Deførste dagene var jeg rammet av noe svært vanlig, nemlig hva Dave Ramsey kaller "buyers
remorse", altså en form for å angre på noe man har gjort som gjerne dukker opp etter store viktige kjøp. Veldig godt å vite at den følelsen er helt normal, det er lett å tenke "hva hvis dette var skikkelig dumt..."! Selv om jeg egentlig ikke tror det var skikkelig dumt altså ;) Tar på litt å ha brukt så mye penger...
Så for å bekjempe disse tankene litt kom jeg på alle de aspektene ved boligkjøpet jeg synes virker fornuftig:
- Vi hadde bestemt oss for å flytte nærmere Oslo med både min jobb, bedre jobbmarked for mannen og venner vi savner, senest innen jeg skal tilbake i jobb etter endt permisjon om ca et år. Med andre ord skulle vi begynne å jakte seriøst på bolig i sommer sånn ca. Her vi bor nå er ikke et blivende sted for noen av oss (beklager til hjembyen min...), og det eneste aspektet som holder oss her er nærheten til min familie.
Så, boligkjøp nærmere Oslo sto uansett på planen, og etter hva jeg tror blir det ikke billigere om vi venter 1/2-1 år med å kjøpe. Høyst sannsynlig blir det bare dyrere om vi venter. Ved å kjøpe nå får vi heller med oss litt av den forventede prisstigningene i nærområdene til hovedstaden. Sannsynligvis. Det er ingen garanti, men jeg ser dette som mest sannsynlig. - Vi har kjøpt i et satsingsområde.
Kommunen vi flytter til forventer økt tilflytning og har tatt konsekvensen av dette. Stedet er et av de prioriterte vekstområdene utenfor Oslo i "Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus". Les mer om den her. Det er mye spennende på gang der, noe som potensielt kan gjøre stedet mer attraktivt i fremtiden og dermed også øke boligverdien. Ulempen er at det trolig vil komme utbygging også nær oss i følge ny områdeplan. Men fordelen med dette er at området etterpå blir enda mer attraktivt slik vi ser det. Planene har trolig ikke de største konsekvensene for vår eiendom slik vi leser kart og retningslinjer. Slikt er viktig å undersøke og ta stilling til. Det kan ha både fordeler og ulemper. - Vi kjøper en permanent bolig, eller dvs, den har i alle fall muligheten til å være permanent. Vi har kjøpt nok soverom til å huse det maks antall barn vi ønsker å pådra oss, på et sted vi mener å tro er et godt sted for barn å vokse opp, med tanke på naboer, barnehager og skoler.
Alternativet som hadde vært billigere, som vi har diskutert mye, hadde vært å kjøpe leilighet i en av de rimelige bydelene i Oslo. Men da kun med et perspektiv på frem til første barn starter på skolen, da vi for å være helt ærlige ikke ønsker at barnet/a skal gå på skole med nesten bare utlendinger. Og ei heller vokse opp i miljøet som sies å være i de bydelene vi hadde bosatt oss dersom det var for å spare penger. Hadde vi bare hatt oss selv å tenke på, så kanskje. Men den situasjonen endrer seg jo veldig snart. Dermed ville den løsningen kun vært for noen år.
Det er dyrt å kjøpe og selge, og det er ikke nødvendigvis uøkonomisk å bruke mer penger nå for en bolig vi kan ha i mange år, fremfor enda en midlertidig bolig. - Vi har kjøpt selveier.
Dette har betydning for oss, da det senker de påtvungne månedlige kostnadene som i borettslag kommer gjennom fellesgjeld og fellesutgifter. Vi får større valgfrihet selv, og frihet er noe vi søker etter på så mange områder. Nå er boligen del av et realsameie og har noen felles utgifter i den forbindelse, men det kan være økonomisk fornuftig. I tillegg kommer naturligvis kommunale avgifter og behovet for en husforsikring, men allikevel vil de månedlige faste kostnadene over halvveres i forhold til hva vi har i dag. Grovt beregnet vil vi spare ca 30.000 kroner per år på å bytte fra borettsalget vi nå bor i og til selveier. Over flere år utgjør jo dette en god del penger.
Konsekvensen er da at vi må opprette sparing til vedlikehold av bolig, for den kostnaden må vi nå ta selv. Fordelen er at vi da kan spare pengene selv og vi får rentene underveis, fremfor å betale de inn til et borettslag. I tillegg kan vi velge når vi vil gjøre hva. Dette betyr større frihet. Ulempen er at borettslag kan kjøpe inn store oppdrag og få bedre pris per enhet enn om noe skal gjøres i bare en bolig. Men samtidig er det mye man kan gjøre selv på eget hus, som da heller koster egne arbeidstimer, om man vil spare litt penger. - Vi bor oss ikke ihjel.
Grundige beregninger viser at vi ikke kommer til å bo oss ihjel. Det vil fortsatt være fleksibilitet i økonomien som f.eks gjør at vi igjen kan fokusere på å redusere lånet ned til et enda mer behagelig nivå. Realistisk nedbetalingstid er ca 15 år vil jeg si. Kanskje noe mer, avhengig av hvor mange barn vi ender opp mer etterhvert. - Vi har kjøpt et lite hus!
Fordelene ved dette fortjener et helt eget innlegg! Så fortsettelse følger.
Dette er da de mest vesentlige punktene jeg kom på som på en måte forsvarer det som ved første øyekast kanskje ikke virker som et direkte økonomisk fornuftig valg. Det kan godt være det er flere aspekter jeg ikke kommer på også. Å gå fra frihet uten boliglån til dette huskjøpet i løpet av en uke er jo nesten like behagelig som en skikkelig berg-og-dalbane. Skrekkblandet fryd! Men nå løper ikke nytt boliglån før fra slutten av mai, så jeg vil allikevel påberope oss ca 4 måneder med gjeldsfri og heftelsesfri bolig :)
Den "Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus"-saken du linket til, er virkelig skremmende lesning. Det virker som klimakommunistene har kuppet hele samfunnsplanleggingen. Velkommen til AkershUSSR.
SvarSlettHehe, nå sitter nok jeg litt på den andre siden iom at jeg jobber med klima og miljø, og synes tankegangen er ganske fornuftig. Men skjønner godt det kan sees som skremmende fra andre hold. Nå er jo dessuten dette politikk da, den vinden kan jo snu før man aner det, slik sett en viss risiko med det hele. Den dagen toget legges ned til fordel for bil så har vi bosatt oss feil for å si det sånn...
SlettDu får passe på å legge inn et godt ord for bilisme i jobben din, da. Husk at om noen år så vil biler i all hovedsak gå på strøm uansett, så miljøargumentet vil ikke være relevant lenger.
Slett