torsdag 15. september 2016

Endelig flytende rente!

Gjett hva dere, dagen (eller måneden kanskje...) jeg har ventet på i mange år nå har endelig kommet!! Fra og med nå er tidenes minst lønnsomme fastrenteavtale på studielånet...over! Renta er nå flytende, og hurra meg rundt, for da har den gått fra fast på 3,65% (!!) til dagens flytende på 1,76%. Det er jammen meg forskjell.

Litt historikk
En vakker dag i 2011, like før min økonomiske oppvåkning, leste jeg at "ekspertene" anbefalte å binde studielånsrenta. De mente at 5 års binding på 3,65% var en bra deal, det var lite sannsynlig at renta skulle bli så mye lavere. Uøkonomisk som jeg var så jeg ikke tegnene på det motsatte, og gikk rett i fella. I de fem årene har renta gått kun nedover, som de fleste jo vet. Gjett om det har vært surt med en månedlig påminner om tidligere dustete avgjørelser. Det var selvsagt før jeg lærte at det nesten alltid vil lønne seg å ha flytende rente på lån...

Hvorfor har jeg ikke brutt avtalen lurer kanskje noen?
Ja, hadde jeg gjort det ganske raskt så kanskje det hadde lønt seg med noen kroner. De par siste årene har jeg jo vurdert det. Ulempen er dog at Lånekassen da tar seg betalt for den ekstra inntekten de skulle hatt på meg uansett, så lånet mitt ville økt med det de tapte. Det ville derfor ikke være så mye å spare på å bryte avtalen. I etterpåklokskapens lys hadde det kanskje lønt seg om jeg hadde brutt den rimelig raskt. Men så ble ikke det gjort, fokuset var på helt andre ting i økonomien, og de siste par årene har jeg ikke giddet, da det ville blitt omtrent akkurat samme kostnad som å la avtalen bare løpe ut.

Så hva har fastrenteavtalen kostet meg?
Det er litt tidkrevende å beregne nøyaktig da rentene har endret seg ofte i disse 5 årene. Men om jeg tar en kjapp snittrente over de siste 5 år så er den på 2,51%. Rentedifferransen til min fastrente blir da 1,14%. Lånet har jo også gått nedover, men svært smått forsåvidt. Ved utgangen av 2011 var studielånet på 430.000 kroner, nå er det på 378.000, et snitt blir da 404.000 kroner. Og 404.000 kroner til et snitt årlig rentetap på 1,14% = 4605 kroner hver år, og over fem år har vi da ca 23.000 kroner. Så flere titusner forsvunnet fordi jeg hørte på feil eksperter.

Men, nå setter jeg strek over dumheten endelig, og skal aldri mer ha fastrentelån. Fastrente kan være greit om man har en økonomi som er avhengig av å ha et fast beløp å betale. Men siden man oftest taper på denne typen avtaler, vil jeg sterkt anbefale å heller jobbe for at økonomien er robust nok til å ha flytende rente. Og heller ha en bufferkonto med litt størrelse på dersom man er nervøs for problemer hvis renta stiger. Selv i disse dager når fastrenteavtalene er "gode", så viser all statistikk at det normalt sett vil lønne seg å ha flytende rente. Såkalt "gode" fastrentetilbud bør sees som et tegn på at bankene forventer fortsatt lave flytende renter. Det var det poenget jeg ikke forsto før jeg lærte det, og som ble dyrt for meg.

Veien videre

Nå sank månedsbeløpet å betale til Lånekassen noe, samtidig som avdraget sted med et par hundrelapper. Fine saker!

I utgangspunktet tenker jeg å bare la studielånet rusle og gå uten å betale inn noe ekstra. Lånet er rimelig og har endel innebygde forsikringer som er greie å ha. Vi vil derfor heller fokusere på å betale ned boliglånet, og å investere i aksjefond for fremtiden. På en måte blir det å låne til dette fra staten, hvilket er et aspekt jeg egentlig ikke liker. Dog lønner det seg sannsynligvis økonomisk, og det trumfer over det faktum at jeg ellers aldri ville lånt penger for å investere eller betale andre lån. Studielånet i Norge er spesielt lønnsomt, med lav rente og muligheter for å redusere lånet ved uførhet, og det slettes ved død. Historisk sett er renta på studielånet rundt 1% lavere enn boliglånsrenta, det er derfor fornuftig å heller betale ned boliglån.


mandag 12. september 2016

Babymat


Lenge siden jeg har skrevet noe om baby og økonomi nå, men nå er tiden kanskje inne igjen. Vesla vår har blitt 7 måneder gammel, og for en måned siden var tiden inne for å begynne med fast føde i tillegg til ammingen. Og i den forbindelse gjør jeg meg endel erfaringer jeg gjerne vil dele.

For det første må jeg vise til at de offisielle anbefalingene i Norge er å fullamme baby til 6 måneder og deretter gradvis innføre fast føde i tillegg til ammingen. Kun hvis behov skal fast føde innføres tidligere, men aldri tidligere enn 4 måneder. Babyens tarmsystem er ikke modent nok til å takle annet enn melk de 4-6 første månedene. I tillegg er anbefalingen at morsmelk (evt mme) skal være hovednæring helt frem til barnet fyllet et år. Så er det viktigste sagt.

Amming er gull, og det er billig. Morsmelkerstatning er på ingen måte noen fullverdig erstatning, tross navnet. Morsmelken inneholder viktige enzymer, bakterier og immunstoffer som ikke finnes i morsmelkerstatning. Og i tillegg koster erstatningen MYE penger sammenliknet med gratis amming. Min anbefaling er derfor klar: amm hvis du kan :) Masse penger å spare. Tross at mors matinntak kanskje øker noe, det skal sies. Det krever ekstra kalorier å fø et voksende barn.

Deretter har jeg oppdaget hvor utrolig enkelt det er å lage hjemmelaget babymat. Disse smoothieposene og middagsglassene man betaler dyrt for i butikken kan enkelt lages hjemme og bli mye billigere. Utstyrsbehov: stavmixer og evt damprist til en kjele. Nå har jo vi laget mat fra bunnen av til oss selv hele veien uansett, så det er naturlig å fortsette med dette også til vesla. Dog er jeg da veldig bevisst på næringsinnhold i maten jeg lager. Jeg prøver å tilføre jern i så mye som mulig, helst fra animalske kilder. Så en av de første tingene jeg gjorde var å koke opp godt med kjøttkraft som kan blandes i all mulig grønnskasmos (= middag), og å steke opp litt kyllinglever som jeg da senere kan raspe og blande i middagene. Dette fungerer bra! Lager "store kvanta" (inntaket er jo begrenset i starten, husk at morsmelk fortsatt skal være hovednæringen!), og fryser ned. Isbitbrett er genialt til formålet helt i starten og gir fine porsjonsbiter som tiner raskt. Selv prøver jeg å styre unna plastikk og har derfor kostet på meg isbitbrett i silikon, samme type som i tåteflasker, smokker osv. Fortsatt plast, men blant det tryggeste vi har per nå.

Frysetips: du trenger bare ett eller to isbitbrett. Frys ned terninger, overfør de deretter til en glassbeholder (gammelt syltetøysglass eks.), skriv på innhold og dato. Så er brettet klart til neste ladning babymat :) Enkelt og greit!

Vi har per nå bare en liten fryser i et kombiskap, hvilket er litt lite nå, fordi det er så praktisk å lage mye babymat på en gang. Så i nytt hus blir det fryseskap i boden, vi følger med på tilbud og på finn.no.

Jeg har brukt noen kroner på bøker om barnemat fordi jeg interesserer meg litt ekstra for temaet, en som heter Super Nutrition for Babies, og en som heter Den lille barnematbibelen (obs! Ikke sponset), og begge disse synes jeg er lærerike ang ernæring til barn, og inspirerende. Men, man finner alt også ved å søke på nettet. Selv følger jeg bloggen Lagbarnemat, og facebookgruppen Hjemmelaget babymat. Sistnevnte er super om man lurer på noe, og svært inspirerende i tillegg!

Noen sverger også til å ha tålmodighet til barnet selv klarer å spise normal mat, såkalt barnestyrt mattilvenning, eller Babyled weaning (BLW). I såfall kan man servere barnet samme mat som en selv spiser, det er vel det aller enkleste og rimeligste. Bare å være obs på de få tingene babyer ikke skal ha, som salt, honning og kumelk før ett år.

Personlig har jeg sansen for BLW, men ikke nerver til det. Jeg er for redd for å påføre jenta mi jernmangel da hun får i seg svææært lite/ingenting når hun spiser mat selv. Så jeg kombinerer, hun får næringsrik mos og i tillegg får hun leke med mat og lære seg å spise selv. Jeg ser jo at det går sakte fremover på den fronten også, og den dagen hun klarer å få i seg litt selv så utfaser jeg mos. Noen mener det er hysteri det med at de får jernmangel osv, men siden jeg ikke har funnet et fasitsvar tar jeg ingen sjanser på akkurat der. Jeg vil derfor heller ikke anbefale denne metoden, selv om den helt sikkert er det billigste.

Men, jeg anbefaler å fullamme til 6 måneder og å lage hjemmelaget babymat fremfor å kjøpe i butikken. Slik er det penger å spare når poden begynner å innta fast føde.

Andre tips:

fredag 9. september 2016

Valg av varmepumpe

Som jeg skrev i forrige innlegg investerer vi i varmepumpe til vårt nye hus med en gang, før vi flytter inn. Varmepumpe er ofte lønnsomt for å redusere kostnader som går til oppvarming, og den skaper vel også en jevnere varme enn en panelovn her og der. Men økonomisk sett så har jeg lest meg til ulike tall, men det ser ut til at man i kaldt klima kan forvente å redusere oppvarmingskostnader med ca 50% om man bytter fra panelovner til varmepumpe. Dette blir jo sånn ca og avhenger jo av mange ting, blant annet alder på huset og hvor godt isolert det er, vil jeg tro. Vårt hus er relativt nytt (2009), og holder nok mye bedre på varme enn eldre hus uansett. Dog vil jeg tro det uansett lønner seg noe å ha varmepumpe fremfor annen elektrisk oppvarming. Det er vel hakket mer miljøvennlig også, hvilket også er et pluss. Derfor blir en installert i huset om ikke lenge.

Det er mange varmepumper å velge mellom, og det som er sikkert er at om man kontakter et firma som driver med varmepumper så har de alltid en anbefaling å komme med. Nå er det jo da slik at de gjerne er forhandlere av visse merker, og tjener mer/mindre på ulike merker/modeller. Så "fagmannens" anbefaling har oftest å gjøre med hva de tjener mest penger på å selge deg. Sånn er det jo bare.

Derfor ble jeg så glad da jeg kom over Forbrukerrådets varmepumpeguide!
Et relativt uavhengig organ som har en fin sammenlikningsfunskjon for varmepumper av ulike typer og for ulikt behov! Hurra! I tillegg kan man lese seg opp på fakta om varmepumpene og forstå mer av begrepene som brukes.

For vår del valgte jeg å gå for ytelse fremfor å spare penger. For jeg gidder ikke ha for dårlig varmepumpe bare for å skulle spare noen kroner. Vi bor på Østlandet og det kan bli skikkelig kaldt om vinteren, og det er nettopp da varmepumpa trengs mest. Derfor er ytelse å foretrekke synes jeg. Vi har også vedovn, men ved er dyrt, så den blir mest til kos og ekstra varme når det blir iskaldt.

I tillegg var støynivå viktig for oss, både inne og ute. Huset er lite, varmepumpa må henge ganske sentralt i huset naturlig nok, og jo mindre støy jo bedre. Også på utedel, siden vi har enebolig i kjede/rekke og det er kort vei til naboer, så synes jeg det er greit å gå for lavt støynivå.

Alt i alt falt valget på en Toshiba varmepumpe, ganske høyt opp på lista hos Forbrukerrådet. Selger ville gjerne prakke på oss en ny og "stilren" Daikin, men da denne lå i bunnen av listen valgte vi å overse deres salgstriks. Det hadde vi neppe gjort dersom ikke denne guiden hadde eksistert!

mandag 5. september 2016

Status august/september

Heisann, da var det jammen et stykke inn i september allerede!
Jeg har endelig fått litt tid til å ordne med tall, hvilket jo er en ren glede akkurat nå.
Som jeg skrev i forrige innlegg så fikk vi overraskende god pris for leiligheten vår. Det er kjempedeilig å være ferdig med salg, og å kunne starte flytteprosessen så smått :) Overskuddet ifht prisvurderingen vi hadde på leiligheten har jeg nå brukt til å oppdatere formuetallet vårt, selv om vi ikke får pengene før etter overtagelse 1. november. Det er i praksis ikke mulig å trekke seg fra salget så vi taper på det, dermed anser jeg summen som sikker. Trekker dog fra meglerutgifter på ca 60.000 kroner. Da øker formuen med nesten 300.000 kroner! Ingen tvil om at boligmarkdet er et greit sted å ha penger akkurat nå. Jeg kommer tilbake til dette under.


Selv om formuen går opp, ble ingenting spart av vanlige lønninger denne mnd. Hele overskuddet ble spist opp av kommunale avgifter. Jeg med ammetåke og i babybobla hadde på en måte glemt at den regningen skulle komme, siden det er første gang vi får en slik etter vi kjøpte huset. Men slik økonomien vår er nå så er en "overraskende" (les: glemt) regning på 7500 kroner helt uproblematisk. Men da ble det ingenting til sparekonto denne måneden. Men avdrag på boliglånet utgjør en god del, og det er positivt.


Spareratene vinger ekstremt i år, det viser egentlig hvordan økonomien vår er nå. Ingen måned er lik. Frem til vi har flyttet blir det slik. Men da skal det bli mer orden og hver måned blir mer lik den forrige igjen. Savner virkelig da alt var nesten likt hver mnd! Spareraten for august er i hovedsak betaling av gjeld.

Gjelden tusler nedover hver måned, men i november skal den få et skikkelig jafs! Vi kommer til å redusere gjelden med 1,5 millioner kroner, og det vil synes. Jeg gleder meg! Da vil også månedsbeløpet vårt reduseres. Vi kommer nok til å betale ekstra på boligen allikevel, men nå er vi nede i en gjeldsgrad på 63%, hvilket er komfortabelt og relativt trygt. Dermed ser vi nå for oss å fordele investering videre mellom aksjefond og ekstra betaling på bolig.

Igjen gjør formuen et hopp. Slike hopp som hittil kun skyldes boligmarkedet. Forrige hopp ved verdivurdering av leiligheten før jul, og nå oppdatert med salgspris på leiligheten (fratrukket meglerutgifter). Jeg sa innledningsvis at boligmarkedet er et godt sted å være nå, for siden vi kjøpte i desember 2011 har prisen på boligen vår økt med over 60%. Det er ca 13% i året. Og vi bor ikke i Oslo en gang, dog tilhører vi absolutt "Østlandsområdet" det gjerne snakkes om når det gjelder boligpriser. Men halvannen time fra Oslo mot svenskegrensa  hadde vi ikke trodd at boligen vår skulle gi oss såpass med avkastning. Vi kjøpte den jo i 2011 for å i det hele tatt bare komme oss ut av leieforhold og inn på boligmarkedet. Det lønte seg mer enn vi hadde trodd kan man si. Men det er bra, da har vi fra november en egenkapital i bolig på 1,5 millioner kroner. Og som også nevnt over kommer vi da fremover til å fordele investering mellom ekstra betaling på boliglånet (iaf mens renta er lav) og å sette penger i aksjefond.

Nå gleder jeg meg bare til å få unnagjort flytting. Vi flytter det meste selv, men vurderer å koste på oss flyttebyrå til å ta et lass med de tyngste møblene. Kan være verdt det for å ikke risikere nye ryggskader her i hus.

Ellers går nå et malerfirma løs på vårt nye hus, med helsparkling og maling av hele første etasje. I hovedsak sparklingen som bør gjøres ordentlig, male kunne vi gjort selv. Men når de først skal jobbe der var er det kjapt for dem å male også. Siden huset står der tomt er det en enkel løsning for å friske opp litt. Helt unødvendig bruk av penger, men jeg tror det blir mye finere enn det er i dag. Merkelig nok er huset fra 2009 utstyrt med kjip glassfiberstrie i farge som tar meg rett tilbake til studenthyblene jeg har bodd på. Så noe måtte gjøres, og plutselig fikk vi råd til å gjennomføre det vi hadde lyst til. Mannen har brukt mye tid på å ha kontakt med mange ulike malerfirmaer, vi har vel fått en 5-6 tilbud og valgt det rimeligste som vi har tro på at er seriøst. Vesentlig for oss er blant annet å betale på etterskudd. Jeg driver ikke med forskuddsbetaling. Penger gis når jobben er gjort tilfredsstillende og ihht til avtale, hvilket vi har skriftlig. Sånt er viktig.

I tillegg investerer vi i varmepumpe med en gang, og får nok den på plass også før vi flytter inn. Bort med dyre panelovner, vi kjører varmepumpe og vedovn. Ingen fare for å fryse til vinteren!

Så, litt av pengene vi har tjent på leiligheten forsvinner jo. Male- og sparklejobben koster oss ca 50.000 inkl alt, og varmepumpa rundt 25.000 inkl montering. Nå har vi forsåvidt allerede spart opp til dette som vi har på konto, men da kan de pengene bare bli stående, og vi har nå null problem med å dekke ulønnede permisjoner frem til vesla får plass i barnehage.

Viktigst av alt, selv om vi bruker endel penger på unødvendige ting, så blir også boliglånet 200.000 kroner lavere enn vi hadde trodd på forhånd. Hurra!

Langt innlegg, men hvem vet når jeg har tid til neste :p