Hvorfor vi dropper boligkjøpeforsikring

Forrige uke signerte vi kontrakt på den nye boligen vår.
I forkant måtte vi bestemme oss for om vi ønsket boligkjøpeforsikring eller ei, og vi landet på å stå over den forsikringen, av flere grunner som jeg skal nevne her. Kanskje vil noen si vi er gærne som "tar sjansen" på å droppe boligkjøpeforsikring, siden selger alltid tegner eierskifteforsikring. Hvordan skal vi da stå i mot ved en tvist?

For det første, og aller viktigst: forstå hva en boligkjøpeforsikring er.
En boligkjøpeforsikring gir ikke annet enn dekning for rettshjelp ved tvistesaker. Forsikringen kan på ingen måte "forsikre" deg mot et dårlig boligkjøp, mot skjulte feil og mangler, eller mot å måtte punge ut mye for å rette opp i evt feil selv etter boligkjøp. Hadde det enda vært så vel... Men nei, det eneste den gjør er å dekke advokatutgifter i forbindelse med en tvist. På lik linje som eierskifteforsikring når man selger. Så personlig synes jeg ordet er meget misledende og kan gi inntrykk av at man er bedre sikret enn hva man egentlig er.

Vesentlig opplysning: Pris for boligkjøpeforsikring vi ble tilbudt er p.t 6200 kroner. Ingen liten kostnad, selv om den ved et 4 millioners kjøp tilsynelatende kan virke ubetydelig.

Så her er våre grunner til å droppe denne forsikringen:

1. Vi har allerede dekning for rettshjelp og advokatutgifter ved slike tvister i vår innboforsikring.
   Dette er et meget viktig poeng, for det har nok mange!
   Dekningen i vår innboforsikring dekket kostnader opp til 100.000 kroner. Mens boligkjøpeforsikringen vi ble tilbudet ville dekket utgifter opp til 1 million kroner. Når man leser det slik er det lett å tenke at summen i innboforsikringen sikkert er alt for lav! Men, det er nok også poenget med at dekningen er så høy i boligkjøpeforsikringen, for at det skal fremstå som et godt valg tross annen forsikring.
   
   Dog er jeg tilhenger av fakta, og det viser seg i en undersøkelse Forbrukerrådet har utført viser at snitt sum for en boligtvist ligger på rundt 25.000 kroner. Dette da oppgitt fra advokatfirmaer som har hatt slike saker. Da virker plutselig dekningen på inntil 100.000 kroner ikke så ille lenger. Det virker sannsynlig at det faktisk vil være nok i de aller fleste tilfeller.
   
   Med andre ord - vi mener å ha god nok dekning gjennom innboforsikringen, og ser ingen grunn til å være dobbeltforsikret i dette tilfellet.
   
   Vi har også lavere egenandel i innboforsikringen (kr 3000,-) enn hva boligkjøpeforsikringen tilbyr (kr 4000,-).
   
2. Vi har egen buffer
   I tillegg til å ha ok dekning gjennom innboforsikringen vår har vi også en krisebuffer på 100.000 stående til uforutsette utgifter. Man kan alltid diskutere om en boligtvist er uforutsett eller ei, men ut i fra overstående punkt ville jeg anse det som uforutsett om vi havner i en boligtvist som ikke lar seg løse med inntil 100.000 kroner i advokatkostnader. Og da ville buffer kunne dekke inntil det dobbelte. For min del skulle vi da hatt en sak som det var rimelig stor sikkerhet for å vinne, og som omhandlet betydelige summer. Dvs, betydelig mer enn hva det ville koste å faktisk bare fikse feilen det tvistes om.
   
   I tillegg skal vi i full fart starte sparing på en midlertidig buffer, som da også kan benyttes i en slik sammenheng dersom det skulle være et reelt behov.
   
   Gjennom å ha stabil økonomi og penger i banken er vi tildels selvforsikret, hvilket sammen med innboforsikringen gir lite behov for boligkjøpeforsikring slik vi ser det.
   
   
3. Vi kjøper relativt ny bolig
   Huset vi har kjøpt er bygget i 2009, og har blant annet ingen kjeller. Dette har flere aspekter, for det første er det såpass nytt at den store slitasjen enda ikke har funnet sted. At huset ikke har kjeller utelukker både dreneringsproblematikk og et av de store problemområdene, nemlig fukt i kjeller. Dette reduserer risikoen for uoppdagede feil og mangler. Det virker også mer troverdig at selger har huket av "nei" på alle punkter i egenerklæringsskjemaet, enn om det var et gammelt slitt hus.
   
   Hadde vi kjøpt et eldre hus hadde vi kanskje tenkt annerledes. I alle fall angående risikoen for at noe skal oppstå. Men samtidig øker ikke det nødvendigvis prisen på en tvist, så vi er jo tilbake til punkt 1 og 2 egentlig.
   
4. Forsikringsselskapet bestemmer selv om saken skal tas videre
   Dette er et av de mer urovekkende punktene. For helt opplagt vil jo forsikringsselskapet tjene penger på å ikke bruke tid/penger på saken vår. De vil jo helst at vi bare betaler men at de aldri må bruke en krone på oss. Så at det er forsikringsselskapet selv som bestemmer om en sak er verdt å føre er litt som å la geita passe havresekken. Noe jeg ikke har sansen for. Fra forsikringsselskapet Help sies det at kun én av tre saker tas videre. Det kan jo være gode eller dårlige grunner for dette, men jeg blir skeptisk. Faktisk ville jeg foretrekke å finne egen advokat til å tale vår sak, og heller bruke  noen kroner på en vurdering av saken. Antagelig kan man få en vurdering av om saken er verdt å føre for en pris omtrent tilsvarende hva man betaler for boligkjøpeforsikring, eller mindre muligens. 

Alle må jo vurdere sin egen situasjon når det gjelder boligkjøpeforsikring, men husk hva den dekker og hva den er til for. Og sjekk hva innboforsikringen dekker og se dette opp mot den økonomiske situasjonen generelt. Dvs, hva dere kan dekke selv av kostnader ved behov også. Selv med elendig økonomi er det dessverre ingen garanti ved en boligkjøpeforsikring som sier at 1. saken vil bli tatt videre og 2. at dere vinner saken og slipper å betale for å rette opp feil selv. Det er i bunn og grunn ganske stor sannsynlighet for at det er bortkastet å betale for boligkjøpeforsikring. Samtidig kan den være gull verdt i noen situasjoner.

Ved kjøp av eldre boliger er pengene kanskje vel så godt brukt på å leie inn en fagmann som er med på visning og gjør en grundig vurdering av boligens tilstand på dine vegne (heller enn for selger...), som på boligkjøpeforsikringen. Å unngå de verste kjøpene gir nok mer fred i sjelen enn en boligkjøpeforsikring gjør. Langvarige tvister kan gjøre boligkjøp til et større mareritt enn nødvendig.

Vår konklusjon var i alle fall å droppe den forsikringen denne gang, i hovedsak fordi vi mener å være godt nok dekket gjennom innboforsikringen vår. Uten den ville nok vurderingen vært en annen. Og når det gjelder eieskifteforsikring så er det noe vi kommer til å tegne da vi selger, rett og slett fordi vi har mye mindre kontroll på hvilke krav en kjøper vil stille mot oss, enn hva vi selv vil stille mot selger.