I dag kom jeg over en skikkelig gladartikkel i DN som passer rett inn i min økonomiske filosofi:
13 år: Begynte sparingen, 19 år: Kjøpte bolig til 1,8 mill
Dette er jo herlig lesing! Kanskje burde jeg vært misunnelig, og selvsagt ønsker jeg jo at jeg hadde gjort som henne, men egentlig synes jeg bare det er godt å se fornuften seire. Det er dessuten imponerende å ha spart 300.000 før man fyller 19 år!
Det jeg liker spesielt godt er at hun forteller at foreldrene ikke har hjulpet henne med boligkjøpet. Det var vel en av mine første tanker når jeg så overskriften - at her har sikkert foreldrene bidratt med mesteparten. Men nei, en fin overraskelse at hun faktisk har kjøpt leiligheten selv. Selvsagt har foreldrene her hjulpet henne indirekte, men det har jeg absolutt ikke noe i mot, det er slik det burde gjøres spør du meg! Hun fikk jobbe fra hun var 13 på farens kontor, det er jo selvsagt dette som gjorde boligkjøpet mulig. Men ingenting er bedre enn å ha jobbet for sine egne penger, og ikke minst at hun i tillegg har blitt opplært i gode sparevaner. Her synes jeg foreldrene har gjort en utrolig god jobb, og jeg tror hun står mye sterkere enn unge som bare får leilighet ferdig kjøpt og betalt, helt eller delvis. For det er klart at denne jentas foreldre sikkert kunne valgt den løsningen, spart opp selv og/eller stilt som kausjonister nå. Men jeg tror deres løsning har vært mye smartere! Hun vil stå sterkere på arbeidsmarkedet da hun allerede så ung har arbeidet mye, vil fint kunne klare en ekstrajobb ved sidenav studiene og tjene enda mer penger, hun er jo allerede vant til å styre både jobb og skole. Så mange fordeler fremfor om hun bare hadde fått pengene i hånda! Smarte foreldre og smart jente, herlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.