Fordelene med lite plass!

Okay, enda et hus-innlegg ;)

Som lovet sist i innlegget om de økonomisk fornuftige aspektene ved huskjøpet vårt, så er noe av det morsomste at vi har kjøpt oss en lite hus. Altså, ikke store sakene! BRA på 118 kvm i en enebolig er ikke mye, det er bare ca 30 kvm større enn leiligheten vi har i dag. Vi kunne fint kjøpt et eldre eller mer avsidesliggende hus for samme pris og fått dobbelt så mye plass, for samme pris. Men vi har valgt å prioritere beliggenhet og relativt nytt fremfor størrelse. Og det kan være økonomisk fornuftig også av andre årsaker!

De siste månedene har jeg lest endel bøker i kategorien "simple living" og blitt veldig inspirert. F.eks har jeg lest "Miss Minimalist" og "The Joy of Less", begge av Francine Jay, "Simplify" av Joshua Becker (fortfatter av bloggen Becomig Minimalist) og nå sist (etter boligkjøp) "Secrets of Small House Living" av Claire Middleton. Alle bøkene kjøpt på Amazon for noen kroner og lest på Kindle på ipad og mobil. Lavkostnads inspirasjon! Så når vi kom over "huset vårt", var det faktum at det var relativt lite bare en fordel syntes jeg.

Og her er noen av de aller beste grunnene til å ha et lite hus/en liten bolig:

Mindre tid til vasking og rydding
Utvilsomt en viktig grunn for oss kvinner, siden vi har en tendens til å ende opp med mye av husarbeidet. Jo mindre bolig, jo færre rom, jo mindre som må holdes støvfritt og vaskes! Tiden vi ellers hadde brukt på å vaske noe dobbelt så stort kan heller brukes til hyggeligere ting, som kvalitetstid med mann og barn, eller etterlengtet egentid, trening, turgåing eller hva man måtte ønske. Økonomisk går det vel da litt mindre til vaskemidler og utstyr også.

Mindre vedlikehold
Det er rett og slett mindre fasade, mindre tak, mindre plen, ja, mindre av at som kreve vedlikehold. Dette reduserer både tiden slikt tar, og kostnadene. Å male et lite hus er billigere enn å male et stort hus, enkelt og greit. Vi trenger heller ikke kjøpe diger sitte-gressklipper eller robotgressklipper, men kan fint klare oss med en helt vanlig gressklipper.

Billigere
Ser man på kvadratmeterpris i ønsket boligområde blir det også slik at små boliger er billigere enn store boliger. Da har man enten spart litt penger, eller, som i vårt tilfelle, kan man koste på seg noe av nyere og bedre standard, heller enn at det skal være stort.

Mindre gjeld og mindre risiko
Ved å kjøpe mindre bolig blir det ofte billigere enn større bolig, om du trenger dermed mindre i lån. Mindre gjeld gir mer overskudd per måned og færre bekymringer om renteøkninger, arbeidsløshet osv. Det gjør det også mulig å betale ned boligen raskere enn nedbetalingsplan for sli å spare betydelige kroner i renteutgifter. Samt at du da tidligere har nedbetalt bolig og mer økonomisk frihet,

Plass til færre ting
Det sier seg selv, i et lite hus er det ikke plass til like mye som i et stort. En kjempefordel for økonomien! Rett og slett mindre behov for møbler, dekor og skapfyll. Det gjør det vanskeligere å kjøpe ting, for hvor skal vi gjøre av det?!

Huset vårt har ikke all verden av oppbevarngsplass. Det har et råloft som vi skal legge noen plater på for å lage litt lagringsplass, samt at det har en utebod på noen kvadratmeter hvor vi setter opp hyller for oppbevaring og trolig setter inn et fryseskap. I tillegg til en enda mindre redskapsbod. Langt i fra lagringsplassen i et "vanlig" stort hus med dobbel garasje, kjeller og loft. Det fine er at vi da må begrense oss til å ikke ha mer enn vi har plass til. Det oppleves som befriende å redusere ned til kun å ha ting vi faktisk trenger og bruker.Og i tillegg gir det mindre tidsforbruk på å vedlikeholde ting og tang.

Mindre strømregning
Et lite hus er mye billigere å varme opp enn et stort (i de fleste tilfeller...), så for strømregingen sin del er det jo mindre jo bedre.

Mindre miljøpåvirkning
Et lite hus har krevd mindre materialbruk og ressurser for å bli bygget enn et stort, samt at det krever mindre ressurser til vedlikehold. Vinn vinn både for økonomi og miljø.

Mer tid
Flere av punktene over medfører at det bir mer tid til hyggeligere aktiviteter!

Tettere familieforhold
Et lite hus gjør jo at man må se hverandre mer enn om huset er kjempestort. Sikkert mer slitsomt på en måte, men samtidig koslig. Det blir rett og slett mer sosialt.

Mindre oppussing
Færre rom betyr mindre arealer som frister til oppussing, og det kan være en fordel for økonomien. Oppussing er dyrt. F.eks må jo bad vedlikeholdes hvert 10-15. år eller noe slikt, og det er klart at antall kvadratmeter som skal overhales gjør mye med prisen. Det samme ved skifte av gulv, bytte av kjøkken osv. Jo større, jo dyrere.

Dette oppsummerer noen av fordelene ved å ha kjøpt et lite hus, fremfor noe større. Jeg er veldig fornøyd med det valget, og tror det er helt riktig for oss. Jeg er så glad for å ikke ha en dobbel garasje å overfylle! Vi har en carport til bilen, men den egner seg kun for oppbevaring av nettopp - bilen.

Selv før huskjøp har jeg gått i gang med å rydde opp, selge unna og gi bort ting her hjemme. Det blir stadig mindre ting her. Det passer ypperlig sammen med både flytting og at vi skal inn på ca samme plassen som vi har i dag. Jo mindre som skal flyttes jo bedre!

Hvorfor vi dropper boligkjøpeforsikring

Forrige uke signerte vi kontrakt på den nye boligen vår.
I forkant måtte vi bestemme oss for om vi ønsket boligkjøpeforsikring eller ei, og vi landet på å stå over den forsikringen, av flere grunner som jeg skal nevne her. Kanskje vil noen si vi er gærne som "tar sjansen" på å droppe boligkjøpeforsikring, siden selger alltid tegner eierskifteforsikring. Hvordan skal vi da stå i mot ved en tvist?

For det første, og aller viktigst: forstå hva en boligkjøpeforsikring er.
En boligkjøpeforsikring gir ikke annet enn dekning for rettshjelp ved tvistesaker. Forsikringen kan på ingen måte "forsikre" deg mot et dårlig boligkjøp, mot skjulte feil og mangler, eller mot å måtte punge ut mye for å rette opp i evt feil selv etter boligkjøp. Hadde det enda vært så vel... Men nei, det eneste den gjør er å dekke advokatutgifter i forbindelse med en tvist. På lik linje som eierskifteforsikring når man selger. Så personlig synes jeg ordet er meget misledende og kan gi inntrykk av at man er bedre sikret enn hva man egentlig er.

Vesentlig opplysning: Pris for boligkjøpeforsikring vi ble tilbudt er p.t 6200 kroner. Ingen liten kostnad, selv om den ved et 4 millioners kjøp tilsynelatende kan virke ubetydelig.

Så her er våre grunner til å droppe denne forsikringen:

1. Vi har allerede dekning for rettshjelp og advokatutgifter ved slike tvister i vår innboforsikring.
   Dette er et meget viktig poeng, for det har nok mange!
   Dekningen i vår innboforsikring dekket kostnader opp til 100.000 kroner. Mens boligkjøpeforsikringen vi ble tilbudet ville dekket utgifter opp til 1 million kroner. Når man leser det slik er det lett å tenke at summen i innboforsikringen sikkert er alt for lav! Men, det er nok også poenget med at dekningen er så høy i boligkjøpeforsikringen, for at det skal fremstå som et godt valg tross annen forsikring.
   
   Dog er jeg tilhenger av fakta, og det viser seg i en undersøkelse Forbrukerrådet har utført viser at snitt sum for en boligtvist ligger på rundt 25.000 kroner. Dette da oppgitt fra advokatfirmaer som har hatt slike saker. Da virker plutselig dekningen på inntil 100.000 kroner ikke så ille lenger. Det virker sannsynlig at det faktisk vil være nok i de aller fleste tilfeller.
   
   Med andre ord - vi mener å ha god nok dekning gjennom innboforsikringen, og ser ingen grunn til å være dobbeltforsikret i dette tilfellet.
   
   Vi har også lavere egenandel i innboforsikringen (kr 3000,-) enn hva boligkjøpeforsikringen tilbyr (kr 4000,-).
   
2. Vi har egen buffer
   I tillegg til å ha ok dekning gjennom innboforsikringen vår har vi også en krisebuffer på 100.000 stående til uforutsette utgifter. Man kan alltid diskutere om en boligtvist er uforutsett eller ei, men ut i fra overstående punkt ville jeg anse det som uforutsett om vi havner i en boligtvist som ikke lar seg løse med inntil 100.000 kroner i advokatkostnader. Og da ville buffer kunne dekke inntil det dobbelte. For min del skulle vi da hatt en sak som det var rimelig stor sikkerhet for å vinne, og som omhandlet betydelige summer. Dvs, betydelig mer enn hva det ville koste å faktisk bare fikse feilen det tvistes om.
   
   I tillegg skal vi i full fart starte sparing på en midlertidig buffer, som da også kan benyttes i en slik sammenheng dersom det skulle være et reelt behov.
   
   Gjennom å ha stabil økonomi og penger i banken er vi tildels selvforsikret, hvilket sammen med innboforsikringen gir lite behov for boligkjøpeforsikring slik vi ser det.
   
   
3. Vi kjøper relativt ny bolig
   Huset vi har kjøpt er bygget i 2009, og har blant annet ingen kjeller. Dette har flere aspekter, for det første er det såpass nytt at den store slitasjen enda ikke har funnet sted. At huset ikke har kjeller utelukker både dreneringsproblematikk og et av de store problemområdene, nemlig fukt i kjeller. Dette reduserer risikoen for uoppdagede feil og mangler. Det virker også mer troverdig at selger har huket av "nei" på alle punkter i egenerklæringsskjemaet, enn om det var et gammelt slitt hus.
   
   Hadde vi kjøpt et eldre hus hadde vi kanskje tenkt annerledes. I alle fall angående risikoen for at noe skal oppstå. Men samtidig øker ikke det nødvendigvis prisen på en tvist, så vi er jo tilbake til punkt 1 og 2 egentlig.
   
4. Forsikringsselskapet bestemmer selv om saken skal tas videre
   Dette er et av de mer urovekkende punktene. For helt opplagt vil jo forsikringsselskapet tjene penger på å ikke bruke tid/penger på saken vår. De vil jo helst at vi bare betaler men at de aldri må bruke en krone på oss. Så at det er forsikringsselskapet selv som bestemmer om en sak er verdt å føre er litt som å la geita passe havresekken. Noe jeg ikke har sansen for. Fra forsikringsselskapet Help sies det at kun én av tre saker tas videre. Det kan jo være gode eller dårlige grunner for dette, men jeg blir skeptisk. Faktisk ville jeg foretrekke å finne egen advokat til å tale vår sak, og heller bruke  noen kroner på en vurdering av saken. Antagelig kan man få en vurdering av om saken er verdt å føre for en pris omtrent tilsvarende hva man betaler for boligkjøpeforsikring, eller mindre muligens. 

Alle må jo vurdere sin egen situasjon når det gjelder boligkjøpeforsikring, men husk hva den dekker og hva den er til for. Og sjekk hva innboforsikringen dekker og se dette opp mot den økonomiske situasjonen generelt. Dvs, hva dere kan dekke selv av kostnader ved behov også. Selv med elendig økonomi er det dessverre ingen garanti ved en boligkjøpeforsikring som sier at 1. saken vil bli tatt videre og 2. at dere vinner saken og slipper å betale for å rette opp feil selv. Det er i bunn og grunn ganske stor sannsynlighet for at det er bortkastet å betale for boligkjøpeforsikring. Samtidig kan den være gull verdt i noen situasjoner.

Ved kjøp av eldre boliger er pengene kanskje vel så godt brukt på å leie inn en fagmann som er med på visning og gjør en grundig vurdering av boligens tilstand på dine vegne (heller enn for selger...), som på boligkjøpeforsikringen. Å unngå de verste kjøpene gir nok mer fred i sjelen enn en boligkjøpeforsikring gjør. Langvarige tvister kan gjøre boligkjøp til et større mareritt enn nødvendig.

Vår konklusjon var i alle fall å droppe den forsikringen denne gang, i hovedsak fordi vi mener å være godt nok dekket gjennom innboforsikringen vår. Uten den ville nok vurderingen vært en annen. Og når det gjelder eieskifteforsikring så er det noe vi kommer til å tegne da vi selger, rett og slett fordi vi har mye mindre kontroll på hvilke krav en kjøper vil stille mot oss, enn hva vi selv vil stille mot selger.

Økonomisk fornuftige aspekter ved huskjøpet vårt

Ja, huskjøpet synker stadig mer inn.
Deførste dagene var jeg rammet av noe svært vanlig, nemlig hva Dave Ramsey kaller "buyers
remorse", altså en form for å angre på noe man har gjort som gjerne dukker opp etter store viktige kjøp. Veldig godt å vite at den følelsen er helt normal, det er lett å tenke "hva hvis dette var skikkelig dumt..."! Selv om jeg egentlig ikke tror det var skikkelig dumt altså ;) Tar på litt å ha brukt så mye penger...

Så for å bekjempe disse tankene litt kom jeg på alle de aspektene ved boligkjøpet jeg synes virker fornuftig:

1. Vi hadde bestemt oss for å flytte nærmere Oslo med både min jobb, bedre jobbmarked for mannen og venner vi savner, senest innen jeg skal tilbake i jobb etter endt permisjon om ca et år. Med andre ord skulle vi begynne å jakte seriøst på bolig i sommer sånn ca. Her vi bor nå er ikke et blivende sted for noen av oss (beklager til hjembyen min...), og det eneste aspektet som holder oss her er nærheten til min familie.
   
   Så, boligkjøp nærmere Oslo sto uansett på planen, og etter hva jeg tror blir det ikke billigere om vi venter 1/2-1 år med å kjøpe. Høyst sannsynlig blir det bare dyrere om vi venter. Ved å kjøpe nå får vi heller med oss litt av den forventede prisstigningene i nærområdene til hovedstaden. Sannsynligvis. Det er ingen garanti, men jeg ser dette som mest sannsynlig.
   
2. Vi har kjøpt i et satsingsområde.
   Kommunen vi flytter til forventer økt tilflytning og har tatt konsekvensen av dette. Stedet er et av de prioriterte vekstområdene utenfor Oslo i "Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus". Les mer om den her. Det er mye spennende på gang der, noe som potensielt kan gjøre stedet mer attraktivt i fremtiden og dermed også øke boligverdien. Ulempen er at det trolig vil komme utbygging også nær oss i følge ny områdeplan. Men fordelen med dette er at området etterpå blir enda mer attraktivt slik vi ser det. Planene har trolig ikke de største konsekvensene for vår eiendom slik vi leser kart og retningslinjer. Slikt er viktig å undersøke og ta stilling til. Det kan ha både fordeler og ulemper.
   
3. Vi kjøper en permanent bolig, eller dvs, den har i alle fall muligheten til å være permanent. Vi har kjøpt nok soverom til å huse det maks antall barn vi ønsker å pådra oss, på et sted vi mener å tro er et godt sted for barn å vokse opp, med tanke på naboer, barnehager og skoler.
   
   Alternativet som hadde vært billigere, som vi har diskutert mye, hadde vært å kjøpe leilighet i en av de rimelige bydelene i Oslo. Men da kun med et perspektiv på frem til første barn starter på skolen, da vi for å være helt ærlige ikke ønsker at barnet/a skal gå på skole med nesten bare utlendinger. Og ei heller vokse opp i miljøet som sies å være i de bydelene vi hadde bosatt oss dersom det var for å spare penger. Hadde vi bare hatt oss selv å tenke på, så kanskje. Men den situasjonen endrer seg jo veldig snart. Dermed ville den løsningen kun vært for noen år.
   
   Det er dyrt å kjøpe og selge, og det er ikke nødvendigvis uøkonomisk å bruke mer penger nå for en bolig vi kan ha i mange år, fremfor enda en midlertidig bolig.
   
4. Vi har kjøpt selveier.
   Dette har betydning for oss, da det senker de påtvungne månedlige kostnadene som i borettslag kommer gjennom fellesgjeld og fellesutgifter. Vi får større valgfrihet selv, og frihet er noe vi søker etter på så mange områder. Nå er boligen del av et realsameie og har noen felles utgifter i den forbindelse, men det kan være økonomisk fornuftig. I tillegg kommer naturligvis kommunale avgifter og behovet for en husforsikring, men allikevel vil de månedlige faste kostnadene over halvveres i forhold til hva vi har i dag. Grovt beregnet vil vi spare ca 30.000 kroner per år på å bytte fra borettsalget vi nå bor i og til selveier. Over flere år utgjør jo dette en god del penger.
   
   Konsekvensen er da at vi må opprette sparing til vedlikehold av bolig, for den kostnaden må vi nå ta selv. Fordelen er at vi da kan spare pengene selv og vi får rentene underveis, fremfor å betale de inn til et borettslag. I tillegg kan vi velge når vi vil gjøre hva. Dette betyr større frihet. Ulempen er at borettslag kan kjøpe inn store oppdrag og få bedre pris per enhet enn om noe skal gjøres i bare en bolig. Men samtidig er det mye man kan gjøre selv på eget hus, som da heller koster egne arbeidstimer, om man vil spare litt penger.
   
5. Vi bor oss ikke ihjel.
   Grundige beregninger viser at vi ikke kommer til å bo oss ihjel. Det vil fortsatt være fleksibilitet i økonomien som f.eks gjør at vi igjen kan fokusere på å redusere lånet ned til et enda mer behagelig nivå. Realistisk nedbetalingstid er ca 15 år vil jeg si. Kanskje noe mer, avhengig av hvor mange barn vi ender opp mer etterhvert.
   
6. Vi har kjøpt et lite hus!
   Fordelene ved dette fortjener et helt eget innlegg! Så fortsettelse følger.

Dette er da de mest vesentlige punktene jeg kom på som på en måte forsvarer det som ved første øyekast kanskje ikke virker som et direkte økonomisk fornuftig valg. Det kan godt være det er flere aspekter jeg ikke kommer på også. Å gå fra frihet uten boliglån til dette huskjøpet i løpet av en uke er jo nesten like behagelig som en skikkelig berg-og-dalbane. Skrekkblandet fryd! Men nå løper ikke nytt boliglån før fra slutten av mai, så jeg vil allikevel påberope oss ca 4 måneder med gjeldsfri og heftelsesfri bolig :)

Huskjøp!

I forrige innlegg lovet jeg å oppdatere med fortsettelse på boligsituasjon, dersom det ble noe å
fortelle.

Vel - vi har kjøpt hus!!

Nå har det hele fått synke inn litt i helga, og jeg har jo lurt på hvordan jeg skal forklare dette sånn egentlig. For vi er rare når det kommer til boligkjøp, det skjer av en eller annen grunn når det ikke egentlig passer helt.

Forrige gang vi kjøpte bolig var før jul i 2012. Jeg hadde nettopp våknet opp økonomisk,og hadde lite egenkapital, billån, kredittgjeld, ja, you name it Det var ikke tiden for å kjøpe bolig. Allikevel gjorde vi jo det, og det har vist seg at det var det helt riktige vil jeg si. Å slutte å kaste bort penger på leie var ikke så ufornuftig, og vi har fått med oss en grei prisvekst de siste fire årene, selv om vi bor usentralt i en mindre by. Allikevel, jeg burde egentlig ryddet opp i økonomien først.

Denne gang har vi jo tenkt tanken lenge.
Og jeg har aldri lagt skjul på at planen har vært å flytte tilbake nærmere Oslo og jobben min, og at livet som langpendler må ta slutt når vi blir foreldre. Eller uansett faktisk, etter fire år med 3 timer reise hver dag så orker jeg ikke mer, det holder nå. Dermed er dette noe som har modnet over tid, og vi har det siste halve året diskutert mye hvor vi kunne tenke oss å flytte, og sporadisk fulgt med på boligmarkedet i Oslo og omegn. Vi har i løpet av denne tiden identifisert hva som er viktig for oss, selv om vi aldri konkret satte oss ned og listet det opp.

Så skjer det som det noen ganger gjør, når man minst venter det, og det ikke er i henhold til planen i det hele tatt (!!) så dukker det opp noe som er for interessant til ikke å vurdere nærmere. Og det var nettopp det som skjedde for en ukes tid siden. Samme helg som våre hardt oppsparte boliglånspenger var på vei fra sparekonto til SPK for å bli kvitt boliglånet så kom en av oss (jeg husker ikke hvem, men med tanke på området vil jeg tippe at det var jeg) over en boligannonse som ved første øyekast virket til å huke av svært mange av de punktene vi er enige om at vi setter pris på og ønsker å prioritere. Og jo mer vi leste og diskuterte jo mer interessant ble det. Vi merket oss at det var visning på torsdag kommende uke, og at vi fikk vurdere om vi skulle ta en titt.

Men jeg tenker som så, at visning er omtrent det siste vi gjør. Med visning torsdag kveld betyr det budrunder osv fredag formiddag. Dermed brukte jeg uka på å gjøre hjemmelekser. Det vil si, å sjekke ut så mye som mulig angående boligen som overhode mulig, samt gjøre grundige beregninger opp mot budsjettet både nå og med tanke på tiden fremover. Og ikke minst finne ut om det fantes en bank som ville være med oss på dette i prosjektet selv om vi for øyeblikket faktisk ikke har et rødt øre i egenkapital kontant, da alle kronasjer er bundet i boligen. Det var nesten så jeg håpet å finne noe som skulle gjøre det hele umulig slik at vi kunne droppe å dra på visning!

Men nei, regnestykker gikk opp, bank hadde ikke noe problem med å innvilge både lån og mellomfinansiering, og alle viktige detaljer angående boligen sjekket ut ok. Så konklusjonen ble at vi hadde mulighet til å prøve å kjøpe huset hvis vi dro på visning og  den også endte positivt. Så brukte jeg et par dager på å gruble om vi virkelig skulle begi oss ut i dette nå... Det ville snu oppned på økonomiske mål, og forsåvidt snu endel på økonomien i det hele tatt. Samtidig med at vi venter en liten i februar, hvilket medfører at jeg forventer å bli fraværende fra verden en stund fremover.

Et par søvnløse netter senere tok jeg med meg hva en forumbruker på pengevett.com skrev til meg: "Kanskje det er en grunn til at dere kom over dette huset akkurat nå?" (Ulvinne, hvis du leser dette så er alt dette med andre ord din skyld haha!) og innså at det faktisk kanskje er en grunn. Og at jeg har litt sansen for slikt som dukker opp når det ikke skal. Så vi dro på visning.

Og som alle vet - da er det egentlig gjort!
Visningen bekreftet og bare forsterket inntrykket vi hadde etter alle forberedelsene,og vi følte oss hjemme fra før vi gikk inn døra. Viktig å poengtere her at dette også gjelder mannen, ikke kun den hormonelle høygravide! Området er skikkelig flott og gir et herlig førsteinntrykk, og gjør oss rimelig sikre på at det bor ordentlige folk der, og at det vil være et trygt og godt sted for barn å vokse opp. Og huset var akkurat som vi forventet, og vi klarte ikke finne noe vesentlige feil eller mangler etter å ha gått over alle sjekklister vi kunne komme på, fra rør og elektrisitet til å sniffe og undersøke loftet etter tegn på fukt eller råte. Megler svarte ut alle de spørsmål vi hadde og det viste seg å være enda flere positive detaljer (for oss!) med huset enn hva som fremgikk av prospekt, takst osv. Det beste er hvor godt akkurat det huset passer akkurat oss.

Nå blir jo dette en lang historie, men enden på visa har dere jo innledningsvis. Vi kjøpte huset :) Vel og merke hadde vi håpet å få det billigere enn hva det endte på. Vi hadde naturligvis diskutert oss frem til en øvre grense for kjøp, og vi måtte dessverre strekke oss helt dit, nøyaktig på krona. Det var flere veldig interesserte og det bar nok budrunden preg av. Og egentlig er det bare mannens gode budgivning som gjør at vi i dag er huseiere, for ikke visste de som var igjen til sist at om det hadde lagt på en tier så hadde det fått huset ;) Tydeligvis hadde vi begge nøyaktig samme øvre grense, men vi kom først dit at vi la inn bud akkurat på den grensa. 

Siden høygravide kvinner burde ha forbud mot boligkjøp så lot jeg mannen styre mye denne gang. Både å vurdere om det ville være lurt å kjøpe, øvre grense for kjøp og selve budrunden. Greit å ha noen som er hakket mer rasjonelle enn hva undertegnede trolig er med tanke på bolig akkurat nå til å ta seg av dette. Vi var selvsagt enige om alt sammen, men han hadde det siste ordet hele veien. Min hovedoppgave var som vanlig å gå god for at det hele ikke ruinerer oss og fører til at vi "bor oss i hjel". For det ønsker ingen av oss under noen omstendighet.

Så fredag våknet vi "rike" og gjeldsfrie (med unntak av studielånene), og la oss mindre rike og med kommende boliglån. Det var en spesiell dag.

Og for alle som fortsatt er våkne etter denne historien, så er de kalde fakta som følger:

Vårt nye hjem etterhvert:

• Kjedet, seksjonert enebolig fra 2009
• 118 kvm, 2 etasjer, 4 soverom
• 10 minutter gange til togstasjon
• 30 minutter togreise til Oslo 
• Et halvt mål tomt med terrasse og hage

Og siden jeg deler alt med dere lesere så måtte vi ut med intet mindre enn 3,9 millioner for denne gleden. Mye for et lite hus synes jeg. Her vi bor nå kunne vi fått en gedigen villa for samme pris (men hva i all verden skal vi med det?). Men vi er ikke overrasket med tanke på den gode standarden og den relativt korte avstanden til hovedstaden. Vi hadde håpet på mindre, men var allikevel forberedt på at vi måtte opp mot 4 millioner for dette, basert på hva vi har observert den tiden vi har fulgt med på boligmarkedet rundt Oslo.

Fordelen er at vi forhåpentligvis har rundt 1.3 millioner i egenkapital, så inkl omkostninger ender vi med et boliglån på ca 2,7 millioner og en lånegrad på ca 69%. Lånet er da under 3 x årsinntekt og med dagens rente vil vi fortsatt ha et greit overskudd hver måned som gir fleksibilitet økonomisk og rom for ekstra nedbetaling på lånet. Samt at vi også tåler en betydelig renteøkning. Med andre ord mener jeg vi er innen det forsvarlige økonomisk, og nå har vi en bolig vi kan ha i mange år fremover. Boligen er ikke stor, men alle fordelene ved det skal jeg komme tilbake til :)

Tidenes lengste innlegg her muligens, men også det hittil største og viktigste kjøpet vi har gjort i våres liv hittil. Såpass fortjener det! Så nå blir det flytting etterhvert, men det er ingen hast. Overtagelse er mot slutten av mai, og i og med at vi ikke har noe lån på dagens bolig har vi råd til å overlappe litt mtp salg, flytting osv. Noe jeg satte som en forutsetning for det hele, da jeg snart får helt andre ting å tenke på en stund! Vi skulle jo egentlig ikke begynne å tenke på dette før over sommeren...

Å ha mulighet til dette føles som belønningen for 4 års langpendling for undertegnede og at vi har vært flinke med økonomien. Noe som det nå blir enda viktigere å fortsette med!

Det kommer nok flere innlegg om interessante aspekter rundt boligkjøpet. Jeg må også revidere årsmål og sparemål, da alt nettopp har forandret seg her. Vi trykker på restart og starter året som plutselig huseiere :)