fredag 26. februar 2016

Boliglån i boks

Vi har brukt litt tid på å få på plass boliglån på det nye huset.
Vi startet med å sammenlikne mange ulike banker, ved å se på oversikter over renter, og søke på bankenes nettsider. Ga også en sammelikningstjeneste et forsøk, men i vår situasjon ga det dårlige resultater. Vi har jo en noe underlig situasjon der vi vil pantsette leiligheten vår (igjen) som sikkerhet for egenkapital. Slikt passer ikke spesielt godt inn i nettskjemaer, så vi endte opp med å søke finansiering hos tre ulike banker med mulighet for lave renter.

Deretter tok det litt tid og kommunikasjon for å sørge for at sammenlikningsgrunnlaget ble riktig og at alle aspekter kunne vurderes. Tilslutt satt vi igjen med to sterke kandidater, Gjensidige Bank og Landkreditt Bank. Gjensidige tilbød oss lån med effektiv rente på 2,03%, basert på at jeg er under 34 såvidt fortsatt og at jeg er medlem av en Akademikerforening. Mens Landkreditt kun er opptatt av sikkerhet og betjeningevne, og tilbød oss lån med effektiv rente på 2,01%, helt uavhengig av alder og foreningstilknytning. Det som utgjorde forskjellen var at Landkreditt ikke tar termingebyr, og for en gebyrallergiker er det nydelig!

Renteforskjellen kan oppleves som liten, men gitt at vi etter salg av leiligheten sitter igjen med et boliglån på ca 2,8 millioner, så vil det over 25 års nedbetaling utgjøre 8190 kroner. Det er jo penger det også. Og enda viktigere synes jeg det er å gå inn til laveste mulige rente, med tanke på renteendringer (opp eller ned) og fremtidige forhandlinger om rente. Lurt å starte lavest mulig, noe jeg nå tror vi gjør.

Vi velger da å ha lånet hos Landkreditt inntil videre, men er på ingen måte redde for fremtidige refinansiering hos billigere banker!

Kan alltids nevne at bank nr tre, DNB, kjapt priset seg ut av konkurransen ved å tilby oss en effektiv rente på 2,2%... Det er ganske stor forskjell gitt.

Så da er kontrakten signert, lånet på plass og neste er overtagelse av huset i slutten av mai :) Og så har mannen gått i gang med å innhente tilbud på meglertjeneste for å selge leiligheten etterhvert. 

torsdag 25. februar 2016

Fordelene med lite plass!

Okay, enda et hus-innlegg ;)

Som lovet sist i innlegget om de økonomisk fornuftige aspektene ved huskjøpet vårt, så er noe av det morsomste at vi har kjøpt oss en lite hus. Altså, ikke store sakene! BRA på 118 kvm i en enebolig er ikke mye, det er bare ca 30 kvm større enn leiligheten vi har i dag. Vi kunne fint kjøpt et eldre eller mer avsidesliggende hus for samme pris og fått dobbelt så mye plass, for samme pris. Men vi har valgt å prioritere beliggenhet og relativt nytt fremfor størrelse. Og det kan være økonomisk fornuftig også av andre årsaker!

De siste månedene har jeg lest endel bøker i kategorien "simple living" og blitt veldig inspirert. F.eks har jeg lest "Miss Minimalist" og "The Joy of Less", begge av Francine Jay, "Simplify" av Joshua Becker (fortfatter av bloggen Becomig Minimalist) og nå sist (etter boligkjøp) "Secrets of Small House Living" av Claire Middleton. Alle bøkene kjøpt på Amazon for noen kroner og lest på Kindle på ipad og mobil. Lavkostnads inspirasjon! Så når vi kom over "huset vårt", var det faktum at det var relativt lite bare en fordel syntes jeg.

Og her er noen av de aller beste grunnene til å ha et lite hus/en liten bolig:

Mindre tid til vasking og rydding
Utvilsomt en viktig grunn for oss kvinner, siden vi har en tendens til å ende opp med mye av husarbeidet. Jo mindre bolig, jo færre rom, jo mindre som må holdes støvfritt og vaskes! Tiden vi ellers hadde brukt på å vaske noe dobbelt så stort kan heller brukes til hyggeligere ting, som kvalitetstid med mann og barn, eller etterlengtet egentid, trening, turgåing eller hva man måtte ønske. Økonomisk går det vel da litt mindre til vaskemidler og utstyr også.

Mindre vedlikehold
Det er rett og slett mindre fasade, mindre tak, mindre plen, ja, mindre av at som kreve vedlikehold. Dette reduserer både tiden slikt tar, og kostnadene. Å male et lite hus er billigere enn å male et stort hus, enkelt og greit. Vi trenger heller ikke kjøpe diger sitte-gressklipper eller robotgressklipper, men kan fint klare oss med en helt vanlig gressklipper.

Billigere
Ser man på kvadratmeterpris i ønsket boligområde blir det også slik at små boliger er billigere enn store boliger. Da har man enten spart litt penger, eller, som i vårt tilfelle, kan man koste på seg noe av nyere og bedre standard, heller enn at det skal være stort.

Mindre gjeld og mindre risiko
Ved å kjøpe mindre bolig blir det ofte billigere enn større bolig, om du trenger dermed mindre i lån. Mindre gjeld gir mer overskudd per måned og færre bekymringer om renteøkninger, arbeidsløshet osv. Det gjør det også mulig å betale ned boligen raskere enn nedbetalingsplan for sli å spare betydelige kroner i renteutgifter. Samt at du da tidligere har nedbetalt bolig og mer økonomisk frihet,

Plass til færre ting
Det sier seg selv, i et lite hus er det ikke plass til like mye som i et stort. En kjempefordel for økonomien! Rett og slett mindre behov for møbler, dekor og skapfyll. Det gjør det vanskeligere å kjøpe ting, for hvor skal vi gjøre av det?!

Huset vårt har ikke all verden av oppbevarngsplass. Det har et råloft som vi skal legge noen plater på for å lage litt lagringsplass, samt at det har en utebod på noen kvadratmeter hvor vi setter opp hyller for oppbevaring og trolig setter inn et fryseskap. I tillegg til en enda mindre redskapsbod. Langt i fra lagringsplassen i et "vanlig" stort hus med dobbel garasje, kjeller og loft. Det fine er at vi da må begrense oss til å ikke ha mer enn vi har plass til. Det oppleves som befriende å redusere ned til kun å ha ting vi faktisk trenger og bruker.Og i tillegg gir det mindre tidsforbruk på å vedlikeholde ting og tang.

Mindre strømregning
Et lite hus er mye billigere å varme opp enn et stort (i de fleste tilfeller...), så for strømregingen sin del er det jo mindre jo bedre.

Mindre miljøpåvirkning
Et lite hus har krevd mindre materialbruk og ressurser for å bli bygget enn et stort, samt at det krever mindre ressurser til vedlikehold. Vinn vinn både for økonomi og miljø.

Mer tid
Flere av punktene over medfører at det bir mer tid til hyggeligere aktiviteter!

Tettere familieforhold
Et lite hus gjør jo at man må se hverandre mer enn om huset er kjempestort. Sikkert mer slitsomt på en måte, men samtidig koslig. Det blir rett og slett mer sosialt.

Mindre oppussing
Færre rom betyr mindre arealer som frister til oppussing, og det kan være en fordel for økonomien. Oppussing er dyrt. F.eks må jo bad vedlikeholdes hvert 10-15. år eller noe slikt, og det er klart at antall kvadratmeter som skal overhales gjør mye med prisen. Det samme ved skifte av gulv, bytte av kjøkken osv. Jo større, jo dyrere.

Dette oppsummerer noen av fordelene ved å ha kjøpt et lite hus, fremfor noe større. Jeg er veldig fornøyd med det valget, og tror det er helt riktig for oss. Jeg er så glad for å ikke ha en dobbel garasje å overfylle! Vi har en carport til bilen, men den egner seg kun for oppbevaring av nettopp - bilen.

Selv før huskjøp har jeg gått i gang med å rydde opp, selge unna og gi bort ting her hjemme. Det blir stadig mindre ting her. Det passer ypperlig sammen med både flytting og at vi skal inn på ca samme plassen som vi har i dag. Jo mindre som skal flyttes jo bedre!

mandag 22. februar 2016

Oppsummering utgifter forbundet med baby

Ja, da var livet (og døgnet) snudd på hodet :)
Men tross søvnmangel og noen tøffe dager i starten, så begynner det å føles ganske greit å være mamma nå. Snuppa nærmer seg to uker, og vi begynner å finne ut av hvordan hun fungerer! Er selvsagt ikke tid til spesielt mye annet enn å være mamma nå, men det er slik det skal være! Dog er det litt av en overgang ja, det skal sies! Nå ligger hun og sover søtt (hva er vel søtere enn sovende babyer??), og det er noen sekunders tid til å gjøre annet, som f.eks å blogge litt.

Tenkte jeg rask skulle oppsummere "investeringskostnadene" våre i forbindelse med familieforøkelsen. Jeg har jo et regneark hvor jeg har holdt oversikten sånn ca på alt vi kjøpte inn før hun kom til verden. Totale kostnader landet da på ca 27.500 kroner. Og av ting kjøpt brukt og på salg så har vi spart ca 8500 kroner i forhold til nypris. Da ikke inkl hva vi har spart på å kjøpe klær brukt, for der har jeg ikke giddet å lete opp nypris. Men er nok endel spart der også.

I følge Sifo bruker man ca 21.300 kroner på grunnutrustning til baby. Dette er jo endel lavere enn hva vi har brukt, men i mitt tall har jeg inkludert absolutt alt vi har handlet, mens det ikke fremgår hva som er inkludert i Sifos tall. Dermed litt vanskelig å sammenlikne. Men det koster, ingen tvil om det.

De store kostnadsdriverne hos oss har vært barnevogna og bilstol og isofix-base. Selv om det er handlet på salg med 20-25% rabatt så har det kostet nesten 15.000 kroner. Resten er mange småting som tilsammen blir dyrt. Men, det skal sies, jeg er kjempehappy med både vogna og bilsetet! Nå som jeg får testet det ut. Vogna er en Stokke Trailz, og den har nå vært flere turer ute på is og snøføre, uten noe problem! Veldig glad for lufthjul og god demping når jeg triller på issvuller og dårlig måkede områder. Så den fungerer som tenkt, heldigvis! Gleder meg til turer i skogen etterhvert! Vognvalg bør jo gjøres ut i fra hvilke behov man har. Min er ingen nett kjøpesentervogn, fordi jeg ikke henger på kjøpesentre. Billigere med en tur i skogen :) Og, jeg valgte nøytral marineblå, tross at vi ventet en jente. Viktig å tenke gjenbruk og hva som evt er lettsolgt.

Av bilsete gikk vi for MaxiCosi Pebble Plus, i hovedsak fordi det virket som et komfortabelt og trygt sete for minsten, og at vi ikke trenger skifte ut isofix-basen nå vi må kjøpe større sete etterhvert. En kostnad spart. Sikkert flere som tilbyr slik løsning, og det er verdt å ta en titt på.

I etterkant har vi også endt opp med noen utgifter, pga trøblete ammestart og behov for pumping osv. Vesla samarbeidet ikke så godt i starten, mye pga litt gulsott stakkars. Så vi endte opp med behov for litt mer utstyr enn vi hadde håpet, men men. Vi kostet også på oss familierom på sykehuset på barsel, hvor vi pga overnevnte starttrøbbel ble noen dager lenger enn tiltenkt. Men veldig kos at ikke pappa'n måtte dra hjem hver kveld da. Verdt hver krone spør du meg!

Alt i alt er jeg bare glad for å bo i Norge hvor oppfølging av svangerskap, fødsel og oppfølging i etterkant er gratis (dvs, forhåndsbetalt gjennom skatten), så man ikke sitter med store sykehusregninger etter å ha født f.eks.

Så baby i hus, ting går seg til, og nå ser jeg frem mot å starte sparing til henne så fort barnetrygden kommer inn!

søndag 14. februar 2016

Morsdag for første gang :)

En ny og annerledes morsdag :)
Ny budsjettpost ble en realitet onsdag kveld denne uka, ei vakker lita jente har kommet til verden!

I'll be back, men akkurat nå er fokuset bare ett sted <3

mandag 8. februar 2016

Hvorfor vi dropper boligkjøpeforsikring

Forrige uke signerte vi kontrakt på den nye boligen vår.
I forkant måtte vi bestemme oss for om vi ønsket boligkjøpeforsikring eller ei, og vi landet på å stå over den forsikringen, av flere grunner som jeg skal nevne her. Kanskje vil noen si vi er gærne som "tar sjansen" på å droppe boligkjøpeforsikring, siden selger alltid tegner eierskifteforsikring. Hvordan skal vi da stå i mot ved en tvist?

For det første, og aller viktigst: forstå hva en boligkjøpeforsikring er.
En boligkjøpeforsikring gir ikke annet enn dekning for rettshjelp ved tvistesaker. Forsikringen kan på ingen måte "forsikre" deg mot et dårlig boligkjøp, mot skjulte feil og mangler, eller mot å måtte punge ut mye for å rette opp i evt feil selv etter boligkjøp. Hadde det enda vært så vel... Men nei, det eneste den gjør er å dekke advokatutgifter i forbindelse med en tvist. På lik linje som eierskifteforsikring når man selger. Så personlig synes jeg ordet er meget misledende og kan gi inntrykk av at man er bedre sikret enn hva man egentlig er.

Vesentlig opplysning: Pris for boligkjøpeforsikring vi ble tilbudt er p.t 6200 kroner. Ingen liten kostnad, selv om den ved et 4 millioners kjøp tilsynelatende kan virke ubetydelig.

Så her er våre grunner til å droppe denne forsikringen:

  1. Vi har allerede dekning for rettshjelp og advokatutgifter ved slike tvister i vår innboforsikring.
    Dette er et meget viktig poeng, for det har nok mange!
    Dekningen i vår innboforsikring dekket kostnader opp til 100.000 kroner. Mens boligkjøpeforsikringen vi ble tilbudet ville dekket utgifter opp til 1 million kroner. Når man leser det slik er det lett å tenke at summen i innboforsikringen sikkert er alt for lav! Men, det er nok også poenget med at dekningen er så høy i boligkjøpeforsikringen, for at det skal fremstå som et godt valg tross annen forsikring.

    Dog er jeg tilhenger av fakta, og det viser seg i en undersøkelse Forbrukerrådet har utført viser at snitt sum for en boligtvist ligger på rundt 25.000 kroner. Dette da oppgitt fra advokatfirmaer som har hatt slike saker. Da virker plutselig dekningen på inntil 100.000 kroner ikke så ille lenger. Det virker sannsynlig at det faktisk vil være nok i de aller fleste tilfeller.

    Med andre ord - vi mener å ha god nok dekning gjennom innboforsikringen, og ser ingen grunn til å være dobbeltforsikret i dette tilfellet.

    Vi har også lavere egenandel i innboforsikringen (kr 3000,-) enn hva boligkjøpeforsikringen tilbyr (kr 4000,-).
  2. Vi har egen buffer
    I tillegg til å ha ok dekning gjennom innboforsikringen vår har vi også en krisebuffer på 100.000 stående til uforutsette utgifter. Man kan alltid diskutere om en boligtvist er uforutsett eller ei, men ut i fra overstående punkt ville jeg anse det som uforutsett om vi havner i en boligtvist som ikke lar seg løse med inntil 100.000 kroner i advokatkostnader. Og da ville buffer kunne dekke inntil det dobbelte. For min del skulle vi da hatt en sak som det var rimelig stor sikkerhet for å vinne, og som omhandlet betydelige summer. Dvs, betydelig mer enn hva det ville koste å faktisk bare fikse feilen det tvistes om.

    I tillegg skal vi i full fart starte sparing på en midlertidig buffer, som da også kan benyttes i en slik sammenheng dersom det skulle være et reelt behov.

    Gjennom å ha stabil økonomi og penger i banken er vi tildels selvforsikret, hvilket sammen med innboforsikringen gir lite behov for boligkjøpeforsikring slik vi ser det.

  3. Vi kjøper relativt ny bolig
    Huset vi har kjøpt er bygget i 2009, og har blant annet ingen kjeller. Dette har flere aspekter, for det første er det såpass nytt at den store slitasjen enda ikke har funnet sted. At huset ikke har kjeller utelukker både dreneringsproblematikk og et av de store problemområdene, nemlig fukt i kjeller. Dette reduserer risikoen for uoppdagede feil og mangler. Det virker også mer troverdig at selger har huket av "nei" på alle punkter i egenerklæringsskjemaet, enn om det var et gammelt slitt hus.

    Hadde vi kjøpt et eldre hus hadde vi kanskje tenkt annerledes. I alle fall angående risikoen for at noe skal oppstå. Men samtidig øker ikke det nødvendigvis prisen på en tvist, så vi er jo tilbake til punkt 1 og 2 egentlig.
  4. Forsikringsselskapet bestemmer selv om saken skal tas videre
    Dette er et av de mer urovekkende punktene. For helt opplagt vil jo forsikringsselskapet tjene penger på å ikke bruke tid/penger på saken vår. De vil jo helst at vi bare betaler men at de aldri må bruke en krone på oss. Så at det er forsikringsselskapet selv som bestemmer om en sak er verdt å føre er litt som å la geita passe havresekken. Noe jeg ikke har sansen for. Fra forsikringsselskapet Help sies det at kun én av tre saker tas videre. Det kan jo være gode eller dårlige grunner for dette, men jeg blir skeptisk. Faktisk ville jeg foretrekke å finne egen advokat til å tale vår sak, og heller bruke  noen kroner på en vurdering av saken. Antagelig kan man få en vurdering av om saken er verdt å føre for en pris omtrent tilsvarende hva man betaler for boligkjøpeforsikring, eller mindre muligens. 

Alle må jo vurdere sin egen situasjon når det gjelder boligkjøpeforsikring, men husk hva den dekker og hva den er til for. Og sjekk hva innboforsikringen dekker og se dette opp mot den økonomiske situasjonen generelt. Dvs, hva dere kan dekke selv av kostnader ved behov også. Selv med elendig økonomi er det dessverre ingen garanti ved en boligkjøpeforsikring som sier at 1. saken vil bli tatt videre og 2. at dere vinner saken og slipper å betale for å rette opp feil selv. Det er i bunn og grunn ganske stor sannsynlighet for at det er bortkastet å betale for boligkjøpeforsikring. Samtidig kan den være gull verdt i noen situasjoner.

Ved kjøp av eldre boliger er pengene kanskje vel så godt brukt på å leie inn en fagmann som er med på visning og gjør en grundig vurdering av boligens tilstand på dine vegne (heller enn for selger...), som på boligkjøpeforsikringen. Å unngå de verste kjøpene gir nok mer fred i sjelen enn en boligkjøpeforsikring gjør. Langvarige tvister kan gjøre boligkjøp til et større mareritt enn nødvendig.

Vår konklusjon var i alle fall å droppe den forsikringen denne gang, i hovedsak fordi vi mener å være godt nok dekket gjennom innboforsikringen vår. Uten den ville nok vurderingen vært en annen. Og når det gjelder eieskifteforsikring så er det noe vi kommer til å tegne da vi selger, rett og slett fordi vi har mye mindre kontroll på hvilke krav en kjøper vil stille mot oss, enn hva vi selv vil stille mot selger.

lørdag 6. februar 2016

Økonomisk fornuftige aspekter ved huskjøpet vårt

Ja, huskjøpet synker stadig mer inn.
Deførste dagene var jeg rammet av noe svært vanlig, nemlig hva Dave Ramsey kaller "buyers
remorse", altså en form for å angre på noe man har gjort som gjerne dukker opp etter store viktige kjøp. Veldig godt å vite at den følelsen er helt normal, det er lett å tenke "hva hvis dette var skikkelig dumt..."! Selv om jeg egentlig ikke tror det var skikkelig dumt altså ;) Tar på litt å ha brukt så mye penger...

Så for å bekjempe disse tankene litt kom jeg på alle de aspektene ved boligkjøpet jeg synes virker fornuftig:
  1. Vi hadde bestemt oss for å flytte nærmere Oslo med både min jobb, bedre jobbmarked for mannen og venner vi savner, senest innen jeg skal tilbake i jobb etter endt permisjon om ca et år. Med andre ord skulle vi begynne å jakte seriøst på bolig i sommer sånn ca. Her vi bor nå er ikke et blivende sted for noen av oss (beklager til hjembyen min...), og det eneste aspektet som holder oss her er nærheten til min familie.

    Så, boligkjøp nærmere Oslo sto uansett på planen, og etter hva jeg tror blir det ikke billigere om vi venter 1/2-1 år med å kjøpe. Høyst sannsynlig blir det bare dyrere om vi venter. Ved å kjøpe nå får vi heller med oss litt av den forventede prisstigningene i nærområdene til hovedstaden. Sannsynligvis. Det er ingen garanti, men jeg ser dette som mest sannsynlig.
  2. Vi har kjøpt i et satsingsområde.
    Kommunen vi flytter til forventer økt tilflytning og har tatt konsekvensen av dette. Stedet er et av de prioriterte vekstområdene utenfor Oslo i "Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus". Les mer om den her. Det er mye spennende på gang der, noe som potensielt kan gjøre stedet mer attraktivt i fremtiden og dermed også øke boligverdien. Ulempen er at det trolig vil komme utbygging også nær oss i følge ny områdeplan. Men fordelen med dette er at området etterpå blir enda mer attraktivt slik vi ser det. Planene har trolig ikke de største konsekvensene for vår eiendom slik vi leser kart og retningslinjer. Slikt er viktig å undersøke og ta stilling til. Det kan ha både fordeler og ulemper.
  3. Vi kjøper en permanent bolig, eller dvs, den har i alle fall muligheten til å være permanent. Vi har kjøpt nok soverom til å huse det maks antall barn vi ønsker å pådra oss, på et sted vi mener å tro er et godt sted for barn å vokse opp, med tanke på naboer, barnehager og skoler.

    Alternativet som hadde vært billigere, som vi har diskutert mye, hadde vært å kjøpe leilighet i en av de rimelige bydelene i Oslo. Men da kun med et perspektiv på frem til første barn starter på skolen, da vi for å være helt ærlige ikke ønsker at barnet/a skal gå på skole med nesten bare utlendinger. Og ei heller vokse opp i miljøet som sies å være i de bydelene vi hadde bosatt oss dersom det var for å spare penger. Hadde vi bare hatt oss selv å tenke på, så kanskje. Men den situasjonen endrer seg jo veldig snart. Dermed ville den løsningen kun vært for noen år.

    Det er dyrt å kjøpe og selge, og det er ikke nødvendigvis uøkonomisk å bruke mer penger nå for en bolig vi kan ha i mange år, fremfor enda en midlertidig bolig.
  4. Vi har kjøpt selveier.
    Dette har betydning for oss, da det senker de påtvungne månedlige kostnadene som i borettslag kommer gjennom fellesgjeld og fellesutgifter. Vi får større valgfrihet selv, og frihet er noe vi søker etter på så mange områder. Nå er boligen del av et realsameie og har noen felles utgifter i den forbindelse, men det kan være økonomisk fornuftig. I tillegg kommer naturligvis kommunale avgifter og behovet for en husforsikring, men allikevel vil de månedlige faste kostnadene over halvveres i forhold til hva vi har i dag. Grovt beregnet vil vi spare ca 30.000 kroner per år på å bytte fra borettsalget vi nå bor i og til selveier. Over flere år utgjør jo dette en god del penger.

    Konsekvensen er da at vi må opprette sparing til vedlikehold av bolig, for den kostnaden må vi nå ta selv. Fordelen er at vi da kan spare pengene selv og vi får rentene underveis, fremfor å betale de inn til et borettslag. I tillegg kan vi velge når vi vil gjøre hva. Dette betyr større frihet. Ulempen er at borettslag kan kjøpe inn store oppdrag og få bedre pris per enhet enn om noe skal gjøres i bare en bolig. Men samtidig er det mye man kan gjøre selv på eget hus, som da heller koster egne arbeidstimer, om man vil spare litt penger.
  5. Vi bor oss ikke ihjel.
    Grundige beregninger viser at vi ikke kommer til å bo oss ihjel. Det vil fortsatt være fleksibilitet i økonomien som f.eks gjør at vi igjen kan fokusere på å redusere lånet ned til et enda mer behagelig nivå. Realistisk nedbetalingstid er ca 15 år vil jeg si. Kanskje noe mer, avhengig av hvor mange barn vi ender opp mer etterhvert.
  6. Vi har kjøpt et lite hus!
    Fordelene ved dette fortjener et helt eget innlegg! Så fortsettelse følger.
Dette er da de mest vesentlige punktene jeg kom på som på en måte forsvarer det som ved første øyekast kanskje ikke virker som et direkte økonomisk fornuftig valg. Det kan godt være det er flere aspekter jeg ikke kommer på også. Å gå fra frihet uten boliglån til dette huskjøpet i løpet av en uke er jo nesten like behagelig som en skikkelig berg-og-dalbane. Skrekkblandet fryd! Men nå løper ikke nytt boliglån før fra slutten av mai, så jeg vil allikevel påberope oss ca 4 måneder med gjeldsfri og heftelsesfri bolig :)

torsdag 4. februar 2016

Gratis startpakker til baby

Jeg har den siste tiden vært ute og hentet slike gratis babypakker litt ulike steder :)
Dette er jo ren reklame på en måte, men allikevel tar jeg imot med takk, selv om det egentlig ikke er alt jeg har behov for. Men det er i alle fall gratis,og skal nok bli brukt!

De tre pakkene jeg syntes var lurt å ta med seg er babypakken fra Rema 1000, Libero-pakken som hentes hos Kiwi, og Babybox fra Apotek 1. Fordelen med disse er at de ikke krever noen langsiktig binding til noen form for medlemskap osv. Libero-klubben må man melde seg inn i, men det er helt gratis, og man kan også melde seg ut etterpå om ønsket.

Alle tre pakkene inneholder småtteri som bleier, våtservietter, babyolje osv. Best liker jeg egentlig Rema 1000 sin, pga "Lev vel" serien, som er Remas egne barneprodukter som er rimeligere enn merkevarene, men allikevel helt fri for skadelige stoffer. I tillegg får jeg da testet Remas egne bleier, noe som er supert siden de er en god del billigere enn merkevarene! Etterhvert skal jeg nok kanskje prøve meg på tøybleier, men da jeg aldri i mitt liv har skiftet en bleie får jeg legge lista litt lavt i begynnelsen her :)

Nettsiden www.babypakker.no kan brukes for å finne flere gratis pakker til baby. Men jeg synes de resterende ikke er like interessante, da det for det meste handler om å melde seg inn i ulike bokklubber. Og det trenger vi ikke her! Barnebøker tipper jeg de har masse av på biblioteket. Så jeg tenker det er unødvendig å dra seg borti bokklubber uansett om de tilbyr noe "gratis" første gang. Så gå for de som er merket med grønt og heter "babypakker", heller enn de gule som er merket "velkomstpakker".

Ps. Innlegget er ikke sponset.

To av tre gratis babypakker jeg har fått i hus.

tirsdag 2. februar 2016

Status januar/februar 2016

Jøye, jeg glemte nesten at jeg bør sette sammen en liten oppsummering fra januar! Sånn er det med tusen andre ting i hodet! Både at termin nærmer seg med stormskritt og styr og stell med banker etter huskjøp... Vil jo gjerne ha god rente helt fra starten av, og jeg føler vi nærmer oss en løsning på akkurat det, tross at vi ikke har egenkapital i kontanter akkurat nå. Vel vel, mer om det siden...

Januar ja, det ble ikke akkurat den sparemåneden jeg hadde håpet på, hvilket skyldes flere grunner. Mesteparten dreide seg om avsluttende babyinnkjøp som helt ærlig ble betalt med kredittkort i slutten av desember. Og en ikea-tur i romjula. Ikke slik jeg normalt liker å gjøre ting, men det var praktisk slik. Så da ble det endel å betale ut i januar.

Siden det er nytt år, tenker jeg å presentere tallene på en litt annen måte nå, litt mer visuelt, for hver måned:

Her viser jeg fordelingen av sparepenger. Trolig vil det aller meste gå til en midlertidig buffer fremover. Denne er da tiltenkt å dekke ulønnet permisjon ved årsskiftet 2016/2017, dekke litt av evt overraskelser som må dukke opp i forbindelse med nytt hus, og mulig ender noe opp også til å bruke i det nye huset. Siden vi ikke har totalt oversikt enda, så tenker jeg det er lurt å samle opp penger på konto inntil videre, frem til alt er på stell igjen i løpet av året. Vi har også i bakhodet at vi neppe får rett på barnehageplass før fra august 2017, så vi må ta høyde for redusert jobbing og mindre inntekt i ca 3 måneder ekstra som et verste fall scenario etterhvert.Nå i januar var derimot prisen på fondene såpass fine at det virket fornuftig å dytte inn litt ekstra penger der!




I spareraten vil jeg helst bare inkludere langsiktig sparing, dvs penger i aksjefond og avdrag på gjeld. Midlertidig buffersparing vil jeg synliggjøre fordi den er viktig for oss i år, men jeg regner den ikke med som langsiktig sparing, da den vil ende som forbruk og for å erstatte lønn under ulønnet permisjon. Deler av den vil jo da trolig også bli brukt til å sette litt i aksjefond samt avdrag på nytt boliglån, og jeg ønsker derfor heller ikke at den skal telle med "dobbelt" her. Allikevel sier jo spareraten inkl buffer noe om hvor mye vi setter av til noe fornuftig hver måned, så jeg velger å illustrere begge.

Ellers er vel status ved månedsskiftet at alt er litt kaotisk, og at jeg avventer å legge en endelig strategi for året frem til vi har landet bank til boliglån (ja de konkurrerer om oss i skrivende stund!) og får en nedbetalingsplan osv. Rett og slett til vi igjen har litt mer kontroll på saker og ting enn akkurat nå. Jeg vet mye om ca hvordan økonomien vil se ut, men helt endelig avhenger av flere aspekter, som rente på lånet, evt avdragsfrihet på noe frem til salg av leilighet osv. Mulighetene er mange, men løsningen nærmer seg nok også. Venter vel bare på et tredje tilbud nå, så har vi litt å velge mellom!

Viser ellers til Status og grafer, for andre oppdaterte tall!