torsdag 27. mars 2014

Hvorfor sparer vi?

I forrige innlegg forklarte jeg hvordan vi har skapt et stort overskudd for sparing. Et interessant spørsmål er selvsagt hvorfor i all verden vi ønsker å spare så mye?

Dette er et tema som vi kanskje heller ikke er så flinke på å minne oss selv om i hverdagen. Sparingen har blitt en vane, det går sport i å spare mye, og vi har det moro med det. Men vi snakker ikke like ofte om hvorfor vi gjør det vi gjør. Men det har selvsagt noen årsaker.

Hovedårsaken er at vi ønsker friheten som følger med det å ha en stabil økonomi med få utgifter. Uten at jeg akkurat på stående fot kan konkretisere nøyaktig hva det vil si. Men jeg kan gi eksempler. For en av de store fordelene ved å ha skapt denne situasjonen er at det gir rikt med valgmuligheter, noe andre på vår alder ikke nødvendigvis har, grunnet store lån og høyt forbruk. Noe som jo er typisk i etableringsfasen. For eksempel kan vi betal ned boligen vår kjapt, i løpet av et par år. Gjør vi det er det ikke lenger like viktig å opprettholde fullt så høye inntekter, vi kan bli boende på landet og leve godt med nedbetalt bolig resten av livet. Eller vi kan ta et lite boliglån igjen, og kjøpe noe mer sentralt, men fortsatt ha et boliglån som gir en svært komfortabel økonomi.

Vi har all mulighet til å ta ut ulønnet permisjon dersom vi får barn, barnehageopptak og datoer vil ikke være noen bekymring. Jeg kan være hjemme lenge med barn om ønsket, da utgiftene vil være lave nok til at vi kan leve som normalt på en lønning. Vel og merke får vi da ikke spart så mye i den perioden. Men det er en luksus å ha muligheten til å ta slike valg. Vi ønsker også å kunne hjelpe våre evt fremtidige barn da de blir voksne, med f.eks studiestøtte, hjelp til bolig eller liknende. Men tro meg, uten å skape bortskjemte unger!! Det må jeg presisere, for det er fullt mulig å hjelpe barna uten at de tror at alt kommer av seg selv. Men vi vil gjerne være i posisjon til å bidra slik at deres liv blir mest mulig gjeldsfritt.

Ellers ønsker vi oss kanskje en bolig i mannens hjemland ved middelhavet. Ja, det ønsker vi oss faktisk uansett egentlig. En mulighet for å besøke hans familie og å ha ferie i varmere strøk, i egen bolig, lenge før pensjonsalder. Med lave kostnader kan vi spare opp for å kjøpe en liten leilighet der kontant, prisnivået er mye lavere enn her heldigvis. Slik andre kjøper hytte drømmer vi om en leilighet i varmere strøk ;) Men uten å ta opp lån, fordi det føles unødvendig å låne til slik luksus. Vi vil ikke en gang låne til bil!

Et annet alternativ er å kunne pensjonere oss tidligere, ved å ha nok investeringer og ha skapt nok passive inntekter til å i det minste trappe ned jobbing i god tid før 60-årene. Men da har vi i såfall bare tiden og veien, for det er faktisk ikke så langt dit heller.

Kanskje har mannen lyst på en mastergrad, eller å ta andre studier? Ikke umulig at det kunne vært et fornuftig valg. Men å øke studielån er uaktuelt, men med lave kostnader lar det seg gjøre at han studerer mens jeg jobber i noen få år. Det kan skape bedre arbeidsmuligheter for han.

Dette er noen eksempler på muligheter vi kan få, spesielt om vi betaler ned boligen. Før det føles det ikke riktig å bruke penger på slike fine muligheter. Per nå fokuserer vi derfor på sparing og på nedbetaling. Vi liker særdeles godt friheten og tryggheten vi føler i dagens økonomiske situasjon, og vil nok alltid jobbe for å bevare den situasjonen på lang sikt.

Men jeg kan ikke si akkurat nå hvor dette tar oss. Kanskje blir alt dette vurdert som uaktuelt og vi kjøper oss en dyr bolig i hovedstaden i stedet? Jeg vet ingenting. Jeg ser bare at det har fordeler å ikke bo seg i hjel, og at jeg føler en glede over mange valgmuligheter akkurat nå. Derfor fortsetter vi å spare mye for fremtiden, heller enn å meske oss i luksus i dag. Jeg har en sterk følelse av at det kan komme noe godt ut av det, og siden livet føles bra selv om vi sparer mye, så ser jeg ingen grunn til å stoppe med dette enda.

Apropos troen på at det kan komme til å lønne seg en dag, så kan være vanskelig å virkelig se effektene av det du gjør i dag noen år frem i tid. Jeg må si, at da jeg endelig bestemte meg for å gjøre noe med økonomien min for to og et halvt år siden, så kunne ikke jeg forutse at alle grepene jeg tok skulle skape en så kraftig effekt som det faktisk har gjort. Jeg ser det egentlig ikke før nå, at alle de små tingene jeg har endret, tilsammen har forandret utrolig mye og skapt et fantastisk momentum i økonomien som jeg tenker at må utnyttes så lenger det går. Det baller liksom på seg og går bedre og bedre, raskere og raskere! Det er derfor spennende å se hvor vi er om nye tre år, nå gjelder det nesten bare å rulle med i noe som er på rett vei. Derfor har jeg en følelse av at hva vi gjør er en god ide, og at vi kommer til å få mye glede av det i fremtiden. Antagelig mye mer enn hva jeg kan se for meg nå!

Noen vil jo bruke det klassiske argumentet om at vi kan dø i en ulykke i morgen. Og ja, det er selvsagt sant. Men jeg er akademiker, og statistisk sett kommer jeg til å leve til jeg er nærmere 90. Det er mye større sannsynlighet for å bli gammel og grå etter et langt liv, enn å dø i en ulykke i morgen. Så jeg tenker at det er greit med en balanse som gjør dagen i dag og morgendagen til gode dager, men som samtidig legger tilrette for gode dager også i en alder av 83 år, samt i alle dagene derimellom. Det som er sikkert er at jeg ikke vet hva det er som vil gjøre våre dager gode i alle disse årene som kommer. Jeg har en følelse av at våre prioriteringer vil endre seg i løpet av livet, og at frihet til å velge de tingene som føles riktig og viktig aldri vil være feil.

Konklusjonen er at vi kanskje ikke alltid behøver å vite nøyaktig hva godt som kommer ut av å gjøre noen smarte grep, kanskje er bare følelsen av at det kan ta oss et bra sted nok til å fortsette med det som hittil har hatt svært positive resultater. I alle fall så lenge livet føles bra også underveis :) Og hovedgrunnen vår for å ha økonomisk stålkontroll og å spare/nedbetale mye er å øke graden av valgfrihet i livene våres tror jeg vi kan si.



lørdag 22. mars 2014

Hvordan kan vi spare 30% av netto inntekt?

Et relevant spørsmål i forbindelse med at vi har satt som mål å spare minst 30% av utbetalt lønn fra mai 2014 er jo hvordan det er mulig. Noen vet godt hvordan det er mulig, for andre fremstår det som en umulighet, og noe som sikkert krever at man ikke har noe liv og at det meste er ganske miserabelt. Men neida, slik er det ikke hos oss i alle fall.

Hvordan spare mye
Det er ikke magi eller flaks, det er relativt enkelt.
For å kunne spare mye må det skapes et størst mulig gap mellom inntekter og utgifter.
Jeg har over flere år vært svært fokusert på å senke utgifter, samtidig med å beholde våre normalt gode inntekter. For andre bør fokuset kanskje ligge på å øke inntektene, samtidig som forbruket holdes lavt. Det er forskjellen mellom de to som er avgjørende. Det handler heller ikke bare om hvor mye man tjener, men også om hvor mye man bruker.

Øke inntekter?

  • Ta ekstrajobb eller jobb overtid på nåværende jobb dersom det gir mer utbetalt.
  • Jobb freelance med noe du er god til
  • Se om du kan tjene penger på hobbyer, ved f.eks salg av produkter eller tjenester
  • Forhandle lønn på arbeidsplassen, benytt deg av tillitsvalgte dersom du er organisert. Du får ingenting hvis du ikke spør!
  • Se etter nye spennende jobber som gir mer i lønn , ha mot til å skifte beite.
  • Ta videreutdannelse ved sidenav jobb, uten studielån! Finn ut hvilken kompetanse som kan gi deg bedre betalt der du er, dette kan du spørre sjefen om direkete, eller i større organisasjoner kan HR-avdelingene være behjelpelige. Ikke kast bort tid på unødvendig ekstrautdannelse.
  • Bytte karriere? Forsøk å studere innen det nye feltet på deltid i tillegg til jobb, styr unna studielån. Det er verdt hardt arbeid for å få jobbe med det du brenner for.

Kutte kostnader?
  • Får oversikt over alle utgifter, både månedlige og periodiske utgifter
  • Kutt ut alt unødvendig! Eks unødvendig dyrt tv/internett, for dyrt mobilabonnement, støttemedlemskap treningssenter, abonnementer på bøker/aviser/blader, plomber tv for å slippe lisens..osv. Få all unødvendig luksus ut av regningsbunken! Livet er faktisk like godt, det er bare færre regninger.
  • Reisevaner? Reiser dere for ofte eller for dyrt? Sjekk hvor mye som faktisk brukes på reiser i løpet av et år. Mange har mye å spare på å ta noen hyggelige ferieuker hjemme heller enn i utlandet.
  • Gå over forsikringer, sørg for å ha de billigste avtalene.
  • Bytt strømselskap til ledende på spotpris hos Konkurransetilsynet.
  • Reduser strømforbruk
  • Innfør middagsplan og ukeshandling med handleliste. Spis mindre kjøtt!
  • Tren ute i naturen eller invester i rimelig utstyr å ha hjemme. Kjøp gjerne brukt. Kutt ut treningssenter og bli din egen personlige trener.
  • Bil? Nødvendig? To biler? Virkelig nødvendig? Å ofre litt mer i hverdagen kan spare mye!
  • Finn beste rente på boliglånet, bytt bank ved behov.
  • Bo rimelig, kjøp/lei ikke mer enn nødvendig! Vurder sterkt om det er nødvendig å bo sentralt, eller om en buss- eller togforbindelse er helt greit når boligprisene er betydelig lavere og du kan et lavere boliglån. Lavere boliglån betyr mindre renter til banken og mer penger i din lomme. Alt for mange bor seg ihjel.
  • Enslig? Vurdere å bo sammen med venninne/kompis? Selv alenemødre kunne sikkert hatt nytte av å danne et bofellesskap for å redusere utgifter. Det er kanskje ikke ideelt, men kan være en god løsning om man ønsker å spare penger over en periode. Sørg bare for å ha avtaler på plass på lik linje med andre samboere.

Det er mye man kan gjøre for å skape et større sparepotensiale. Noe er mer drastisk enn annet. Men for hver lille ting man sparer inn på, så blir det mer penger til overs av lønningen som kommer inn.

Hos oss har vi nokså normale lønninger på litt under 1 mill brutto i året, ikke noe ekstravagant egentlig. Men vi har unormalt lave kostnader, der må-betale kostnader per måned utgjør rett under 50% av netto lønn. Det er uvanlig lavt. Noe som er et resultat av en streng gjennomgang av alt ihht til listen over, og et valg om å bo usentralt for en periode. På inntektssiden har jeg ikke hatt det store fokuset, da jeg for øyeblikket ikke har lyst til å skifte jobb og synes jeg tjener greit, selv om potensialet forsåvidt er større. Mannen tjener også ekstra penger på hobbyen sin, det blir endel tusenlapper ekstra hver sommersesong. Han liker fotball og er derfor fotballdommer.

Så at vi kan sette av så mye som 30% til langsiktig sparing (antagelig i form av å nedbetale boligen) er et resultat av valg vi har tatt og endringer vi har gjort for å redusere kostnader. Og det må nevnes at vi ikke har barn enda, for det er selvsagt noe som øker de nødvendige kostnadene noe.

Men det må da bety at vi har et fryktelig trist liv?
Neida, absolutt ikke! I tillegg til den langsiktige sparingen har vi også kortsiktige sparemål, blant annet en feriekonto som får et greit påfyll hver måned og som nylig har kjøpt oss flybilletter til en weekendtur i slutten av april. Vi setter også av til å gi gaver til nære og kjære samt veldedige organisasjoner, og som resultat av smarte handlevaner spiser vi både godt og sunt året rundt. Handler mye økologisk og gode råvarer, innenfor den summen vi har satt av til mat, husholdning og bensin (5500 kr pr mnd). Vi har til og med et par tusenlapper hver i lommepenger hver måned som vi bruker på hva vi vil, så vi mangler egentlig ingenting til tross for at vi sparer mye. Og ja, vi har til og med en bil som står i garasjen det meste av uka. Kunne klart oss uten, men liker luksusen når vi først trenger den. Med andre ord kunne vi spart mer! Men jeg tror det er viktig å ha en balanse mellom sparing og forbruk, og litt må vi jo kose oss også, hvis ikke ville jo ikke dette vært en holdbar plan i lengden.


Men en ting vi ikke gjør, som skiller seg fra nesten alle andre nordmenn - vi pusser ikke opp, eller ominnreder leiligheten. Den er som den var da vi kjøpte den, vel og merke nokså nyoppusset, så den er fin, men i gamle dager ville det helt klart blitt byttet farger på noen vegger og kjøpt inn nye møbler. Men det vi har duger, og hvem bryr seg egentlig om fargen på soveromsveggen? Så leiligheten er fullstendig uendret, med unntak av bilder på veggene, siden vi flyttet inn med våre gamle møbler for to år siden. Det er kanskje uvanlig nå til dags. Men vi har bedre ting å bruke penger på, reiser f.eks :) Etterhvert må det jo vedlikehold til hos oss også, men det er forskjell på vedlikehold og at veggene har årets trendfarge for å si det sånn. Og jeg kjøper heller ikke nips, duker, gardiner osv. Jeg brukte mye penger på slikt før. Nå fremstår det som helt unødvendig. Det jeg har blir ikke oppbrukt med det første.

Og for de som måtte lure så er soveromsveggen faktisk bare lyseblå, det er ikke verre. Babyblå, som på et barnerom. Ikke min favoritt. Men så ser jeg den ikke så ofte heller ;)

Ved neste anledning skal jeg skrive litt om hvorfor i all verden vi er så giret på sparing, nedbetaling og økonomi. Hva oppnår vi med det, hva er det vi vil?

onsdag 19. mars 2014

Restskatt - frykte eller ikke frykte?

I dag ble selvangivelsen for 2013 gjort tilgjengelig for e-brukere, du finner den i såfall på Altinn. Ikke e-brukere må smøre seg med tålmodighet en liten stund til.

Det blir mye skatteprat for tiden - og en ting som slår meg er hvordan folk frykter restskatt som djevelen selv. Folk har ekstra skattetrekk på lønn, setter kunstig høy skatteprosent eller andre kreative metoder for å unngå den fryktede restskatten.

Min mann er ikke norsk opprinnelig, han har vokst opp i en annen kultur. Allikevel har han helt tydelig lært seg at  i Norge er man redd for restskatt. Altså, akkurat på samme måte som at det virker rart å kjøpe bil uten billån. Det bare ER sånn, det er slik det alltid har vært, og vil alltid være slik. Den store skumle restskatten som kjører enhver økonomi over kanten til den dypeste avgrunn. Skulle man tro. Og kanskje var det slik før. Fordi det fort dreier seg om mye penger på en gang, og at du får staten som innkrever dersom du ikke betaler. Grøss og gru - den forstår jeg faktisk! Staten er ingen hyggelig kreditor.

Så kombinasjonen av skummel kreditor og store beløp skaper tydeligvis utrygghet og mareritt for endel, den dag i dag. Og ja, selv liten restskatt er stor hvis man ikke kan betale den.

Men, nå har det seg sånn, at skatten du skal betale er skatten du skal betale. Får du mye igjen har du betalt for mye skatt hver måned i fjor. Får du restskatt, ja da har du betalt for lite skatt, hver måned. Med andre ord har du hatt mer utbetalt enn du skulle hatt. Du har allerede fått pengene, og du har allerede brukt de opp. Og det er i sistnevnte at feilen oppstår. For klart restskatt er skummelt når man ikke har noe å betale den med, fordi man ikke har spart noe det foregående året.

Igjen må jeg innom viktigheten av å ha en bufferkonto. Uansett hvor lang utgiftslista er, hvor mange du skylder penger eller hvor lite du tjener, så MÅ bufferkonto prioriteres høyest på lista, helt til den inneholder rundt 10.000 kroner. Og når kredittgjeld er betalt ned må bufferen økes til minst 3-6 måneders utgifter.

Magien med bufferkonto er at den også dreper den store skattesmellfrykten. Og i det man ikke lenger handler i redsel, så tar man plutselig klokere valg. Og plutselig går det kanskje opp at man i stedet for å trekke ekstra skatt hver måned i redsel for restskatt, kan sette tilsvarende på egen sparekonto? Vil ikke utfallet bli nøyaktig det samme? Jo, selvsagt. Om du ikke betaler 500 kr ekstra i skatt hver måned (=6000 kr i året), så kan du jo sette 6000 kroner på konto til å betale den restskatten du fryktet. Det blir jo helt fullstendig det samme, bortsett fra at du faktisk tjener litt på kronene mens de står på sparekonto.

Og den dagen bufferkontoen virkelig har lagt på seg endel, så er tiden inne for å gå i terapi og kvitte seg med restskattfrykten. Å spare endel hver måned gjør at du med høy sannsynlighet har satt av det du eventuelt har betalt for lite i skatt, og skulle du skylde noe så er det bare å betale, for pengene har du jo allerede fått.

Mannen har nettopp vært igjennom min lille restskattfryktterapi i forbindelse med at han avsluttet ekstra skattetrekk hos jobben sin i år. Vi har 100.000 på bufferkonto, vi har et overskudd hver måned etter alle absolutt nødvendige utgifter på rundt 25.000 kroner. Det er rimelig utenkelig at en restskatt skal vippe oss av pinnen nå. Allikevel var den iboende frykten hos han da han avsluttet ekstratrekket: "Jamen hva hvis jeg får skattesmell?". Ja, hva hvis det? Da har vi allerede fått pengene da. Da får vi betale de tilbake. Jeg tror det gikk et lys opp for han om at når økonomien begynner å få et godt fundament så kan man legge slike redsler bak seg. Enda en god grunn til å skape en trygg økonomisk grunnmur og gode sparevaner.

Mitt beste tips hvis restskatt fremstår som et stort og skummelt ord er å spare opp penger på bufferkonto, og kvitte seg med frykten.

Noen vil selvsagt si at det er lett for meg å si, som tjener "masse" og kan spare masse. Og ja, kanskje er det lett. Men for det første, tjener man mye skatter man mye. Tjener man lite skatter man mindre, i rene kroner og øre. Med andre ord er mitt potensiale for en skikkelig smell større enn hos de som tjener mindre. Med lavere inntekt vil også en evt restskatt bli tilsvarende lavere. Og å spare er noe alle kan bare det prioriteres høyt nok, det er jeg helt overbevist om. Hvis man får utgiftene til å stå i stil til inntektene skal det være mulig å spare opp nok til å ikke frykte problemer med restskatt.

Men - hva hjelper moralpreken når du nå sitter der med en restskatt du ikke kan betale?
Les f.eks her: Slik blir du kvitt restskatten, som har en ekstremt villedende tittel (ja, det er bare en måte, du må betale den), men allikevel noen gode råd. Jeg faråder derimot sterkt å låne penger til å betale restskatten med, det er bare å flytte gjeld. Prøv alt annet først:

  • Sjekk først at opplysningene i selvangivelsen stemmer!! At oppgitte inntekt er rett og at alle fradrag er med. Finner du feil, klag! Det skjer stadig feil fra skattemyndighetenes side. Er alt riktig har du rett og slett betalt for lite og du må betale nå i stedet. 
  • Kutt forbruk til beinet
  • Selg ting! Utrolig mange har mye de kan selge hjemme. Elektronikk, møbler, bil, smykker, klær osv. 
  • Be om forskudd på lønn, eller på feriepenger om restskatten er stor. So what om det ikke blir dyr  ferie i år, hjemmeferie kan også være kos! Ferie er i alle fall mye mer kos om ikke man har skattegjeld på skuldrene. Husk bare at du skal ha råd til alle regninger i juli også.
  • I verste fall, betal minimum eller be om avdragsfrihet på andre lån, som f.eks boliglånet. 
  • Til sist, når restskatten er betalt - ta en grundig gjennomgang av økonomien og finn rom for å spare på bufferkonto slik at små restskatter ikke blir en krisesituasjon. Sett deg som et mål at du aldri vil ha denne følelsen igjen.



mandag 17. mars 2014

Årets mål 2014

Etter mye om og men tror jeg vi har landet en fornuftig målsetting, etter å ha vært innom alt fra pysete mål, til urealistisk hårete mål. En  mellomting føles som veien å gå!

Første mål er å oppgradere bil til nyere modell, for cash. Så nå nisparer vi til bil. Den blir nok kjøpt i prisklassen 100-120 000 kr. Da bli mannen fornøyd, og når han er fornøyd er jeg fornøyd, hehe. Ja, man hører ofte det motsatte (at når kona er glad er mannen også glad), men det gjelder visst begge veier.

Deretter er målet å sette minst 30% av netto inntekt til langsiktig sparing hver måned ut året. 

Med langsiktig sparing menes nedbetaling av lån (avdrag), fondssparing (pensjon) og boligsparing på egen konto (pga høyere rente på høyrentekonto enn på boliglånet p.t).

Målet er realistisk, vårt maksimale potensiale ligger litt over 30% til langsiktig sparing, men forutsetter da null utskeielser. Jeg tror ikke vi kan unngå noen utskeielser i løpet av åtte måneder, så sparemålet har et visst rom for at vi ikke alltid er superflinke. Men merk: minst 30% til langsiktig sparing hver måned. Dvs, aldri under 30%! Gjerne mer, men aldri under. Det inkluderer også feriepengeutbetaling og lønningene med halv skatt.

Vi regner med å kjøpe bil i løpet av et par måneder nå, så jeg har antatt at vi starter opp med den langsiktige sparingen senest i slutten av mai.

I kroner og øre utgjør 30% av netto lønn p.t ca 16500 kroner. Over åtte måneder blir dette 132 000 kroner. Da ikke medregnet ekstra ved feriepenger og i desember, eller en liten forventet lønnsøkning. Hvis vi klarer å være flinke kan vi kanskje klare å totalt spare 150 000 i langsiktig sparing i år, i tillegg til å ha kjøpt ny gammel bil. Men jeg synes det er greiere å ha et mål å holde seg til hver måned, enn en stor sum som skal være i havn ved årets slutt.

Blir spennende om vi klarer å unngå de store utskeielsene, for det er det ikke rom for om vi skal klare dette målet!

Oppdatering månedlig kommer når vi er i gang med dette.



mandag 10. mars 2014

Spent på selvangivelsen? For dårlig kontroll?

Er du av de som nå sitter på pinebenken i påvente av selvangivelsen for 2013 som er like rundt hjørnet, fordi du ikke aner om du får baksmell eller blir tilgodesett mange tusenlapper? I såfall kan det være lurt å ta litt bedre kontroll over skatten din, rett og slett følge bedre med og sette deg inn i hvordan ulike ting i din livssituasjon påvirker skatten din. En gylden mulighet er å bruke god tid på å forstå alle postene i selvangivelsen som er rett rundt hjørnet. Sett deg inn i alle fradrag og tenk over hvordan disse kan kompenseres for gjennom året. Er de fortsatt gyldige for 2014? Ja da kan du i prinsippet heller betale mindre i skatt hver måned enn å få det igjen neste år.

Målet bør for alle å gå i +- 0, altså hverken få tilbake eller få restskatt. For skatten må betales, men det er få grunner til å betale inn mer enn nødvendig. Rentene hos staten er elendige i forhold til høyrentekontoene, så å låne staten penger er unødvendig. Da er det i såfall nesten bedre å låne penger av staten, det vil si betale for lite skatt, og heller ha pengene på konto til å cashe ut restskatten da den kommer. Men det må selvsagt gjøres bevisst slik at pengene er satt av, og anbefales kun for de som vet de har selvdisiplinen og motivasjonen på plass. De fleste bør holde seg unna dette, da den verste kreditoren du kan ha er staten. Å skylde skatt du ikke får betalt kan føre til lønnstrekk og mye ubehag. Så betal skatten du skal, men heller ikke mer.

Det er en smal sak å endre på skattekortet for inneværende år, så når likningen kommer kan det være på tide å vurdere om det er behov for å gjøre endringer for å komme mest mulig i 0 for 2014. Får du mye igjen, eller stor restskatt, så bør noe gjøres dersom du ikke utfallet var bevisst fra din side.

Det skal ikke være noen grunn til å være spent på selvangivelsen.
Det finnes relativt gode skatteberegningsverktøy på nett som gjør at du kan følge med gjennom året, og evt justere skattekortet underveis. Selv har jeg fått justert for reisefradraget mitt for dette året, og får derfor heller utbetalt et par tusenlapper ekstra hver måned, enn å få igjen mye neste sommer.

Hvilke fradrag du er berettiget, og hvor mye skatt du skal betale, til avhenger av din livssituasjon og din økonomi. Derfor må dette vurderes årlig, eller ved endringer i livssituasjon. F.eks ved endring av lønn, barn inn/ut av barnehager, endring i skattepliktig formue osv.

Jeg testet Din Sides skattekalkulator for skatt i 2014, og den traff nokså nøyaktig ut i fra mine data. Der kan du se i bunnlinjen hvor mye du omtrentlig bør ha utbetalt hver måned. Jo mer nøyaktig input jo mer nøyaktig er utfallet. Slik er det lett å se om du betaler for mye eller for lite skatt, og om du bør justere på skattekortet, evt be arbeidsgiver trekke mer eller mindre skatt for de som har den muligheten.

Synes du fortsatt at eneste måte å få spart på er å betale inn for mye skatt?
Da bør du se nærmere på sparevanene dine. Et godt tips er å heller opprette høyrentekonto i en annen bank enn dagligbanken, og å sette på automatisk overføring dit på lønningsdag. Slik blir pengene fortsatt automatisk flyttet ut av ditt synsfelt, men de kan stå til mye bedre rente, og du blir faktisk litt rikere enn om du låner pengene til staten. Samme effekt, du får bare mer penger ut av det. Og det er vel ikke feil? Og disiplin til å la pengene stå er en øvelse som kan være uvant, men mangler den bør den jobbes med. Jeg har jobbet med den i flere år nå, og det begynner å komme seg, så det er mulig!

torsdag 6. mars 2014

Kjøpt feil fond!

Jada, sånn kan det gå når man er fersking på fondshandel og ikke egentlig tar seg helt tid til å se nøye nok på saker og ting. Det viste seg nemlig at jeg hadde kjøpt feil fond. Ikke rart jeg synes det gikk overraskende dårlig!

Jeg skulle jo kjøpe DNB Global Index, etter anbefaling i Dine Penger. Men klarte tydeligvis å kjøpe et annet indeksfond fra DNB. Oppdaget feilen da mannen så på kontoene våre samtidig og lurte på hvorfor i all verden jeg ikke hadde kjøpt global index.

Så nå har jeg fikset det, byttet fond. Tapte litt på det, men siden jeg er så utrolig fersking i dette så føler jeg det absolutt tryggest å holde meg til det som er anbefalt fra andre hold, heller enn mine egne feilkjøp. Ble et par hundre kroner i minus, men nå er jeg på trygg grunn igjen og forhåpentligvis blir det litt avkastning fremover!

Noen småfeil må man vel regne med når noe er såpass nytt for meg som dette er :)
Har litt småpenger der inne som ikke er krise å tape, det er også lurt i starten ser det ut til!


tirsdag 4. mars 2014

Bloggen oppe igjen og første økonomidate avholdt

Ja, hurra for at bloggen ser ut til å fungere fin igjen etter noen uker med trøbbel. Det tok meg litt tid å forstå hva som var galt og hvordan jeg kunne fikse det, men nå tror jeg alt er i orden. Synderen av nok et tredjeparts script jeg brukte på arkiv-siden. Den er derfor slettet, men arkivet foreligger nå i tradisjonell Bloggerform i høye kolonne.

I slutten av forrige uke var det tid for ekteskapets første økonomidate. Ja, det krever jo litt samarbeid når to lønninger skal benyttes mest mulig fornuftig, også er det veldig artig å sitte sammen og se utviklingen også.

Vi får lønninger på ulike datoer, han er først ute den 12., og så får jeg 28. Det vi gjør er at vi samler alt sammen opp før vi fordeler i hht til planen. Da er det absolutt en fordel at lønningene står på høyrentekonto hos YaBank, til 3,4% rente, vi taper lite på å utsette overføringene. Det er også en forutsetning at vi ligger på forskudd med alle regninger slik at hans lønn ikke trengs til å betale noe før i måneden etter.

Nå ble februar litt uvanlig, da det i realiteten ble en kombinasjon av januar og februar. Dette fordi vi ikke sparte en krone i januar. Vi satte alt overskudd inn på bryllupskontoen og lot de stå til alle regninger var betalt og alle kostnader dekket. I tillegg satte vi inn det som kom av pengegaver. På den kontoen sto det dermed en god slump penger igjen, rundt 15.000 kroner. Dette ble da også tatt seg av nå i slutten av februar.

Så vi satte oss ned, torsdag kveld faktisk, med tekoppene og laptopene. Jeg viste han hvordan jeg pleier å føre alt inn i regnearket for å holde oversikten, og han tok seg av overføringer til diverse kontoer. Vi har nemlig opprettet en god del kontoer, i håp om å ha oversikt som begge kan forholde seg til. Det nytter ikke lenger at jeg har detaljene i hodet eller i regneark. Siden dette er et nytt oppsett for oss så tenkte jeg dele det med dere!

I februar ble pengesekken fordelt slik:

Netto lønn: 
31 466,-
26 600,-*      
SUM: 58 066

* Litt mer enn vanlig, tilbakebetalt for utlegg reise.

Utgifter
Regningskonto (alle regninger i mars): 14139,-
Matkonto: 5500,-
Kjæledyr: 500,-
Tannlege/helse: 500,-
Bil drift: 2000,-
Studielånskonto: 4050,-
SUM: 26689,-             

Lommepenger til eget bruk: 4000,-

Kortsiktig sparing
Gaver: 2000,-
Ferie: 2000,-
Ny gammel bil: 40 000,-    
SUM: 44 000,-                 

Langsiktig sparing
Pensjonssparing fond: 2903,- (5% av respektives netto lønn)
Annen langsiktig sparing: 0,-
SUM: 2903,-                     

SUM totalt utgifter og sparing: 73 592,-

Gapet mellom inntekt og utgifter/sparing skylder de ca 15 000 som sto på konto fra forrige måned og som nå er satt til bilsparing.

Jeg vil ikke regne % sparing på dette, da det er vanskelig siden det delvis er to måneder slått sammen. Men som dere ser går nesten alt til bilsparing, da kjerra skal byttes ut før sommeren. Mannen har lyst på bedre bil, og selv om det er en luksusgjenstand så velger vi å ta oss råd til det. Men det er ikke snakk om finansiering, så her må det spares! Tanken vår er å følge denne geniale oppskriften helt til vi for alltid kan kjøre 3-6 år gammel bruktbil: Bil uten billån?

Målet for bilsparingen nå er 120 000 kr, og vi har nå 80 000. Jeg regner med at vi er i boks med sparingen i slutten av april hvis vi er flinke, evt i slutten av mai hvis vi ikke klarer å være flinke. Og deretter skal jo nesten tilsvarende sparebeløp overføres til langsiktig sparing. og da blir det moro!

Noe annet nytt her, som jeg merker godt, er at vi faktisk tar ut lommepenger. Og ganske mye også. 2000 kroner hver holder vi tilbake før resten av lønningene går inn i felleskassa. Beløpet er såpass høyt fordi det er tenkt til å dekke klær (utenom større dyrere kjøp), hobbyting og at vi skal ha mulighet til å spare opp litt til egen moro. For eksempel hvis jeg vil på jentetur, eller han vil ha nytt dyrt fiskeutstyr. Luksus for meg som ikke er vant til å bruke særlig mye.Så her gjelder det for meg å passe på å ikke bruke opp alt! Har allerede satt av litt på min egen sparekonto. Samtidig er beløpet lavt ifht hvor mye vi har til overs hver måned, men det er selvsagt for å få spart mest mulig! Men nå er vi ikke helt nazi heller, dukker det opp ønsker/behov, så er det selvsagt mulig å gjøre noe med det. Men da må det i hvertfall diskuteres og begge må være enige. En slags sikkerhetsventil som sørger for at ikke pengene forsvinner i øst og i vest uten videre.

Leve på en lønn = frihet!
Det mest positive her er helt klart at vi i faktiske nødvendige utgifter er veldig nærme å kunne leve på en lønning. Og det betyr økt grad av frihet, for hva er oddsen for at vi begge mister jobben? Liten. Det betyr generelt mer frihet. Mannen ønsker seg annen jobb i annet yrke. Mulig at han da må starte med lavere lønn igjen og jobbe seg oppover, og skulle det være nødvendig for å få en jobb han trives med, ja så har vi den muligheten. Ikke at det er ideelt, men ved behov så lar det seg gjøre. Slik frihet er utrolig deilig!

Anbefaler alle par å samarbeide om økonomi, uansett om dere har felles eller separat økonomi. Gå inn for mye sparing, det gir resultater etterhvert!