Klippe klippe klipp...

Jepp, der ryker kredittkortet mitt.
Jeg orker bare ikke ha det mer, det skaper bare kaos.
Nå er jeg lei av å stadig ha kjempestore regninger hver måned, og selv om det ikke handler om sløsing, så handler det om to ting; Mangel på kontroll, og mangel på kommunikasjon med mannen. Og på denne måten så er jeg helt sikker på at det forsvinner mer penger enn nødvendig. Dermed vil jeg nå klare meg uten, slik at det blir slutt på småhandling og tull.

Ny plan er at mannen legger igjen felleskortet hjemme slik at jeg har mulighet til å dra på butikken ved behov uten å måtte dra kredittkortet. For en stor del av de store regningene har vært i matbutikker. Og da vi i tillegg har handlet på matkontoen som normalt betyr det at vi har brukt pengene to ganger, og ender opp med å bruke mer enn vi egentlig hadde tenkt. Det er helt unødvendig.

Så takk og farvel kredittkort, nå blir det bare debetkort på meg. Slike som sier "avvist" hvis det er tomt for penger ;)

Kredittkortets onde sirkel

Jeg visste det, og jeg har visst det lenge. Mannen trodde vel ikke på meg, men nå har pipen fått en annen lyd. I Pengebingen har vi nemlig eksperimentert noen måneder med å betale for mat og annen husholdning med det fryktede kredittkortet. Bakgrunnen er Yabank som hver mnd tilbyr valgfri rabatt ved kjøp på kredittkort, og mannen ville gjerne ha 4% rabatt på dagligvare.

Så, vi gjorde en avtale, for å unngå det jeg frykter med, å miste oversikten. Avtalen var grei, han betaler, og overfører deretter umiddelbart fra matkonto til sin egen konto (for å betale regningen), slik at vi alltid ser hvor mye som er igjen å handle for. Vel, det gikk jo nesten bra. Men vi (og jeg skylder ikke på han, jeg er like mye skyldig selv) gikk i den sedvanlige og største fellen ved det hele, nemlig å handle selv om matkontoen egentlig var tom. "Vi kan jo bare overføre ekstra når pengene kommer inn". Og vi hoppet rett inn i kredittkortets onde sirkel.

Neste gang penger kom inn på matkonto trakk vi jo samvittighetsfullt fra det vi hadde brukt for mye. Men den konsekvens at det ble enda raskere tomt på konto (døh!) og igjen handlet vi for mer enn vi egentlig hadde. Etter kun noen få mnd med dette lå vi nå så langt bak at da mannen hadde tatt alt han skulle ha så var det knapt penger igjen til mat de neste 14 dagene. Og da sa jeg stopp. Dette finnes ikke verdt de få kronene vi får i rabatt. Nå ligger vi rett og slett bakpå, og selv om det på ingen måte er noen økonomisk krise for oss, så synes jeg ikke noe om å leve på etterskudd. Jeg bare liker det ikke. Jeg vil bruke penger vi har (satt av til det formålet)! Og mannen er enig i at det skled for lett ut.

Men jeg er ikke overrasket, for det vil nesten alltid skje når man handler fra (tilsynelatende) utømmelige kontoer. Selv for meg. Som er en av de opplagte grunnen til at mitt kredittkort ligger godt gjemt og kun brukes til visse spesifikke formål. Og da må det fysisk hentes frem og bli med. For jeg orker ikke ligge på etterskudd hele tiden. Det føles så mye bedre å ligge på forskudd :)

Dere som kanskje aldri har prøvd å ligge på forskudd, gi det en sjanse, for det føles faktisk annerledes. Selv om du alltid betaler kredittkortregningen med en gang og unngår renter, så er det en annen opplevelse å kun bruke pengene du allerede har satt av.

Nå skal du få bedre informasjon om kredittkortregningen. Hurra for nye krav fra Finanstilsynet!

Dette er kjempegode nyheter!
Nå skal du få bedre informasjon om kredittkortregningen (Dine Penger) 

Jeg synes det er flott at det nå kommer nye krav til bankene fra Finanstilsynet som forsøker å få bukt med at det sendes ut fakturaer på kredittkort og forbrukslån hvor det nær sagt kun fremgår minstebeløp. Ofte er informasjonen om totalt skyldig beløp skrevet med liten skrift på baksiden av fakturaen, den siden mange ikke en gang gidder å lese, mens selve fakturaen er ferdig utfylt med minstebeløpet som sørger for lengst mulig nedbetalingstid og da selvsagt mest mulig rente til banken. Det fremgår sjelden hvor mye totalkostnaden blir ved å dele opp betalingen. Det er selvsagt triks fra banken som vil tjene mest mulig. Men nå må de forhåpentligvis endre praksis.

Dine Penger skriver: 

Her er de nye retningslinjene som Finanstilsynet vil følge opp i stedlige tilsyn og gjennom foretakenes rapportering:

• En søknad om kredittkort bør alltid avslås ved negativ kredittvurdering.
• Opplysningene i kontoutskriften skal gis på fakturaen eller i et vedlegg til fakturaen. Opplysningene skal gis månedlig og skal være godt synlige.
• Det skal fremgå av fakturaen at kunden selv kan velge et annet og høyere beløp enn minimumsbeløpet.
• På alle fakturasystemer skal fakturaens beløpsfelt være blankt, eller angi kundens totalt utestående kredittbeløp.
• Kunden må alltid gis tilbud om å inngå avtale om fakturering av totalt utestående kreditt.
• Avtalegiro bør bare benyttes hvis kunden har valgt å få fakturert totalt utestående kreditt.
• Alle fakturaer hvor kunden har utestående kreditt, bør inneholde en tabell som viser kostnadene ved ulike betalingsløsninger

Det er dessverre eksempler på at noen tror at de ikke skylder mer enn det regningen er på. Altså noen hundrelapper. Hvordan det er mulig å tro noe sånt etter å ha brukt kredittkort på shoppingtur eller et forbrukslån til ny tv er for meg helt uforståelig, men sånn er det nå en gang. Bryr man seg ikke og slipper å tenke, så er det kanskje mulig å misforstå. Det blir dyrt. Ulempen er selvsagt at det går hardest ut over de som da allerede har dårlig eller ingen økonomisk sans eller oversikt, og derav også føler de har lite penger. Sånn havner man raskt i en ond sirkel og man sitter godt fast i bankens grep. De nye retningslinjene vil tvinge frem tankegang hos mottaker av fakturaen, og det vil bli vanskelig å skylde på at man ikke har oversikt over gjelden. Å dele opp betaling vil bli et svært bevisst valg, og så lenge det også er informert om de faktiske kostnadene av dette (ikke bare en renteprosent) så får det jo være opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre. Det kan jo være noen som synes banken trenger støtte mer enn sultne barn i Afrika (satt litt på spissen).

Hadde dette hjulpet meg i mine kredittglade dager? Nei, mitt problem var aldri at jeg ikke visste hvor mye jeg skyldte. Jeg hadde finurlige regneark med oversikt over gjeld og kreditter! Tenk på det, der jeg nå har oversikt over budsjett, sparing og nedbetaling av bolig- og studielån så var det tidligere kreditorers navn og skyldig beløp. Så jeg visste. Jeg visste i stor grad også hva det kostet meg, det var bare det at jeg syntes kostnaden var grei! *grøss* Den var liksom verdt det for å kunne kjøpe en ting NÅ heller enn å måtte spare til den. Men så våknet jeg jo tilslutt og kom meg ut av kredittfella også. Det er verre med de som faktisk ikke forstår hva de gjør, og som enten tror de ikke skal betale mer, eller som tror de kan betale når de vil, eller at det er gratis å låne penger. For sannsynligheten for at de våkner opp av seg selv en dag før det er alt for sent er nok mindre. Så dagens praksis rammer virkelig hardest hos de som trenger det minst.

Hurra for skjerpede retningslinjer fra Finanstilsynet!

Kredittkort med cashback

Jeg kom over en interessant forumtråd på internett her en kveld.
Hvor folk sammenlikner cashback kredittkort og mener de sparer masser i året på ørten ulike kredittkort. Blant annet en som oppgir å ha fått 15.000 i cashback i løpet av et år! Det høres unektelig fristende ut! Men Cash Visa, Visa Flex, Terra Gold, Cresco Car, NAF Extra, 365 privat og tilsvarende kort har et par utfordringer vil jeg si...

Naturligvis forutsetter slik kredittkortbruk at man alltid betaler regningen ved forfall, så ikke rentene rekker å spise opp "besparelsen". Det sier seg selv at med f.eks 1% cashback og 22% effektiv rente er det rimelig raskt gjort at en misset betaling eller utsettelse ødelegger regnestykket, til bankens fordel. Og det er jo nettopp derfor de så ivrig reklamerer for disse kortene. Folk fristes til å skulle lure banken, og mener på tro og ære at regningen selvsagt skal betales ved forfall. De skal tjene på andres dumhet.

Jeg tror at nær opp mot 100% som anskaffer kredittkort for cashbackens skyld mener at det er de som skal klare det. Bankens inntjening på kortene viser at langt i fra alle som går inn med den innstillingen klarer det. Så hvordan kan man vite sikkert at det ikke en dag er en selv som blir lurt? Av banken? Å ha tro på egen disiplin er forsåvidt bra, men realiteten er jo at flesteparten av kredittkortkunder ikke betaler innen forfall, ellers ville ikke kredittkort eksistert, hvis alle klarte å lure banken. Jeg ville aldri følt meg helt trygg, og av den grunn har vi heller ingen slike kredittkort hos oss i skrivende stund.

Jeg skal ikke nekte for at temaet har vært oppe. Nå som jeg har kontroll på økonomien, er engasjert, og burde ha alle forutsetningen for å havne på rett side i kampen mellom bank og kunde. Men det er en ting som matematisk ikke helt har virket fornuftig enda. Vi handler ikke spesielt mye! Så hver gang jeg blir litt fristet av disse kortene, så gjør jeg det faktiske regnestykket på hvor mye vi faktisk kunne spart ved å bruke slike kort, ved dagens forbruk. Og la meg si det sånn, det er ikke i nærheten av hva folk oppgir å ha tjent på et år!
Det er dog oppe til vurdering om vi skulle tatt dagligvarehandel med et slikt kredittkort, men ulempene utveier fordelene for vår del synes jeg.

Ulempe 1: Ingen kort gir fordeler alle steder
Ok, så hadde det kanskje vært interessant å hatt det ene kortet som sikret god rabatt på all handling alle steder. Men, overraskende nok (sier hun ironisk), så finnes ikke dette. Det finnes derimot et kort for nesten hvilken varegruppe du kan tenke deg å bruke penger på. Hvordan vet jeg det - vi som ikke har et eneste av disse? Jeg innrømmer å kun ha hentet info fra ivrige forumbrukere som forteller om hvordan de sjonglerer utallige kredittkort, med ulike navn, for å få ulike rabatter til ulike tider. Det levner lite tvil om at det ene fantastiske kortet ikke finnes. Man kan spare inn litt her og litt der på de ulike kortene, men for å komme opp i noe av betydelige summer må man ha en lommebok rimelig tykk av kredittkort ser det ut til.

Og med dette følger tiden man må bruke på å 1) finne ut hvilket kort man skal bruke når, og 2) sørge for at hver enkelt blir betalt rett beløp til rett tid! Man blir vel slave av kredittkort uten å se det selv. Skulle tro de samarbeidet om å skape mest mulig kaos for å øke sannsynligheten for det det en dag glipper, selv for den mest disiplinerte kredittkortbruker.

Ulempe 2: Kortet blir aldri tomt, en utømmelig pengekilde
Det er fort gjort å bruke mer enn budsjettert nå tilgangen er nesten ubegrenset! Det er mye enklere å holde seg innenfor planlagt forbruk når kontoen faktisk blir tom tilslutt. Det skal ikke mye ekstra handling til før all inntjening er borte. For eksempel har Terra Gold en grense på 2500 kr tilbakebetalt årlig, det tilsvarer faktisk bare 208 kr ekstra forbruk hver måned! Fort gjort å bruke unne seg det lille ekstra i forhold til hva man hadde tenkt når kontoen ikke blir tom på samme måte som med debetkort eller kontanter.

Eksempel hos oss: Akkurat nå lever vi litt på sparebluss, og spiser av lagervarer og er kreative med det vi har.  Etter å ha kjøpt inn mye ekstra gode råvarer til påskemiddag for familien (7 pers) så var det ikke mye igjen på felles matkonto. Hadde vi nå hatt et kredittkort skal jeg love dere at veien til å bruke litt ekstra nå hadde vært veldig kort (for vi kan jo bare betale det senere - vi har jo penger)! I stedet har vi nå diskutert om vi skal gjøre det vi kan for å klare oss med det vi har frem til neste utbetaling om litt under en uke. Og landet på at det skal vi klare! Heller enn å hente penger fra sparekontoer. Hadde vi tenkt i samme bane hvis vi hadde hatt kredittkort? Jeg tviler. Og det er denne tankegangen jeg tror vi faktisk sparer mer på enn hva vi ville fått i cashback.

Ulempe 3: Økt forbruk i jakten på cashback
Min tanke er at de som får veldig mye i cashback må bruke usannsynlig mye penger! For å komme opp i disse fristende summene måtte vi økt forbruket vårt drastisk. Og der det da egentlig penger spart? Nei, det er penger brukt! Mer enn nødvendig.

For de som skryter av 15.000 i cashback i året, så må de jo ha brukt 15 000/0,06 = 250 000 kroner på ting de får rabatt på, ved en rabatt på 6% i snitt. Overforbruk er nok en felle mange går i. Selv de som nødig vil innrømme at de kjøper mer enn nødvendig. Så om ikke bankene tjener på det så tjener handelsstanden på det. En eller annen tjener mer på opplegget enn DU gjør! Hvis ikke ville ikke disse kortene vært pushet så hardt som de blir. Reklame er ikke gratis.

Jeg har stor tro på at det er mer å spare på å redusere forbruket enn å jakte på noen % cashback og da samtidig løpe risikoen for at en eller annen regning ikke betales i tide.

Ulempe 4: Summen av ulempe 1-3
Jeg har hørt noe jeg tror er sant; Det er bevist av vi bruker mer penger hvis vi bruker kort fremfor kontanter. Og bruker vi kredittkort bruker vi mer enn om vi bruker debetkort, og betydelig mer enn om vi brukte kontanter. Kilde er som vanlig Dave Ramsey. Blant annet skal McDonalds ha utført en større undersøkelse som viser dette. Så, slår man sammen alt man har imot seg i ulempe 1-3 vil det se omtrent slik ut: Du bruker mer enn ellers helt ubevisst  bare ved å ha et kredittkort, i tillegg oppfordrer kortutsteder deg til  bruke enda litt ekstra fordi du tross alt får rabatt på det du kjøper. Det er jo nesten dumt å ikke kjøpe ny sykkel i år når du faktisk kan får rabatt hvis du gjør det?! Attpåtil har du ikke én slik situasjon i lommeboka, nei du har en 4-5-6 stykker, for å sikre deg rabatt i alle mulige varegrupper. Kortet ligger jo der og skriker etter å bli brukt. Kort som Terra Gold har faktisk et ganske høyt gebyr dersom det ikke er brukt iløpet av et år, hvorfor det mon tro?

Ulempe 5: Negativt inntrykk?
Jeg innrømmer at dette ikke egentlig er en matematisk ulempe, heller en psykisk ulempe som meget mulig bare gjelder akkurat meg. Med min tidligere historie som ivrig kredittkort- og handlekontoentusiast (her protesterer ordlista, men jeg lover dere at det er et ord. Slå opp i leksikon så er det illustrert med bilde av undertegnede), så kan jeg ikke annet enn å føle at hele kredittkortordet er negativt ladd. Jeg orker bare ikke tanken på å ha ørten kredittkort under mitt navn. No more! Jeg føler at de bankansatte vil le litt til hverandre i det jeg bestiller mitt tredje kort fra samme utsteder, og at de da tenker sitt. At de får dollartegn i øynene og et grinchen-smil om munnen... De ser katastrofen komme lenge før jeg erklærer "mayday mayday - going down"...

Dette kan illustreres med en selvopplevd hendelse; Jeg fikk en ubehagelig overraskelse da jeg før jul i 2011 måtte opprette konto i DNB for å få boliglån. Han bak skranken så på meg og sa "ja jeg ser du allerede har et mastercard registrert her", og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvilket kort han snakket om. Ikke fordi jeg mente å ikke ha noen, men fordi jeg hadde hatt så mange og hadde null kontroll på hvilken bank som faktisk sto bak de ulike! Det var skikkelig ekkelt, jeg følte at han så bebreidende på meg, fordi jeg innså at han faktisk har en viss tilgang til tidligere økonomiske blemmer. Som da bare var noen måneder tilbake i tid for å være ærlig. Jeg ba en stille bønn om at det i det minste sto i null og at det ikke var noe jeg hadde glemt å få oversikt over. Det var det heldigvis, og det var da jeg lærte at det ikke holder å klippe opp kortene, man må jo også sende en beskjed om å avslutte kontoen. Til de som lurer så var det NAF-kortet mitt. Det som var skaffet for å få litt rabatt på bensin. Men som var maxet ut flere ganger med diverse andre kjøp. Flaut! Nei, den følelsen vil jeg ikke sitte med, det er ille nok å sitte på et kredittkort egentlig. Brent barn skyr virkelig ilden.

Så oppsummert er jeg svært skeptisk til disse cashback kortene som florerer, og jeg kan ikke annet enn å anbefale å heller holde forbruket på et minimum, helst så lavt at du som meg synes det er ufordelaktig lite å tjene på disse kortene. Et vanlig debetkort gir deg kanskje ikke rabatter, men det gir deg til gjengjeld kontroll på pengebruken. Jeg tror at sistnevnte ofte er viktigst.

Du må ikke regne med at Jens rydder opp!

Bakgrunnen for dette innlegget er bloggen pappatil02 som fikk mange lesere etter å ha blitt publisert på vg.no for en tid tilbake. Bloggen og historien han forteller har skapt mange reaksjoner og er forsåvidt en tankevekker på så mange måter. Det handler (svært) kort fortalt om en mann som grunnet skade/sykdom og endel uheldige omstendigheter rundt dette har for lite penger til å ta vare på seg selv og sin familie.  Det handler forsåvidt også om utfordringer han møter i både velferdssystemet og helsesystemet i Norge. Han sitter i en uheldig situasjon og forteller om sine opplevelser rundt dette. Jeg anbefaler at du leser litt på bloggen for å få hele hans historie.

Innlegget mitt har samtidig bakgrunn i flere medieoppslag hvor eksperter på økonomi advarer om og om igjen om at mange nordmenn har alt for høy belåningsgrad.
170000 hjem med for høy gjeld (Hegnar Kvinner 28.11.2012)
Advarer mot rekordgjeld (E24 19.05.2012)
Rekordhøy gjeld. Vi skylder 65 milliarder kroner! (Tv2.no 25.11.2012)


Jeg synes eksperter er flinke til å rope ut sine advarsler om at vi ikke må ha for høy gjeld. Jeg synes de er elendige på å fortelle oss hvorfor. Pappatil02 forteller oss hvorfor. Slik er hans historie viktig. 

Grunnen til hans økonomiske frustrasjoner i dag er ikke egentlig det faktum at helse- og velferdssystemene burde fungert bedre, eller at han har hatt uflaks som har mistet inntekten sin en periode. Alt dette ville ikke vært grunnlag for hverken samme nivå av frustrasjon eller for et blogginnlegg lest av mange tusen mennesker. Hadde det ikke vært for at han tidligere lånte penger over en lav sko og levde over evne, i den tro at noe slikt aldri ville hende han. Og at hvis det nå mot formodning skulle hende han - at vi har et velferdssystem som skulle ta vare på han og alle han bekymringer. Det er der det egentlige problemet ligger. Og jeg tror ikke han er alene om å ha en alt for naiv tro på at noen kommer inn og tar seg av de økonomiske problemer som er dømt til å oppstå når man kombinerer "leve over evne" med "frafall av inntekt".

Så, pappatil02 prøver å fortelle oss at vi kan lære av hans erfaringer. Og sett fra mitt økonomiske ståsted er det to veldig viktige lærdommer mange kunne ha veldig godt av å få med seg:

1. Ikke lev over evne og på lånte penger. Betalingsevnen din kan endre seg før du vet ordet av det!
   Sørg for å aldri ha mer i gjeld enn at du kan dekke alle betalinger også ved frafall av inntekt.
2. Bygg opp bufferkonto!!
   Jeg tror pappatil02 ville klart seg mye bedre om han hadde hatt 100-200 tusen kroner på konto til å dekke utgifter når inntekten er redusert. Det anbefales å ha minst en månedslønn på bufferkonto, men i mange tilfeller kan det være for lite. Du bør ikke ta sjansen på at Jensemann kommer løpende med lommeboka i det du sitter i knipa. Dette henger også sammen med punkt 1, for som jeg selv nå erfarer: det er mye lettere å bygge solid bufferkonto når ikke lønna går til å dekke renter og avdrag på tullete forbrukslån eller uforsvarlig høyt boliglån.

Nå er det selvsagt ikke positivt at helse-og velferdssystemet er tungrodd. Og det er mye som kan sies om det. Men i tillegg til å kjefte og smelle (ja, for jeg sier ikke at man bare skal godta for dårlige systemer!) kan det være lurt å ta litt ansvar selv også. Sørge for å ha litt i bakhånd for å takle slike kriser, sørge for å leve på den inntekten man faktisk har, og kanskje til og med ha i bakhodet at det er mange uheldige situasjoner som kan inntreffe som gjør at betalingsevnen din reduseres i forhold til hva den er når du er i 100% jobb. Man kan være irritert på NAV så mye man orker uten at det går noe raskere der, men har man nok til å dekke vanlige utgifter en stund mens man venter vil frustrasjonsnivået og konsekvensene i hverdagen bli mindre. Og da hadde det blitt julegaver på barna i år også.

Det er fornuftig å lære av andres feilsteg og andres dårlige erfaringer.

For neste gang er det kanskje din eller min tur.

Og det er mye vi kan gjøre for å være bedre rustet i slike krevende situasjoner.

Noe å tenkte over når 2013 skal planlegges kanskje.

Og jeg er enda barnløs, og bare tanken på hvor mange foreldre som lever uforsvarlig uten en gang å vite det selv... Ja, jeg må bare oppfordre alle til å ta en sjekk av økonomien og forestille seg at inntekten i familien ble redusert med 50%. Hvordan ville det gå?

Jeg vet om en familie hvor målet er å aldri ha mer utgifter enn at de klarer seg på en lønning. 

DET synes jeg er et svært fornuftig mål for en familie. 

Og hva gjør de med den andre lønningen? Jo, betaler ekstra ned på bolig, sparer og investerer, reiser og koser seg. Det ville selvsagt merkes i hverdagen om en inntekt falt fra hos denne familien. Men det ville ikke være krise. Det ville være uheldig og litt kjedelig. Men det ville ikke være krise. 

For aleneforeldre kan målet være noe liknende, å klare seg på 66% (AAP) av lønning i krisetilfeller f.eks. Og å ha litt i bakhånd i tilfelle NAVs behandling ikke går like fort som man håper på osv. Det er selvsagt mer utfordrende enn når man er to, men desto viktigere!

Å skjønne at man selv har litt ansvar for egen økonomi kan medføre noen tøffe tak og omprioriteringer. Å ikke leve over evne kan kanskje føles kjedelig hvis man ser seg rundt. Men det kan det være verdt. Bare spør pappatil02. 

En påminner om fremgangen

I går, på selveste pengevett-bursdagen min, kom det inn en artig undersøkelse fra panel.no. Jeg deltar gjerne i noen slike undersøkelser der man får poeng og så kan få noen gratisting etterpå. Hvorfor ikke liksom. Dessuten føler jeg at jeg får ytret mine meninger og saker og ting også :)

I går kom det en undersøkelse som omhandlet banker, låneutgivere, kredittkort og forbrukslån! Mitt favorittema! :)Og det var noen av spørsmålene der som rett og slett gav meg grøsninger og skikkelige flashbacks til hvordan det sto til for et år siden!  I fjor ville det vært en fryktelig ubehagelig undersøkelse å svare på. Men nå var det en fryd! Jeg har tatt vare på noen eksempler for å vise dere:

Denne lista er jo lang synes jeg og her er det jammen mange gamle venner av meg! Både Cresco og GE Money Bank har jo vært en gjenganger i postkassa opp i gjennom årene. Dingser på avbetaling vet dere. Ikano ja, Ikeakortet... Nordea, privat studielån for å kjøpe pc, og nå sist Resusbank som finansierte laseroperasjonen av øynene mine. Mange gamle kjente! Men nå er alt det historie og jeg har unfriendet dem på Facebook for å si det sånn. De er ikke lenger venner av meg! Og det er jeg stolt av å kunne si. Så, det var herlig å her kunne krysse bare for de to bankene mine.

Nei nei nei nei nei nei nei! Jeg er SÅ ferdig med å ta opp forbrukslån at bare tanken gjør meg fysisk dårlig. Det knyter seg litt i brystet ved tanken på å måtte gjennom all den nedbetalingen en gang til. Hvorfor ikke bare spare opp og kjøpe med god samvittighet egentlig, så mye bedre :) Har ikke tatt opp forbrukslån det siste året, kommer aldri til å ta opp forbrukslån igjen! Men det er ingen tvil om at svarene ville sett annerledes ut hvis de hadde spurt for et år siden...

Den var lett. Slipper å logge inn i banken for å se hvor mye det egentlig står osv. Jeg har 0 kroner i samlet lån på kredittkortet!! Jeg har kredittkort liggende begravet, langt utenfor rekkevidde i hverdagen. Så de brukes ekstremt sjelden. Og da setter jeg faktisk penger inn på kredittkortkontoen FØRST, så det brukes vel bare til å kunne ta ut valuta gebyrfritt når jeg reiser. Derfor kroner 0,-! Men for et år siden står det ca -8000 på den kontoen. Jeg gremmes. Fjorårets julegave til meg selv var at hver krone ekstra grunnet halv skatt gikk til å dekke den gjelda. Herlig. Aldri  aldri igjen!!

Den siste artige jeg ikke knipset var på spørsmålet om husstanden har planer om å ta opp forbrukslån hos denne listen av banker de kommende 24(!) månedene. Og i hvilken forbindelse, oppussing, reise osv osv. Ytterste kolonne til høyre gav rett svar for hele lista: "Har ingen planer om å ta opp forbrukslån". De kunne spart seg rekka med banker, jeg skal ikke ha mer forbrukslån!!! Uansett hvem eller hvorfor. I'm done!!

Gud så deilig!! Flott undersøkelse som virkelig fikk meg til å føle på gleden det gir meg å vite at jeg er ferdig med det tullet der for godt. Takk Norstat. De fikk så sære svar at jeg venter på at de ringer og spør om jeg er fra en annen planet, for dette var skikkelig unorske svar. Hva - ingen kredittkortgjeld? Ikke ta opp forbrukslån for å pusse opp? Hva er galt med dette mennesket? Antagelig blir jeg en såkalt statistisk uteligger i denne undersøkelsen, så legges bort i den tro at jeg sikkert var full når jeg svarte eller noe sånt. Men nei, jeg ER så ferdig med forbrukslån!! Og billån! Egentlig tror jeg at jeg er i ferd med å utvikle gjeldsallergi... Klør litt når jeg tenker på å evt ta mer boliglån en dag, og tanken på studielånet gir meg rett og slett ubehagelige brekninger. Absolutt symptomer på gjeldsallergi.

Hvordan utvikles gjeldsallergi? Jo, når man skjønner at gjeld er dumt så er det ingen vei utenom hvis man er normalt oppegående.

Refinansiering - er det egentlig så lurt?

Mange som har gjeld tar seg vel i å ønske at gjelden bare kunne forsvinne. Hvor deilig hadde ikke det vært?? Ingen flere brev eller regninger, noen kilo mindre på skuldrene? Hvilken glede!

Alle som har vært i en situasjon med flere kreditorer vet at det fort blir uoversiktlig og veldig trangt i postkassa. At det hadde vært deilig å i det minste bare ha en regning å forholde seg til hver måned. Det er nok en grunn til at refinansiering av gjeld har blitt populært. Et raskt søk på Google på ordet refinansiering viser omtrent 256 000 resultater, og topptreffene er urovekkende. I hovedsak bankene som vil tilby deg usikrede lån til høy rente. Er du riktig uheldig blir gjelden din bare enda dyrere enn den allerede er. Det er også nettsteder som viser til alle fordelene med refinansiering. Jeg tenker å skille meg litt ut fra heiagjengen på dette området, og påpeke alle farene med refinansiering og komme med noen gode grunner til at en gjeldssnøball oftest er den lureste veien å gå. Merk, jeg skriver ikke at det matematisk sett er den rimeligste, for det er det i mange tilfeller ikke, på kort sikt. Men overall?

Først av alt - å refinansiere innebærer at du låner en stor sum penger ett sted for å betale ut alle de små lånene dine. Så enkelt. Du låner penger for å betale penger du har lånt. Er det flere enn meg som allerede nå ser noe feil ved dette?

Hvorfor refinansiering ikke alltid er den beste løsningen

Quick-fixes er sjelden løsningen
Å ha mye kredittgjeld er et symptom på at noe er galt med privatøkonomien, det være seg forbruksmønster, verdisetting og prioriteringer. Å ta opp et nytt lån med lavere rente endrer ikke nødvendigvis tankegang eller handlingsmønster. Det er fort gjort å havne i kredittfella igjen.

Ute av syne, ute av sinn
Vips, problemet er løst. Da er det bare å gå tilbake til de gamle vanene.
Sannheten: Gjelden er ikke borte, den er bare flyttet.

Du får mer å rutte med
Du tror du har mer penger til forbruk grunnet lavere månedsbeløp.
Sannheten: Du har en gylden mulighet til å betale ned ekstra på lånet. Du skal i praksis ikke ha mer penger å kaste bort enn før refinansieringen.

Du kan ende opp med å betale mer i renter enn uten refinansieringen
Ja, faktisk. Jeg vet det er mange flott eksempler der ute på hvordan den lavere renten sparer seg for masse penger. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det kan i mange tilfeller være billigere å bruke 3 år på å betale ned gjelden ved bruk av snøballmetoden enn å refinansiere med noe lavere rente, men med den enn så fristende lange nedbetalingstiden.

Du velger lang nedbetalingstid
Dette hadde jeg garantert gjort i tidligere tider. For de fleste er vel poenget med refinansieringen å få lavere månedskostnad og mer penger til forbruk. Dette gjøres enkelt ved å velge lang nedbetalingstid. Ulempen er at du kan havne på punktet over, og betale mer enn du ellers ville gjort.

Du søker om "litt mer" penger i lån enn det du har i kredittgjeld. For å ha litt å rutte med.
Fail. Du ender opp med mer gjeld enn du hadde før refinansieringen. Kombinert med lengre nedbetalingstid blir dette fort dyrere enn om du bare hadde betalt ned gjelden din litt etter litt.

Du glemmer å å sammenlikne renten på lånene og rente etter refinansiering.
Den effektive renten på lån for refinansiering er i noen tilfeller skremmende høy. Bank Norwegian oppgir effektive renter fra 9,54% - 21,24%. Det er veldig viktig å sette seg inn i om det faktisk er noe å spare ved å refinansiere i det hele tatt. Har du har lånene dine en snitt-rente på 19%, og du refinansierer mot en rente på 21% sier det seg selv at du blir lurt.

Det finnes helt sikkert flere negative eller, hva skal man si, utfordrende, aspekter ved dette enn hva jeg har ramset opp her. Jeg prøver å forklare at fallgruvene er mange når man velger refinansiering. Er man svært disiplinert og klar over alle fellene, så er det klart at refinansiering kan lønne seg rent matematisk. Men det er vel dessverre heller sånne som meg, de udisiplinerte forbruksmonstrene som ender opp med ønske om refinansiering.

Det er sikkert verdt å tenke over hvorfor det er et stadig økende antall banker som tilbyr både sikrede og usikrede lån for å refinansiere gjeld. Det er helt tydelig god buisness. Og hvem taper når banken vinner? Nettopp - du og jeg!

Ps. Å betale gjeld med studielån er også refinansiering, og av "verste sort" grunnet den svinlange nedbetalingstiden. Veldig viktig å være bevisst på at gjelda da ikke er borte, men flyttet.

Hvordan lykkes med refinansiering
Joda, det er klart refinansiering også kan være en god ide og en ok løsning. Jeg ville gjerne bare at du leste gjennom ulempene før jeg påpeker hva som opplagt må til for å lykkes med en refinansiering. Når man kjenner fellene kan de selvsagt unngås.

Refinansiering kan være ok så lenge du:
- Er sikker på at du ender opp med lavere rente enn du hadde på kredittgjelden
- Du ikke låner en krone mer enn nøyaktig det du trenger for å betale ut kredittene
- Velger så kort nedbetalingstid som praktisk sett mulig
- Tar andre grep i økonomien, ser på forbruksvaner, lager budsjett og virkelig innser at det er en grunn til at du nå må refinansiere.
- At du lover høyt og tydelig at det aldri skal skje igjen, begunnet i punktet over. At alle kredittkort klippes en gang for alle, og alle handlekontoer avsluttes.
- At den månedlige summen du "sparer" på refinansieringen i sin helhet går til ekstra nedbetaling på lånet

Mmm, I know, nå høres ikke refinansiering så gøy ut lenger.
Men det er ikke meningen at det skal være gøy! Tror du det har du misforstått. Rykk tilbake til start og les på nytt.

Et bedre alternativ
Men hva er alternativet nå økonomien er bare rot, postkassa full av kreditorer (hehe, ser for meg små kreditorer i postkassa, hoppende og sinna) fra både øst og vest? Mitt forslag: 1. Skaff oversikt, 2. kutt utgifter (og/eller øk inntekter), 3. Sett av en liten buffer, 4. sett opp en gjeldssnøball, fra minst til størst, og rull i vei! Kjenn motivasjonen øke for hver kreditor du kan styke av lista, og kjenn på hvor utrolig usannsynlig det plutselig er å pådra seg slik gjeld igjen. Ekstremt mye viktig lærdom i prosessen - det kan ikke sies ofte nok. Etter å ha jobbet hardt for å komme seg ut av gjelden er det fysisk kvalmende å noen sinne pådra seg kredittgjeld igjen. Tro meg, jeg vet ;)


Til sist, for å roe alle opprørte sinn: Det finnes helt sikkert situasjoner hvor refinansiering fremstår som eneste løsning, og jeg har også skrevet at man selvsagt kan lykkes med en refinansiering. Det er bare viktig å opplyse om at det ikke nødvendigvis er den smarteste måten å løse et gjeldsproblem på.

Veien ut av luksusfellen - del 4 - Hvorfor gjeld er dumt

Nå kommer vi til et viktig punkt, og et punkt mange sliter med til daglig. Eller, et punkt mange BURDE slite med til daglig, etter min mening. Og noe jeg virkelig brenner for, for her blir mange rett og slett lurt av gamle myter. Det handler om gjeld. Jeg har blitt stor fan av Dave Ramsey, og spesielt av hans aversjon mot gjeld. jeg er vel oppvokst i god norsk tro om at "gjeld er noe man bare må ha" og at "det lønner seg å ha gjeld". Dave Ramsey mener at debt i dumb - gjeld er dumt. Og det er så sant. Eneste gjeld han til en viss grad aksepterer er boliglån, men aldri med mer enn 15 års nedbetalingstid. Så er jo spørsmålet, hvorfor er han i mot gjeld? Og hvorfor mener så mange at det lønner seg å ha gjeld, og at lån er noe vi bare mååå ha. Det er da man er voksen, nesten som en konfirmasjonsgave. "Nå er du voksen gutten min - her har du ditt første mastercard". Når ble det status å være gjeldsslave?

1. Så hvorfor er det dumt å ha gjeld?  Du mister friheten over dine egne penger. Det heter gjeldsslave av en grunn. Du mister både kontrollen over inntekten din, samt friheten til å ta valgene du kanskje ønsker. Sett at du ønsker å pensjonere deg tidlig, eller f.eks jobbe redusert når du har barn. Mange mister mulighetene fordi de "ikke har råd" fordi de stadig gir pengene sine til banken. Det er DUMT.
2. Det er dyrt. Alt du betaler i renter og omkostninger er penger som du ellers kunne investert i noe annet, dermed blir det enda dyrere. Med det mener jeg at en tusenlapp i renter og omkostninger er ikke bare et tusen kroner tapt, men kanskje egentlig 7000 kroner! Dette fordi du kunne investert de 1000 i et fond over si 30 år og fått en avkastning på si 7%. Dette gjelder for hver krone du gir fra deg til bankene i renter og gebyrer. Det er DUMT.

"Men - hva med skattefradraget? Det lønner seg jo å ha gjeld for å betale mindre i skatt!"
Dette er en av de tåpeligste uttalelsene og kommer bare fra folk som ikke kan matte og aldri har hørt om en kalkulator. For det er rett og slett FEIL. Ja, du får fradrag på 28% av renter du har betalt. Det betyr at du for hver 100 lapp i renter får 28 kroner tilbake. Dermed HAR DU BETALT 72 kroner!!! Det er DUMT!!! Kom ikke her å påstå at det er lønnsomt å ha gjeld. Betaler du renter - gir du bort pengene dine til banken, så enkelt. Hvorfor er nordmenn så glade i å sponse bankene, det forstår jeg ikke.

Dave skriver litt om dette her: http://www.daveramsey.com/article/the-truth-about-debt/

Nei, med unntak av boliglån er gjeld dumt.

Og hva med disse fine "Kjøp nå - betalt om 3 måneder" finansieringene?
Vel - for det første så er sannsynligheten for at du betaler hele om 3 måneder nesten lik null. De som har råd til produktet betaler der og da. De som ikke har råd nå, har heller ikke råd om 3 måneder. Hvorfor tror du "alle" tilbyr finansiering? De hadde ikke gjort det hvis ikke de tjente penger på det. For det andre er dette gjerne lånene med høyest rente. "Jamen, det står jo rentefritt!". Ja, i de tre månedene er det rentefritt, mot et "lite" oppstartsgebyr (og plutselig var det ikke gratis allikevel), men når du sjokkert får regningen tre måneder senere innser at du selvsagt ikke har råd til den da heller, så må du velge nedbetaling, og DA kommer rentene! Og de er gjerne høye, en 20-30% er ikke uvanlig. Så hva vil det si? Jo, si en tv til 10.000 du kjøpte selv om du ikke hadde pengene til den. Første måned påløper det da 200-300 kroner i renter, samt gjerne et fakturagebyr på kanskje 50 kroner. Du velger selvsagt lang nedbetalingstid for å få minst mulig å betale hver måned, fordi du ikke har penger. Så betaler du kanskje en 300-400 kroner. Og bare ca 100 kroner av dette er betaling på selve tv'en!!! Da vil det ta deg årevis å betale ned, banken vil ha tjent tusenvis på deg og du sitter igjen med en tv du har betalt nesten dobbelt pris for som du synes er "gammel" etter et år. DUMT?! Ja. Tips: Ikke kjøp på finansiering - har du ikke pengene tilgjengelig har du ikke råd!

Men hva med studielån da - det MÅ vi jo ha?!
Nei, det må vi faktisk ikke. Utdanning kan du få gratis i Norge - det er et stort privilegium. Så hvorfor fortsetter vi å gjøre det så dyrt for oss selv? Antagelig nettopp fordi alle tror at man "MÅ ha studielån". Jeg har masser av det selv, for jeg trodde også at man måtte ha det og ikke minst får man også høre at "det er jo det gunstigste lånet man kan ha". Det er som at Grandiosa har fått nøkkelhullmerke. Det er det sunneste alternativet i en gruppe matvarer som uansett ikke er bra for deg. Studielån er et av de gunstigste lånene ja, men det er ikke det smarteste du gjør av den grunn! Så hva kan man gjøre? Jo - bo billig i kollektiv og på billige slitte hybler hvor du deler kjøkken og bad med 8 andre. Da kan du bo for under 2000 per måned. Bruk så studietiden på faktisk å studere, ikke drikke øl. Innse at du er student og fattig, lev så billig som mulig, firstprice er bra nok. Del på matlaging i kollektivet. Å sitte på lesesalen er billig, fyll vann fra springen. Og på fritiden da? Jo - her er cluet - da JOBBER du. En ekstrajobb ved siden av si 2 kvelder i uka og annenhver lørdag gir deg antagelig bedre utbetalt enn lånekassen. Det gjorde hvertfall min butikkjobb. I tillegg er det supert å få en eller annen arbeidserfaring på CV'en allerede da. Bor du billig, spiser som en student, og bruker tiden på studier og jobb kan du faktisk klare en god utdanning uten lån. Du får mye nyttig arbeidserfaring, du blir ekspert på å få hverdagen til å gå opp og mye å skryte av til dine første jobbintervjuer. Da har du mulighet til å gå ut i godt lønnet arbeid uten en krone i lån - og millionærstatusen er bare noen øyeblikk frem i tid. Det ville JEG gjort kunne jeg startet på studietiden om igjen. Hvilket grunnlag å starte livet med!

For de heldige:
Er man eller har man snille og økonomisk godt stilte foreldre/besteforeldre kan det være fint å huske at man kan gi studiestøtte til alle studierelaterte "regulære levekostnader" uten å måtte betale arveavgift. Slik kan poden f.eks spare alt/deler av det han tjener til sin første bolig. Tjener han like godt som støtte fra lånekassen, si 6500 kr utbetalt hver måned, kan han spare inntil 390.000 i løpet av 5 års utdannelse. Det begynner å likne en egenkapital. Bare tenk hva han kan spare når han da går ut i jobb uten å betale ned på studielån?! Egen bolig er da svært oppnåelig, selv i dagens "umulige" boligmarked. Det vil også gi et fornuftig forhold til penger ved at han selv må tjene og spare til egen bolig. Alt for mange"bare gir" eller enda verre, kausjonerer.
Kilde: http://www.dinepenger.no/regler/ikke-arveavgift-paa-studiestoette/127698

Imot gjeld - for boliglån?
Ja, jeg ser det vanskelig å komme unna boliglån i Norge. Å spare opp hele beløpet til boliger på kanskje flere millioner lar seg knapt gjøre i løpet av et liv hvis man skal leie i tillegg. Så boliglån skal jeg kanskje si meg enig i at vi kanskje må ha. Fordelen er selvsagt at du har investert pengene i noe som historisk sett antagelig vil lønne seg. Det viktige er å ikke fullfinansiere, da blir man svært sårbar for svingninger i boligpriser og risikoen ved investeringen blir for stor. Jeg synes den nye 15% regelen er på sin plass. Klarer man ikke det har man ikke råd til å kjøpe, det blir for risky. Og jeg vil heller ikke være komfortabel med boliglånet mitt før det er nede i minst 75% av boligens verdi, og noen mener til og med at man bør komme seg innenfor 60%. Da eier du sannsynligvis alltid noe som er mer verdt enn du skylder, noe som gir deg frihet og ro fordi du ved å selge kan realisere verdiene dine ved behov.

Dette skulle egentlig blitt et innlegg om hvordan å betale ned gjeld mest mulig effektivt, men jeg føler det er viktig å forklare HVORFOR det lønner seg å bli gjeldsfri og hvor feil oppfatning mange har av avhengighet av lån. Oppsummert handler det om frihet til å velge, frihet til å styre inntekten din selv og muligheten til å investere penger du ellers ville gitt til banken.


Debt is dumb, cash is king and a payed off home mortage is the status symbol of choice ;)
(Dave Ramsey)

Ny økonomiblogg

Hei og velkommen til min blogg!

Å starte denne bloggen har ligget i bakhodet lenge nå, det må jeg si.
Jeg verker i fingrene etter å dele mitt nyoppdagete pengevett med alle som føler at de trenger en forandring på den økonomiske fronten. Jeg kan ikke love noen raske løsningen eller den rette lotto-rekka, men jeg tør påstå at jeg kan ha funnet veien mot en sunn økonomi og den rikdommen som måtte følge med!

Bloggen kommer til å dreie seg om privatøkonomi, et felt jeg personlig synes er sterkt nedprioritert hos mange. Jeg kommer til å skrive om sparing, om gjeld, hvordan komme ut av gjeld, hvordan unngå gjeld, hvorfor unngå gjeld, hvorfor spare penger, om forbruk, om kredittkort, om det å være ung i boligmarkedet, om boliglån og studielån, og dele mine meninger om alle disse temaene. En og annen filosofisk betraktning kan også dukke opp!

Jeg kommer til å dele mye av min egen privatøkonomi og mine prosjekter på hjemmebane, for å vise effekten av å bevege seg fra en økonomisk analfabet til å ha sett lyset.

Dette er et tema jeg brenner sterkt for og jeg skal gjøre hva jeg kan for å spre budskapet og inspirere så mange som mulig til både og ta ansvar for, men også å fatte interesse for, sin egen hverdagsøkonomi!

Om jeg så bare når frem til en eneste person som får en mer bekymringsfri fremtid - så er målet mitt nådd :)
Følg med alle som måtte ønske!