Gjeldsfrihet - hva er poenget?

Jeg har en problemstilling: Jeg har så lyst til å gi full gass mot total gjeldsfrihet, bare for å kjenne hvordan det føles! Men jeg blir demotivert av at det i dag er så normalt å ha gjeld at det er vanskelig å se poenget med å kvitte seg med den. Selvsagt også demotivert av at det bare gjenstår to store gjeldsposter, kalt studielån og boliglån. Og spesielt de to lånene er så innbakt i samfunnet, og så utrolig lønnsomme å ha (sa hun ironisk), at jeg stadig blir mer og mer i tvil om det egentlig har noe for seg å bli gjeldsfri. Det ryktes dog, at den følelsen av frihet, ikke kan måles mot antall kvadratmeter eller hvitmalt stakittgjerde.

Så jeg tenker - det hadde vært artig og prøvd!
Ja, det hadde også vært artig å låne masse for å kjøpe drømmehuset på drømmestedet!
Jeg husker en ting Dave Ramsey sier til de som tviler på om gjeldsfrihet er noe stas: "Hvis du sitter der uten gjeld og fortsatt mener at jeg tar feil, så er det jo bare å ta opp gjeld igjen!" Det er noe i det. Hvis vi sitter her om en 6 års tid, uten å skylde noen en krone, og synes livet blir kjempekjedelig uten gjeld, så det er jo uproblematisk å låne masse penger til drømmehuset. Men da vil vi i alle fall vite at vi tok det valget.

Det slo meg nemlig da jeg satt og viste min kjære et hypotetisk budsjett for vår samlede husholdning (etter vi gifter oss neste år), og vi så den store "spare" posten. Ja, for med dagens utgiftsnivå er det mye til overs, ved normal betaling på lån. Det føltes bare så feil da vi måtte bryte gleden opp i "ja, da har vi så mye vi kan betale ekstra på det lånet, og så mye ekstra til det lånet". Aaaargh!! Tenkt så utrolig deilig det hadde vært om vi kunne brukt den potten til noe hyggelig, noe gøy, noe nyttig?? Noe annet enn å hele tiden skulle betale tilbake noe vi skylder andre. Hvilken følelse hvis spørsmålet var "hva skal vi gjøre med overskuddet denne måneden da? Hvor mye skal vi spare? Hvor mye kan vi gi til noen som trenger det mer enn oss? Hvor mye godt kan vi gjøre med alle disse pengene?!"  I stedet for å fordele de til ulike banker...

Jeg skulle likt å oppleve det.
Vi snakket med et vennepar i helga, som også er økonomisk oppegående (du kan si jeg lå litt etter en stund, hehe), og økonomi er gjerne et tema. De hadde funnet ut at de kan ha betalt ned den lille 3-roms leiligheten sin (på beste vestkant i Oslo selvsagt) når de er i starten av 60-årene (!!!). Og at nær sagt halvparten går til renter. Da med standard nedbetalingstid. det skal ikke mye ekstra til før den tiden er betraktelig redusert dog, det er en fordel. Allikevel - en skremmende tanke.

Så er spørsmålet - skal man leve nå eller skal man leve senere? Hva hvis jeg dør i halvveis inn i et forsøk på å bli gjeldsfri i løpet av få år? Vil jeg angre? Angre på ferieturene vi ikke tok, eller at de vi tok ikke kostet så mye som de kunne gjort? Vil jeg virkelig angre på å ha gjort et forsøk på å nå et potensielt spennende mål? Hvis jeg er helt ærlig med meg selv, så er svaret nei. Jeg ville ikke angre på å at jeg satset litt. Kan jeg muligens angre den dagen jeg i 50-årene gjør siste avdrag på studielånet, når jeg VET at jeg kunne vært kvitt det 15 år tidligere? Vil jeg være irritert hvert eneste kvartal? Muligens. Det er noe med å vite at det finnes et alternativ...

Dette er bare tanker - jeg VET ikke hva vi skal gjøre (ja, får jo en til å ta hensyn til - og selv om han er økonomisk anlagt så snakker jeg nå om ekstremsport, selv for en med gode økonomiske gener). Jeg tror bare at vi må bestemme oss i løpet av året, for hvis vi skal satse hardt mot det andre alternativet så er det ingenting å utsette eller å gjøre det halvveis. Jeg tror det er enten eller, nå eller aldri. Det begynner å føles sånn. Vi blir ikke yngre.

Problemet er at det er så få (utenom noen pensjonister) i dette landet som har testet et liv uten gjeld, at jeg aner ikke hva jeg går til. Et skattehelvete sier ryktene? Myte eller sannhet? En unnskyldning brukt av de som ikke orker tanken på å ofre livsstil for å betale ned gjeld? I don't know. Men jeg har innmari lyst til å finne ut av det! Jeg vet bare ikke hvorfor. Som å gå fra B til A uten å vite hvordan A ser ut. Noen sier at det er pent der, andre sier at veien dit er alt for kronglete og at så fint kan det da umulig være! Men en ting er sikkert -  skulle vi komme frem og så angre oss - da er veien tilbake både kort og rask. Banken henter oss antagelig i limousin og ønsker oss velkommen tilbake til B... mot et lite etableringsgebyr.

Fakta: 
Med dagens gjeld kan vi sammen være helt gjeldsfrie om 5,5 år, i september 2018. Da er jeg 36, min kjære er 41 år, vi eier en 4-roms leilighet og kan i teorien disponere inntekten vår som vi ønsker. Men da må vi virkelig jobbe for det i de 4,5 årene etter vi gifter oss.

Basert på våre ekte tall satt inn i regnearket fra Metts blogg. Forutsatt dagens rentenivå (ikke helt realistisk, men allikevel) men ikke medregnet bruk av feriepenger eller skattepenger, og heller ikke lønnsøkning.

Ville du klart å holde ut i 4,5 år hvis du da visste at all gjeld var borte for godt?

Forkjærlighet for dingser

Jeg har investert (?) i en ny dings. Ja, jeg elsker dingser!

Mitt kjærlighetsforhold til duppedingser har vel vært en av flere årsaker til både manglende sparepenger og kredittgjeld i tidligere tider. Det nytter ikke å være student og elske nye dingser, spesielt når impluskontroll er et fremmedord! Angrer på det i dag.

Så nå har jeg nær sagt ikke kjøpt noen dingser selv siden mitt økonomiprosjekt startet. Har fått et par i gave, men det får være lov. Tilfeldigvis var noe av det siste jeg rakk å kjøpe før pengevettet fant meg en ipad. Nr 2 vel og merke, ikke "new iPad", neida, old iPad her ja. Men den klager jeg ikke et sekund på! Så i helga ble det et lite tilbehør innkjøpt. Jeg var i storbyen og beruset over å ha oppdaget at jeg får billigere busskort denne måneden (og antagelig neste), noe som betyr ganske mange penger spart. Det var også før realiteten av å ha tømt bufferkontoen slo inn...

Nå er jeg dermed den stolte eier av et logitech bluetooth tastatur til iPaden min.
Hva betyr det?
Jo, at jeg f.eks kan skrive lengre blogginnlegg mens jeg sitter på bussen ;)
Testing testing!
Fornuftig innjøp? Nei! Morsomt? Ja :)

Jeg elsker dingser!
Bankkontoen min hater at jeg elsker dingser.

Om bufferpanikk og økonomiske muligheter - boliglån i Statens pensjonskasse

Oh MY god!
Nå har saldo på bufferkontoen min falt ned i rett over 10.000 kroner!!!
Dette er utrolig nær minimumsgrensen for når katastrofealarmen uler, hvis kontoen skulle falle under 10.000. Da ringer alle klokker, alle lamper blinker og jeg finner meg selv sittende skjelvende i et hjørne i ren og skjær skrekk!! Heldigvis (eller kaldt beregnet selvsagt) havner den rett over, og jeg er plutselig tilbake til "start" når det gjelder bufferkonto.

Så, hvorfor?
Det er bare EN ting (med unntak av de krisene bufferen er tiltenkt) som kan få meg til å tømme den: En eksepsjonelt god økonomisk mulighet. Og da snakker jeg ikke om risky pengespill, aksjeinvesteringer eller innskudd i en lovende bedrift (som går på trynet året etter), men er faktisk fornuftig økonomisk mulighet.

Ved å betale inn 53526 og 88 øre på boliglånet får vi refinansiert lånet fra DNB til Statens Pensjonskasse. Det vil si, min samboer, og kommende ektemann, får boliglånet i SPK. Jeg må stille som realkausjonist, og har da ikke lenger noe boliglån, rent juridisk sett. Som dere forstår er det mange juridiske aspekter ved dette, og jeg har allerede vært i kontakt med jurist for å finne ut hvordan dette blir for min del. Betryggende nok var det tommelen opp så lenge vi er flinke med samboeravtalen og at jeg i nettbanken kan bevise at jeg har betalt inn på lånet. Sånn just in case. Selvsagt eier jeg fortsatt 50% av leiligheten, noe annet ville vært uaktuelt ;) Deling av rentefradrag fikses også gjennom samboeravtalen, siden de rent skattemessig blir tildelt han som har lånet. Jeg bør derfor betale inn litt mindre enn han hver måned, tilsvarende min halvpart av 28% av rentene. Men - dette er infløkt, så mer om den saken når alle løsninger er på plass. Dette vil også endre seg når vi gifter oss, likningsmessig.

Det viktigste er:
Dagens effektive rente: 3,6% (snart 3,9% når DNB øker renta)
Ny effektiv rente: 2,34%

Nytt boliglån (felles): 790 000 (80% av boligverdi, jippi! Ned fra 90% på et år)
Løpetid (iflg banken, hehe): 30 år

Renter betalt forutsatt dagens rente: 503 011,38 kroner
Renter betalt forutsatt ny rente:        310 208,72 kroner 
Rentekroner spart:                          192 802,66 kroner
Etter skattefradrag (28%):         138 817,92 kroner

Og det er helt uten å medregne ekstra innbetaling på lånet.
Som Dine Penger skriver om boliglån i SPK (med dagens rentenivå): "Trekker du fra skattefordelen på 28 prosent og forutsetter en inflasjon som er lavere enn lønnsveksten, blir et lån hos SPK bortimot gratis."
Og E24 skriver: "Får du lån i denne banken kan du glise hele veien til banken" :)
Vi gliser litt da, det skal sies, hehe.

Nå gjelder dette selvsagt bare så lenge han er statsansatt, den dagen han ikke er det lenger øker renta vår. Da må vi jo igjen vurdere om vi skal refinansiere til en annen bank. I mellomtiden skal vi spare opp masse egenkapital/penger til betaling av boliglån på høyrentekonto, da høyrentekontoene nå har over et prosentpoeng høyere rente enn boliglånet.

Nå er ikke oppfatningen av SPK gjennomgående positiv der ute. Det er vanskelig å få lån (man må være statsansatt, lærer eller pensjonert fra disse yrkene), og ikke minst så låner de maksimalt ut 1,7 millioner per satsansatte husstandsmedlem, samt at de krever at man har minst 20% sikkerhet. Og sist så skal du selvsagt også tjene nok, de har en grense på 3x inntekt. Dette er med andre ord en tariffestet gode til statsansatte og slik sett ingen vanlig bank man har med å gjøre, noe som gjør at noen er sure fordi de ikke oppfyller alle kravene.

Da vi for litt over et år siden valgte å kjøpe en rimeligere leilighet enn vi kunne gjort, så var det mye av økonomiske årsaker. Ønske om å betale ned raskere og på den måten spare opp egenkapital samtidig som vi betaler til oss selv for å bo. Lite egenkapital gjorde at det virket ufornuftig for fremtiden å låne opp etter pipa. Det skal vi være glade for nå, da det er nettopp det lave lånet som gjør det mulig for oss å refinansiere hos SPK. Kombinert med at vi har sparepenger (eller hadde?? *snufs*) for å innfri det som manglet for å komme inn under 80% lånegrad. Og det er uansett bare positivt :) Neste milepæl blir 75%, johoo!

Strengt tatt var også renta på sparekontoen høyere enn på boliglånet, så hadde det ikke vært for at vi refinansierer til en latterlig lav rente, hadde det vært uaktuelt å betale inn såpass mye ekstra på lånet nå.

Men, etter nå å ha innbetalt masse ekstra på boligen OG sikret oss lavere rente, så er det andre sparemål som prioriteres et års tid. Vi må gjenoppbygge buffere og ikke minst spare opp til drømmebryllupsreise <3  Men vi opprettholder det vi har betalt til DNB, og nå går mye mer av det til ekstra avdrag på lånet i stedet for å betjene renter.

Skal barn ha bankkort?

I nyhetene har vi de siste dagene kunnet lese om at banker nå tilbyr bankkort til barn. Det vekker reaksjoner fra flere hold, om ikke det er for tidlig for barn å få bankkort og om det vil stå i veien for læring om penger og økonomi? Lite er sagt om bankenes motiver.

Hvorfor vil bankene tilby bankkort til barna?
Man kan jo spørre seg hva det er som gjør at bankene nå tilsynelatende vil gjøre hverdagen enklere for lommepengegivende foreldre, ja, for det er det store argumentet selvsagt. Det er enklere å overføre til bankkonto enn å ha kontanter. Banker må jo tjene penger, hvordan kan de tjene penger på å utstede bankkort til barn?

I USA ble det sterke reaksjoner i 1997, da vår alles kjære Barbie kunne gå på shopping med kredittkort. Nå er det selvsagt ikke kredittkort bankene tilbyr barna, men så var heller ikke Barbies kort et ekte kort. Mange av reaksjonene gikk på at det ikke var et hvilket som helst kort Barbie hadde, hun hadde Mastercard. Det vil si at Mastercard kjøpe seg "rettighetene" til å få sin reklame (ja, det er jo det det er) inn i pakkene med Barbiedukker. Jeg vet ikke hva det kostet dem, men det var antagelig langt fra gratis. Og hvorfor gjorde de det? Jo, de hadde tilgang på forskning som viser hvor utrolig lojale mennesker er mot sin første bank. Og så sitt snitt til å introdusere sitt varemerke hos småjenter lenge før de forsto hva merket på kortet betød. I den alderen lærer jentene at kort med slik merke er det Barbie bruker for å handle seg det hun har lyst på. Og i følge forskningen skulle det øke sannsynligheten for at de vil velge Mastercard som sitt første kredittkort til sin egen shopping årevis etter. Fordi de har gode minner knyttet til varemerket.

Og jeg tror det er dette bankene er ute etter når de tilbyr 7-åringene bankkort. De vil ha den lojaliteten som statistisk følger med den som gir deg ditt første bankkort. At det naturlig også er banken foreldrene bruker vil jeg tro forsterker denne lojaliteten også i fremtiden. Kanskje er dette bankenes svar på det nye fokuset på at det er enkelt å bytte bank og at folk oppfordres til bankillojalitet. Det blir derfor enda viktigere for foreldre å være klar over at deres bankvaner automatisk overføres til barna, som så mange andre gode eller dårlige vaner.

Fordelen med kontanter er at de lar barna tro at pengene er nøytrale til de er store nok til å forstå konseptet bak banker på både godt og vondt.

Er bankkort til barn en dårlig ide?
Det er ingen tvil om at bankkort tar over for kontanter, og at dette selvsagt er noe barna får med seg uansett om de får lommepenger i kontanter eller ei. Det sies også at selv voksne har lettere for å bruke penger når vi drar kortet enn hvis vi har kontanter. Pedagogisk ser jeg for meg at det vil være vanskelig å lære barn om penger uten bruk av kontanter. Lære å veklse, lære å regne, lære å dele, plusse, ja, mye viktig essensiell matte er knyttet til bruk av kontanter. Samtidig vil det å tidlig forstå at et bankkort er knyttet til en konto, å se kontoen i nettbanken, at tallene i banken tilsvarer papirlappene og kronestykkene, og at når det er tomt på konto så virker ikke kortet. At et bankkort ikke er utømmelig slik mange barn selvsagt tror, er jo viktig lærdom i dagens kredittsamfunn. Jeg er for at barn skal få lære dette tidlig. Men jeg tror det er kjempeviktig at læringen starter i tidlig alder med kontanter, og at læringen deretter fortsetter med bruk av bankkort. Om 7 år er rett alder? Jeg vet ikke, jeg tror det vil avhenge veldig av barnet. Og selvsagt kreves det enda mer av foreldre for å lære barna de riktige tingene om bruk av bankkort.

Jeg tror at det er bra at barna introduseres for bankkort relativt tidlig, og at de slik lærer å styre kortbruken sin ved at de får lommepenger i banken heller enn i hånda. Men kortet bør ikke erstatte kontantene helt, sammenhengen mellom de må være tydelig. Kanskje av typen du får kontanter (faktisk, fysiske penger i hånda) ved å jobbe hjemme. Disse setter vi inn i banken, da står de på kontoen. Barnet vet hvor mye det fikk, det får et forhold til pengene (han/hun har tatt på de og sett de) når det ser tallene i nettbanken. Og deretter lære seg f.eks å skrive ned ved kortbruk, holde oversikt over forbruk, sjekke nettbank for saldo osv. Det er mange muligheter for mye god læring!

Hvordan løse lojalitetsproblemet?
Ja, det er jo nokså opplest og vedtatt at det ikke er økonomisk lønnsomt å være lojal mot banken. Selv har jeg flere: En bank for ethvert bruk. Det er selvsagt en utfordring at barnet tidlig knyttes til et varemerke, men igjen er det opp til foreldre å motvirke skadene, ved å lære opp i bankvett. Kanskje får barna være med på flere bankbytter, kanskje blir det perioder uten bankkort til barna fordi det er viktig for familiens økonomi å bruke den billigste banken, som kanskje ikke har barnekort. Slik vil jo også barnet lære gode bankvaner, samtidig som det lærer tidlig om god og fornuftig kortbruk.

Life happens...!

Ja, dere vet, man har alle planene klare og opptegnede, budsjettene ser fine ut og man er generelt fornøyd. Tenker at "nå kan jeg slappe av, la det rusle og gå"... Og så skjer det da - livet. Og som kjent så hender det ting endrer seg i dette berømte livet vårt. Å gå fra samboer til å planlegge for ekteskap gjør at (i hvertfall vi kvinner) kommer inn i en litt spesiell fase i livet, der man plutselig ser annerledes på tidligere prioriteringer. Samt det viktige aspektet at man er i ferd med å bevege seg fra to til en. Ikke på alle fronter selvsagt, man smelter jo ikke fysisk sammen til en person ved å gifte seg (heldigvis, tenk hvordan vi hadde sett ut!), men det innebærer allikevel et ønske om å leve livet sammen i enda større grad enn hittil. Det er vel det alle ønsker for ekteskapet - at det dannes et godt team.

Så, jeg tenker mye for tiden, det skal sies. Det er mange økonomiske aspekter ved å gifte seg, og mange juridiske som i siste rekke har betydning for økonomien. Det er mye å finne ut av og diskutere. Her har vi heldigvis god tid, det blir ikke bryllup før om et års tid. Samtidig er jeg mindre alene i dette enn noen gang, og det medfører at jeg ikke lenger har lyst til å kjøre på med min store plan i full fart uten å se meg til siden. Jeg har noe som må oppleves underveis. Og dette har da ført til at jeg har sett meg nødt til å omprioritere litt på sparingen min. Ja jeg vet, lang innledning før jeg kom til poenget.

Nye sparemål

Bufferkonto
Bufferen er fortsatt veldig veldig viktig. Den er faktisk fortsatt viktigst. Men, det blir litt saktere sparing til den kontoen enn planlagt.Den skal fortsatt fylles, og forhåpentligvis kan jeg få den opp i 100k før bryllupet neste år :) Det er jo en god start, for når vi blir to blir det felles bufferkonto på 3x inntekt, så da må den vokse en god del til. Men et mål må jeg jo sette synes jeg, et konkret et. Så jeg forsøker meg på at jeg skal ha minst 2x min brutto månedslønn i buffer 31.12.2013.

Bryllupsreise
Dette er årsaken til at buffersparingen halvveres.
Når det gjelder bryllup har ingen av oss særlig stort behov for annet enn en helt enkel seremoni. Så selve giftemålet inngås på svært rimelig vis. Det vi begge derimot har veldig lyst til, er en fantastisk bryllupsreise langt av sted over flere uker. I utgangspunktet er drømmen Australia. Once in a lifetime, litt slik som bryllupet (forhåpentligvis og bank i bordet!) . Og dette kommer til å koste skjorta og litt til. Etter hva vi har lest og fått anbefalt av andre bør vi ha minst 100 000 kroner samlet for en 3-4 ukers opphold i Australia. Skal denne drømmen noen sinne gå i oppfyllelse er det bare en ting å gjøre - sette i gang sparingen. Det er jo enkelt, vi har et drøyt år på oss: 100 000/12 = 8333 kr. Vi runder opp og sparer 9000 samlet hver måned.

Det er vel slik man gjør det fornuftig når ønsket mål er identifisert: man lager en plan og iverksetter den!

Dermed blir det mindre til bufferkontoen.
Men er det ikke skummelt med liten bufferkonto?
Jo! Men nå settes også bryllupsreisesparingen på høyrentekonto, de blir faktisk nabo med bufferkontoen min :) Så, de er jo tilgjengelige hele veien skulle det oppstå noe som gjør at vi trenger de. Da må de bare omprioriteres. Går alt etter planen burde bufferkontoen være på nesten samme nivå i det  bryllupsreisekontoen tømmes og vi reiser av sted. Sånn sett mindre risikofylt.

Det viktigste av absolutt alt er selvsagt at vi finansierer drømmene våre med sparte penger, uten at det er uforsvarlig lite igjen i buffer...!

Strøm 2012

Det tok litt tid før alle regninger var på plass slik at jeg kunne oppsummere strømforbruk og priser fra 2012. Men tilslutt ble statistikken veldig fin, og jeg kjører nå på med et nytt år.

Vi har jo forsøkt å ikke bruke mer strøm enn nødvendig, samtidig er det uaktuelt å gå rundt og fryse inne eller vaske klær i elva, så da blir det jo brukt litt kan man si. Vinteren har vært kald på østlandet, panelovner drar strømforbruket i været, selv om vi har på både ullsokker og ullgenser. Vi har timere på ovnene, så de ikke står på når vi er på jobb i uka eller om natta når vi sover. Timeren er koblet i mellom ledningen fra ovnen og støpslet i veggen, da det ikke er timer på selve ovnene. Vi kunne byttet ovner, men det er utvilsomt billigere med en ekstra klump på veggen ;) Timerene er kjøpt fra Dealextreme og koster $ 10,99 pr stk. Altså rundt 60 kroner. De kan programmeres for ulike ukedager (så vi ikke fryser i helgene) og kan være av/på i ulike intervaller i løpet av dagen. Vi er veldig fornøyde med de, og jeg tror helt sikkert de sparer endel strøm ved å ikke varme opp rommene når vi ikke er der.

De ser kanskje litt artige ut, men det får gå. Om sommeren trenger vi ikke panelovner i det hele tatt, så da er de borte :) Og da er også alle varmekabler av.

Så, fjorårets strømforbruk og utgifter, ferskt fra regnearket:

Profilen er selvsagt svært gjenkjennelig, vinteren er dyr, sommeren billig. Det synes også godt når vi har hatt ferie, f.eks at vi var borte en uke i februar 2013 med nesten alt skrudd av og trukket ut. Det var bare kjæledyrene som fikk holde varmen den uka. Om sommeren kan vi skru av alt av varme inne og trenger nesten ikke lys heller. Utgiftene inkluderer strømforbruk, nettleie og et bittelite påslag fra kraftleverandøren (9,56 kr pr mnd).

Her er tallene oppsummert:
Forbruk 2012: 9198 kwh - snitt pr mnd: 933,77 kwh
Nettleie 2012: 5319,62 kr
Kraft 2012: 2545,14 kr
Totalt beløp 2012: 7864,76 kr - snitt pr mnd 714,98 kr.

Snittpris pr kwh (inkl alt) i 2012: 0,85 kr.

Info om leiligheten:
93 kvm, minus et rom som ikke varmes opp.
4. etasje - får endel varme nedenfra
Endeleilighet - kun varme fra en side
Varmekabler kjøkken og bad, ellers panelovner.
2 voksne, ingen barn.
Snitttemperatur her vi bor for 2012: 5,76 grader. Varmest i juli med snitt på 15,2 grader, kaldest i desember med snitt på -7,7 grader.

Jeg lurer på om ikke forbruket er i overkant av hva som er nødvendig for to voksne i vår leilighet...Sånn er det med to frossenpinner! Prisen kan jeg ikke klage på, mener fortsatt å ha en av de bedre strømavtalene på spotpris. 715 kr i måneden for strøm, delt på to, må sies å være overkommelig.

Vår betalingsløsning:
Vi betaler inn 1400 kr til felles regningskonto for å dekke strøm hver måned. Statistikken viser at det er dobbelt av hva som var behovet i fjor. Vi har diskutert om vi skal redusere beløpet, men endte på at det er hyggelig å ha et overskudd på kontoen i tilfelle behov, evt til å kose oss litt ekstra innimellom. Så vi har valgt å ikke endre det beløpet per nå.

Jeg fortsetter å holde oversikten, det er gøy med statistikk, så jeg kan ikke gi meg nå ;)

Statusoppdatering februar/mars

Snart snart...

God 1. mars til alle mine lesere :) Endelig blir det VÅR, lysere tider, varmere tider!
For det meste er det positivt, men byr på utfordringer da butikkene fylles med vårlige varer som frister maksimalt å kjøpe inn!! Og om ikke lenger også søte påskevarer... Her gjelder det å holde seg selv godt i nakkeskinnet!

Status for februarlønning:
Inntekt: 28697,-
Utgifter totalt i februar: 16080,-
Brukt på reise i februar: 3430,-
Sparing totalt: 8288,-
Av dette er langvarig sparing (buffer og ekstra avdrag boliglån): 2488,-
Sparing til bryllupsreise:5000,-
Satt av til eget forbruk (inkl klær/sko): 800,-

Inntekten er helt normal.
Et par ekstra utgiftsposter, en Donaldbok og kontigenten til OBOS.
Betaling av 1/2 årsavgiften på bilen, men de pengene står klare på sparekonto og utgjør sånn sett ingenting unormalt.

Det største utslaget er utvilsomt at det ble brukt litt penger på ferieturen vi var på. Bruker gjerne kredittkortet i utlandet da det er gebyrfritt. Føler ikke at jeg bruker mer fordi det er et kredittkort, men føles greit å vite at man har dekning på konto når nettbanken ikke alltid er et tastetrykk unna slik den er her hjemme. F.eks når leiebil firma reserverer beløp osv. Jeg må innrømme at kredittkort på reiser er praktisk. Men det forutsetter selvsagt at jeg betaler inn alt før eller ved forfall. Nå står kredittkortkontoen igjen i 0,-. Jeg takler dårlig at den står i minus om det så er bare for en uke...

I innlegget om ferien: Ut på tur aldri sur - men dyrt da gitt... skrev jeg at jeg forventet å bruke ca 6000 kr. I stedet endte det på 8600 kroner. 2600 kroner mer enn "forventet". Litt skyldes shopping (ca en tusenlapp), en tusenlapp skyldes mitt "behov" (lyst for å være ærlig) på en leiebil, og resten gikk nok med til mat, da det var irriterende dyrt å ikke ha mulighet til å lage egen mat. Det er herved slutt på å leie hotellrom og vi skal for alltid leie oss leiligheter med kjøkken. Lekse lært.

Ellers er endringen selvsagt at vi har opprettet sparekonto til neste års bryllupsreise.
Vi har store drømmer for den turen, og den kommer til å koste endel. Og når det er vedtatt og godkjent er det eneste fornuftige å gjøre å starte sparingen. Jeg kommer garantert til å skrive mer om det senere også. 

Så denne måneden og neste ser budsjettet litt rart ut, da jeg setter av mer til bryllupsreise enn til bufferen, grunnet andre kjente utgifter som kommer i tillegg. Men nå settes uansett pengene som skal spares til bryllupsreise også på høyrentekonto hos Sparesmart, pengene blir nabo med bufferkontoen min. Så skulle det oppstå behov så er jo pengene der, selv om de står under et annet navn :) Dermed fungerer de også som buffer frem til de brukes opp om litt over et år.

Og ellers er det mer spennende saker på gang, nå mangler vi bare endelig bekreftelse, og så er også boliglånet vårt på flyttefot! Men det kommer jeg tilbake til. Det nærmer seg forhåpentligvis tiden for å gjøre det slutt med DNB en gang for alle!