Med dyre veterinærutgifter var det skremmende å se hvor fort over halvparten av de 10.000 på konto forsvant i løpet av få dager. Nå fikk jeg heldigvis tilbake mye fordi jeg har forsikret dyrene mine, men uten forsikringen hadde det nå stått igjen bare 3500 kroner sånn ca. Og det ville tatt tid å bygge den opp igjen (noe som er førstepri når den har blitt brukt!). Det stresset meg å få sikkerhetsnettet såpass redusert! Og begynte å drømme om å få på plass en mye større bufferkonto så snart som mulig!
Så hvorfor velger jeg da å fortsette å betale ned på gjeld først? Ville det ikke vært lurere å først sette av til en større bufferkonto og deretter betale ned gjeld? For sikkerhets skyld? Svaret er overraskende nok nei. I hvertfall i følge min finansrådgiver (Dave Ramsey). Og nå skjønner jeg plutselig hvorfor. Dave sier nemlig at fordelen med å føle usikkerheten når man innser hvor lite $1000 (eller 10.000 NOK forsåvidt) faktisk er, er at iveren etter å bli kvitt gjelden nettopp for å komme i gang med oppbygging av sparekonto øker. Man finner en virkelig motivasjon for å bli kvitt gjelden så raskt som mulig, som ikke har med hvor dyr gjelden er eller hvor mye man sparer, men hvor fort man kan gå videre. Dette er bakgrunnen for rekkefølgene på stegene han anbefaler for å rydde opp i økonomien.
Privatøkonomi er 80% psykologi og 20% økonomi.
Jeg innser mer og mer hvor sant det er.
Er det ikke lurt å ha mer enn 10k da på en
SvarSlettBufferkonto?
Jo, absolutt. Når alt unntatt boliglån og studielån er nedbetalt skal jeg spare opp 100.000 på livskrisebufferkonto :) Men 10.000 står der for å dekke evt uforutsette kriser mens jeg kvitter meg med annen gjeld :)
Slett