Foto: OmirOnia @freeimages.com |
Det har blitt tydelig i våre samtaler rundt investeringer og fremtid at Pengebingenkona og Pengebingenmannen har ulikt forhold til risiko. Og dette er typisk har jeg hørt. Jeg foretrekker det trygge, selv om det går på bekostning av høy avkastning. Jeg vil heller bruke tid på å en langsom men relativt sikker økning av formue enn å spekulere i risikable prosjekter med mulighet for avkastning, men også fare for tap. Jeg strekker meg til fondsinvesteringer med lang sparehorisont, det er jeg komfortabel med. Tanken på enkeltaksjer og markedsanalyse (uten kunnskap eller erfaring i bunnen) gjør meg svett og nervøs, og jeg ser ganske enkelt ikke poenget. Mannen derimot, han ønsker høy avkastning, raskt. Noe som medfører behov for å ta risiko om det skal kunne oppnås. Han vil ha enkeltaksjer, nå nylig drømte han om å sette alt vi har av sparepenger i Alibaba-askjer! Dvs, i etterkant av oppsvingen til de aksjene drømte han om at han hadde satset stort på de. Han mener han kan spå fremtiden, og kanskje kan han det? Selv om jeg står på mitt om at ingen med sikkerhet kan si noe om neste års utvikling f.eks.
Dette medfører noen nokså heftige diskusjoner kan man si, og det er egentlig litt moro. Heldigvis har jeg en mann som aldri ville finne på å faktisk gjennomføre noe så sprøtt som å tømme sparekontoene og sette alt i Alibaba-askjer uten å spørre meg. Men samtidig skjønner jeg at vi på et tidspunkt kommer til å måtte hensynta våre ulike risikoprofiler, slik at vi begge blir fornøyde med hvordan vi plasserer pengene våres. Og det tror jeg er viktig i alle forhold, det må et kompromiss til. Så når dagen kommer og vi skal sette mer penger i aksjemarkedet, så må han få muligheten til å satse på sine hester, samtidig som vi sørger for at en god andel er mye tryggere plassert. Min filosofi er at vi ikke kan satse mer enn vi kan tape, men skulle han mot formodning få til noe bra med sin innsats så skal jeg da ikke klage heller. Men jeg tror det liksom ikke før jeg ser det ;)
Jeg tror jevnt over at vi kvinner er mer opptatt av sikkerhet enn menn. Vi liker store bufferkontoer og lav-risiko fondssparing. Vi liker å vite at vi kommer frem dit vi skal, selv om det kanskje tar litt lenger tid. Menn vil spille, leke og vinne, de vil jakte og stolt bære byttet hjem, jo større jo bedre! Det er en annen mentalitet, og det kan være krevende i et parforhold om man ikke er klar over at forskjellene er der, og at de faktisk må respekteres, fra begges side. Jeg må få ha den graden av sikkerhet jeg trenger i bunnen samtidig som at han må få gleden av å gjøre forsøk på å gjøre oss rikere raskere. Nøyaktig hvordan dette skjer får vi se, vi må enes om en fordeling som virker ok og fornuftig for begge. For øyeblikket trår han på gassen og jeg sitter på håndbrekket, og tilsammen holder vi en jevn fart fremover på rett vei.
Hmm... Føler at dette er et så smått reaksjonært syn på kjønnene. Men men, kanskje det bare er mitt første innfall.
SvarSlettBlæææh.
Slett