Skattepenger og erkjennelse av synder

Da har jeg endelig fått utbetalt skattepengene mine!
Det var jammen på tide synes jeg. Det er jo morsomt å være så gira på økonomi at å vente på skattepengene føles som å være 4 år og vente på julegavene! Men - jeg har en innrømmelse å komme med. En del av pengene har jeg (som vanlig) klart å bruke opp på forhånd... Ja, jeg har lånt litt fra bufferkonto (igjen) som nå må betales inn igjen... La meg bekjenne mine synder!

Ved årets start sverget jeg at jeg ikke skulle reise så mye i år...
Vel - det har ikke lyktes så bra egentlig. Og reising er dessverre dyrt!
I mars var jeg i Polen en weekend, i juni på Santorini, nå blir det fjelltur i Norge og en weekend i München i august, og en kombinert jobbreise/weekend i Marseille i september. Og vi nettopp fikk vi tilbud om en førjulstur til Kiel sammen med et vennepar. Så den planen om ikke å reise så mye - nei, det har ikke lyktes så godt. Selv korte turer koster penger, selv om jeg har veldig fokus på å ikke bruke mer penger enn nødvendig (ja - jeg ser selvmotsigelsen her).

Turen til München har jeg hatt lyst på noen måneder, for å besøke en god venninne som nå har flyttet dit. Der bor jeg gratis - og det er en kjempefordel at hun også er ganske "blakk" (dvs fornuftig prioritert pengebruk). Med unntak av flybilettene trenger ikke turen koste skjorta, heldigvis. Turen før jul, hvis den blir noe av, er med venner som kjenner godt til prosjektet mitt og som ikke på noe vis vil se rart på meg om jeg passer på pengene mine på turen. De to andre turene er med folk som ikke kjenner til dette prosjektet (enda), og det byr på utfordringer. Det er aldri gøy å måtte skille seg ut med lavere forbruk. Å måtte lete etter unnskyldninger for ikke å bli med på shopping, eller å ikke spleise på den dyreste vinflaska. Det der er veldig vanskelig. Så jobbturen blir en absolutt utfordring, for tross at vi har "alt inkludert" så bruker folk mye penger ved siden av. Noe jeg må prøve å begrense. Det er ikke så enkelt. På en måte leter jeg etter de dårlige unnskyldningene, på en annen måte skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal måtte unnskylde meg for hvordan jeg prioriterer pengene mine. Jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å føle at det ikke var noe problem! Jeg har blitt mye flinkere enn jeg var - men det føles fortsatt ubehagelig å skille seg ut i sosiale sammenhenger. Noe som egentlig bare er tullete! Jeg vil tro mange skjønner hva jeg snakker om.

Nå har jeg satt opp budsjetter for de tre nærmeste turene, budsjetter jeg håper på at kan holde, uten at jeg er helt overbevist. Men jeg skal forsøke å få det til å holde på et eller annet vis.

Så - av skattepengene overførte jeg 50,5% til bufferkonto som da er oppe i 16.000 fine blanke kroner.
Resten dekker det jeg brukte opp på forhånd, og utgifter forbundet med turene ellers.

Det er helt ærlig litt surt å ikke få spart mer - men jeg kan ikke skylde på annet enn min egen reisefeber. Jeg ser virkelig frem til den dagen økonomien er skikkelig på stell og jeg kan reise på noen slike småturer uten dårlig samvittighet, fordi jeg har fundamentet på plass. Nå får jeg jo noen fine opplevelser ut av pengene jeg bruker på disse turene, og verdien av opplevelser er ikke alltid like lett å måle i penger. Trøster meg med at det finnes verre ting å bruke penger på :)

Sånn - ærlighet varer lengst - synder er bekjent.
Ny etikett opprettet - budsjettsprekker. Får håpe jeg ikke trenger å bruke den tagen så ofte!
Kursen mot årets mål er heldigvis fortsatt stødig.