Budsjett - eksempler og tips

Jeg har tidligere skrevet om fordelene ved å bruke budsjett for planlegging av egen økonomi.

Jeg har fått et spørsmål angående oppsett av budsjett, programvare for dette eller ferdige oppsett. Jeg skriver mer enn gjerne mer om budsjetter, da jeg mener det er et viktig verktøy i ethvert hjem.
Et eksempel og enda mer informasjon om budsjett finnes f.eks. hos Økonomiguiden - Budsjett. For å bruke budsjettmalen må du enten ha Microsoft Excel eller Openoffice, som er gratisversjonen.

Selv har jeg laget mitt eget oppsett og bruker google documents til dette, også et gratis regneark! Pengebingen liker gratis best! Fordelen med google documents er at jeg har tilgang på dokumentene hvor enn jeg måtte befinne meg, og siden jeg er litt glad i å fikle med budsjettet er det en fin ting. Fordelen med å lage min egen oversikt er at det i malene alltid er så mange kategorier og poster jeg ikke har behov for, men det avhenger nok av hvor kompleks økonomien er. Budsjettmalen linket til over sørger for at det meste huskes i hvertfall!

Jeg lager mitt budsjett for noen måneder frem i tid, sjelden mer enn for et halvår hittil. Jeg er bryr meg heller ikke så mye om å summere hvor mye hver post utgjør i løpet av et år, da jeg er mer opptatt av hva som kan gjøres neste måned heller enn på årsbasis. Annet enn for sparing, der regner jeg ut hvordan det burde se ut i slutten av året, det motiverer meg å se summen. Men det er jo opp til en selv hva som føles mest riktig. Regelen er i hvertfall klar - budsjett for neste lønn må settes opp FØR lønn kommer inn på konto. Slik rekker ikke noe av pengene forsvinne på mystisk vis. Når man får taket på budsjettet  klarer man å sette opp budsjett i overskuelig fremtid og treffe ganske bra. Men vær obs, det tar noen måneder med justeringer før budsjettet sitter! Og det vanskeligste? Det er å leve etter planen man har lagt. Når budsjettet er satt, pengene har kommet inn - så må fokus ligge på å holde seg til planen så godt det lar seg gjøre. Bare slik kan man være sikker på at utglidningene man opplever er realistiske og ikke bare et ønske om å bruke mer penger. Da kan budsjettet justeres neste måned. Et tips er å kopiere forrige budsjett til et nytt ark, eller ny fane, og deretter gjøre endringene som trengs. Når budsjettet har "satt seg" kopieres det opp for flere måneder.

Budsjettet er hos meg veldig enkelt, inntekt minus utgifter, og summen i bunnen skal bli 0.
Det kalles et 0-budsjett og har den store fordelen at hver eneste krone øremerkes, slik blir man sjef over egen inntekt! Det enkle er ofte det beste.

Eksemeplvis ser skjelettet slik ut (og her brukes kun enkle matematiske operatorer, pluss, og minus):

August:
Inntekt etter skatt

Utgift 1

Utgift 2
Utgift 3
Utgift 4
Utgift 5
     .
     .
SUM utgifter

Ekstra innbetaling 1
Ekstra innbetaling 2
Sparing 1
Sparing 2
SUM sparing

Penger til eget forbruk

Nederst: Inntekt - sum utgifter - sum sparing - sum eget forbruk


I mitt budsjett skal dette alltid bli 0.
Det er med andre ord 0'en som styrer mitt budsjett. Rekkefølgen er ordnet etter prioritet. Første prioritet er selvsagt å få mat på bordet, betalt alle regninger og eventuelt sette av til andre planlagte utgifter den måneden. Andre prioritet er ekstra betaling på lån og sparing og tilslutt en post for hva som da gjenstår av penger til eget forbruk (blow money - penger man kan bruke opp på dill og dall). Det er sistnevnte det går utover ved ekstra utgifter eller hvis jeg ønsker å få spart mest mulig. I et slikt budsjett merkes virkelig effekten av å få kuttet utgiftene så mye som mulig. Hvis summen tilslutt ikke er 0 endrer jeg på beløpene til det står 0. Enkelt ved positiv sum, det gir mer til sparing, ved negativ sum må det reduseres - da må noe nedprioriteres. Hele budsjett-tankegangen handler jo om prioriteringer, hva som er viktig i dag og hva som er viktig for fremtiden, samt å finne en balansegang mellom dette. 

Hva man setter som utgifter er jo etter eget ønske. Standard er jo dagligvarer, husleie/lån, strøm, barnehage, SFO osv. Å lage en post for tannleger, for klær, for fritidsaktiviteter går også inn under utgifter, slike realistiske poster må man ha med i budsjettet. Også viktig å huske de periodiske utgiftene. Det er sånn sett vanskelig å gi en fasit på hva som skal inn i budsjettet, da det styres av egen situasjon, ønsker og mål. Har man mye forbruksgjeld vil det være naturlig å gjøre utgiftene færreste mulig og lavest mulig for å kunne sette mest mulig på ekstra innbetaling. Gjeldssnøballen er da et nyttig verktøy. Men de realistiske utgiftene må inn, for ikke å pådra seg ny gjeld på grunn av et for trangt budsjett. Og for meg som snart tar fatt på å spare opp en stor buffer så gjelder jo det samme, minimere de andre postene for å få mest mulig til sparing.

En dag i fremtiden, hvor enn lang tid det måtte ta, så vil jo budsjettet utvikle seg, utgifter reduseres ettersom forbruksgjeld forsvinner, ettersom bufferkontoer er fylt opp, og da kan pengene styres mot mer langsiktige sparemål, investeringer og litt friere tøyler for å bruke pengene til å oppfylle sine egne drømmer. Jeg tror at cluet er å bygge en god økonomisk base i bunnen for deretter å kunne leve bedre økonomisk sett fremover. Uten å ha kontroll på pengene (enten på papiret eller i hodet, slik noen heldige faktisk klarer) er det vanskelig å bygge den stabile basen.

I boken The millionaire next door, som har studert amerikanske millionærer og deres levemåte, er det kanskje overraskende at en stor andel av millionærene har et husholdningsbudsjett, og mange sverger på at de ikke ville kommet dit de er i dag uten å ha kontroll på inntekten sin. Og budsjettet kan med fordel tas i bruk selv om drømmen ikke skulle være å bli millionær, men bare å ha penger til å kunne leve ut sine drømmer.


Tilslutt vil jeg igjen nevne at budsjett ikke er ment til å være en tvangstrøye - kun et verktøy. Hvor mye budsjettet styrer hverdagen, hvor annerledes den blir ved innføring av et budsjett er helt enkelt opp til en selv og hva man ønsker å få ut av å bruke et budsjett.


A bugdet is simply telling you money where to go, instead of wondering where they went.