Tre tanker som redder økonomien

Privatøkonomi skulle man tro handlet om tall og matematikk. Og det er selvsagt fryktelig enkelt, det handler om å bruke mindre enn man får inn. Rent matematisk en no-brainer. Så hvorfor er det da så vanskelig å få det til?

Psykoligi spiller en enormt stor rolle for privatøkonomien. Det er ikke uten grunn at Dave Ramsey sier at "personal finance is 80% personal and 20% finance". For matematikken i det hele er enkel å forstå, men det er tankegang som i stor grad styrer økonomien. Og det i slik grad at det hjelper lite å kunne matten om tankegangen er feil.

Her er tre tankeganger som kan være nøkkelen til økonomisk suksess, helt fra å komme ut av et gjeldsproblem og til at fokuset er på å bygge formue.

Prosjektleder for egen økonomi
Du har ansvar for ditt liv. Dette er etter min mening det aller meste essensielle, og omhandler egentlig ikke bare økonomi, men alt man foretar seg i livet. Men, det har også en enorm påvirkning på økonomien.

Det handler om å se at det ikke er noen andre som bryr seg om eller tar seg av pengene dine. Det er du som styrer de. Det er også en selv som bestemmer hvilken økonomisk situasjon man vil være i. Det høres drastisk ut, og jeg får sikkert mange på nakken som mener at de har så lite at de ikke har noen valg. Men jeg tør å stå for at det er feil. Man har alltid et valg. Man har mange valg! I hvilken grad man er villig til å ta de nødvendige og økonomisk fornuftige valgene er en annen sak.

Rent økonomisk kan det være nyttig å snu om tanken på egen økonomi til noe du har fått i oppgave av noen andre å styre. Sett at et firma ga deg i jobb å styre økonomien deres best mulig. I lønn skulle du få en % av den økningen i formue du klarte å få til. Hva ville du gjort? Hvordan ville du gått frem og hvilke valg ville du tatt? Er det noe du ser de gjør helt feil? Eller noe som helt klart har forbedringspotensiale? Bruker de pengene sine på riktige ting til rett tid? Har de klart definerte mål for hver måned, hvert år?

Se på egen økonomi på akkurat samme måte!
Sett deg selv, eller du og din partner, som prosjektleder for økonomie i Familen AS eller DegSelv AS. Lag mål om alltid å gå i overskudd, identifiser hvordan målene kan nås. Få totalt kontroll over hver krone. Innbill deg en skikkelig sint sjef som kaller deg inn på teppet om du ikke kan vise til gode resultater. Du vil oppdage at du har både ansvar for, og mulighet til, å styre økonomien din.
For hvis ikke du gjøre det, hvem skal gjøre det da?

Å se på egen økonomi "utenfra" gjør at man blir klar over feilene man kanskje egentlig ikke har lyst til å innrømme for seg selv, og man kan se løsningene som finnes selv om de er personlig ubehagelige. Det kan da også bli lettere å gjennomføre ubehagelige løsninger, fordi det er "jobben din" å gjøre det.

"Jeg må..." eller "jeg velger å..." ?
Det er lett å la seg styre av gamle vaner, misforståtte forventninger eller hva andre måtte mene. Men det kan også være fryktelig dyrt. Mange lever i tro om at de må ditt og må datt, og at det derfor er umulig å gjøre noe med en gitt situasjon. Jeg leser for øyeblikket boken "7 habits of highly effective people", og selv om jeg ikke har blitt spesielt mye mer effektiv enda, så kom jeg over noe svært interessant om at vi bør slutte å bruke begrepet "må" hele tiden. Det er ikke mye vi må. Vi må puste, vi må sove, vi må spise og vi må gå på do. Alt utover dette er ting vi velger å gjøre.

For virkelig å få en følelse på hvor mye vi faktisk bruker ordet "må", så forsøk å bytte det ut med "jeg velger å..." en hel uke. Legg merke til hvor mye du og andre rundt deg sier "jeg må...ditt...jeg må datt..." selv om ting som absolutt er helt valgfritt. For eksempel sier vi vel som oftest "nå må jeg dra på jobb". Nei, det må vi ikke. Vi velger å dra på jobb, for å tjene penger og bidra til samfunnet. "Det er ikke tid til å trene fordi jeg må kjøre ungene til pianotime" - nei det må du ikke! Du velger å kjøre ungene dine til pianotime, av en mer eller mindre god grunn. Vi bruker masse "må" i språket vårt, og sitter igjen med en følelse av lite makt over egen hverdag, og dermed også liten makt over egne økonomiske valg. "Jeg må bo her fordi ungene har venner her" - nei, du velger å bo der fordi ungene har venner der. Ikke noe må. "Jeg må ha 4-hjulstrekk for å komme frem til hytta på fjellet." - Nei, du må ikke en gang ha hytte på fjellet! Alt dette er valg som er tatt og som klart påvirker økonomien.

Så forsøk å bytte ut "jeg må..." med "jeg velger å...fordi..." og se hvilken effekt det har på tanker om ansvar og påvirkning på eget liv og egen økonomi, jmf avsnitt over.

Legg også merke til hvordan dårlige unnskyldninger fortoner seg svært annerledes om du setter det bak "jeg velger å..." heller enn "jeg må...".


Ønske eller behov?
Min egen erfaring tilsier at dette er er noe av det mest vesentlige for å skape et gap mellom inntekt og utgifter. Dette går direkte på utgiftsdelen, og har således direkte effekt på å øke overskudd eller minimere underskudd. Alle burde ha et tett og godt "wants vs needs"-filter installert. Et enkelt filter som trer i effekt hver gang hodet kommer opp med en god ide om å bruke penger på noe. Spørsmålet som bør oppstå er: Er dette noe jeg virkelig trenger? Eller er dette noe jeg bare har lyst på/kunne tenke meg? Hvilken innvirkning vil dette kjøpet ha for mine økonomiske mål? Er det verdt det?

Det er utrolig hvor mange kjøp man da velger å stå over fordi de ikke oppfyller noe egentlig behov. All småhandling av nips eller annet tull utgår rimelig kjapt med et sterkt filter av denne typen. Også større unødvendige innkjøp forbigås grunnet at man ser konsekvensene av kjøpet.

Filteret justeres etter økonomisk situasjon og økonomiske mål. Jobber man med å betale ned gjeld bør dette filteret være potte tett for unødvendige innkjøp. Kun rene behov bør innvilges. Med andre ord blir det lite annet enn gjeld å bruke penger på i en slik situasjon. Om økonomien er solid kan man selvsagt innvilge seg å bruke penger på ønsker også. Men er man godt trent vurderer man selv viktigheten av disse opp mot hvor mye det koster. Noen år med trening i dette og man ender med å kun bruke penger på det som betyr noe viktig. Så med andre ord reduserer det unødvendig sløsing og tilrettelegger for formuebygging.

For en god stund tilbake skrev jeg litt om hva jeg mener er behov, og hva som kun er ønsker:
Må ha - vil ha

Om man bruker tid på disse tre tingene; Å ta ansvar for egen økonomi, å innse at man faktisk har utrolig stor grad av valgfrihet og å skille mellom hva som faktisk er behov og hva som bare "hadde vært kjekt å ha", så vil det for de fleste ha positiv innvirkning økonomien. Når alt kommer til alt er det bare du som bestemmer hvordan du vil leve ditt liv, og hvordan din økonomiske situasjon skal være.