Rotet bort en formue!

 Heisann!

Vi har de siste par ukene vært nede med covid, tre av fire klikket inn positive tester, den siste var bare syk men klarte ikke slå ut positivt. Det er det rareste... men, det gikk nå greit, og litt godt å ha testet første runde med covid, så trenger vi ikke være så bekymret for den lenger, for egen del.

Men, det har ikke så mye med økonomi å gjøre.
Men det som skjedde under denne tiden er jo verdt å skrive om!

Vi er jo litt opptatt av strømregninger for tiden, så nå kom det jo inn ny strømregning. Men mannen begynte å stusse, på hvor det ble av pengene vi skulle få i støtte, dvs. at det var et beløp vi tydeligvis skulle få utbetalt, da nettleieregninga kom på 0,- og det ikke var trukket fra strømregninga. Så leste han ting med liten skrift på faktura og fant at det skulle overføres til konto xxxx. Men han kjente ikke helt igjen kontonummeret, før det begynte å demre noe om vår forrige bruksbank. Het ærlig var jeg helt overbevist om at vi hadde avsluttet alle kontoene i den banken for flere år siden. Jeg har ikke en gang lagt merke til det på skattemeldingen! Men der var det visstnok fortsatt en konto der strømstøtten da ble utbetalt.

Så, ok. Han logger inn da for å sjekke at vi har fått det vi skal, og å overføre de til nåværende dagligbank. Så kommer det: "Du...? Visste du at NAV betaler inn til denne kontoen hver måned? Ser ut som at dette er barnetrygden... så på denne kontoen står det nå 68.000 kroner!"

Wow!!

Nei, ehm, det visste jeg ikke. Men når han sa det... så stemmer det nok at jeg ikke husker å ha sett innskudd fra NAV i nåværende dagligbank ja. Jeg har lagt merke til det i skattemeldinger, årsoppgaver og brev om omregninger osv, så jeg visste at vi fikk pengene. Men jeg har aldri oppdaget at de mangler på inntektssiden! Så, hver måned har vi spart barnetrygden både på høyrentekonto OG i aksjefond, og jeg har ikke merket at over 3000 kr mangler i inntekt. Jeg har slitt med å å få ting til å gå helt opp, men tenkt at det sikkert bare er at vi har utbetalinger av lønn to ganger i måneden osv.  Men nei, at det mangler over 3000 kr i forhold til hva regnearket mitt sier forklarer jo en hel del.

Da lo vi godt ja! Og lenge! Det er jo ikke så dumt å finne en glemt konto med 68.000 kroner på! Nå leter vi etter flere, haha. Men ser ut til å ha vært bare den ene. Og visstnok, logget inn på NAV, og der ligger det kontonummeret inne som jeg sikkert la inn da første barn ble født, hvilket er straks 6 år siden. Og som jeg deretter glemte å endre da vi byttet bank. Og tydeligvis glemte jeg å avslutte akkurat den kontoen da vi byttet bank også. Så med nok glemsel ble det en hemmelig sparekonto som ingen visste om! Fantastiske saker. Vet ikke om jeg er glad eller skremt. Litt av begge deler tror jeg.

Jaja, men så fint, etter bygging av bod etc. i sommer skylder vi fortsatt bufferkonto en haug penger, den gikk ned fra 150.000 til 90.000. Og jeg har slitt med å finne overskudd til å putte inn igjen. Men da var det jo ikke rart, og veldig lett å ordne opp i. Med noen tastetrykk er nå bufferkonto tilbake til 150.000 kroner, og mannen skal få ta seg en sverigetur for litt av overskytende. 

Men da kan jeg jo plutselig gå igang med aksjesparing igjen, vi har hatt en pause for å fylle bufferkonto, så har bare spart til barna. Fine saker!

Så, dagens sparetips, glem en konto og få et statlig organ til å sette inn noen tusen der hver måned gjennom noen år. Oppdag den ved en tilfeldighet! 

Eller ikke. Flaut å ha misset den altså. Bra, men flaut. 

Vi flytter!

Vel og merke flytter vi penger, ikke noe annet :)
Men vi bytter litt bank igjen.

Etter endel år hos YaBank er det forholdet nå over.
I hovedsak skyldes det at de oppdaterte systemene sine, dvs nettbank og mobilbank, samt gjorde endringer som ikke passer vår måte å bruke bank på. Vi har hatt det fint der lenge, men nå har det blitt tungvint, uoversiktlig og klønete på mange måter, Og da fungerer det ikke lenger.

I tillegg må jeg bruke Danske Bank til daglig pga boliglånsrenta vi har der for øyeblikket, og mannen fant seg helt gratis bank hos KLP. Men - vi blir sprø av å ikke bruke samme bank. Vi mister oversikten og jeg mistenker sterkt at vi dermed bruker mye penger som vi ikke helt vet hvor blir av. Det er rett og slett litt kaos og det har det vært en stund mens vi har grublet på løsninger. Vi har landet på at vi må ha samme bank, og at vi ønsker oss tilbake til det fine systemet vi hadde hos Yabank FØR endringene de utførte, men mange ulike øremerkede kontoer osv. Og samtidig har vi fått øynene opp for banker som tilbyr gratis VISA kort, så man kan i praksis ha "konvoluttmetoden" i form av ulike bankkort tilknyttet ulike forbrukskontoer. Og det er noe som passer oss ypperlig! KLP har dette, men der kan ikke jeg bli medlem. Den andre som tilbyr alt vi ønsker oss nå er OBOS-banken. Jeg er OBOS-medlem fra før, det koster 200 kr i året. For at mannen skal få bli med koster det oss 300 kr i engangsutgift og deretter 200 kroner i året. Men iom at de 200 kronene er mindre enn årsavgiften på ETT visakort, og vi da får fordelen av å ha så mange vi trenger. Så kjøper vi oss rett og slett det vi ønsker oss nå. Og jeg som ikke egentlig liker å betale for bank... Men, vi prøver dette nå. 

Så, vi går over til OBOS-banken.

I tillegg flytter vi buffer på 150.000 fra Yabank (2,2% rente) til Svea finans (2,4%). Det er 300 kr mer i året i renter, og da kan vi avslutte forholdet med Yabank helt. Jeg orker ikke bruke det mer når alt skal være så klønete lagt opp. Beklager Yabank, dere var bedre før. 

Dermed er pengene litt på flyttefot igjen.
Jeg oppdaget da også noe jeg ikke visste/hadde skjønt. At om man skal la banken flytte betalingsavtaler (les:avtalegiro) så tar det opptil 6 uker før de er aktive. Alternativet er å fikse det selv, i det det som ligger inne til trekk er trukket. Så, jeg ordner selv igjen. Har en fin liste over avtalene, så det skal gå greit, men må ta det litt innimellom før alt er flyttet, for at ikke vi skal gå glipp av noe. Men i verste fall får vi jo bare en regning i posten i stedet. Ingen krise, men skal prøve å unngå det.

Nå gleder jeg meg til å ha orden igjen! Dette blir så bra!

Bankbytte

Vi har i flere år brukt Yabank som dagligbank.
Men etter omlegginger og endringer der er vi ikke fornøyde lenger: Greit nok med ganske gode renter på kontoene, men nå er det så mye kaos og så lite brukervennlig at det ikke er verdt kronene lenger. Spesielt hårreisende at de plutselig begynte å ta 250 kr i årsgebyr for mannens kredittkort (ja, han klarer å ha kredittkort, hehe, jeg kan ikke ha sånt...). Det er spesielt syns jeg...

Så, jeg skal nå bruke OBOS-medlemskapet mitt og begynner å bruke OBOS-banken. Gebyrfritt bankkort og bankbruk og ingen årsavgift på kortet. 200 kr i medlemsavgift, men allikevel 50 kroner billigere i drift enn Ya-bank.

Mannen vil bruke sitt medlemskap i KLP og bruke KLP-banken. Tilsvarende gebyrfritt og gratis. Og iom at hans medlemskap er gratis som kommunalt ansatt, så er dette virkelig så gratis bankbruk man kan få.

Ulempen er selvsagt at vi da ikke er i samme bank. Men sannsynligvis trenger vi heller ikke det. Jeg har ikke landet om vi skal flytte regningskontoen, eller la den, samt krisebufferen, stå igjen hos Yabank. Det er egentlig kanskje bare en fordel å skille regningskontoen ut i annen bank. Det er også de to kontoene det står mest penger på vanligvis, så fornuftig å ha "god" rente på de. Der kan vi nemlig bruke en høyrentekonto som regningskonto.

Savner allerede å ha bare en bank, så vi får se om jeg få behov for å rydde opp etterhvert, men vi får prøve oss frem. Men mannen nekter fornuftig nok å opprette OBOS medlemskap og jeg kan ikke bli medlem av KLP, så da får vi prøve hver for oss en stund.

Så, nå ser det slik ut:
OBOS-banken: Min brukskonto, egen konto for kjøp-og salg (tilknyttet Vipps!) og egen konto for småtrekk som skal gå fra kort (fordelen med gratis bankkort, da kan jeg bruke en egen konto til slikt).

KLP-banken: Mannens brukskonto samt matkonto med to kort.

Yabank: Regningskonto og sparekontoer.

Og ETTER vi fant ut av dette og opprettet kontoene så kom jeg på å sjekke finansportalen i håp om at vi ikke hadde bommet helt... Men nei da, ikke overraskende stemte det godt at det ikke blir billigere. Og dét liker vi!

Bankfrihet 2.0

Helt i starten av min bloggkarriere skrev jeg om hvordan det faktisk er en fordel å ha kundeforhold i flere banker, og at det kan være dyrt å være lojal mot bankene. Av det hele ble det til og med en bankbytteserie! Dette har vi jo selv praktisert i mange år nå, men har nå tatt friheten til ett nytt nivå ved å ha boliglån hos en bank som ikke krever kundeforhold for å låne oss penger. Dette et kjempepluss i tillegg til at de selvsagt (!!) også tilbyr oss den beste renta vi kunne finne med vår belåningsgrad på under 60%.

Faktisk er dette et så stort pluss at det skal endel mer til før vi gidder å refinansiere, selv om en eller annen bank nå og da skulle komme til å ha hakket lavere rente. At vi står fritt til valg av dagligbank er så behagelig at det faktisk skal bli betydelig renteforskjell før vi vurderer å flytte boliglånet igjen.

Banken vi nå har lån hos er boligkreditt.no, og som de så fint sier "hos oss kan du søke om boliglån, ingen andre produkter". Jippi! Boligkreditt.no ligger under Sparebanken Øst. Og dette er ikke sponset, men allikevel litt reklame, da jeg personlig synes det er utrolig deilig å slippe å måtte ha lønnskonto og bankkort (og krav til bruk av sistnevnte) bare for å ta opp boliglån. Nå er det så enkelt, lånet trekkes via avtalegiro fra hvilken konto som helst, de er happy så lenge de får penger, jeg er happy for å slippe ekstra unødvendige kundeforhold. Vinn-vinn.

Så da blir bankoppsettet latterlig enkelt:

Dagligbank: yA Bank pga best gebyrfrihet og relativt gode innskuddsrenter på kontoene sine. Skandiabanken hadde vært andrevalget, med like god gebyrfrihet, men stusslige innskuddsrenter. Når pengene uansett står på konto i påvente av regningsbetaling, samt buffer, så er det fint å ha litt ok rente. Vi bruker yabanks høyrentekonto som regningskonto, per dags dato 1,8% rente.

Buffer: yA Bank etter vi fikk opprettet høyrentekonto +. Ikke renteledende, men forskjellen opp til ledende er så liten at det ikke er vits i å flytte pengene per nå. Per dags dato 1,95% rente men med uttaksbegrensning. Helt ok for krisebufferen.

Kredittkort: yA Bank - gebyrfritt (og vi bruker egentlig kortet så lite at vi ikke er så opptatt av ulike rabatter, selv om yabank også har valgfri månedlig rabatt på kortet sitt nå).

Boliglån: boligkreditt.no, effektiv rente 2,05%.

That's it.

Kanskje litt ironisk at jeg før skrev om å dele opp på ulike banker, mens vi nå har nesten alt hos en. Men så er Yabank for øyeblikket ganske nær idealbanken for oss. Koster oss ingenting, men gir oss mer enn de fleste andre. Er dog ikke lojal, og følger stadig med på om det er grunn til å flytte på penger.

Det er helt sikkert flere banker som tilbyr boliglån uten kundeforhold?
Kjenner du til en - legg det igjen som en kommentar under!

DNB skrur opp prisene

Her kommer et varsko til DNB-kunder:

En leser, og DNB-kunde, har tipset meg om et varsel han har fått fra DNB som vil gjøre det betydelig dyrere å ta ut penger om du er DNB-kunde og bruker Bank-i-butikk, Post-i-butikk eller postkontor for uttak. Fra 1. desember vil DNB ha 10 kroner for uttak på disse stedene, og det vil koste 75 kroner (!!) å betale en giro!

Jeg forstår hvorfor DNB gjør dette, de ønsker minst mulig banktjenester utført i butikk, og vil vel forsøke å dekke kostnaden det er å ha ansatte til å ivareta disse funksjonene. Dessverre vil jo dette gå utover f.eks eldre på stedet hvor DNB ikke har filial hvor de kan utføre tjenestene. Mange eldre liker nok fortsatt å gjøre det på "gamlemåten". Andre også bør være obs på hvor mye dette nå vil koste.

Løsningen er jo relativt enkel for de fleste, ta ut penger i butikk eller i minibank, og bruk nettbank for regningsbetaling. Er du blant de som liker å oppsøke en filial for å ta ut penger eller betale regninger, så sjekk heller ut de lokale sparebankene, dersom DNB ikke har filial der du bor. Det kan faktisk lønne seg fremfor å utføre banktjenester i butikk/post.

Selv har jeg jo nesten ingen kontanter noen gang, og trenger jeg tar jeg nesten alltid ut i butikk. Ganske genialt for å slippe å bruke penger på vinlotteri på jobben faktisk, å aldri ha kontanter ;) Ikke en 10'er å oppdrive en gang, hehe. Jeg bruker jo også en bank som ikke ha filialer, men som til gjengjeld er gebyrfri. MEN - jeg kan heller ikke sette inn/ta ut penger i andre bankers filialer/bank-i-butikk/post, eller liknende uten å bli ilagt et relativt stort gebyr. Forståelig nok. Jeg er gebyrallergiker og har lagt opp bankhverdagen slik at jeg unngår gebyrer i størst mulig grad.

Som alltid: tommel ned til DNB - norgesmestere i bankgebyrer.

Vipps - så var det (delvis) gratis

Dette er egentlig gammelt nytt, men viktig for meg å skrive dette siden jeg tidligere gikk relativt hardt ut mot DNB og deres nye løsning for overføring av penger - Vipps. Jeg mente det var en dyr løsning å benytte seg av.

Men i august fikk DNB en utfordrer i Danske Bank og appen Mobilepay da den ble lansert i Norge. Denne gjør det samme - men er gratis. Da tok det i følge DN 5 timer før DNB fjernet noen av gebyrene for i Vippse penger.

Dermed er Vipps nå gratis for alle beløp under 5000 kroner.
Jeg synes nå allikevel at Mobilepay er hakket kvassere - da det er gratis uansett beløp.
Og begge appene kan benyttes uavhengig av hvilken bank du bruker.

Eikagruppen har en liknende løsning, som så vidt jeg forstår per nå kun fungerer mellom banker i Eikagruppen. Min egen bruksbank Yabank tilhører Eika, løsningen heter Snapcash, og er tilgjengelig i bankappen. Men - de tar seg vilt godt betalt, noe som er skuffende for en ellers gebyrfri bank. 3 kroner per overføring opptil 3000 kroner, 10 kroner for overføringer mellom 3000 og 30.000 kroner, og ikke mindre enn 100 kroner for overføring mellom 30.000 og 500.000 kroner. Så Snapcash er rett og slett for dyrt.

En annen ting alle løsningene prøver å lure oss til å tro er at pengene overføres umiddelbart - men det gjelder nemlig kun kunder i samme bank, slik som helt vanlig overføring via nettet hos de fleste bankene. Er det ulike banker er det neste bankdag som gjelder, og pengene kommer ikke inn før neste dag, eller mandag etter en helg.

Men, poenget var å informere om at Vipps nå er gratis for mindre overføringer, men det måtte jammen en gratis utfordrer til før DNB droppet gebyret på disse overføringene. Tommel opp til Danske Bank for gebyrfri mobiloverføring uansett beløp og skape konkurranse i markedet.

En annen løsning er mCash, blant annet benyttet av BN Bank, en betalingsløsning du f.eks kan bruke hos Burger King og Starbucks, og den er også gratis.

Din Side har testet tre av betalingsappene, og Vipps går av med seieren. Ikke fordi det er den beste appen, men fordi den har flest brukere. Og det er jo slik at skal du sende penger til en venn må dere være på samme betalingsplattform. Så jo flere brukere, jo mer praktisk. DNB har reklamert vanvittig mye for Vipps, og det av en grunn.

Vær obs på Vipps!

DNB har lansert en enkelt betalingsløsning kalt Vipps.
Vipps går kort ut på at man kan overføre penger til kontakter på telefonen, og man må registrere seg med fødselsnummer, kontonummer og kortnummer for å kunne bruke tjenesten. Men da er den uavhengig av hvilken bank man har.

I utgangspunktet et praktisk løsning som jeg antar vil bli populær.

Det DNB (som vanlig) skjuler godt fra oss forbrukere er prisen.
Jeg måtte helt inn i link med liten skrift på DNBs nettside for å faktisk finne prisene.
Ved første øyekast får man inntrykk av at tjenesten er gratis, da det aldri under registrering opplyses om at det påløper en transaksjonsavgift på overføringene. For å finne ut dette må man trykke på "les vilkårene" helt til slutt i registrerings prosessen, noe jeg tipper mange unnlater, selv om de absolutt bør lese alle vilkår - alltid. I vilkårene henvises det så videre til to nettsider, som når man sitter på mobilen i en app føles tungvint for å finne ut av prisene. Dette er for dårlig av DNB, de går virkelig inn for å gjøre prisene vanskelig tilgjengelig. 

Men, etter å ha gått fra mobilen til pc'n og lett meg frem på små linker på nettsiden til DNB, så har jeg funnet transaksjonskostnadene:

• 1 kr per overføring eller
• 1% av beløpet ved overføringer over 2000 kroner

Og på Vipps sin designerte hjemmside omtaler de det som at "det koster bare en krone å vipse penger". En krone her og en krone der sier nå jeg ;)

Så slår appen an vil DNB tjene godt på den for å si det sånn.

Praktisk - sikkert, men jeg styrer unna og holder meg til gamlemåten for overføringer. Jeg er og blir gebyrallergiker. Vel og merke kan man sikkert registrere seg for å kunne motta penger, kostnaden ser ut til å belastes avsender.

Edit: Fra høsten 2015 fjernet DNB gebyrene for overføring av mindre beløp, takket være konkurranse fra andre mindre gebyrgjerrige banker. Les mer her: Vipps - så var det delvis gratis

Beste høyrentekonto

Jeg har inntrykk av at flere og flere innser at de ikke kan la sparepengene sine står til elendig rente hos dagligbanken sin. Mange lurer derfor på hvor de skal plassere pengene sine. Hvordan finne den beste høyrentekontoen?

Svaret er enkelt og har adresse: www.finansportalen.no/Bank/Bankinnskudd

Der kan man enkelt søke opp den beste banken ut i fra din egen situasjon. Men jeg har allikevel noen anbefalinger angående søket. Se gjerne etter "innskuddskonto uten bruksbegrensninger" i filtreringen av resulater. Og merk at uten filtrening vil BSU-kontoene alltid stå øverst grunnet den høye renten. Filtrer også gjerne til kontoer som er "uten produktpakke". Slik unngår du bankene som krever at du må ha ditt og datt for å kunne ha sparekonto der.

Det er verdt å nevne at finansportalen kun er oppdatert p.t, og bankene kan ha varslet renteendringer som er like rundt hjørnet. Sjekk derfor banken du velger sin nettside for å se etter varsler om renteendringer. Ofte står det på nettsidene deres.

Høyrentekontoer egner seg til for eksempel:

• Bufferkonto, sparepenger som skal være lett tilgjengelige og ikke utsettes for risiko.
• Penger du ikke enda har bestemt hva du skal gjøre med. Risikofritt mens du vurderer alternativer.
• All sparing med kortere enn fem års sparehorisont. Viktig punkt.

Har du derimot lenger sparehorisont enn fem år, og har penger du har råd til å tape (dvs ta en viss risiko med), så bør du se på f.eks aksjefond for å kunne få høyere avkastning på pengene. Men jeg anbefaler dette kun for langsiktig sparing, gjerne også lenger enn fem års horisont. Er du usikker på horisonten, avvent til du er sikker på at du kan la de stå i minimum fem år. Mens du tenker, la pengene stå på høyrentekonto.

God sparing :)

Bytte bank del 4: Hvordan flytte betalingsavtaler

Bytte bank del 1: Hvorfor bytte bank
Bytte bank del 2: Hvordan bytte bank
Bytte bank del 3: Refinansiere boliglån


Nå har du forhåpentligvis blitt inspirert til å se på kundeforholdet ditt med banken din, og skjønt at det ikke vil skape spesielt store omveltninger i livet om du bytter bank. En av utfordringene kan dog være å flytte betalingsavtaler til ny bank. Men heller ikke det er særlig vanskelig! Sjekk om din nye bank kan hjelpe deg, eller gjør det selv ved å følge denne oppskriften:

E-faktura
Efaktura følger deg og ditt personnummer. De behøver du ikke flytte, de kommer automatisk inn i din nye bank! Veldig lettvint! Og i perioden du har to banker evt så har du tilgang til efakturaen hos begge. Jeg har oppdaget at det er en fordel med efaktura derom man bli en frekvent bankybytter ;)

Avtalegiro
Avatalegiroene er dessverre litt vanskeligere, da de er en avtale med banken, og følger ikke deg. Du har to muligheter for å flytte de: 

Mulighet nr en: Slett avtalegiroene i nettbanken, vent på neste papirfaktura, betal den  i din nye bank og opprett ny avtale. Ulempe: medfører fort noen fakturagebyrer. 

Mulighet nr to: Følgende oppskrift for å flytte avtalene selv:

• Skriv ned infoen om avtalene som du finner i nettbanken i din gamle bank, til hvem, kontonr og KID. Dette er viktig!
• På avtalegiroer som ligger til forfall bør du også skrive ned beløp og dato for forfall.
• Når du har skre vet ned infoen: slett avtalene i den gamle banken. Ved advarsel om at evt regninger til betaling slettes kan du akseptere så lenge du skrev ned infoen om hvor mye og når den forfaller.
• I den nye banken oppretter du regning på kr 1,- til alle de avtalene du skrev ned, sett forfallsadato et stykke frem i tid. Med unntak av de som lå til forfall og hvor du har beløp og forfallsdato. Der oppretter du en regning på gjeldende beløp til gitte dato. Ved opprettelse av regning får du spsm om å opprette avtalegiro. Svar ja, hehe. I Yabank fikk jeg dette til bare ved å godkjenne enkeltregninger, ikke ved å godkjenne flere på en gang.
• Gå inn i oversikt over avtalegiro og se at alle er på plass.
• Gå inn i forfallsoversikt og slett alle regninger på kr 1,-
• Sørg for at det er dekning på kontoen til å betale de faktiske regningene du la inn.

Husk: kontoen du velger for avtalegiro er den som blir gjeldende. Opprett de kontoene du ønsker og lag deg strukturen din først dersom du betaler ulike avtalegiro fra ulike kontoer. I verste fall må du bare gjennom dette igjen for de du vil flytte til annen konto. Men da i samme bank.

Jeg gjorde det slik da jeg byttet bank sist, men hadde bare 5-6 avtaler å flytte på. Det tok jo litt tid, men så var jeg ferdig med det også. Og ingen fare for fakturagebyr. Det ser overveldende ut her, men det tok meg kanskje 45 min en kveld, for det er ikke vanskelig. Har du veldig mange ville jeg kontaktet ny bank og spurt om de kan hjelpe til. De skal ha mulighet til å ordne dette for deg. Benytter du bankbytteskjema nevnt i denne miniseriens første innlegg så skal du kunne be om at avtaler overføres.

Det verste som kan skje om noe går feil og du har slettet en avtale og ikke laget ny, er at de sender deg en papirfaktura. Bare pass på å får betalt det som ligger inne til forfall, hvis ikke kan det bli purring og purregebyr. Dobbelsjekk forfallsregisteret at det ligger inne. 

Det krever kanskje at man har litt oversikt, skriver ned, sjekker at alt ligger inne til slutt osv. Men da er det gjort en gang for alle.

Nå vet du hvorfor du bør bytte bank, hvordan du bytter bank, hva du trenger for å refinansiere boliglån og til og med hvordan du selv kan flytte avtalegiroer fra en bank til en annen. Så, da er det egentlig ingen grunn til å frykte bankbytte, bare gode grunner for å bidra til å skape konkurranse i bankmarkedet!

Bytte bank del 3: Refinansiere boliglån

Bytte bank del 1: Hvorfor bytte bank
Bytte bank del 2: Hvordan bytte bank

En av de gode grunnene til å bytte bank er å ikke kaste bort penger på å ha høyere boliglånsrente enn nødvendig. Å refinansiere boliglånet hos banken som tilbyr den beste renta er kanskje det grepet som kan sparer mest penger. Selv en liten renteforskjell er merkbar på store lån med lange løpetider.

Jeg bruker finansportalen for å gjøre et lite regneeksempel:
Pål, 40 år, har boliglån på 2 625 000, med en boligverdi på 3 500 000, altså har han en lånegrad på 75%.
Han er i dag kunde hos DnB, som i følge finansportalen har en effektiv lånerente på 4,78%.
Han lurer på å refinansiere lånet sitt og sjekker hva andre banker kanskje kan tilby han.
Hos finansportalen ser han at en av de beste rentene i markedet for hans lån at er på 3,5%.
Hva kan han spare på å refinansiere, med dagens rentesituasjon?

Pål søker opp en god lånekalkulator på nettet og legger inn sine tall, og finner raskt ut at med renten han har i dag vil lånet over 20 år koste han 1 456 538 kroner. Deretter endrer han renten til 3,5% og finner ut at lånet da vil koste han 1 028 746 kroner over 20 år. Han kan med andre ord spare nesten 430 000 kroner på å refinansiere boliglånet hos en billigere bank! Det betyr 21 500 kroner spart hvert år, eller 1791 kroner spart hver måned.

Hva om disse 1791 kronene heller ble investert i aksjefond hver måned de neste 20 årene, med en forventet avkastning på 7% årlig over tid?  Om 20 år, på samme tid som boligen er nedbetalt etter normal nedbetalingsplan, vil de 430 000 kronene ha vokst til 914 000 kroner. Med andre ord kan Pål bli nesten 1 million rikere bare ved å refinansiere boliglånet i dag.

Og om Pål heller bruker de 1791 kronene han sparer hver måned på å betale inn ekstra på boliglånet, som om han fortsatt hadde høyere rente? Ja da vil boligen være nedbetalt på 17 år i stedet for 20, og Pål har betalt enda ca 160 000 kroner mindre i renter på lånet. Kanskje var det akkurat det Pål trengte for å kunne pensjonere seg før han er 60?

Nå er dette selvsagt noe hypotetisk, da renteforskjellene mellom bankene vil endre seg stadig, avkastning på pengene er selvsagt ikke garantert, men sannsynlig over lang tid. Men tankegangen blir den samme. Hver krone spart kan bli til mer enn man i utgangspunktet skulle tro.

Uansett - det lønner seg å jakte på de gode rentene.

Så hva trenger du å forberede for å innhente tilbud fra bankene?

• Oppdatert verdivurdering eller takt på boligen, fra takstmann eller megler som godkjennes av banken. 
• Utskrift av de to siste lønnsslipper, evt scannet om de foreligger i fysisk form.
• Utskrift av siste selvangivelse, lastes ned fra Altinn.
• Informasjon om lånet du har i dag, bank, kontonummer osv.

Det er en fordel om alt foreligger elektronisk slik at du kan sende det over til banken på epost ved forespørsel. Kjapt og greit.

Og hvordan går du frem?

• Innhent tilbud fra flere ulike banker. Baser deg gjerne på de som ryktes å tilby lave renter, eller bruk finansportalen for å få gode tips om hvem det kan lønner seg å innhente tilbud fra.
• Vær forsiktig med bruk av nett-tjenester som skal innhente tilbud for deg, de har gjerne avtale med noen banker men ikke alle. Du kan gå glipp av de beste tilbudene! Gjør research selv også.
• På nettsiden til bankene du ønsker tilbud fra finner du info om hvordan du søker om refinansiering. Klikk i vei, oppgi informasjonen de etterspør, og så kan du vente på tilbakemelding på hva mer de trenger fra deg for å gi deg tilbud.
• Sammenlikn tilbudene du får, er de gode nok? Innhent evt enda flere tilbud.
• Forsøk å prute i din nåværende bank. Kontakt de og opplys om tilbudet du har fått og spør om de kan matche det. Hvis ikke, så bytter du bank.
• Selve refinansieringen tar banken seg av, du må signere nye lånepapirer og dokumenter.

Vi gjorde dette for et år siden, da vi kunne refinansiere boliglånet vårt fra DnB til Statens Pensjonskasse.
Det var en smal sak egentlig, banken gjør jo det meste av jobben :)

Edit: Etter at jeg skrev dette innlegget til serien ser jeg at Formuebygging refinansierer sitt boliglån nå, med tilsvarende erfaring og info :)

Bytte bank del 2: Hvordan bytte bank

Forrige: Hvorfor bytte bank

Etter å ha påpekt grunnene til å ta et oppgjør med gamle bankforbindelser, så er jo det store spørsmålet: Er det ikke veldig vanskelig?

Svaret er at det ikke er spesielt vanskelig. Det krever selvsagt noe tid, men sitter du med for høy lånerente på boliglånet og nesten null inntekt på sparepenger, da kan timelønnen for arbeidet med å bytte bank bli høy. Dessuten gjøres det ikke hver uke heller, så ofte skjer det ikke store endringer. Men kanskje bør man i alle fall se over situasjonen årlig.

Så, hvordan gå frem for å bytte bank?

Det er flere måter, enten kan man gjøre det meste selv, ellers har Finansportalen utarbeidet skjemaer som kan benyttes for at din nye bank skal bistå deg i bytte av kundeforhold. Selv har jeg ikke testet disse, så jeg kan ikke uttale meg om hvorvidt de fungere bra eller ei. Men i teorien skal det være mulig å få din nye bank til å ordne mye for deg.

Men, det er ikke vanskelig å gjøre det selv heller. Slik jeg alltid gjør.
Min fremgangsmåte er slik:

1. Opprett kundeforhold og konto(-er) hos din nye utvalgte bank. Dette er veldig enkelt hos de aller fleste i dag, har du bank-id fra før bruker du den. Dersom det gjelder refinansiering av boliglån til en bedre bank søker du først om refinansiering hos den nye banken, og deretter oppgir du opplysningene den nye banken trenger for å innfri lånet i den gamle banken. 
2. Overfør penger på kontoer i gammel bank til kontoene i ny bank
3. Regninger som ligger til forfall kan du også flytte. Skriv ned KID, kontonr, mottaker, forfallsdato og beløp, så kan du enkelt opprette ny regning fra den nye banken når pengene står der. Husk at overføring mellom banker normalt kan ta en arbeidsdag, ta dette med i beregningen når det gjelder å ha dekning på konto for regningene. Mottaker av pengene bryr seg ikke om hvilken konto pengene kommer fra, bare at de kommer med rette referanser (KID).
4. Flytt betalingsavtaler - dette tar jeg for meg i neste innlegg.
5. Bestill kort til brukskonto i ny bank. Husk at du må benytte din gamle brukskonto inntil du har fått det nye kortet og ny pinkode. Og ja, dessverre kan dette medføre en ekstra årsavgift pga nytt bankkort. Hos oss har vi tjent mer på høy rente på regningskonto enn hva den ekstra årsavgiften kostet oss! 
6. Når alle penger og regninger er flyttet, og kort til brukskonto mottatt og sjekket at er aktivt, da overfører du siste rest fra brukskonto i gammel bank, og sier opp hele kundeforholdet med din gamle bank. Hos endel kan dette gjøres på nettet (hurra!) mens det hos andre med fossiliserte banker (DNB, feks) så må det skje ved fysisk oppmøte i filial. Men det var egentlig bare artig å kunne fortelle dem at de ikke har noenting å tilby oss, hehe. Klipp og gi/send tilbake gamle bankkort.
7. Oppgi nytt kontonummer til alle du mottar penger fra! Lønn f.eks.
8. Ikke si opp kontoer registrert for mottak av skattepenger før du har sjekket at du kan velge en annen av dine kontoer til dette. Snakker av erfaring. Det er tungvint å få registrert ny konto for skatteutbetaling.
9. Nyt livet med ny og bedre bank! Ha god samvittighet for at du bidrar til reell konkurranse mellom bankene, samtidig som du tar bedre vare på pengene dine.

Som dere ser krever det litt, men ikke spesielt slitsomt, arbeid å bytte bank. Selv min mor byttet nylig fra gode gamle DNB hvor hun har vært kunde i ørten år, og over til annen, gebyrfri bank. Hun klarte det, så alle klarer det :)

Nå har jo jeg kontoer i mange banker, men det har jo gått litt over tid. Er det mye som må flyttes kan man jo ta en ting av gangen. Prioriter å flytte boliglånet til bedre rente. Deretter at sparepenger får banken med best rente, og tilslutt å bytte til den billigste dagligbanken. Alt må ikke skje samtidig.

Les mer hos Finansportalen: Slik bytter du bank

Bytte bank - del 1: Hvorfor bytte bank

Vi oppfordres til å hele tiden bruke den banken som gir oss best vilkår, for å skape en reell konkurranse mellom bankene. Dette er svært fornuftig, men mange kvier seg fordi de tror det er tungvint. Jeg har selv byttet banker flere ganger, nyligst for rundt et år siden da jeg tok en opprydning og byttet dagligbank/bruksbank. Det er langt i fra så tungvint som mange innbiller seg. Derfor har jeg laget en liten serie om bankbytte.

Hvorfor bytte bank?
Fordi verden har forandret seg. Det er ikke lenger viktig å ha et godt forhold til banksjefen i bygda for å få boliglån, du får heller ikke nødvendigvis de beste vilkårene i din lokale bank. I tillegg gjør du i dag de aller fleste bankjobber selv, via din nettbank. Du får lite eller ingenting igjen for å være lojal mot en bank. Dermed er det mer fornuftig å benytte enda en av nåtidens store fordeler, vår enorme tilgang til informasjon, for å sammenlikne banker og finne banken, eller bankene(!), som har de beste vilkårene for nettopp deg. God gammeldags banklojalitet kan koste deg dyrt.

En eller flere banker?
Det er ikke noe galt i å ha flere banker! Du kan ha kundeforhold hos ulike banker, det er ingen som ser stygt på deg for det! Det er ikke noe verre enn å handle hos flere ulike dagligvarebutikker, fordi melk er billigst et sted, mens brødet er billigere hos naboen. Selv har jeg kundeforhold i fire ulike banker, buffer hos en femte og boliglånet vårt står hos en sjette. Uoversiktlig? Ikke egentlig. En dagligbank, en for BSU, og tre ulike høyrentekontoer hos ulike banker til sparepenger som bare står på vent, og den billigste banken for boliglån. Det er bare dagligbanken som er ofte i bruk. Et regneark inneholder oversikt over de ulike kontonumrene. Veldig lite problematisk, og sparepengene kan enkelt flyttes til den av bankene som har høyest innskuddsrente.

Nå sier jeg ikke at alle husstander bør ha seks banker, men det kan være fornuftig å vurdere en tredeling, etter de viktigste kriteriene nevnt under. Det er dessverre slik at det for de fleste ikke finnes én drømmebank som tilbyr det beste på alle disse områdene. Derfor kan flere banker være hensiktsmessig.

Hva skal du se etter hos din nye bank?

Gratis bruk
Dagligbanken din, hvor du har visakort, regningskonto og gjerne lønnskonto* bør være helt gebyrfri. Med unntak av årlig gebyr på visa bankkort, så finnes det flere gebyrfrie banker. Skandiabanken og Yabank er gode eksempler. Her gjør du alt selv i nettbank, og får gode vilkår. Slik burde det være siden du gjør nesten all jobb selv!

God boliglånsrente
Har du boliglån må du ha lånet hos de som tilbyr deg best rente. Dette bør du sjekke jevnlig og følge med i markedet. Får du et bedre tilbud hos annen bank, kan du ført forsøke å forhandle ned renten i banken du har i dag. Hvis du ikke lykkes bør du bytte bank! Boliglånene er gjerne store, og selv en liten rentedifferanse kan utgjøre mye penger!

*ofte krever bankene at du har lønnskonto hos dem for å gi deg boliglån. I håp om at du skal bruke banken som dagligbank også. Men det er ikke nødvendig, du trenger bare en automatisk overføring fra lønnskonto i boliglånsbanken til din gebyrfrie dagligbank på lønningsdato. Eventuell en manuell overføring.

Høy rente på sparekonto
Du bør sørge for at sparepengene dine står til best mulig rente. BSU hvis du er i målgruppen, og deretter på høyrentekonto hos en av landets ledende banker på høyrente. I skrivende stund ligger rentene hos disse på ca 3,4%. Yabank, Bank Norwegian, Topprente, Sparesmart og Santander er gode eksempler. Du kan også får høyere rente mot tungvint uttaksløsning hod Nordax som p.t tilbyr 3,95% rente.

Kundeservice?
Tja, oftest fungerer alt som det skal. Klarer du å bruke nettbank greit så skal det litt til at du har behov for kundeservice. Å betale for 24 timers tilgang til kundeservice bør for de fleste være unødvendig. For ja, storbankene med døgnbemanning tar seg selvsagt betalt for det, gjennom høyere renter eller gebyrer. Min dagligbanks kundeservice har åpningstid 8-16 og svarer på epost innen 24 timer. Fungerer strålende. Selvsagt kan jeg sperre kort utenfor åpningstidene dersom det forsvinner.

Flott nettbank?
Tja. Igjen noe bankene tar seg betalt for å utvikle. Regningen havner tilslutt hos deg i form av avgifter, gebyrer eller høye renter. Så lenge nettbanken fungerer til de oppgavene som skal gjøres, så er det ingen grunn til å betale for mer.

Rådgivning?
Mange vil kanskje føle det skummelt å ta farvel med sin personlige rådgiver i lokalbanken. Men, husk at vedkommende jobber for banken, ikke for deg! Banken vi i bunn og grunn ha mest mulig av pengene dine, det er ikke gitt at rådene du får er de beste for deg. Men det er sannsynlig at de fremstilles som det. Bli din egen rådgiver,  og finn troverdige magasiner, aviser, bøker, internettkilder, forum og blogger hvor du kan spørre om råd og hente inspirasjon. Øk din egen kunnskap og interesse slik at du selv skjønner hva som er best for deg. Du kan uansett ikke stole blindt på at rådene du får i banken er til ditt beste.

Et godt utgangspunkt for å sammenlikne banker på de ulike områdene er oversiktene hos Finansportalen.


Våre banker per i dag:

Dagligbank: Yabank - gebyrfritt og høy innskuddsrente på kontoene. (3,4% på sparekonto/regningskonto, 2,9% på brukskonto)
BSU: Høland & Setskog sparebank - rente 5,1%
Buffer: Santander, rente 3,45% på innskudd over 100.000, 3,35% fra første krone.
Boliglån: Statens Pensjonskasse, nominell rente 2,716%

Neste: Hvordan bytte bank

Skattepenger og kontotrøbbel

Okay, så har jeg jo fått byttet banker, hurra!
Jeg var lykkelig da jeg for et par uker siden ruslet inn på DNBs kundesenter og sa takk og farvel til deres tjenester. Rett og slett ivrig på å få ryddet opp i kontohavet! Og å få vist DNB hva jeg synes om innskuddsrentene (eller mangel på), lånerentene (ikke dårligst, ikke best) og gebyrhavet dems. Og det fikk jeg gjort. Hun i skranken lurte på hvorfor jeg ville avslutte forholdet, men da jeg fortalte hvor jeg har flyttet pengene mine kunne hun ikke annet enn å forstå at de ikke lenger hadde noe å tilby. Så var det farvel.

Og ja - på chatten i nettbanken fikk jeg beskjed om at jeg måtte fysisk gå i banken for å avslutte forholdet. Okay, skulle man to. Men mitt lokale DNB-kontor har åpningstider 8-15.30. Jeg er borte fra 5.50-17.00 nesten hver dag. Og mellom 8 og 15.30 er jeg normalt sett i jobb! Så for å få avsluttet måtte jeg bruke litt av min høyt skattede fleksitid... Og det bare fordi jeg måtte signere på avslutting for hver konto, fysisk. Trodde det var slik vi hadde bank-id til jeg. I Skandiabanken gjorde jeg hele jobben selv, da det passet meg. Hurra for fornuftige løsninger!

Min kjære eks-bank Skandiabanken avsluttet jeg forholdet med i mars. Så endelig begynner ting å være ordnet! Det har tatt seg litt tid å venne seg til ny nettbasert bank (yabank), men jeg må si det gir meg glede å titte på rentene som samler seg raskere enn noen sinne på f.eks regningskontoen min. Etter 1,5 måned i drift er det allerede 50 kroner i renter opptjent. Det merkes jo såvidt at innskuddsrenta har gått fra 0,1% (!) til 3,4% på en konto der det jo står noen tusenlapper til enhver tid. I like!

Men - i min iver var det en ting jeg ikke tenkte på. Utbetaling av skattepenger.
De må jo inn på en konto. Kontoene er forhåndslagret i Altinn.
Så fant jeg denne: Fare for skattefelle: 182.000 kan få skattepengene inn på feil bankkonto
Og tenkte - jaja - best jeg logger inn og sjekker hvilken konto de har registrert da, siden jeg faktisk nå har avsluttet alle de gamle. Og ja, det var registrert utbetaling til ikke-lenger-eksisterende konto. Ok, så kan jeg bytte da, tenkte jeg. Men ingen av mine nåværende og eksisterende kontoer var registrert i listen i Altinn!! Plutselig begynte jeg å skjønne at dette vil kreve litt jobb. Takket være min egen overiver i bankryddingen.

"Hvis du har sagt opp kontoen din og ikke endret konto innen fristen, vil skatteoppkreveren forsøke å utbetale til den oppsagte kontoen. Skatteoppkreveren vil da få beskjed om at kontoen ikke kan brukes og utbetale beløpet på nytt til en annen konto som er registrert på deg, eller sende utbetalingskort. Dette kan føre til at utbetalingen blir noe forsinket." (ref artikkel i link)

Jeg ser for meg at pengene skal forsøkes utbetalt til alle de ørten ikke-eksisterende kontoene før jeg etter en uviss lang forsinkelse får et utbetalingskort jeg da må betale gebyr (antagelig) for å få hevet hos bank eller post. Dessverre er de ikke så ivrige på å sette penger gratis inn til andre banker enn seg selv. Det er eneste ulempen med å ikke ha fysisk bank. Men jeg hater gebyrer. Det måtte finnes en løsning! Og den måtte jeg finne snart, da fristen utløper 15.mai, om TO dager. Og jeg vet ikke hva som er verst, å vite at jeg må ut med et gebyr, eller muligheten for unødvendig forsinkelse...

Så ble det en telefon til kemneren i min kommune, men nei, vent nå, da havnet jeg hos kommunens servicetorg. Men samme det forsåvidt. Hyggelig hjelp å få på telefon, og like hyggelig beskjed om at jeg må møte opp personlig. Flaks (?) at jeg er hjemme med en eller annen uhyggelig virusinfeksjon som ikke slipper taket, så x-antall smertestillende og en utrolig slitsom dusj senere tropper jeg da hostende og harkende opp på servicetorget, etter å ha betalt 5 kroner til parkering. Fortsatt billigere enn bankens "sette inn i annen bank"-gebyr. Min hyggelige hjelper kan ikke annet enn å le da hun ser listen med de gamle registrerte kontonumrene. Hun skjønner hvorfor jeg ville rydde opp. Jeg holdt for meg selv at jeg fortsatt har en god del kontoer, bare at ingen av de er registrert der. Det var faktisk så uvanlig at hun aldri hadde vært borti det før. Hmmm, har folk virkelig bare en eller to kontoer?? Og den har de hele livet? Mulig mulig. Den lange lista gjorde det vanskelig å opprette enda et kontonummer, men tilslutt fikk hun da ordnet det. Ikke til sparekontoen slik jeg ønsket, for da måtte jeg hatt med meg bevis på at den kontoen er min, men i alle fall ble brukskonto i Yabank registrert, for den står på bankkortet. Å betale pengene derfra til sparesmart skal jeg nok klare selv.

Så - ja - hadde jeg tenkt på dette litt tidligere hadde jeg ventet med å avslutte alle de gamle kontoen til etter skattepengene ble utbetalt. Selvsagt. For det var unødvendig klønete å få registrert et nytt kontonummer.

Nå gjenstår det bare å håpe på at pengene finner veien til den kontoen allerede i slutten av juni, for jeg vil ha de inn på sparekontoen min så raskt som mulig. En av årets store gleder er jo et godt påfyll i Pengebingen!!

Moral: Hvis du bytter bank, ikke avslutt konto for utbetaling av skattepenger, før en av dine nye kontoer er registrert i Altinn. Har du ikke sjekket dine er fristen for å endre 15.mai, altså onsdag. For å se kontonumrene, eller bytte til et av de andre registrerte: les mer her.

Nytt bankoppsett - yA Bank, sparesmart og Høland og Setskog sparebank

Nå nærmer det seg veldig at jeg er ferdig med å bytte banker. Det begynner å bli en stund siden jeg startet opp prosessen, og det tar jo litt tid å få alt på plass.Før hadde jeg pengene mine hos tre ulike banker, les mer om det i En bank for hvert sitt bruk. Jeg har fortsatt pengene mine hos tre ulike, men oppsettet har endret seg noe i jakten på gode renter.

Nytt bankoppsett:

Dagligbank: yA Bank
Mitt nyeste bankforhold. Her har jeg lønn og regningskonto, og vi har felles brukskonto og regningskontoer og feriesparing i denne banken nå. På brukskonto er rente p.t 2,9% og på høyrentekontoen som fungerer som lønns og regningskontoer er renta 3,4%. Det står jo gjerne noen tusenlapper på disse kontoene til enhver tid i påvente av regningsbetaling, så det føles fint å få bittelitt avkastning på de samtidig, Jeg har fått VISA debetkort til brukskonto og et kredittkort som er kjekt å ha til visse typer kjøp. Kortbruken er helt gebyrfri, noe som var en forutsetning for valg av bank.

Sparepenger: sparesmart.no
Dette har ikke endret seg. Her står buffer, bryllupsreisekonto og lånekassekonto, til 3,55% rente p.t.

BSU: Høland og Setskog sparebank
Flyttet BSU pengene fra Dnbs 4,65% rente, til HS sparebanks 5,1% rente.
Tjener noen kroner ekstra på det: Tjen penger på å flytte BSU

Og alle tre tilhører Eika-gruppen (tidl Terra), så tydeligvis er de ganske gode på innskuddsrenter for tiden.

Jeg har allerede avsluttet kundeforholdet mitt med Skandiabanken. Det var litt trist, har brukt de så lenge og vært veldig fornøyd med alt unntatt innskuddsrentene. De var min første ordentlige bank jeg valgte selv. Men banklojalitet er dyrt, så på tide å gå videre. Dnb skal avsluttes så snart lønn har kommet inn på den nye kontoen. Alle avtalegiroer er flyttet (det kan jeg kanskje skrive litt om hvordan man gjør etterhvert), efakturaer følger meg over til ny bank, og alle kontoene der står nå i 0,00 kr. Så lenge alt er ok i slutten av måneden så gleder jeg meg til å dumpe dem. For mange gebyrer, for dårlige innskuddsrenter, og da vi fikk boliglånet over til SPK er det absolutt ingenting som taler til Dnbs fordel. Gleder meg til å si farvel.

Skal barn ha bankkort?

I nyhetene har vi de siste dagene kunnet lese om at banker nå tilbyr bankkort til barn. Det vekker reaksjoner fra flere hold, om ikke det er for tidlig for barn å få bankkort og om det vil stå i veien for læring om penger og økonomi? Lite er sagt om bankenes motiver.

Hvorfor vil bankene tilby bankkort til barna?
Man kan jo spørre seg hva det er som gjør at bankene nå tilsynelatende vil gjøre hverdagen enklere for lommepengegivende foreldre, ja, for det er det store argumentet selvsagt. Det er enklere å overføre til bankkonto enn å ha kontanter. Banker må jo tjene penger, hvordan kan de tjene penger på å utstede bankkort til barn?

I USA ble det sterke reaksjoner i 1997, da vår alles kjære Barbie kunne gå på shopping med kredittkort. Nå er det selvsagt ikke kredittkort bankene tilbyr barna, men så var heller ikke Barbies kort et ekte kort. Mange av reaksjonene gikk på at det ikke var et hvilket som helst kort Barbie hadde, hun hadde Mastercard. Det vil si at Mastercard kjøpe seg "rettighetene" til å få sin reklame (ja, det er jo det det er) inn i pakkene med Barbiedukker. Jeg vet ikke hva det kostet dem, men det var antagelig langt fra gratis. Og hvorfor gjorde de det? Jo, de hadde tilgang på forskning som viser hvor utrolig lojale mennesker er mot sin første bank. Og så sitt snitt til å introdusere sitt varemerke hos småjenter lenge før de forsto hva merket på kortet betød. I den alderen lærer jentene at kort med slik merke er det Barbie bruker for å handle seg det hun har lyst på. Og i følge forskningen skulle det øke sannsynligheten for at de vil velge Mastercard som sitt første kredittkort til sin egen shopping årevis etter. Fordi de har gode minner knyttet til varemerket.

Og jeg tror det er dette bankene er ute etter når de tilbyr 7-åringene bankkort. De vil ha den lojaliteten som statistisk følger med den som gir deg ditt første bankkort. At det naturlig også er banken foreldrene bruker vil jeg tro forsterker denne lojaliteten også i fremtiden. Kanskje er dette bankenes svar på det nye fokuset på at det er enkelt å bytte bank og at folk oppfordres til bankillojalitet. Det blir derfor enda viktigere for foreldre å være klar over at deres bankvaner automatisk overføres til barna, som så mange andre gode eller dårlige vaner.

Fordelen med kontanter er at de lar barna tro at pengene er nøytrale til de er store nok til å forstå konseptet bak banker på både godt og vondt.

Er bankkort til barn en dårlig ide?
Det er ingen tvil om at bankkort tar over for kontanter, og at dette selvsagt er noe barna får med seg uansett om de får lommepenger i kontanter eller ei. Det sies også at selv voksne har lettere for å bruke penger når vi drar kortet enn hvis vi har kontanter. Pedagogisk ser jeg for meg at det vil være vanskelig å lære barn om penger uten bruk av kontanter. Lære å veklse, lære å regne, lære å dele, plusse, ja, mye viktig essensiell matte er knyttet til bruk av kontanter. Samtidig vil det å tidlig forstå at et bankkort er knyttet til en konto, å se kontoen i nettbanken, at tallene i banken tilsvarer papirlappene og kronestykkene, og at når det er tomt på konto så virker ikke kortet. At et bankkort ikke er utømmelig slik mange barn selvsagt tror, er jo viktig lærdom i dagens kredittsamfunn. Jeg er for at barn skal få lære dette tidlig. Men jeg tror det er kjempeviktig at læringen starter i tidlig alder med kontanter, og at læringen deretter fortsetter med bruk av bankkort. Om 7 år er rett alder? Jeg vet ikke, jeg tror det vil avhenge veldig av barnet. Og selvsagt kreves det enda mer av foreldre for å lære barna de riktige tingene om bruk av bankkort.

Jeg tror at det er bra at barna introduseres for bankkort relativt tidlig, og at de slik lærer å styre kortbruken sin ved at de får lommepenger i banken heller enn i hånda. Men kortet bør ikke erstatte kontantene helt, sammenhengen mellom de må være tydelig. Kanskje av typen du får kontanter (faktisk, fysiske penger i hånda) ved å jobbe hjemme. Disse setter vi inn i banken, da står de på kontoen. Barnet vet hvor mye det fikk, det får et forhold til pengene (han/hun har tatt på de og sett de) når det ser tallene i nettbanken. Og deretter lære seg f.eks å skrive ned ved kortbruk, holde oversikt over forbruk, sjekke nettbank for saldo osv. Det er mange muligheter for mye god læring!

Hvordan løse lojalitetsproblemet?
Ja, det er jo nokså opplest og vedtatt at det ikke er økonomisk lønnsomt å være lojal mot banken. Selv har jeg flere: En bank for ethvert bruk. Det er selvsagt en utfordring at barnet tidlig knyttes til et varemerke, men igjen er det opp til foreldre å motvirke skadene, ved å lære opp i bankvett. Kanskje får barna være med på flere bankbytter, kanskje blir det perioder uten bankkort til barna fordi det er viktig for familiens økonomi å bruke den billigste banken, som kanskje ikke har barnekort. Slik vil jo også barnet lære gode bankvaner, samtidig som det lærer tidlig om god og fornuftig kortbruk.

Tjen penger på å flytte BSU

Som dere vet holder jeg på med å flytte BSU-pengene mine til en bank med høyere rente enn hva jeg har i dag. Det fine med BSU-pengene er selvsagt at det er der rentene er høyest, men det er allikevel stor forskjell mellom de beste og de dårligste bankene. På finansportalen kan man enkelt sjekke hvem som er best.

For min del går jeg nå fra en rente på 4,65% til en rente på 5,10%.
Noen vil si at det er lite vits å styre med bytte bare for noen få tideler bedre rente, og forsåvidt er det sant. Jeg kommer ikke til å tjene ti-tusenvis av kroner på dette. Men noen tusenlapper blir det faktisk, og penger tjent er penger tjent spør du meg ;)

Her er hvor mye jeg tjener på å flytte pengene mine:

Fortjeneste ved å flytte sparepengene. Kumulativt presentert i kolonne E.

Regnestykket er basert på følgende:
- Dagens sum i BSU (litt over 80.000 i skrivende stund)
- Dagens rentesatser
- At innskudd 2014 og 2015 skjer 1.januar hvert år (slik at det tjenes renter på beløpet hele året)
- Renter fra foregående år er lagt til totalsummen som det beregnes renter på for et gitt år (renters rente)
- At pengene står på konto i 5 år fra i år
- 100 kr for å opprette avtalen i år er trukket fra fortjenesten for 2012

Totalt har jeg i løpet av 5 år tjent 2867 kroner på å ha flyttet pengene til en konto med litt bedre rente.
Som tabellen viser øker fortjenesten som følge av byttet naturlig nok jo større beløpet på konto er.
Jeg rekker ikke å fylle BSU-kontoen min helt, men ender fra januar 2015 på rundt 130.000 kroner, da medregnet renter. For de som er tidlig ute og kan la pengene stå noen år så vil jeg absolutt anbefale å sette de dit med høyest mulige rente, og å flytte på de ved behov.

Husk: noen banker krever at du må være totalkunde f.eks, da kan det fort gå i minus hvis de tar høyere gebyrer på andre tjenester selv om de har litt bedre rente enn andre. Sjekk at det er mulig å kun opprette BSU-konto.

Samlet tid brukt på å flytte pengene: maksimalt et par timer
Søk på finansportalen, kontakte bank, fylle ut papirer, kopiere legitimasjon (hvis ikke man bor i nærheten av banken) og sende inn papirer.

Jeg ser på det som å få ekstra penger helt gratis, noe jeg alltid vil anbefale :)
Dessuten føles det godt å vise bankene at vi er oppegående forbrukere som ikke tar til takke med dårlige betingelser!

For moro skyld: tabellen inkludert en beregning av hva jeg ville tjent hvis jeg i dag satt med markedets dårligste BSU-rente. I følge finansportalen er den på 3,9%. Da vil det være betydelige summer å tjene på å bytte bank!

Fortjeneste ved å flytte fra dårligste til beste BSU-rente. Kumulativt presentert i kolonne F.

En bank for hvert sitt bruk

Jeg drømmer om en superbank!
En bank som har høy innskuddsrente uten at det stilles krav, som har lav boliglånsrente og gebyrfri bruk av banktjenester... Og som samtidig tilbyr meg forsikringene jeg trenger til den beste prisen, slik at jeg kan ha total oversikt over mine finanser på ETT sted. Det hadde vært noe!!

Dessverre er det ikke sånn det fungerer, så dette forblir nok en drøm. For de ulike bankene har sine nisjer de er gode på, mens de da gjerne er dårligere på andre områder. Det ser ikke ut til å være mulig å få både høyeste innskuddsrente OG laveste lånerente samme sted. Per i dag i alle fall. Og lav utlånsrente kompenseres med masse gebyrer på kortbruk og tjenester. Slik tvinges en oppegående bankkunde til å være kunde hos minst to, og kanskje også tre banker.Det må i alle fall jeg for å få alt jeg vil og trenger.

Mine banker, basert på mine behov

DNB
Min fordel: Boliglån for unge - 3,4% nominell rente
Ulemper: Gebyr på alt mulig rart. Egner seg ikke som dagligbank egentlig.Dårlig sparerente på 3,2% p.t.
Brukes til: boliglån, dagligbank, BSU

Skandiabanken
Min fordel: Gebyrfrie banktjenester, kortbruk, kortbruk i utlandet, uttak i utlandet. Enkelt og greit.
Ulemper: Elendige innskuddsrenter. Maks 2,9% (forutsatt over 100 000 på konto). Ikke laveste boliglånsrente (3,977% nominell rente).
Brukes til: Småkontoer til forbruk, kredittkort

Sparesmart.no (Terra)
Min fordel: Innskuddsrente 3,7% fra første krone
Ulemper: Kun for sparing
Brukes til: Oppbevaring av buffer

Ønskede endringer
Boliglån er søkt over til Statens Pensjonskasse. Vi venter på svar. Går det i boks ryker DNB ut av lista.
Da blir Skandiabanken igjen dagligbank, sparesmart.no fortsetter som sparekonto, mens BSU flyttes til lokalbank med høyeste mulige BSU-rente. Dette bruker jeg finansportalen.no til å undersøke.

Alle data hentet inn 12.02.2013. Lånerenter basert på lån under 1 million og inntil 85% finansiering.

Etterskrift: Mens jeg jobbet med dette innlegget slo det meg at jeg ikke vet hvorfor jeg ikke flytter BSU-kontoen min til banken med best rente. Fordi det virker litt skummelt å bytte bank? Tungvint? Men nå skal jeg finne ut hvor tungvint vi snakker, har nettopp klikket på "bytt bank" hos finansportalen for første gang! Fortsettelse følger!