mye grubling for å finne ut hvordan de skulle brukes på en bra måte. Det ville vært som å vinne en stor premie i pengespill. Men i realiteten så vinner vi faktisk hvert eneste år! Derfor bør det ikke ligge noe mindre tankevirksomhet bak hvordan vi bruker penger hver måned enn om pengene åpenbarte seg på et flaxlodd. Faktisk så er den store forskjellen at så lenge vi er i jobb er gevinsten garantert, i motsetning til pengespill.
Oppfordrer alle til å se på netto inntekt gjennom året og ta inn over seg at det for den jevne nordmann dreier seg om flerfoldige hundretusener man får til egen disposisjon. Det hjelper mye på forståelsen av hvorfor det er lurt å etablere gode økonomiske vaner, og ikke minst å komme seg ut av gjeld slik at mest mulig av inntekten kan beholdes i egen lomme, heller enn å fore bankene med renter og tilbakebetaling av allerede brukte penger.
tirsdag 9. desember 2014
Status november
Jeg beklager at dette kommer sent denne gang og at bloggen ikke får sin faste dose innlegg for tiden! Det er travle tider og formen har heller ikke vært på topp de siste ukene, men den kommer seg ser det ut til.
Vi gjør juleforberedelser, julevask, nesten alle julegavene er klare, og forberedelser til helgens pinnekjøttmiddag med familien er godt i rute! Men nå får jeg oppsummere sparingen som skjedde i slutten av november:
Langsiktig sparing (boligspar): 24.060 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 4000 kr
Prosentvis av netto inntekt utgjør dette:
Langsiktig sparing: 37%
Kortsiktig sparing: 6%
Vi fikk spart en god del denne måneden også. Selv om november bød på ekstrautgifter i form av nødvendige reiseutgifter for mannen i forbindelse med dødsfall i nærmeste familie, samt frivillige helseutgifter for undertegnede. Førstnevnte er jo ikke direkte uforutsett, men man vet jo aldri når det skjer, så det er slikt det er kjekt å ha penger til.
Status på boligsparekonto er 220 800 kroner nå, det går fremover og det mangler under 20000 for å nå årets sparemål. Det skal nok gå greit! I tillegg står det litt over 100 000 i BSU som skal få sitt siste innskudd nå i januar. Regner vi med likviditet i boligen vi eier i dag er samlet egenkapital nå på ca 800 000 kroner. Målet er å ha minst 1 mill i egenkapital før neste boligkjøp. Og det bør gå med neste års sparing.
I forbindelse med ekstrautgifter ser vi at vi bruker feriekontoen som en mini-buffer. Fordi den står ubrukt men gjerne med ganske mye penger siden vi setter av 2000,- pr mnd. Av ulike grunner har vi ikke hatt ferie, eller har ferieplaner fremover, så da tar vi like gjerne litt fra den kontoen slik at det allikevel ikke går utover boligsparingen.
Rapportering sykkel (siden oppstart 6. august):
Antall dager syklet i november/hittil: 7/52
% av antall mulige dager i november/hittil: 35/78
Antall km i november/hittil: 20/296
Antall kalorier forbrukt i november/hittil*: 439/6479
Kroner spart hittil i 2014**: 275
Grunnet dårlig form og noen utfordringer helsemessig ble sykkelen dessverre stående etter de to første ukene i november. Hadde rett og slett ikke overskudd å bruke på syklingen. Får se når jeg kan gjenoppta syklingen!
*Estimert av Endomondo, uten pulsmåler.
** Basert på snitt-dieselpris i 2014 fra drivstoffpriser.no, og et forbruk på 0,7 l/mil på korte turer (avlest fra bilens kjørecomputer).
Vi gjør juleforberedelser, julevask, nesten alle julegavene er klare, og forberedelser til helgens pinnekjøttmiddag med familien er godt i rute! Men nå får jeg oppsummere sparingen som skjedde i slutten av november:
Langsiktig sparing (boligspar): 24.060 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 4000 kr
Prosentvis av netto inntekt utgjør dette:
Langsiktig sparing: 37%
Kortsiktig sparing: 6%
Vi fikk spart en god del denne måneden også. Selv om november bød på ekstrautgifter i form av nødvendige reiseutgifter for mannen i forbindelse med dødsfall i nærmeste familie, samt frivillige helseutgifter for undertegnede. Førstnevnte er jo ikke direkte uforutsett, men man vet jo aldri når det skjer, så det er slikt det er kjekt å ha penger til.
Status på boligsparekonto er 220 800 kroner nå, det går fremover og det mangler under 20000 for å nå årets sparemål. Det skal nok gå greit! I tillegg står det litt over 100 000 i BSU som skal få sitt siste innskudd nå i januar. Regner vi med likviditet i boligen vi eier i dag er samlet egenkapital nå på ca 800 000 kroner. Målet er å ha minst 1 mill i egenkapital før neste boligkjøp. Og det bør gå med neste års sparing.
I forbindelse med ekstrautgifter ser vi at vi bruker feriekontoen som en mini-buffer. Fordi den står ubrukt men gjerne med ganske mye penger siden vi setter av 2000,- pr mnd. Av ulike grunner har vi ikke hatt ferie, eller har ferieplaner fremover, så da tar vi like gjerne litt fra den kontoen slik at det allikevel ikke går utover boligsparingen.
Rapportering sykkel (siden oppstart 6. august):
Antall dager syklet i november/hittil: 7/52
% av antall mulige dager i november/hittil: 35/78
Antall km i november/hittil: 20/296
Antall kalorier forbrukt i november/hittil*: 439/6479
Kroner spart hittil i 2014**: 275
Grunnet dårlig form og noen utfordringer helsemessig ble sykkelen dessverre stående etter de to første ukene i november. Hadde rett og slett ikke overskudd å bruke på syklingen. Får se når jeg kan gjenoppta syklingen!
*Estimert av Endomondo, uten pulsmåler.
** Basert på snitt-dieselpris i 2014 fra drivstoffpriser.no, og et forbruk på 0,7 l/mil på korte turer (avlest fra bilens kjørecomputer).
onsdag 26. november 2014
Jensen-posen - hvordan slippe unna avgiften?
De aller fleste har vel fått med seg statsbudsjettsnakkisen om Jensen-posen.
Ironisk nok er det en drøss andre aspekter som heller burde fått medias oppmerksomhet heller enn den nå så berømte pose-avgiften, men Ikke utenkelig at det er nettopp derfor avgiften er innført. For å skyve fokuset bort fra de vanskelige sakene og over på noe virkelig tabloid. Dette handler om strategi, intet annet.
Men uansett, resultatet av dette behovet for unnamanøver er at plastposene øker i pris i 2015. Opp med 1,50 kroner. Og allerede koster poser endel. Kanskje husker noen at jeg registrerte all dagligvarehandel i 2012? Og at selv med ukeshandling og en viss bevissthet så brukte vi 154 kroner på bæreposer. I 2015 ville jo dette beløpet økt en god del med ny pris på posene!
Og i dag er VG ute med regnestykket som viser at regjeringens skattelette dekker fem plastposeavgifter i uka. Det er noen ting her jeg selvsagt reagerer på, for eksempel innledende setning om at " Siv Jensen gir folk flest 400 kroner i skattelette. Det dekker én plastposeavgift hver dag - unntatt lørdag og søndag". Her ønskes det nok å hisse opp nordmenn med helt standard handlevaner, nemlig de som er innom butikken hver dag. Og som hver gang tar med seg minst en pose.
I andre innslag i media har jeg også hørt følgende svart på spørsmålet om Ola Nordmann vil fortsette å kjøpe poser: "Selvsagt, hva skal jeg ellers kaste søpla mi i"?
Men selv er jeg dønn rolig i forhold til den nye avgiften, og søpla finner allikevel veien til søppelkassa, i samlet tropp. I tillegg til allerede å ha lagt inn noen særdeles smarte økonomiske vaner, så blir jeg stadig mer allergisk mot å betale alle disse skjulte skattene staten prøver å pålegge oss. Inntektsskatt og formueskatt betaler jeg med glede og er glad for systemet vi har, men alle de skjulte avgiftene er det jo faktisk mulig å sno seg unna uten at det ansees som skattefusk. Således blir dessverre disse skjulte avgiftene også en skatt som rammer de uopplyste.
Så, oppskriften for å senke eget skattenivå ved å styre unna plastposeavgiftene er selvsagt å kjøpe færrest mulige Jensen-poser. Og dette er såre enkelt, kun to ting trengs: handlenett og ukeshandling.
Handlenett kan man noen ganger få utdelt her og der, jeg tar alltid i mot og har derfor fått endel gratis. I tillegg kan man kjøpe de for 10-20 kroner i butikkene. Evt kan man jo sy noen selv. Fordelen er at de varer og varer, flere av mine har jeg hatt fra tiden da de først dukket opp for mange år siden! De er vaskbare (fant jeg ut etter et uhell med en grillet kylling i et av nettene) og solide. I tillegg kan de henges på skulderen som en veske og det er mye lettere å bære tunge varer! Det er faktisk bare fordeler med handlenettene så vidt jeg kan se. Vi har en liten gjeng handlenett samlet i skapet i gangen, og vi tar de med ut til hver ukeshandling. "Pose?" "Neitakk, vi har!"
Og selv om man fortsatt tyr til plastposer fra butikken vil antallet trolig reduseres om man handler en gang i uka heller enn daglig. Fire poser på en lørdag er færre enn en hver dag resten av uka. I tillegg medfører ukeshandling behov for planlegging, gjerne en handleliste og en oversikt over hva man trenger og ikke. Noe som kan redusere mengdene som handles inn, og derav også behovet for plastposer.
Men hva med søpla da?
Jo, vi kjøper ruller med avfallsposer, enten på et rimelig sted som europris eller liknende i Norge, men vår favoritt er å kjøpe de enda rimeligere over svenskegrensa. Jeg husker ikke nøyaktig pris nå, men det blir litt under 1 kr pr pose. Godt under ny posepris i Norge! I tillegg tar vi selvsagt med poser i butikkene hvor de deles ut gratis, disse havner i poseholderen og brukes til søppel også. Men siden vi ikke handler så mye, så blir det mest rullene med avfallsposer det går i. Og de fungerer helt fint!
Det er dermed enkelt å styre unna Jensen-posen og således senke eget skattenivå! Ja, det er snakk om småpenger, men allikevel, en krone her og en krone der fyller jo pengebingen over tid :)
Ironisk nok er det en drøss andre aspekter som heller burde fått medias oppmerksomhet heller enn den nå så berømte pose-avgiften, men Ikke utenkelig at det er nettopp derfor avgiften er innført. For å skyve fokuset bort fra de vanskelige sakene og over på noe virkelig tabloid. Dette handler om strategi, intet annet.
Men uansett, resultatet av dette behovet for unnamanøver er at plastposene øker i pris i 2015. Opp med 1,50 kroner. Og allerede koster poser endel. Kanskje husker noen at jeg registrerte all dagligvarehandel i 2012? Og at selv med ukeshandling og en viss bevissthet så brukte vi 154 kroner på bæreposer. I 2015 ville jo dette beløpet økt en god del med ny pris på posene!
Og i dag er VG ute med regnestykket som viser at regjeringens skattelette dekker fem plastposeavgifter i uka. Det er noen ting her jeg selvsagt reagerer på, for eksempel innledende setning om at " Siv Jensen gir folk flest 400 kroner i skattelette. Det dekker én plastposeavgift hver dag - unntatt lørdag og søndag". Her ønskes det nok å hisse opp nordmenn med helt standard handlevaner, nemlig de som er innom butikken hver dag. Og som hver gang tar med seg minst en pose.
I andre innslag i media har jeg også hørt følgende svart på spørsmålet om Ola Nordmann vil fortsette å kjøpe poser: "Selvsagt, hva skal jeg ellers kaste søpla mi i"?
Men selv er jeg dønn rolig i forhold til den nye avgiften, og søpla finner allikevel veien til søppelkassa, i samlet tropp. I tillegg til allerede å ha lagt inn noen særdeles smarte økonomiske vaner, så blir jeg stadig mer allergisk mot å betale alle disse skjulte skattene staten prøver å pålegge oss. Inntektsskatt og formueskatt betaler jeg med glede og er glad for systemet vi har, men alle de skjulte avgiftene er det jo faktisk mulig å sno seg unna uten at det ansees som skattefusk. Således blir dessverre disse skjulte avgiftene også en skatt som rammer de uopplyste.
Så, oppskriften for å senke eget skattenivå ved å styre unna plastposeavgiftene er selvsagt å kjøpe færrest mulige Jensen-poser. Og dette er såre enkelt, kun to ting trengs: handlenett og ukeshandling.
Handlenett kan man noen ganger få utdelt her og der, jeg tar alltid i mot og har derfor fått endel gratis. I tillegg kan man kjøpe de for 10-20 kroner i butikkene. Evt kan man jo sy noen selv. Fordelen er at de varer og varer, flere av mine har jeg hatt fra tiden da de først dukket opp for mange år siden! De er vaskbare (fant jeg ut etter et uhell med en grillet kylling i et av nettene) og solide. I tillegg kan de henges på skulderen som en veske og det er mye lettere å bære tunge varer! Det er faktisk bare fordeler med handlenettene så vidt jeg kan se. Vi har en liten gjeng handlenett samlet i skapet i gangen, og vi tar de med ut til hver ukeshandling. "Pose?" "Neitakk, vi har!"
Og selv om man fortsatt tyr til plastposer fra butikken vil antallet trolig reduseres om man handler en gang i uka heller enn daglig. Fire poser på en lørdag er færre enn en hver dag resten av uka. I tillegg medfører ukeshandling behov for planlegging, gjerne en handleliste og en oversikt over hva man trenger og ikke. Noe som kan redusere mengdene som handles inn, og derav også behovet for plastposer.
Men hva med søpla da?
Jo, vi kjøper ruller med avfallsposer, enten på et rimelig sted som europris eller liknende i Norge, men vår favoritt er å kjøpe de enda rimeligere over svenskegrensa. Jeg husker ikke nøyaktig pris nå, men det blir litt under 1 kr pr pose. Godt under ny posepris i Norge! I tillegg tar vi selvsagt med poser i butikkene hvor de deles ut gratis, disse havner i poseholderen og brukes til søppel også. Men siden vi ikke handler så mye, så blir det mest rullene med avfallsposer det går i. Og de fungerer helt fint!
Det er dermed enkelt å styre unna Jensen-posen og således senke eget skattenivå! Ja, det er snakk om småpenger, men allikevel, en krone her og en krone der fyller jo pengebingen over tid :)
mandag 24. november 2014
Julebudsjett
Som skrevet i forrige innlegg anbefaler jeg alle å lage et julebudsjett.
Det er fort gjort å bli revet med i julehandelen om det ikke er tenkt gjennom endel på forhånd. Det er kanskje ikke så viktig hvor mye som skal brukes på hva eller hvem, men det å sette totalen på forhånd er veldig smart!
Endel har egen julekonto som det spares på hele året som nå har et passende beløp. Slik hadde jeg også til og med i fjor. I år er løsningen en annen, da vi har overskudd nok hver måned til ganske enkelt å sette av endel fra lønningene før jul. Men, jeg ser at det ikke er noen holdbar løsning egentlig, for plutselig er vi i modus "hvor mye har vi lyst til å bruke?", heller enn "hvor mye står på kontoen?". Det er muligheter for at nåværende tankegang medfører merforbruk. Lurer på om ikke det blir en julekonto igjen fra nyttår av :)
Men, årets budsjett er uansett satt: 8000 kroner kan vi bruke på julegaver, juletre, julemat og julekos. Enkelt og greit. Det inkluderer da mat og juleøl til vår tradisjonelle familiemiddag i adventstiden. Tipper rundt 6000 kr blir til gaver, og de resterende 2000 til mat og annet.
Har forøvrig vurdert å kjøpe juletre i plast. Økonomisk sett kan det lønne seg. Men av ulike årsaker ender vi opp med ekte julegran i år igjen. Leste forøvrig et veldig bra tips for å få julelukta selv om man har tre i plast. Hent litt granbar i skogen og bruk i annen dekorasjon :)
Dette er jammen en oppgradering fra det året da vi nettopp hadde kjøpt leilighet, jeg betalte fortsatt på dustegjeld, og vi brukte nesten ingenting på julefeiring. Og samtidig er det fortsatt helt unødvendig å bruke så mye på jula! Dette er ren og skjær luksus, men samtidig noe vi prioriterer høyt. Og for min egen del var det å kunne bruke penger på jul en stor del av motivasjonen da jeg betalte dustegjeld og ordnet opp. Fordi det betyr mye for meg, men jeg mener fortsatt at det ikke er noe man kan priortiere før økonomien tillater det.
Faktisk så mener jeg at om man har kredittkortgjeld, forbrukslån eller til og med billån fra før, så bør julehandel utgå i størst mulig grad. Ja, små enkle og rimelig gaver til egne barn kan være akseptabelt: Men da snakker vi et par hundrelapper, ikke tusenlapper! Ja, det svir, ja det er vondt å ikke kunne gi mer. Men det burde også gi den nødvendige motivasjonen for å sette alle kluter til for å få ryddet opp i økonomien raskest mulig. Og ikke minst finner man motivasjonen til å aldri rote det til igjen den første julen hvor man kan bruke penger igjen og det med god samvittighet fordi man har råd til det.
Jeg tror mange vil skamme seg over en slik situasjon, og ikke tørre å være ærlige på hvorfor julegaver må utgå. Men jeg mener at det å ta ansvar og rydde opp i egen økonomi ikke er noe å skamme seg over! Man skal egentlig være litt stolt. Man kan alltid skamme seg over å ha vært dum tidligere, men i det man har innsett dumhetene og tar tak for å rydde opp så skal man være stolt av seg selv!
Det er fort gjort å bli revet med i julehandelen om det ikke er tenkt gjennom endel på forhånd. Det er kanskje ikke så viktig hvor mye som skal brukes på hva eller hvem, men det å sette totalen på forhånd er veldig smart!
Endel har egen julekonto som det spares på hele året som nå har et passende beløp. Slik hadde jeg også til og med i fjor. I år er løsningen en annen, da vi har overskudd nok hver måned til ganske enkelt å sette av endel fra lønningene før jul. Men, jeg ser at det ikke er noen holdbar løsning egentlig, for plutselig er vi i modus "hvor mye har vi lyst til å bruke?", heller enn "hvor mye står på kontoen?". Det er muligheter for at nåværende tankegang medfører merforbruk. Lurer på om ikke det blir en julekonto igjen fra nyttår av :)
Men, årets budsjett er uansett satt: 8000 kroner kan vi bruke på julegaver, juletre, julemat og julekos. Enkelt og greit. Det inkluderer da mat og juleøl til vår tradisjonelle familiemiddag i adventstiden. Tipper rundt 6000 kr blir til gaver, og de resterende 2000 til mat og annet.
Har forøvrig vurdert å kjøpe juletre i plast. Økonomisk sett kan det lønne seg. Men av ulike årsaker ender vi opp med ekte julegran i år igjen. Leste forøvrig et veldig bra tips for å få julelukta selv om man har tre i plast. Hent litt granbar i skogen og bruk i annen dekorasjon :)
Dette er jammen en oppgradering fra det året da vi nettopp hadde kjøpt leilighet, jeg betalte fortsatt på dustegjeld, og vi brukte nesten ingenting på julefeiring. Og samtidig er det fortsatt helt unødvendig å bruke så mye på jula! Dette er ren og skjær luksus, men samtidig noe vi prioriterer høyt. Og for min egen del var det å kunne bruke penger på jul en stor del av motivasjonen da jeg betalte dustegjeld og ordnet opp. Fordi det betyr mye for meg, men jeg mener fortsatt at det ikke er noe man kan priortiere før økonomien tillater det.
Faktisk så mener jeg at om man har kredittkortgjeld, forbrukslån eller til og med billån fra før, så bør julehandel utgå i størst mulig grad. Ja, små enkle og rimelig gaver til egne barn kan være akseptabelt: Men da snakker vi et par hundrelapper, ikke tusenlapper! Ja, det svir, ja det er vondt å ikke kunne gi mer. Men det burde også gi den nødvendige motivasjonen for å sette alle kluter til for å få ryddet opp i økonomien raskest mulig. Og ikke minst finner man motivasjonen til å aldri rote det til igjen den første julen hvor man kan bruke penger igjen og det med god samvittighet fordi man har råd til det.
Jeg tror mange vil skamme seg over en slik situasjon, og ikke tørre å være ærlige på hvorfor julegaver må utgå. Men jeg mener at det å ta ansvar og rydde opp i egen økonomi ikke er noe å skamme seg over! Man skal egentlig være litt stolt. Man kan alltid skamme seg over å ha vært dum tidligere, men i det man har innsett dumhetene og tar tak for å rydde opp så skal man være stolt av seg selv!
mandag 17. november 2014
Er du klar for førjulstid?
 |
| Foto: freeimages.com |
November er en tøff måned, grått vær, trøtt, mye å gjøre på jobb, u name it. Det skjer mye og energien er ikke på topp dessverre. Har til og med kapitulert litt på syklingen for å ha et snev av energi igjen til annet. Men, det får gå, det vil bli bedre :)
Det er alltid i slike perioder at jeg er så glad for at økonomien går av seg selv, og det ikke oppstår noen kriser av å ikke tenke på den daglig.
Jula spøker også i horisonten nå, det er helt klart et økende kjøpepress! Så nå gjelder det å stå i mot!
De mest essensielle triksene for å ikke blakke seg i julestria:
- Sett opp et julebudsjett! Bør inneholde julegaver, julemat, jule-godt-å-drikke, juletransport til julehjem på tvers av landet eller i utlandet, ønsket påfyll av julepynt, julekjole, juledress, juleslips, ja enkelt og greit alt dere ser behov eller lyst til å bruke penger på i jula. Fastsett beløpet dere har til rådighet på forhånd og fordel det grovt mellom de ulike postene. La budsjettet stå som skrevet i stein, det eneste som er ok er å bruke mindre enn avsatt.
- Tenk gjennom hva som er behov, hva som er ønsker og hvilke prioriteringer som er viktige.
- Styr unna butikkene når du ikke vet hva du skal ha! Online-shopping kan være smart, og online vindusshopping for å planlegge innkjøp er også ganske genialt.
- Ikke bruk kredittkort om planen er å betale i januar (eller senere). Det må være som en ille hangover å betale for julegavene og juleribba langt uti januar eller fordele betalingen utover våren.
- Bruk sparepenger, kanskje har du også en julekonto eller en julespraregris? Å bruke sparepenger fører oftest til mer gjennomtenkt handling, da det gjør litt mer vondt å bruke sparepenger enn å dra et kredittkort med penger som ikke er dine.
- Husk at det ikke er tiden for gode tilbud eller kupp. Prisene er bare stigende i ukene fremover på det meste. Å gi et gavekort på en butikk kan medføre at mottaker kan handle dobbelt så mye på salg i romjula eller på nyåret.
- Handling til deg selv bør avventes til romjuls- og nyttårssalg, eller enda senere, om det er noe du faktisk trenger da. Februar kan også være en bra måned for lave priser da handelen vil lokke kunder selv om de er opptatt med å betale for julemiddagen fortsatt. Og husk alt det morsomme du kan kjøpe brukt på finn.no etter jul!
Sist, men ikke minst: Har du dårlig økonomi akkurat nå? Kreditter og lån som burde vært betalt?
Ta ansvar og minimer juleinnkjøp så godt det lar seg gjøre. Gi beskjed til familie/venner at du ikke kommer til å kjøpe gaver i år, og at du derfor heller ikke ønsker å få gaver. Vær gjerne ærlig om at du må rydde opp i økonomien. Jul er ikke et behov, og en fin julefeiring med de man er glade i trenger ikke koste mye. Å få orden på økonomien må i en slik situasjon får førsteprioritet.
fredag 7. november 2014
Vegetartips #05
Jeg deler vegetartips og de oppskriftene jeg synes blir vellykket. I tillegg til ofte å være ganske sunt, samt dyrevennlig og ofte miljøvennlig, så har det også positiv effekt på lommeboka om man klarer å kutte ut kjøtt fra middagene.
I går sto bønnegryte på menyen, en rett som har funnet veien inn i vår oppskriftsperm, fordi den er veldig god og smaksrik! I tillegg er hovedingrediensene løk, tomat og brune bønner, så det sier seg selv at dette er en rimelig rett. Løk kan kjøpes rimelig i et nett fra firstprice eller coop extra, men trenger man ikke løk ofte kan det være like greit å kjøpe en i løsvekt. Hermetiske tomater og en boks hermetiske brune bønner er billig f.eks fra Rema1000 eller Europris.
Vi serverer bønnegryten med ris og det blir mer enn nok mat for 2 ut i fra oppskriften beregnet til 2 personer. I dag har jeg restene med til lunsj på jobb. Bønnene gjør at retten metter godt, og dette er et fint alternativ til chili con carne f.eks.
Her er oppskriften: http://vegetarmat.org/oppskrift/meksikansk-bonnegryte/
Anbefales absolutt :)
I går sto bønnegryte på menyen, en rett som har funnet veien inn i vår oppskriftsperm, fordi den er veldig god og smaksrik! I tillegg er hovedingrediensene løk, tomat og brune bønner, så det sier seg selv at dette er en rimelig rett. Løk kan kjøpes rimelig i et nett fra firstprice eller coop extra, men trenger man ikke løk ofte kan det være like greit å kjøpe en i løsvekt. Hermetiske tomater og en boks hermetiske brune bønner er billig f.eks fra Rema1000 eller Europris.
Vi serverer bønnegryten med ris og det blir mer enn nok mat for 2 ut i fra oppskriften beregnet til 2 personer. I dag har jeg restene med til lunsj på jobb. Bønnene gjør at retten metter godt, og dette er et fint alternativ til chili con carne f.eks.
Her er oppskriften: http://vegetarmat.org/oppskrift/meksikansk-bonnegryte/
Anbefales absolutt :)
 |
| Foto: Vegetarmat.com |
mandag 3. november 2014
Statusoppdatering oktober
Litt på etterskudd kan jeg nå oppdatere for status etter å ha gjort unna oktober.
Nå går det jammen fort mot jul!
Oktober ble en nokså normal måned for økonomien, jeg liker slike måneder.
Vi fikk gode nyheter om lønnsøkning etter lokale lønnsforhandlinger, og har da akkurat tippet 1 mill i brutto inntekt i husstanden. Ikke noe uvanlig med det, men hyggelig å kommer over streken.
Ellers kostet vi på oss 1500 kr til nytt spisebord i anledning at vi blir flere til årets tradisjonelle pinnekjøttmiddag i desember. Hittil har det kun vært med min familie, men nå vil vi gjerne at også mannens familie her i landet kommer på middagen. Så 6 plasser ved bordet er da for lite, vi må ha opp til ti! Etter mye frem og tilbake på ulike muligheter endte vi med å selge spisebordet vi hadde for 1500 kr, og kjøpe nytt forlengbart bord fra Ikea (etter å ha trålet finn.no etter rett bord en liten stund) for rett under 3000,-. Stolene beholdt vi, enkelt og greit. Langt fra noe nødvendig kjøp, men allikevel prioritert hos oss da det å samle familien er noe av det vi kanskje setter aller mest pris på.
En rask statusoppdatering i slutten av oktober:
Langsiktig sparing (boligspar): 21.300 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 9000 kr
Prosentvis utgjør dette:
Langsiktig sparing: 35%
Kortsiktig sparing: 15%
Av utbetalt lønn ble denne gangen endel satt av til julegavehandel, slik at den kan komme igang om vi får noen gode ideer. Gavekontoen har ikke blitt så stor som ønsket, da endel har gått ut i forbindelse med bryllup, fødsel osv. Mulig jeg må vurdere om faktisk vi skal sette av mer på den kontoen neste år. Mindre spart denne måned tas igjen når halv skatt kommer i desember.
Rapportering sykkel (siden oppstart 6. august):
Antall dager syklet i oktober/hittil: 16/45
% av antall mulige dager i oktober/hittil: 94/98
Antall km i oktober/hittil: 107/276
Antall kalorier forbrukt i september/hittil*: 2337/6040
Kroner spart hittil i 2014**: 255
Det ble en dag i oktober hvor jeg valgte å bli kjørt og hentet grunnet middag ute etter jobb. Orket ikke drasse med sekken med regntøy osv den dagen. Kunne gjort det, valgte å la sykkelen stå. Så jeg trekker dagen fra. Ellers går syklingen bra! Piggdekk er på, enda temperaturene varierer mellom +10 og hittil bare -1 eller 2 grader om morgenen. Men vått + frost = glatt. Rutiner for påkledning osv fungerer godt, men jeg kjenner at jeg ikke liker det så godt når gradestokken kryper under null... Godt innpakket ellers, men kaldt i ansiktet. Så vi får se hvor lenge jeg holder ut. Tror det blir litt kjøring i vinter for å være ærlig. Men, om jeg sykler det meste av året så skal jeg være fornøyd :)
*Estimert av Endomondo, uten pulsmåler.
** Basert på snitt-dieselpris i 2014 fra drivstoffpriser.no, og et forbruk på 0,7 l/mil på korte turer (avlest fra bilens kjørecomputer).
Nå går det jammen fort mot jul!
Oktober ble en nokså normal måned for økonomien, jeg liker slike måneder.
Vi fikk gode nyheter om lønnsøkning etter lokale lønnsforhandlinger, og har da akkurat tippet 1 mill i brutto inntekt i husstanden. Ikke noe uvanlig med det, men hyggelig å kommer over streken.
Ellers kostet vi på oss 1500 kr til nytt spisebord i anledning at vi blir flere til årets tradisjonelle pinnekjøttmiddag i desember. Hittil har det kun vært med min familie, men nå vil vi gjerne at også mannens familie her i landet kommer på middagen. Så 6 plasser ved bordet er da for lite, vi må ha opp til ti! Etter mye frem og tilbake på ulike muligheter endte vi med å selge spisebordet vi hadde for 1500 kr, og kjøpe nytt forlengbart bord fra Ikea (etter å ha trålet finn.no etter rett bord en liten stund) for rett under 3000,-. Stolene beholdt vi, enkelt og greit. Langt fra noe nødvendig kjøp, men allikevel prioritert hos oss da det å samle familien er noe av det vi kanskje setter aller mest pris på.
En rask statusoppdatering i slutten av oktober:
Langsiktig sparing (boligspar): 21.300 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 9000 kr
Prosentvis utgjør dette:
Langsiktig sparing: 35%
Kortsiktig sparing: 15%
Av utbetalt lønn ble denne gangen endel satt av til julegavehandel, slik at den kan komme igang om vi får noen gode ideer. Gavekontoen har ikke blitt så stor som ønsket, da endel har gått ut i forbindelse med bryllup, fødsel osv. Mulig jeg må vurdere om faktisk vi skal sette av mer på den kontoen neste år. Mindre spart denne måned tas igjen når halv skatt kommer i desember.
Rapportering sykkel (siden oppstart 6. august):
Antall dager syklet i oktober/hittil: 16/45
% av antall mulige dager i oktober/hittil: 94/98
Antall km i oktober/hittil: 107/276
Antall kalorier forbrukt i september/hittil*: 2337/6040
Kroner spart hittil i 2014**: 255
Det ble en dag i oktober hvor jeg valgte å bli kjørt og hentet grunnet middag ute etter jobb. Orket ikke drasse med sekken med regntøy osv den dagen. Kunne gjort det, valgte å la sykkelen stå. Så jeg trekker dagen fra. Ellers går syklingen bra! Piggdekk er på, enda temperaturene varierer mellom +10 og hittil bare -1 eller 2 grader om morgenen. Men vått + frost = glatt. Rutiner for påkledning osv fungerer godt, men jeg kjenner at jeg ikke liker det så godt når gradestokken kryper under null... Godt innpakket ellers, men kaldt i ansiktet. Så vi får se hvor lenge jeg holder ut. Tror det blir litt kjøring i vinter for å være ærlig. Men, om jeg sykler det meste av året så skal jeg være fornøyd :)
*Estimert av Endomondo, uten pulsmåler.
** Basert på snitt-dieselpris i 2014 fra drivstoffpriser.no, og et forbruk på 0,7 l/mil på korte turer (avlest fra bilens kjørecomputer).
fredag 31. oktober 2014
Vinterdekk
Da har sykkelen fått på vintersko på og er klar for glattere tider.
Plutselig kom minusgradene hos oss.
Så da er det ullundertøy og vindtett som gjelder, samt piggdekk på sykkelen.
Siden mannen for tiden er sykemeldt og ikke sykler selv så låner jeg piggdekkene hans, enkelt og greit. Utrolig smart at vi har sykler med lik størrelse på hjulene slik at dekkene går omhverandre :)
Dekket på bildet er forøvrig fra XXL og er det med lavest tetthet av pigger. De ble vel til og med kjøpt under en kampanje i fjor. Mannen brukte de litt i fjor høst/vinter og var veldig fornøyd, så for enkel "rett frem" sykling holder det med de rimeligste ser det ut til. For mer krevende sykling var det visst anbefalt med flere pigger i dekkene, forståelig nok.
Plutselig kom minusgradene hos oss.
Så da er det ullundertøy og vindtett som gjelder, samt piggdekk på sykkelen.
Siden mannen for tiden er sykemeldt og ikke sykler selv så låner jeg piggdekkene hans, enkelt og greit. Utrolig smart at vi har sykler med lik størrelse på hjulene slik at dekkene går omhverandre :)
Dekket på bildet er forøvrig fra XXL og er det med lavest tetthet av pigger. De ble vel til og med kjøpt under en kampanje i fjor. Mannen brukte de litt i fjor høst/vinter og var veldig fornøyd, så for enkel "rett frem" sykling holder det med de rimeligste ser det ut til. For mer krevende sykling var det visst anbefalt med flere pigger i dekkene, forståelig nok.
onsdag 29. oktober 2014
Skomaker
Vinterstøvlettene mine kom nylig hjem fra skomakeren :)De hadde etter flere års trasking blir veldig slitte på helen, og det var på tide å redde støvlettene. Det er første gang jeg har brukt en skomaker, men jeg skjønner ikke hvorfor. Kanskje fordi sko er blitt så "billig" at det er lett å kjøpe nytt? Men disse støvlettene har nok flere gode vintre foran seg, så kaste var ikke et alternativ! De er skinnstøvletter foret med ull, så de er nydelig varme og behagelige! De ble kjøpt i utlandet (Riga kanskje?) så de kostet under 1000-lappen. Det å kjøpe inn noe liknende her hjemme vil koste mye mer mistenker jeg.
Dermed fant jeg en skomaker uti våre grisgrente strøk, en pensjonist som har det som hobby og biinntekt. For 200 kroner er støvlettene mine nå good to go for flere vintre. Det var en lav kostnad for å redde et par skikkelig gode sko!
Jeg må si at sko er en av tingene jeg nesten aldri kjøper.
Men, i det siste, hvis jeg først kjøper så kjøper jeg noe ordentlig. Nesten så jeg tenker at jo dyrere jo bedre. Jeg synes helt klart det er forskjell, kanskje spesielt i komfort, på dyre og billige sko. Jeg andre ikke hvor mange billig-sko jeg har kjøpt og kastet fordi de har vært grusomme å gå i. Mens jeg nå har noen få par til ulike anledninger som bare varer og varer, og er knallgode å gå i. Men så har de vært langt fra billige også, det har vært en investering nesten. Så da er det vedlikehold som gjelder, og å ta godt vare på de.
onsdag 22. oktober 2014
Tre tanker som redder økonomien
Privatøkonomi skulle man tro handlet om tall og matematikk. Og det er selvsagt fryktelig enkelt, det handler om å bruke mindre enn man får inn. Rent matematisk en no-brainer. Så hvorfor er det da så vanskelig å få det til?
Psykoligi spiller en enormt stor rolle for privatøkonomien. Det er ikke uten grunn at Dave Ramsey sier at "personal finance is 80% personal and 20% finance". For matematikken i det hele er enkel å forstå, men det er tankegang som i stor grad styrer økonomien. Og det i slik grad at det hjelper lite å kunne matten om tankegangen er feil.
Her er tre tankeganger som kan være nøkkelen til økonomisk suksess, helt fra å komme ut av et gjeldsproblem og til at fokuset er på å bygge formue.
Prosjektleder for egen økonomi
Du har ansvar for ditt liv. Dette er etter min mening det aller meste essensielle, og omhandler egentlig ikke bare økonomi, men alt man foretar seg i livet. Men, det har også en enorm påvirkning på økonomien.
Det handler om å se at det ikke er noen andre som bryr seg om eller tar seg av pengene dine. Det er du som styrer de. Det er også en selv som bestemmer hvilken økonomisk situasjon man vil være i. Det høres drastisk ut, og jeg får sikkert mange på nakken som mener at de har så lite at de ikke har noen valg. Men jeg tør å stå for at det er feil. Man har alltid et valg. Man har mange valg! I hvilken grad man er villig til å ta de nødvendige og økonomisk fornuftige valgene er en annen sak.
Rent økonomisk kan det være nyttig å snu om tanken på egen økonomi til noe du har fått i oppgave av noen andre å styre. Sett at et firma ga deg i jobb å styre økonomien deres best mulig. I lønn skulle du få en % av den økningen i formue du klarte å få til. Hva ville du gjort? Hvordan ville du gått frem og hvilke valg ville du tatt? Er det noe du ser de gjør helt feil? Eller noe som helt klart har forbedringspotensiale? Bruker de pengene sine på riktige ting til rett tid? Har de klart definerte mål for hver måned, hvert år?
Se på egen økonomi på akkurat samme måte!
Sett deg selv, eller du og din partner, som prosjektleder for økonomie i Familen AS eller DegSelv AS. Lag mål om alltid å gå i overskudd, identifiser hvordan målene kan nås. Få totalt kontroll over hver krone. Innbill deg en skikkelig sint sjef som kaller deg inn på teppet om du ikke kan vise til gode resultater. Du vil oppdage at du har både ansvar for, og mulighet til, å styre økonomien din.
For hvis ikke du gjøre det, hvem skal gjøre det da?
Å se på egen økonomi "utenfra" gjør at man blir klar over feilene man kanskje egentlig ikke har lyst til å innrømme for seg selv, og man kan se løsningene som finnes selv om de er personlig ubehagelige. Det kan da også bli lettere å gjennomføre ubehagelige løsninger, fordi det er "jobben din" å gjøre det.
"Jeg må..." eller "jeg velger å..." ?
Det er lett å la seg styre av gamle vaner, misforståtte forventninger eller hva andre måtte mene. Men det kan også være fryktelig dyrt. Mange lever i tro om at de må ditt og må datt, og at det derfor er umulig å gjøre noe med en gitt situasjon. Jeg leser for øyeblikket boken "7 habits of highly effective people", og selv om jeg ikke har blitt spesielt mye mer effektiv enda, så kom jeg over noe svært interessant om at vi bør slutte å bruke begrepet "må" hele tiden. Det er ikke mye vi må. Vi må puste, vi må sove, vi må spise og vi må gå på do. Alt utover dette er ting vi velger å gjøre.
For virkelig å få en følelse på hvor mye vi faktisk bruker ordet "må", så forsøk å bytte det ut med "jeg velger å..." en hel uke. Legg merke til hvor mye du og andre rundt deg sier "jeg må...ditt...jeg må datt..." selv om ting som absolutt er helt valgfritt. For eksempel sier vi vel som oftest "nå må jeg dra på jobb". Nei, det må vi ikke. Vi velger å dra på jobb, for å tjene penger og bidra til samfunnet. "Det er ikke tid til å trene fordi jeg må kjøre ungene til pianotime" - nei det må du ikke! Du velger å kjøre ungene dine til pianotime, av en mer eller mindre god grunn. Vi bruker masse "må" i språket vårt, og sitter igjen med en følelse av lite makt over egen hverdag, og dermed også liten makt over egne økonomiske valg. "Jeg må bo her fordi ungene har venner her" - nei, du velger å bo der fordi ungene har venner der. Ikke noe må. "Jeg må ha 4-hjulstrekk for å komme frem til hytta på fjellet." - Nei, du må ikke en gang ha hytte på fjellet! Alt dette er valg som er tatt og som klart påvirker økonomien.
Så forsøk å bytte ut "jeg må..." med "jeg velger å...fordi..." og se hvilken effekt det har på tanker om ansvar og påvirkning på eget liv og egen økonomi, jmf avsnitt over.
Legg også merke til hvordan dårlige unnskyldninger fortoner seg svært annerledes om du setter det bak "jeg velger å..." heller enn "jeg må...".
Ønske eller behov?
Min egen erfaring tilsier at dette er er noe av det mest vesentlige for å skape et gap mellom inntekt og utgifter. Dette går direkte på utgiftsdelen, og har således direkte effekt på å øke overskudd eller minimere underskudd. Alle burde ha et tett og godt "wants vs needs"-filter installert. Et enkelt filter som trer i effekt hver gang hodet kommer opp med en god ide om å bruke penger på noe. Spørsmålet som bør oppstå er: Er dette noe jeg virkelig trenger? Eller er dette noe jeg bare har lyst på/kunne tenke meg? Hvilken innvirkning vil dette kjøpet ha for mine økonomiske mål? Er det verdt det?
Det er utrolig hvor mange kjøp man da velger å stå over fordi de ikke oppfyller noe egentlig behov. All småhandling av nips eller annet tull utgår rimelig kjapt med et sterkt filter av denne typen. Også større unødvendige innkjøp forbigås grunnet at man ser konsekvensene av kjøpet.
Filteret justeres etter økonomisk situasjon og økonomiske mål. Jobber man med å betale ned gjeld bør dette filteret være potte tett for unødvendige innkjøp. Kun rene behov bør innvilges. Med andre ord blir det lite annet enn gjeld å bruke penger på i en slik situasjon. Om økonomien er solid kan man selvsagt innvilge seg å bruke penger på ønsker også. Men er man godt trent vurderer man selv viktigheten av disse opp mot hvor mye det koster. Noen år med trening i dette og man ender med å kun bruke penger på det som betyr noe viktig. Så med andre ord reduserer det unødvendig sløsing og tilrettelegger for formuebygging.
For en god stund tilbake skrev jeg litt om hva jeg mener er behov, og hva som kun er ønsker:
Må ha - vil ha
Om man bruker tid på disse tre tingene; Å ta ansvar for egen økonomi, å innse at man faktisk har utrolig stor grad av valgfrihet og å skille mellom hva som faktisk er behov og hva som bare "hadde vært kjekt å ha", så vil det for de fleste ha positiv innvirkning økonomien. Når alt kommer til alt er det bare du som bestemmer hvordan du vil leve ditt liv, og hvordan din økonomiske situasjon skal være.
Psykoligi spiller en enormt stor rolle for privatøkonomien. Det er ikke uten grunn at Dave Ramsey sier at "personal finance is 80% personal and 20% finance". For matematikken i det hele er enkel å forstå, men det er tankegang som i stor grad styrer økonomien. Og det i slik grad at det hjelper lite å kunne matten om tankegangen er feil.
Her er tre tankeganger som kan være nøkkelen til økonomisk suksess, helt fra å komme ut av et gjeldsproblem og til at fokuset er på å bygge formue.
Prosjektleder for egen økonomi
Du har ansvar for ditt liv. Dette er etter min mening det aller meste essensielle, og omhandler egentlig ikke bare økonomi, men alt man foretar seg i livet. Men, det har også en enorm påvirkning på økonomien.
Det handler om å se at det ikke er noen andre som bryr seg om eller tar seg av pengene dine. Det er du som styrer de. Det er også en selv som bestemmer hvilken økonomisk situasjon man vil være i. Det høres drastisk ut, og jeg får sikkert mange på nakken som mener at de har så lite at de ikke har noen valg. Men jeg tør å stå for at det er feil. Man har alltid et valg. Man har mange valg! I hvilken grad man er villig til å ta de nødvendige og økonomisk fornuftige valgene er en annen sak.
Rent økonomisk kan det være nyttig å snu om tanken på egen økonomi til noe du har fått i oppgave av noen andre å styre. Sett at et firma ga deg i jobb å styre økonomien deres best mulig. I lønn skulle du få en % av den økningen i formue du klarte å få til. Hva ville du gjort? Hvordan ville du gått frem og hvilke valg ville du tatt? Er det noe du ser de gjør helt feil? Eller noe som helt klart har forbedringspotensiale? Bruker de pengene sine på riktige ting til rett tid? Har de klart definerte mål for hver måned, hvert år?
Se på egen økonomi på akkurat samme måte!
Sett deg selv, eller du og din partner, som prosjektleder for økonomie i Familen AS eller DegSelv AS. Lag mål om alltid å gå i overskudd, identifiser hvordan målene kan nås. Få totalt kontroll over hver krone. Innbill deg en skikkelig sint sjef som kaller deg inn på teppet om du ikke kan vise til gode resultater. Du vil oppdage at du har både ansvar for, og mulighet til, å styre økonomien din.
For hvis ikke du gjøre det, hvem skal gjøre det da?
Å se på egen økonomi "utenfra" gjør at man blir klar over feilene man kanskje egentlig ikke har lyst til å innrømme for seg selv, og man kan se løsningene som finnes selv om de er personlig ubehagelige. Det kan da også bli lettere å gjennomføre ubehagelige løsninger, fordi det er "jobben din" å gjøre det.
"Jeg må..." eller "jeg velger å..." ?
Det er lett å la seg styre av gamle vaner, misforståtte forventninger eller hva andre måtte mene. Men det kan også være fryktelig dyrt. Mange lever i tro om at de må ditt og må datt, og at det derfor er umulig å gjøre noe med en gitt situasjon. Jeg leser for øyeblikket boken "7 habits of highly effective people", og selv om jeg ikke har blitt spesielt mye mer effektiv enda, så kom jeg over noe svært interessant om at vi bør slutte å bruke begrepet "må" hele tiden. Det er ikke mye vi må. Vi må puste, vi må sove, vi må spise og vi må gå på do. Alt utover dette er ting vi velger å gjøre.
For virkelig å få en følelse på hvor mye vi faktisk bruker ordet "må", så forsøk å bytte det ut med "jeg velger å..." en hel uke. Legg merke til hvor mye du og andre rundt deg sier "jeg må...ditt...jeg må datt..." selv om ting som absolutt er helt valgfritt. For eksempel sier vi vel som oftest "nå må jeg dra på jobb". Nei, det må vi ikke. Vi velger å dra på jobb, for å tjene penger og bidra til samfunnet. "Det er ikke tid til å trene fordi jeg må kjøre ungene til pianotime" - nei det må du ikke! Du velger å kjøre ungene dine til pianotime, av en mer eller mindre god grunn. Vi bruker masse "må" i språket vårt, og sitter igjen med en følelse av lite makt over egen hverdag, og dermed også liten makt over egne økonomiske valg. "Jeg må bo her fordi ungene har venner her" - nei, du velger å bo der fordi ungene har venner der. Ikke noe må. "Jeg må ha 4-hjulstrekk for å komme frem til hytta på fjellet." - Nei, du må ikke en gang ha hytte på fjellet! Alt dette er valg som er tatt og som klart påvirker økonomien.
Så forsøk å bytte ut "jeg må..." med "jeg velger å...fordi..." og se hvilken effekt det har på tanker om ansvar og påvirkning på eget liv og egen økonomi, jmf avsnitt over.
Legg også merke til hvordan dårlige unnskyldninger fortoner seg svært annerledes om du setter det bak "jeg velger å..." heller enn "jeg må...".
Ønske eller behov?
Min egen erfaring tilsier at dette er er noe av det mest vesentlige for å skape et gap mellom inntekt og utgifter. Dette går direkte på utgiftsdelen, og har således direkte effekt på å øke overskudd eller minimere underskudd. Alle burde ha et tett og godt "wants vs needs"-filter installert. Et enkelt filter som trer i effekt hver gang hodet kommer opp med en god ide om å bruke penger på noe. Spørsmålet som bør oppstå er: Er dette noe jeg virkelig trenger? Eller er dette noe jeg bare har lyst på/kunne tenke meg? Hvilken innvirkning vil dette kjøpet ha for mine økonomiske mål? Er det verdt det?
Det er utrolig hvor mange kjøp man da velger å stå over fordi de ikke oppfyller noe egentlig behov. All småhandling av nips eller annet tull utgår rimelig kjapt med et sterkt filter av denne typen. Også større unødvendige innkjøp forbigås grunnet at man ser konsekvensene av kjøpet.
Filteret justeres etter økonomisk situasjon og økonomiske mål. Jobber man med å betale ned gjeld bør dette filteret være potte tett for unødvendige innkjøp. Kun rene behov bør innvilges. Med andre ord blir det lite annet enn gjeld å bruke penger på i en slik situasjon. Om økonomien er solid kan man selvsagt innvilge seg å bruke penger på ønsker også. Men er man godt trent vurderer man selv viktigheten av disse opp mot hvor mye det koster. Noen år med trening i dette og man ender med å kun bruke penger på det som betyr noe viktig. Så med andre ord reduserer det unødvendig sløsing og tilrettelegger for formuebygging.
For en god stund tilbake skrev jeg litt om hva jeg mener er behov, og hva som kun er ønsker:
Må ha - vil ha
Om man bruker tid på disse tre tingene; Å ta ansvar for egen økonomi, å innse at man faktisk har utrolig stor grad av valgfrihet og å skille mellom hva som faktisk er behov og hva som bare "hadde vært kjekt å ha", så vil det for de fleste ha positiv innvirkning økonomien. Når alt kommer til alt er det bare du som bestemmer hvordan du vil leve ditt liv, og hvordan din økonomiske situasjon skal være.
fredag 17. oktober 2014
Vegetartips #04
Jeg deler vegetartips og de oppskriftene jeg synes blir vellykket. I tillegg til ofte å være ganske sunt, samt dyrevennlig og ofte miljøvennlig, så har det også positiv effekt på lommeboka om man klarer å kutte ut kjøtt fra middagene.
 |
| Foto: veganslife.com |
Sist skrev jeg om rød linsesuppe, og dermed har vi mer røde linser på lager. Denne uka ble det derfor en gryterett med røde linser og gresskar. Ble veldig godt! Gresskar har jeg blitt veldig glad i, enda det ikke er den billigste grønnsaken. Kjøper alltid hos utlendingsbutikk. Denne gangen kjøpte jeg et lite flaskegresskar, passer godt for å få brukt opp alt. God kilde til fiber. Vil du ikke bruke gresskar er gulrøtter en god erstatning. Disse fås dessuten billig fra Firstprice.
Oppskriften finner dere her: http://veganslife.com/2014/10/07/rod-daal-med-flaskegresskar/
Dette er en enkel og god rett, fin sammen med nanbrød eller ris. Også veldig god til lunsj dagen etter!
Følger man oppskriften blir det masse mat, til minst 4 personer, så vi hadde begge lunsj dagen etter hos oss. Kunne nok redusert oppskriften noe. Ellers tilsatte jeg litt sitronsaft, noe som ikke står i oppskriften, fordi jeg liker litt ekstra syre, samt litt ekstra salt måtte til.
Anbefales :)
torsdag 9. oktober 2014
Åtte ting jeg ikke bruker penger på
Etter noen år har det utviklet seg noen vaner, og spesielt interessant er det kanskje å se på hva jeg ikke lenger gidder å bruke penger på. Dette er åtte ting mange gjør/betaler for uten å tenke spesielt over det, men som jeg av gode grunner står over.
- Treningssenter
Dette er fryktelig dyrt sammenliknet med at man fint kan holde seg i fin form ved å trene ute/hjemme. Ønsker man treningsutstyr hjemme selges mye nesten ikke brukt til en god pris. Det du sparer på å ikke betale treningsavgift vil dekke det lille du evt trenger av utstyr hjemme. - Ekstra-raskt internett
Det kan være fristende å koste på seg litt ekstra fart på internett.Min erfaring er at selv basis-avtalene er mer enn bra nok for helt vanlig bruk, da inkl strømming av film fra filmtjenester osv. - Netflix el. liknende
Vi bor i borettslag og må uansett betale for tv- og internett gjennom felleskostnader. Derfor styrer vi unna andre abonnementstjenester, det blir bare en ekstra kostnad for å sitte klistret til skjermen. - Kjøpekaffe
Jeg kjøper ikke kaffe ute. Det er svindyrt. Gratis kaffe på jobb, og hjemme lager vi kaffen selv, like god, til en brøkdel av prisen på en cafe. Mange har en tullete vane med å måtte innom en cafe hver morgen, mon tro om de vet hva det egentlig koster... - Tørketrommel
Lenge ønsket jeg meg tørketrommel. Men ikke nå lenger. Uten sparer vi strøm, og ikke minst sparer vi klær og tekstiler for ekstra slitasje, og de varer lenger. Klær tørkes på stativ i rom med god ventilasjon. Nå har jeg klart hele mitt voksne liv hittil uten tørketrommel, så noe sier meg at den egentlig er unødvendig luksus. - Ferdigmat og takeaway
Vi lager mat fra bunnen av. Ikke fordi det er så trendy, men fordi det er billig. Ferdigretter kjøpt i butikk er dyre, og take-away er veldig dyrt. Da går vi heller ut for å spise, for å få atmosfæren og å gjøre noe ekstra hyggelig sammen. Vi har lært å lage raske måltider hjemme, så ved behov går middagslagingen også raskt. - Aviser
Vi abonnerer ikke på aviser. Med dagens nettaviser og konstant tilgang på nyheter er det umulig å gå glipp av noe. Mange liker å kose seg med avisen om morgenen, eller ettermiddagen, men da jeg ser prisen de betaler for et slikt abonnement tenker jeg at den kosen fint kan erstattes med noe rimeligere. - Kantine
Vi har kantine på jobb. Mange bruker den. Jeg brukte den i starten, men i det jeg oppdaget at økonomien min var er katastrofe kuttet jeg den helt ut. For selv om den er "rimelig", så gikk det raskt noen hundrelapper hver måned! Og nå savner jeg den ikke i det hele tatt. Vi er en liten gjeng som er trofaste mot matpakke, eller eget innhold i kjøleskapet på jobben. For min del er det det siste. Kantine er ren og skjær luksus, og ikke noe jeg føler at er verdt å bruke pengene mine på.
fredag 3. oktober 2014
Kvartalstatus 1. oktober 2014
Kvartaloppdateringen kom denne gangen tett på oppdateringen for september, men det får gå. Skal gjøre den litt mer spennende ved å sette inn fargerike grafer og slikt ;) Jeg har også avventet et par dager med å publisere dette innlegget.
Det er en grunn til at jeg tidligere gikk litt bort fra de månedlige oppdateringene, for endringene fra måned til måned er ikke så store. Men sett over tre måneder merkes det bedre:
Sparing
Her ligger alt av fokus fortsatt. Vi sparer (nesten) alt vi kan til boligsparekontoen. Og det skal vi fortsette med fremover. Jeg vingler fortsatt mellom å oppgradere bolig eller beliggenhet, eller å ha nedbetalt bolig og ikke boliglån. For tiden er ønsket om å flytte nærmere hovedstaden stort. Uansett ikke noe vi skal bestemme nå, men vi nisparer uasett. Ikke minst fordi det motiverer oss til å spare, det er kanskje det viktigste av alt!
Gjeld
Bare små endringer her grunnet at rentene faktisk er høyere på sparekonto enn på lånene. Pengene går derfor inn på konto for tiden. Lånekassen har endret betalingsfrekvens, og pga to måneder uten betaling i sommer er det lav nedgang på studielånene siden juli. Pengene vi ikke betalte til studielån havnet på sparekontoen, så de finnes fortsatt, bare et annet sted enn i form av mindre lån.
Formue
Samlet sett har vi de siste tre månedene økt den reelle formuen med 72.326 kroner. Det er ikke dårlig og vi må si oss veldig fornøyd med det! Det er nesten så vi hadde klart en halv million i reell formue til nyttår, men mest realistisk så går det akkurat ikke. Men i såfall kan vi sannsynligvis ferie den begivenheten sammen med vår første bryllupsdag i slutten av januar neste år. Selv om jeg da må nedjustere bilens verdi litt selvsagt.
Hittil en økning i år på over 300.000 kroner. Det er ikke dårlig synes jeg!
De siste tre månedene har snittet på langsiktig sparing ligget på 40% av nettoinntekt, noe som er akseptabelt.
.png)
Det er interessant å se litt på fordelingen av verdiene våres også.
Vi har, som nordmenn flest, absolutt mest plassert i bolig. Der er vår BSU 3.0 sparing inkludert, da vi mentalt har bundet de til bolig for lengst. Men jeg liker ikke fordelingen slik den er nå. Den er slik fordi vi vel fortsatt må sies å være i etableringsfasen. Men deretter er det ingen tvil om at andelen fond bør økes. Det føles egentlig ikke greit å ha mer i bil enn i fond heller... Så denne oversikten er absolutt tankevekkende.
Det får holde for denne gang.
Urovekkende nok kommer neste kvartalstatus 1. januar neste år!
Om ikke alle er i gang med å planlegge julefeiring så er det nok på tide, for nå går det fort!
Ikke si du ikke ble advart ;)
Det er en grunn til at jeg tidligere gikk litt bort fra de månedlige oppdateringene, for endringene fra måned til måned er ikke så store. Men sett over tre måneder merkes det bedre:
 |
Sparing
Her ligger alt av fokus fortsatt. Vi sparer (nesten) alt vi kan til boligsparekontoen. Og det skal vi fortsette med fremover. Jeg vingler fortsatt mellom å oppgradere bolig eller beliggenhet, eller å ha nedbetalt bolig og ikke boliglån. For tiden er ønsket om å flytte nærmere hovedstaden stort. Uansett ikke noe vi skal bestemme nå, men vi nisparer uasett. Ikke minst fordi det motiverer oss til å spare, det er kanskje det viktigste av alt!
Gjeld
Bare små endringer her grunnet at rentene faktisk er høyere på sparekonto enn på lånene. Pengene går derfor inn på konto for tiden. Lånekassen har endret betalingsfrekvens, og pga to måneder uten betaling i sommer er det lav nedgang på studielånene siden juli. Pengene vi ikke betalte til studielån havnet på sparekontoen, så de finnes fortsatt, bare et annet sted enn i form av mindre lån.
Formue
Samlet sett har vi de siste tre månedene økt den reelle formuen med 72.326 kroner. Det er ikke dårlig og vi må si oss veldig fornøyd med det! Det er nesten så vi hadde klart en halv million i reell formue til nyttår, men mest realistisk så går det akkurat ikke. Men i såfall kan vi sannsynligvis ferie den begivenheten sammen med vår første bryllupsdag i slutten av januar neste år. Selv om jeg da må nedjustere bilens verdi litt selvsagt.
 |
| Denne ligger også oppdatert månedlig i høyre kolonne på bloggen. |
Hittil en økning i år på over 300.000 kroner. Det er ikke dårlig synes jeg!
De siste tre månedene har snittet på langsiktig sparing ligget på 40% av nettoinntekt, noe som er akseptabelt.
Det er interessant å se litt på fordelingen av verdiene våres også.
Vi har, som nordmenn flest, absolutt mest plassert i bolig. Der er vår BSU 3.0 sparing inkludert, da vi mentalt har bundet de til bolig for lengst. Men jeg liker ikke fordelingen slik den er nå. Den er slik fordi vi vel fortsatt må sies å være i etableringsfasen. Men deretter er det ingen tvil om at andelen fond bør økes. Det føles egentlig ikke greit å ha mer i bil enn i fond heller... Så denne oversikten er absolutt tankevekkende.
Det får holde for denne gang.
Urovekkende nok kommer neste kvartalstatus 1. januar neste år!
Om ikke alle er i gang med å planlegge julefeiring så er det nok på tide, for nå går det fort!
Ikke si du ikke ble advart ;)
tirsdag 30. september 2014
Oppdatering september
Da kan jeg endelig summere sammen for september!
Bilen har vært på verksted og fått ordnet en lakkskade med rust under på et utrolig uheldig sted på bilen. Så uheldig at vi måtte ut med ruta (dvs vi måtte bytte rute) for å reparere skaden. En steinsprut som i stedet for å treffe ruta tydeligvis traff like over der ruta er festet, i hjørnet mellom rute, tak og stolpe. Så det rustet i tre retninger. På ingen måte viktig for drift av bilen, men vi valgte allikevel reparere skaden, noe forrige eier tydeligvis ikke gadd. Da unngår vi at det blir verre i fremtiden. Vi fikk utført reparasjonen til en god pris over svenskegrensa. Tilfeldigvis akkurat så hele beløpet ganske nøyaktig ble dekket av det som sto på bilkontoen. Så, da vet jeg endelig hvor mye vi kan sende til sparing :)
En rask statusoppdatering i slutten av september:
Langsiktig sparing (boligspar): 23.500 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 4000 kr
Prosentvis utgjør dette:
Langsiktig sparing: 37%
Kortsiktig sparing: 6%
Det kom litt ekstra utbetalt etter fungering for nærmeste leder i sommer, de tusenlappene går rett til sparing. Ellers er noe satt av til forbruk, tro det eller ei. Et par ting stå på lista som skal kjøpes inn, og det passer å ta seg av det nå. Allikevel fornøyd med spareprosenten. Litt av kommende innkjøp dekkes også av at mannen solgte sin playstation 3 og fikk inn litt cash.
Boligsparingen er nå på 185.500 kroner, det gjenstår da 54.500 kroner til årets mål. Og det er tre måneder igjen dit, med et sparepotensiale på minst 66.000 kroner, sannsynligvis mer. Så jeg tror dette kommer i havn i år! Og jo mer vi får spart ekstra i år, jo hyggeligere bli neste år kan man si... Med tanke på at vi har et rimelig tøft mål å nå i løpet av neste år om vi skal kunne ha mulighet til å betale ut boligen vår i januar 2016!
Rapportering sykkel (siden oppstart 6. august):
Antall dager syklet i september/hittil: 15/29
% av antall mulige dager i september/hittil: 100/100
Antall km i september/hittil: 87/169
Antall kalorier forbrukt i september/hittil*:1916/3703
Kroner spart hittil i 2014**: 156,3
*Estimert av Endomondo, uten pulsmåler.
** Basert på snitt-dieselpris i 2014 fra drivstoffpriser.no, og et forbruk på 0,7 l/mil på korte turer (avlest fra bilens kjørecomputer).
Bilen har vært på verksted og fått ordnet en lakkskade med rust under på et utrolig uheldig sted på bilen. Så uheldig at vi måtte ut med ruta (dvs vi måtte bytte rute) for å reparere skaden. En steinsprut som i stedet for å treffe ruta tydeligvis traff like over der ruta er festet, i hjørnet mellom rute, tak og stolpe. Så det rustet i tre retninger. På ingen måte viktig for drift av bilen, men vi valgte allikevel reparere skaden, noe forrige eier tydeligvis ikke gadd. Da unngår vi at det blir verre i fremtiden. Vi fikk utført reparasjonen til en god pris over svenskegrensa. Tilfeldigvis akkurat så hele beløpet ganske nøyaktig ble dekket av det som sto på bilkontoen. Så, da vet jeg endelig hvor mye vi kan sende til sparing :)
En rask statusoppdatering i slutten av september:
Langsiktig sparing (boligspar): 23.500 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 4000 kr
Prosentvis utgjør dette:
Langsiktig sparing: 37%
Kortsiktig sparing: 6%
Det kom litt ekstra utbetalt etter fungering for nærmeste leder i sommer, de tusenlappene går rett til sparing. Ellers er noe satt av til forbruk, tro det eller ei. Et par ting stå på lista som skal kjøpes inn, og det passer å ta seg av det nå. Allikevel fornøyd med spareprosenten. Litt av kommende innkjøp dekkes også av at mannen solgte sin playstation 3 og fikk inn litt cash.
Boligsparingen er nå på 185.500 kroner, det gjenstår da 54.500 kroner til årets mål. Og det er tre måneder igjen dit, med et sparepotensiale på minst 66.000 kroner, sannsynligvis mer. Så jeg tror dette kommer i havn i år! Og jo mer vi får spart ekstra i år, jo hyggeligere bli neste år kan man si... Med tanke på at vi har et rimelig tøft mål å nå i løpet av neste år om vi skal kunne ha mulighet til å betale ut boligen vår i januar 2016!
Rapportering sykkel (siden oppstart 6. august):
Antall dager syklet i september/hittil: 15/29
% av antall mulige dager i september/hittil: 100/100
Antall km i september/hittil: 87/169
Antall kalorier forbrukt i september/hittil*:1916/3703
Kroner spart hittil i 2014**: 156,3
 |
| Fra dagens hjemtur på sykkelen :) Slike dager er knall! |
*Estimert av Endomondo, uten pulsmåler.
** Basert på snitt-dieselpris i 2014 fra drivstoffpriser.no, og et forbruk på 0,7 l/mil på korte turer (avlest fra bilens kjørecomputer).
mandag 29. september 2014
Sykkel vs bil - hvor mye penger spares?
Som oppfølging av at jeg har begynt å sykle til jobb - nei vent nå - bare til togstasjonen, så er det jo greit å regne litt på hvor mye som faktisk blir spart. Det er ingen enkel oppgave, da mange faktorer er vanskelig å bregne. Men en viss oversikt er det mulig å få.
Viktig fakta: Avstand hjem-stasjon er 3,2 km hver vei. 6,4 km transport daglig.
Spart drivstofforbruk
Kjørecomputer i bilen (så fancy altså!) indikerer et drivstofforbruk på ca 0,7 l/mil på slike korte turer. Den bruker mye mindre ved langkjøring, men korte turer er de dyreste. Det vil si 0,07 liter per km, og med dagens dieselpris på ca 13,50 kr (varierer selvsagt) så betyr det at jeg sparer ca 6 kroner hver dag jeg tar sykkel heller enn bil. 4 dager i uka (en dag hjemmekontor) blir da 24 kr per uke, og da 96 kr pr mnd. Morsomt nok ca like mye som jeg tjener på denne bloggen hver måned. Ingenting å bli rik av direkte, men småpenger er også penger!
Spart bompenger/parkering
Ingen av disse gjelder for meg (har gratis pendlerparkering og ingen bom), men jeg vil allikevel skrive de opp i tilfelle andre blir nysgjerrige på hva de kan spare. For dette er noe av det som kan gi vesentlig innsparing om man heller kan sykle! Om parkering koster penger ved f.eks jobben, så vil den daglige innsparingen bli mye høyere i det man slipper å betale for parkeringen! Dette er hovedårsaken til at mannen min sykler de 8 minuttene til jobb hele året, han har ikke gratis parkering. Det var ikke noe problem å investere i vinterdekk til sykkelen hans, det var raskt innspart ved å ikke betale for parkering. Og kan man gratis sykle forbi en bom hver dag så er det fort mange hundrelapper spart!
Spart slitasje/verdifall på bil
Dette er vanskelig å beregne dette. Men litt færre km kjørt hvert år har en viss betydning for hvordan bilen holder seg i pris. Med min korte avstand (200 arbeidsdager gir ca 1280 km på et år) vil det neppe utgjøre veldig mye, men noe selvsagt. For de som kan sykle lenger kan dette faktisk ha noe å si, men det er vanskelig å beregne. Det som er sikkert er at å kjøre lenger aldri vil øke verdien på en bil, så å redusere kjøringen vil medføre et redusert tap.
Spart penger på forsikring
Kanskje kan de 1280 km ekstra kjøring per år være det som tipper deg over i neste kjørelengde på forsikringen, noe som medfører noen hundrelapper ekstra på forsikringen i året. For de som kjører lengre kan dette absolutt ha betydning, spesielt om man ligger i nedre sjikt fra før. Redusert kjørelengde kan gi rimeligere forsikring.
Sparte samfunnsøkonomiske kroner
Ja, Norge sparer faktisk penger på at jeg sykler.
I følge Transportøkonomisk Institutt sparer vi faktisk 12,9 kroner per kilometer.
For meg vil det si at jeg ved å sykle sparer samfunnet for 82,50 kroner hver dag. Klarer jeg å sykle alle 200 arbeidsdagene sparer jeg samfunnet for 16500 kroner i løpet av året. Skulle ønske dette gikk rett i min lomme, men vel, hyggelig å kunne bidra. Besparelsen kommer i form av helsegevinst som gjør meg friskere og til mindre belastning for helsevesenet, samt færre sykedager og økt produktivitet.
Sparte sykedager
Selv om dette er inkludert i de samfunnsøkonomiske betraktningene kan det også være viktig for meg og min lommebok, i form av at jeg er mer på jobb og dermed får gjort mer og fremstår som en bedre arbeidstaker. Ja, det er lov å være syk, men høyt sykefravær er allikevel ikke noe arbeidsgivere snakker positivt om, naturlig nok. Det er nok en fordel for karrieren og lønnen å være frisk, noe ekstra daglig mosjon kan bidra til.
Spart veiavgift og kr 0,- i verdifall!
Gjør syklingen at du kan klare deg uten bil? Kanskje med en sykkeltilhenger? Her ligger den store besparelsen! Det vil virkelig merkes på lommeboka! Såpass at du fint kan leie bil om du trenger en nå og da.
Men taper jeg ikke mye tid? Og tid er penger?
Overraskende nok tar det meg ikke lenger tid enn å kjøre bil, siden det ikke er lange avstander. Innen jeg ellers har rukket å få bilen ut av garasjeanlegget om morgenen, så jeg jeg godt på vei på sykkkelen. Turen går gjennom sentrum, 50-sone med bil hele veien, og med bil må to lyskryss passeres. Deretter skal bilen parkeres på pendlerparkering et par minutters gange fra stasjonen, mens sykkelstativet er nesten på perrongen. Totalt sett bruker jeg ca 10 minutter samme hva, enten jeg sykler eller kjører.
For de som er heldige og må sykle lenger kan jo transportetappene utgjøre noen av ukas treningsøkter, slik at tiden som brukes spares inn igjen i mindre tid på treningssenter for eksempel.
Er sykling virkelig bare positivt?
Vel, på norske veier er det ikke nødvendigvis slik. Jeg er heldig og kan benytte meg av gang- og sykkelvei det aller meste av turen. I det man må ut i trafikken, og særlig på dårlig føre, skal man være meget forsiktig. Uansett er sikkerhet i form av synlighet og sykkelhjelm svært viktig. Må man sykle langs veldig trafikkert vei er risikoen for ulykker absolutt tilstede, og sykkel vil for mange ikke være et reelt alternativ, dessverre. Sikkerhet må gå først. Samtidig har mange steder fine sykkelveier som absolutt bør brukes :)
Viktig fakta: Avstand hjem-stasjon er 3,2 km hver vei. 6,4 km transport daglig.
Spart drivstofforbruk
Kjørecomputer i bilen (så fancy altså!) indikerer et drivstofforbruk på ca 0,7 l/mil på slike korte turer. Den bruker mye mindre ved langkjøring, men korte turer er de dyreste. Det vil si 0,07 liter per km, og med dagens dieselpris på ca 13,50 kr (varierer selvsagt) så betyr det at jeg sparer ca 6 kroner hver dag jeg tar sykkel heller enn bil. 4 dager i uka (en dag hjemmekontor) blir da 24 kr per uke, og da 96 kr pr mnd. Morsomt nok ca like mye som jeg tjener på denne bloggen hver måned. Ingenting å bli rik av direkte, men småpenger er også penger!
Spart bompenger/parkering
Ingen av disse gjelder for meg (har gratis pendlerparkering og ingen bom), men jeg vil allikevel skrive de opp i tilfelle andre blir nysgjerrige på hva de kan spare. For dette er noe av det som kan gi vesentlig innsparing om man heller kan sykle! Om parkering koster penger ved f.eks jobben, så vil den daglige innsparingen bli mye høyere i det man slipper å betale for parkeringen! Dette er hovedårsaken til at mannen min sykler de 8 minuttene til jobb hele året, han har ikke gratis parkering. Det var ikke noe problem å investere i vinterdekk til sykkelen hans, det var raskt innspart ved å ikke betale for parkering. Og kan man gratis sykle forbi en bom hver dag så er det fort mange hundrelapper spart!
Spart slitasje/verdifall på bil
Dette er vanskelig å beregne dette. Men litt færre km kjørt hvert år har en viss betydning for hvordan bilen holder seg i pris. Med min korte avstand (200 arbeidsdager gir ca 1280 km på et år) vil det neppe utgjøre veldig mye, men noe selvsagt. For de som kan sykle lenger kan dette faktisk ha noe å si, men det er vanskelig å beregne. Det som er sikkert er at å kjøre lenger aldri vil øke verdien på en bil, så å redusere kjøringen vil medføre et redusert tap.
Spart penger på forsikring
Kanskje kan de 1280 km ekstra kjøring per år være det som tipper deg over i neste kjørelengde på forsikringen, noe som medfører noen hundrelapper ekstra på forsikringen i året. For de som kjører lengre kan dette absolutt ha betydning, spesielt om man ligger i nedre sjikt fra før. Redusert kjørelengde kan gi rimeligere forsikring.
Sparte samfunnsøkonomiske kroner
Ja, Norge sparer faktisk penger på at jeg sykler.
I følge Transportøkonomisk Institutt sparer vi faktisk 12,9 kroner per kilometer.
For meg vil det si at jeg ved å sykle sparer samfunnet for 82,50 kroner hver dag. Klarer jeg å sykle alle 200 arbeidsdagene sparer jeg samfunnet for 16500 kroner i løpet av året. Skulle ønske dette gikk rett i min lomme, men vel, hyggelig å kunne bidra. Besparelsen kommer i form av helsegevinst som gjør meg friskere og til mindre belastning for helsevesenet, samt færre sykedager og økt produktivitet.
Sparte sykedager
Selv om dette er inkludert i de samfunnsøkonomiske betraktningene kan det også være viktig for meg og min lommebok, i form av at jeg er mer på jobb og dermed får gjort mer og fremstår som en bedre arbeidstaker. Ja, det er lov å være syk, men høyt sykefravær er allikevel ikke noe arbeidsgivere snakker positivt om, naturlig nok. Det er nok en fordel for karrieren og lønnen å være frisk, noe ekstra daglig mosjon kan bidra til.
Spart veiavgift og kr 0,- i verdifall!
Gjør syklingen at du kan klare deg uten bil? Kanskje med en sykkeltilhenger? Her ligger den store besparelsen! Det vil virkelig merkes på lommeboka! Såpass at du fint kan leie bil om du trenger en nå og da.
Men taper jeg ikke mye tid? Og tid er penger?
Overraskende nok tar det meg ikke lenger tid enn å kjøre bil, siden det ikke er lange avstander. Innen jeg ellers har rukket å få bilen ut av garasjeanlegget om morgenen, så jeg jeg godt på vei på sykkkelen. Turen går gjennom sentrum, 50-sone med bil hele veien, og med bil må to lyskryss passeres. Deretter skal bilen parkeres på pendlerparkering et par minutters gange fra stasjonen, mens sykkelstativet er nesten på perrongen. Totalt sett bruker jeg ca 10 minutter samme hva, enten jeg sykler eller kjører.
For de som er heldige og må sykle lenger kan jo transportetappene utgjøre noen av ukas treningsøkter, slik at tiden som brukes spares inn igjen i mindre tid på treningssenter for eksempel.
Er sykling virkelig bare positivt?
Vel, på norske veier er det ikke nødvendigvis slik. Jeg er heldig og kan benytte meg av gang- og sykkelvei det aller meste av turen. I det man må ut i trafikken, og særlig på dårlig føre, skal man være meget forsiktig. Uansett er sikkerhet i form av synlighet og sykkelhjelm svært viktig. Må man sykle langs veldig trafikkert vei er risikoen for ulykker absolutt tilstede, og sykkel vil for mange ikke være et reelt alternativ, dessverre. Sikkerhet må gå først. Samtidig har mange steder fine sykkelveier som absolutt bør brukes :)
fredag 26. september 2014
Vegetartips #03
Jeg deler vegetartips og de oppskriftene jeg synes blir vellykket. I tillegg til ofte å være ganske sunt, samt dyrevennlig og ofte miljøvennlig, så har det også positiv effekt på lommeboka om man klarer å kutte ut kjøtt fra middagene.
Denne gangen kommer det noe så eksklusivt som en egen oppskrift, rett og slett svigermors oppskrift: Knallgod rød linsesuppe! En av mine absolutte favoritter utover høst og vinter, med masse smak og svært mettende. Og med rimelige råvarer!
Nå er ikke jeg matblogger, så bildene blir så som så, og jeg må si at mannens versjon av dette er passe mye av ditt og passe mye av datt, så nå har jeg rett og slett målt opp det han har hatt i under tillaging. Suppen kan lages litt etter eget ønske når det gjelder mengder, så dette blir så slik vi lager vår.
Til 2-3 personer
Tid: Ca 30 min totalt
Ingredienser:
Ca 4 dl røde linser, tørre
Ca 1/2 dl ris
Ca 1 liter kokende vann + mer klar på en vannkoker
3 fedd hvitløk
1 ts malt koriander
1 ss chilipasta/paprikapuré (ikke harissa, det er alt for sterkt!!)
Litt salt
2 ss nøytral olje, typ solsikke eller raps
Sitronsaft
Fremgangsmåte:
Hell ris og linser i en non-stick kjele, og hell over ca 1 liter kokende vann. Tilsett litt salt. Kok under lokk på middels varme i ca 20 minutter. Sjekk etter 10 minutter om det trengs mer vann. Ofte gjør det det, men for mye gir for tynn suppe, så tilsett mer underveis i kokingen heller enn å starte med for mye. Tilsett kokende vann til ønsket konsistens.
Press hvitløksfeddene.
Ha oljen i en stekepanne, varm opp til middels varme og fres hvitløk, chilipasta, koriander og litt salt sammen i 3-4 minutter til blandingen blir mørkere.
Tilsett blandingen til suppen og la putre i ca 5 minutter. Smak tilslutt til med sitronsaft.
Klar for servering!
Non-stick kjele er veldig lurt, hvis ikke brenner det seg lett og det må røres hele tiden for at det ikke skal bli brent. Hemmeligheten som gjør suppen mettende er selvsagt mengden linser. Linser er en flott kilde til vegetabilsk protein, samt at det er mye fiber. Tilsammen blir man god og mett, lenge, selv om man bare spiser suppe til middag :)
Denne gangen kommer det noe så eksklusivt som en egen oppskrift, rett og slett svigermors oppskrift: Knallgod rød linsesuppe! En av mine absolutte favoritter utover høst og vinter, med masse smak og svært mettende. Og med rimelige råvarer!
Nå er ikke jeg matblogger, så bildene blir så som så, og jeg må si at mannens versjon av dette er passe mye av ditt og passe mye av datt, så nå har jeg rett og slett målt opp det han har hatt i under tillaging. Suppen kan lages litt etter eget ønske når det gjelder mengder, så dette blir så slik vi lager vår.
Til 2-3 personer
Tid: Ca 30 min totalt
Ingredienser:
Ca 4 dl røde linser, tørre
Ca 1/2 dl ris
Ca 1 liter kokende vann + mer klar på en vannkoker
3 fedd hvitløk
1 ts malt koriander
1 ss chilipasta/paprikapuré (ikke harissa, det er alt for sterkt!!)
Litt salt
2 ss nøytral olje, typ solsikke eller raps
Sitronsaft
Fremgangsmåte:
Hell ris og linser i en non-stick kjele, og hell over ca 1 liter kokende vann. Tilsett litt salt. Kok under lokk på middels varme i ca 20 minutter. Sjekk etter 10 minutter om det trengs mer vann. Ofte gjør det det, men for mye gir for tynn suppe, så tilsett mer underveis i kokingen heller enn å starte med for mye. Tilsett kokende vann til ønsket konsistens.
Press hvitløksfeddene.
Ha oljen i en stekepanne, varm opp til middels varme og fres hvitløk, chilipasta, koriander og litt salt sammen i 3-4 minutter til blandingen blir mørkere.
Tilsett blandingen til suppen og la putre i ca 5 minutter. Smak tilslutt til med sitronsaft.
Klar for servering!
Non-stick kjele er veldig lurt, hvis ikke brenner det seg lett og det må røres hele tiden for at det ikke skal bli brent. Hemmeligheten som gjør suppen mettende er selvsagt mengden linser. Linser er en flott kilde til vegetabilsk protein, samt at det er mye fiber. Tilsammen blir man god og mett, lenge, selv om man bare spiser suppe til middag :)
 |
| Koriander, chilipasta og hvitløk. Vi bruker mye koriander og handler derfor store krydderbokser, noe som gir lavere pris. |
 |
| Chilipasta finnes i hos enhver utenlandsbutikk. Denne er veldig god. Et glass koster ikke mye og varer lenge! |
 |
| Steking av hvitløk, koriander, chilipasta og salt. |
 |
| Suppen kokes i ca 20 minutter, deretter tilsettes krydderet fra panna. La suppen putre videre i 5 minutter, smak til med sitronsaft, og så er den klar. |
onsdag 24. september 2014
Menn, kvinner og risiko
 |
| Foto: OmirOnia @freeimages.com |
Det har blitt tydelig i våre samtaler rundt investeringer og fremtid at Pengebingenkona og Pengebingenmannen har ulikt forhold til risiko. Og dette er typisk har jeg hørt. Jeg foretrekker det trygge, selv om det går på bekostning av høy avkastning. Jeg vil heller bruke tid på å en langsom men relativt sikker økning av formue enn å spekulere i risikable prosjekter med mulighet for avkastning, men også fare for tap. Jeg strekker meg til fondsinvesteringer med lang sparehorisont, det er jeg komfortabel med. Tanken på enkeltaksjer og markedsanalyse (uten kunnskap eller erfaring i bunnen) gjør meg svett og nervøs, og jeg ser ganske enkelt ikke poenget. Mannen derimot, han ønsker høy avkastning, raskt. Noe som medfører behov for å ta risiko om det skal kunne oppnås. Han vil ha enkeltaksjer, nå nylig drømte han om å sette alt vi har av sparepenger i Alibaba-askjer! Dvs, i etterkant av oppsvingen til de aksjene drømte han om at han hadde satset stort på de. Han mener han kan spå fremtiden, og kanskje kan han det? Selv om jeg står på mitt om at ingen med sikkerhet kan si noe om neste års utvikling f.eks.
Dette medfører noen nokså heftige diskusjoner kan man si, og det er egentlig litt moro. Heldigvis har jeg en mann som aldri ville finne på å faktisk gjennomføre noe så sprøtt som å tømme sparekontoene og sette alt i Alibaba-askjer uten å spørre meg. Men samtidig skjønner jeg at vi på et tidspunkt kommer til å måtte hensynta våre ulike risikoprofiler, slik at vi begge blir fornøyde med hvordan vi plasserer pengene våres. Og det tror jeg er viktig i alle forhold, det må et kompromiss til. Så når dagen kommer og vi skal sette mer penger i aksjemarkedet, så må han få muligheten til å satse på sine hester, samtidig som vi sørger for at en god andel er mye tryggere plassert. Min filosofi er at vi ikke kan satse mer enn vi kan tape, men skulle han mot formodning få til noe bra med sin innsats så skal jeg da ikke klage heller. Men jeg tror det liksom ikke før jeg ser det ;)
Jeg tror jevnt over at vi kvinner er mer opptatt av sikkerhet enn menn. Vi liker store bufferkontoer og lav-risiko fondssparing. Vi liker å vite at vi kommer frem dit vi skal, selv om det kanskje tar litt lenger tid. Menn vil spille, leke og vinne, de vil jakte og stolt bære byttet hjem, jo større jo bedre! Det er en annen mentalitet, og det kan være krevende i et parforhold om man ikke er klar over at forskjellene er der, og at de faktisk må respekteres, fra begges side. Jeg må få ha den graden av sikkerhet jeg trenger i bunnen samtidig som at han må få gleden av å gjøre forsøk på å gjøre oss rikere raskere. Nøyaktig hvordan dette skjer får vi se, vi må enes om en fordeling som virker ok og fornuftig for begge. For øyeblikket trår han på gassen og jeg sitter på håndbrekket, og tilsammen holder vi en jevn fart fremover på rett vei.
mandag 22. september 2014
Ferdig med reising for en god stund!
Etter tur til Helsinki og Bilbao, 4 flyvninger, og to av de med mellomlandinger, på en drøy uke, så er det godt å være tilbake igjen og ikke ha noen reiser på planen med det første. Slitsomt gitt! Jobbreiser skiller seg i stor grad fra ferier, så jeg er som oftest bare betydelig mer sliten når jeg kommer hjem igjen. Heldigvis er det normalt sett lite reising i jobben.
Nå gjenstår det å rydde opp i endel utlegg, skrive ferdig reiseregninger osv. Det gikk kanskje litt mer penger på siste tur enn planlagt, men det ble ikke alt for ille heller. Denne gangen ble alt betalt med kredittkortet, noe jeg sjelden gjør, men denne gangen ble det slik. Fordi det var lettvint rett og slett. Jeg har vært turarrangør, så jeg hadde en million andre ting å tenke på enn reisebudsjett og dekning på kort. Men igjen viser det seg at de siste års godt innarbeidede vaner sitter, så det ble ingen utskeielser. Var på shopping i 45 minutter og kom hjem med en pysjbukse, klar for kalde høstkvelder. I slutten av uka kommer lønn med ekstra utbetalinger (hurra!), så da skal kredittkortsaldo i null og alt blir på stell igjen.
I forbindelse med turforberedelser i arrangørkomiteen så kom det frem flere artige ting. F.eks var det en som ikke har kredittkort i det hele tatt, det er positivt tenker jeg. I den andre enden har vi den godt voksne som ikke kan legge ut hundrelapper en gang fordi det ikke betales tilbake før på lønn måneden etter, og da går det ikke rundt. Slikt er mer sjokkerende. Jeg holdt klokelig munn om det meste men sa at jeg kunne sørge for å legge ut ved behov, da jeg både har et kredittkort og jeg kan betale regningen med en gang selv om det ikke dekkes fra jobb før neste måned.
I dag ble bilen vår levert på verksted i Sverige for fiksing av steinsprutskade i lakken, så i slutten av uka har vi vel totalsummen på den gleden også. Så ser jeg frem i mot en oktober måned hvor det er svært lite å bruke penger på :) Jammen er det tid for en ny kvartalsoppdatering også til helga, herlig!
Nå gjenstår det å rydde opp i endel utlegg, skrive ferdig reiseregninger osv. Det gikk kanskje litt mer penger på siste tur enn planlagt, men det ble ikke alt for ille heller. Denne gangen ble alt betalt med kredittkortet, noe jeg sjelden gjør, men denne gangen ble det slik. Fordi det var lettvint rett og slett. Jeg har vært turarrangør, så jeg hadde en million andre ting å tenke på enn reisebudsjett og dekning på kort. Men igjen viser det seg at de siste års godt innarbeidede vaner sitter, så det ble ingen utskeielser. Var på shopping i 45 minutter og kom hjem med en pysjbukse, klar for kalde høstkvelder. I slutten av uka kommer lønn med ekstra utbetalinger (hurra!), så da skal kredittkortsaldo i null og alt blir på stell igjen.
I forbindelse med turforberedelser i arrangørkomiteen så kom det frem flere artige ting. F.eks var det en som ikke har kredittkort i det hele tatt, det er positivt tenker jeg. I den andre enden har vi den godt voksne som ikke kan legge ut hundrelapper en gang fordi det ikke betales tilbake før på lønn måneden etter, og da går det ikke rundt. Slikt er mer sjokkerende. Jeg holdt klokelig munn om det meste men sa at jeg kunne sørge for å legge ut ved behov, da jeg både har et kredittkort og jeg kan betale regningen med en gang selv om det ikke dekkes fra jobb før neste måned.
I dag ble bilen vår levert på verksted i Sverige for fiksing av steinsprutskade i lakken, så i slutten av uka har vi vel totalsummen på den gleden også. Så ser jeg frem i mot en oktober måned hvor det er svært lite å bruke penger på :) Jammen er det tid for en ny kvartalsoppdatering også til helga, herlig!
 |
| Bilbao - flott by, absolutt verdt et besøk! |
søndag 14. september 2014
Farter rundt for tiden...
Jammen flyr tiden når man har det moro! Eller når man jobber mye og intensivt ;)Har en periode nå hvor det skjer mye, og jeg har lagt det meste av fokus på jobben min. Noe som er fornuftig, da det faktisk er der inntekten kommer fra. Jeg er i dag mellom to reiser, og pakker ut av en koffert og over i en større koffert, da det meste av neste uke tilbringes i utlandet på studietur. Dermed er det ikke mye overskudd til å skrive her, og heller ikke så mye å rapportere om.
Men, i og med at jeg tenker lite over økonomi for tiden, så merker jeg jo virkelig nytten av å ha lagt til meg gode vaner. For jeg bruker ikke penger selv om jeg ikke tenker over det. Målet for reisene mine er faktisk å bruke mindre enn hva jeg får utbetalt fra jobben i etterkant (diettpenger). Så jeg håper på å gå i pluss!
Har et par reiseregninger å ta meg av i morgen for å si det sånn.
Det er under 14 dager til lønn - jeg gleder meg masse!
fredag 29. august 2014
Status august/september
En rask statusoppdatering i slutten av august:
Langsiktig sparing (boligspar): 20.000 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 4000 kr
Prosentvis utgjør dette:
Langsiktig sparing: 36%
Kortsiktig sparing: 7%
Det ble spart 2000 mindre enn planlagt nå, fordi det blir noen endringer i det økonomiske oppsettet. Nå setter jeg nesten alt på automatiske overføringer. Det eneste jeg må gjøre hver måned er å regne ut hvor mye som skal settes til boligsparingen, ut i fra kommende måneds behov. Alt annet skal nå få gå fullstendig på auto, da jeg nå har gjort alt manuelt siden februar, og systemet fungerer fint. Men, grunnet to utbetalinger per måned har vi hittil ikke ligget 100% på forskudd med mat-pengene. Det endrer jeg nå, med konsekvens at jeg må holde igjen 2750 kr mer enn vanlig. Det går seg jo til og de 2750 kronene blir spart i slutten av neste måned i stedet. Så kun litt justering.
August gikk tålelig greit, det meste som planlagt. Vi flottet oss i hovedstaden i forbindelse med et bryllup, hadde både hotellrom og kjørte taxi til og fra! Slik luksus :) Nå er det kun pga mannens ødelagte rygg, men allikevel var det litt luksus-følelse å ta drosje! Penger til dette var satt av på forhånd vel og merke.
Jeg startet med sykling i stedet for kjøring til stasjonen 6. august, og har siden da syklet 100% av dagene! Hurra! Satser på samme innsats i september. Har vært heldig og unngått det verste regnværet. Faktisk et par ganger jeg har ankommet stasjonen rett etter pøsende regnvær, eller akkurat kommet inn døra hjemme i det himmelen åpner seg. Slik flaks :)
Siden jeg kjører tog har jeg naturligvis satt meg inn i hva jeg har krav på av refusjoner ved forsinkelser og togtrøbbel. Jeg fører logg, og da jeg sendte inn loggen takket saksbehandler for bra oppsett og de tilbakebetalte meg 345 kroner. De pengene kom inn denne uka. En bussbillett (alternativ transport ved innstilt tog) og tre forsinkelser på mer enn 30 minutter. Jeg skal ha med meg hvert øre jeg kan fra NSB når de tuller. Av prinsipp. Det tok litt tid å forstå hvordan jeg søker refusjon, nettsidene er ikke akkurat tilrettelagt for at folk skal finne ut av det. Men meg slipper de ikke unna, hehe. Faktisk får jeg tilbakebetalt ca 50 kroner hver gang de er mer enn 30 minutter forsinket. Dårlig timebetaling, men verdt å ta med seg.
September byr på to utenlandsturer i jobbsammenheng, en utfordring å holde kostnadene nede. Bilen skal fikses i slutten av september, men det kommer også endel ekstra utbetalinger på neste lønn, så det blir spennende å se hvordan status blir om en måned.
Langsiktig sparing (boligspar): 20.000 kr
Kortsiktig sparing (ferier + gaver): 4000 kr
Prosentvis utgjør dette:
Langsiktig sparing: 36%
Kortsiktig sparing: 7%
Det ble spart 2000 mindre enn planlagt nå, fordi det blir noen endringer i det økonomiske oppsettet. Nå setter jeg nesten alt på automatiske overføringer. Det eneste jeg må gjøre hver måned er å regne ut hvor mye som skal settes til boligsparingen, ut i fra kommende måneds behov. Alt annet skal nå få gå fullstendig på auto, da jeg nå har gjort alt manuelt siden februar, og systemet fungerer fint. Men, grunnet to utbetalinger per måned har vi hittil ikke ligget 100% på forskudd med mat-pengene. Det endrer jeg nå, med konsekvens at jeg må holde igjen 2750 kr mer enn vanlig. Det går seg jo til og de 2750 kronene blir spart i slutten av neste måned i stedet. Så kun litt justering.
August gikk tålelig greit, det meste som planlagt. Vi flottet oss i hovedstaden i forbindelse med et bryllup, hadde både hotellrom og kjørte taxi til og fra! Slik luksus :) Nå er det kun pga mannens ødelagte rygg, men allikevel var det litt luksus-følelse å ta drosje! Penger til dette var satt av på forhånd vel og merke.
Jeg startet med sykling i stedet for kjøring til stasjonen 6. august, og har siden da syklet 100% av dagene! Hurra! Satser på samme innsats i september. Har vært heldig og unngått det verste regnværet. Faktisk et par ganger jeg har ankommet stasjonen rett etter pøsende regnvær, eller akkurat kommet inn døra hjemme i det himmelen åpner seg. Slik flaks :)
Siden jeg kjører tog har jeg naturligvis satt meg inn i hva jeg har krav på av refusjoner ved forsinkelser og togtrøbbel. Jeg fører logg, og da jeg sendte inn loggen takket saksbehandler for bra oppsett og de tilbakebetalte meg 345 kroner. De pengene kom inn denne uka. En bussbillett (alternativ transport ved innstilt tog) og tre forsinkelser på mer enn 30 minutter. Jeg skal ha med meg hvert øre jeg kan fra NSB når de tuller. Av prinsipp. Det tok litt tid å forstå hvordan jeg søker refusjon, nettsidene er ikke akkurat tilrettelagt for at folk skal finne ut av det. Men meg slipper de ikke unna, hehe. Faktisk får jeg tilbakebetalt ca 50 kroner hver gang de er mer enn 30 minutter forsinket. Dårlig timebetaling, men verdt å ta med seg.
September byr på to utenlandsturer i jobbsammenheng, en utfordring å holde kostnadene nede. Bilen skal fikses i slutten av september, men det kommer også endel ekstra utbetalinger på neste lønn, så det blir spennende å se hvordan status blir om en måned.
Abonner på:
Innlegg (Atom)