Ja da er den her, IPS - den oppgraderte ordningen for individuell pensjonssparing. Det skrytes jo høylytt av ordningen i media og reklame for tiden, men som alltid er jo saken litt mer nyansert enn hva det fremstilles som. Jeg tenker å si litt om mine tanker om IPS og henvise til andre artikler for mer faktaopplysninger.
For det første så vil jeg si at for alle litt yngre er egen pensjonssparing en nødvendighet nå. Jeg er 35 år og sist vi hadde orientering om pensjon via jobben så var beskjeden klar - de vet ikke hva vi som er såpass unge vil få i pensjon. De har ingen garantier og ingen anelse egentlig. Det de er rimelig sikre på er at pensjon i fremtiden må se annerledes ut enn hva den gjør i dag, og neppe på den gode måten. Vi kan ikke forvente de gode ordningene dagens pensjonister går ut med. Dette da fra Oslo pensjonforsikring for ansatte i Oslo kommune, som hittil har hatt svært gode pensjonsordninger. Så det var i det minste oppklarende å skjønne at ingen kjenner fremtiden vår, og vi fikk klar anbefaling om å sikre oss selv ved sidenav. Point taken.
Så oppgraderer de IPS, en ordning som tidligere var relativt dårlig, med lavt årlig innskudd og få andre fordeler, til nå å få høyere årlig innskudd og en skattefordel det skrytes mye av. Så også fra staten oppfordres vi nå klart til å ta ansvar for egen pensjon. Summa summarum: Vi må spare selv.
Vi sparer per nå i aksjefond, ikke så mye på fast basis, 2000 kroner i måneden, men litt som over tid vil vokse seg til mer. Og innskuddet vil også øke over tid. Disse vil (snart) spares på aksjesparekonto, men vi har jo også vært nødt til seriøst å vurdere den nye IPS ordningen da skattefordelen som gis sannsynligvis er en økonomisk fordel mtp at skatteutsettelsen kan reinvesteres og slik skape en god spareeffekt.
Les mer om den nye IPS ordningen f.eks her hos Forbrukerrådet.
Slik jeg ser det er det egentlig bare 1-3 faktiske fordeler med denne ordningen fremfor å spare tilsvarende selv på aksjesparekonto:
1. Utsatt skatt. Du får skattefradrag året du setter penger inn, og du skatter da ikke av pengene før de tas ut igjen om (for mange) en god del år. Skattefradraget kan reinvesteres og gi avkastning hele veien frem til utbetaling etter fylte 62. Skattefradraget er på 24%, og ved maksimalt innskudd på 40.000 kroner per år kan man få 9600 kroner i skattefradrag. Deretter beskattes det normal inntekstsskatt (for tiden 24%) ved uttak. Det er lagt opp til at det skal være symmetri mellom skattefradrag og beskatning ved uttak for å sikre at det ikke blir store forskjeller på skattefradrag nå og hva du må skatte når pengene skal ut.
2. Summen regnes ikke inn i formueskatt. Så når man er der at formueskatt er aktuelt blir IPS en høyaktuell spareform uten tvil.
3. For noen kan det være en fordel at pengene er bundet til nettopp pensjon, og at de er låst frem til du er 62 år. Du får ikke brukt opp pengene på tull underveis. Interessant nok dukker det samme poenget opp som en ulempe lenger ned.
For det er noen ulemper slik jeg ser det:
1. Du mister kontrollen på pengene. Dette er den store haken slik jeg ser det. Når staten vil hjelpe oss litt på vei betyr det også at de skal ha litt kontroll. De gir oss en fordel, men også en ulempe. Hva om man av en eller annen grunn har behov for pengene tidligere? Sett at man blir alvorlig syk og har behov for kostbar behandling? Sett et uventet samlivsbrudd der pengene kunne kommet godt med i en ny dyr etableringsfase? Det er noen ting som kan skje underveis på vei mot pensjonsalder som kan ha stor påvirkning på økonomien, og hvor det å ha tilgang på sin egen sparing kan være veldig fornuftig.
2. Bindingstiden er lang. Tidligste mulige uttak er ved 62 år og siste krone betales ut når du er 80. Faller du fra i mellomtiden tilfaller sparingen dine arvinger. Du har ingen mulighet til å ta ut pengene tidligere. I forhold til vanlig aksjesparekonto hvor du selv ut i fra livssituasjon og ønske kan bestemme hvor mye du ønsker å selge deg ut med hver mnd eller hvert år. For oss i 30-40 årene er dette en innmari lang horisont.
3. Og selv om det fra eksperthold sies at det skal godt gjøres å tape på ordningen, så kjenner jeg på en viss usikkerhet rundt de neste 30-40 årene i norsk økonomi også. Trolig vil staten ha god nytte av å oppmuntre oss til egen sparing, men noen garantier for at vinder kan snu har man jo aldri.
Forøvrig et god innlegg hos eivindberg.no som belyser enda flere ulemper ved ordningen: Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS.
Et vesentlig poeng når man vurderer IPS er om man virkelig kommer til å reinvestere skattefordelen man får eller om det bare blir til en dyrere sommerferie. For går skattefordelen med til forbruk, da er det slik jeg ser det flere ulemper enn fordeler med IPS ordningen. Det eneste lukrative er skatteutsettelsen og muligheten for å reinvestere den. Gjøres ikke dette er en aksjesparekonto minst like greit for de fleste. Med mindre man ser behov for å sperre pengene helt selvsagt. Er man av den så impulsive typen at det ellers aldri vil bli en krone til pensjon, ja da kan det faktisk være en fordel å låse pengene i IPS.
Så hvem passer IPS for?
IPS kan være en god ordning for alle som aktivt sparer til pensjon, men jo nærmere du er pensjonsalder jo mer aktuell vil jeg si den er. Samt for alle som betaler formueskatt. Et vesentlig poeng er at man må være i stand til å faktisk reinvestere skattefordelen fremfor å øke forbruket,
Hvem passer IPS ikke for?
Unge i etableringsfasen spesielt. Her gjelder samme tommelfingerregel som for all annen pensjonssparing og aksjesparing, du bør ha kjøpt deg bolig og ha et boliglån med komfortabel lånegrad (under 60-70% i hvertfall) før midler avsettes til ekstra pensjonssparing. Dermed har mange yngre fortsatt godt av å sikre bolig først, og så vurdere IPS eller andre aksjespareformer deretter. Og dette handler om den økonomiske tryggheten som bør ligge i bunnen før enhver investering (sett bort i fra egen bolig) som foretas i volatile markeder slik som aksjemarkedet. Du kan ikke satse penger du ikke kan tape.
Hva gjør vi?
Vi avventer.
Løper ikke til IPS.
Fortsetter å spare til egen pensjon på aksjesparekonto inntil en dag vi føler IPS er riktig for oss.
"When in doubt - don't" sier Dave Ramsey, og jeg lytter atter en gang og velger å være litt avventende. Per nå sparer vi ca 24.000 kroner i året til pensjonssparing samlet her, så vi er uansett et stykke unna å dra maks utnytte av ordningen, Vi får vurdere på nytt etterhvert. I hovedsak er det bindingen av pengene som gjør meg skeptisk.
Alle må selv vurdere om de synes den potensielle økonomiske fordelen er stor nok til å oppveie for ulempene ved ordningen, men viktigst: Ikke før det uansett er aktuelt å spare til pensjon, dvs når økonomien ellers er klar for det!
Viser innlegg med etiketten Pensjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pensjon. Vis alle innlegg
tirsdag 21. november 2017
tirsdag 31. mars 2015
Effekten av å starte sparing tidlig
Noen ganger tenker jeg på hvilke råd jeg vil gi til de som er pur unge i dag. Det ville selvsagt være å ikke låne mer penger enn absolutt nødvendig, lage budsjett foran hver måned for å kontrollere pengene, samt å starte sparing tidlig.
I dag er det mange stadig yngre som lurer på om de bør starte pensjonssparing. Svært oppegående å tenke den tanken i staren av 20-årene, og svaret er selvsagt JA! Om man vil kalle det pensjonssparing eller ei får så være, men å starte opp langsiktig sparing så tidlig som mulig har en skremmende god effekt som man bør utnytte for alt det er verdt!
Dette eksemplet er klassisk, men utrolig nyttig:
La oss sammenlikne to personer som velger litt ulik fremgang på pensjonssparingen: Kalle er født med sparegener og finner derfor ut at han kan spare 500 kroner hver måned fra han får sin første deltidsjobb da han er 20 år gammel. Kristine tenker ikke på pensjonssparing før kollegaer spør om hun sparer til pensjon, og da er hun 30 år gammel. Lønna er da god, så Kristine tenker at hun får ta igjen litt og starter månedlig spareavtale på 1000 kroner, dobbelt så mye som Kalle. Begge tenker at de vil pensjonere seg da de blir 60.
Gitt at begge sparer i nøyaktig samme aksjefond som gir en forventet avkastning på 7% årlig over tid. Kristine har i 30 år spart dobbelt så mye som Kalle, men Kalle startet sparingen 10 år før Kristine. Hvem har mest da de fyller 60?
Mange blir overrasket over at svaret er Kalle!
Det er ingen tvil om at Kalle kommer best ut av dette. Jo tidligere man starter, jo lavere trenger innskuddet være for å komme opp i samme sum.
Så hva må jeg gjøre om jeg vil matche Kalle?
I dag er det mange stadig yngre som lurer på om de bør starte pensjonssparing. Svært oppegående å tenke den tanken i staren av 20-årene, og svaret er selvsagt JA! Om man vil kalle det pensjonssparing eller ei får så være, men å starte opp langsiktig sparing så tidlig som mulig har en skremmende god effekt som man bør utnytte for alt det er verdt!
Dette eksemplet er klassisk, men utrolig nyttig:
La oss sammenlikne to personer som velger litt ulik fremgang på pensjonssparingen: Kalle er født med sparegener og finner derfor ut at han kan spare 500 kroner hver måned fra han får sin første deltidsjobb da han er 20 år gammel. Kristine tenker ikke på pensjonssparing før kollegaer spør om hun sparer til pensjon, og da er hun 30 år gammel. Lønna er da god, så Kristine tenker at hun får ta igjen litt og starter månedlig spareavtale på 1000 kroner, dobbelt så mye som Kalle. Begge tenker at de vil pensjonere seg da de blir 60.
Gitt at begge sparer i nøyaktig samme aksjefond som gir en forventet avkastning på 7% årlig over tid. Kristine har i 30 år spart dobbelt så mye som Kalle, men Kalle startet sparingen 10 år før Kristine. Hvem har mest da de fyller 60?
Mange blir overrasket over at svaret er Kalle!
| Kristine | Kalle | |
| Sparing pr mnd | kr 1 000,00 | kr 500,00 |
| Forventet årlig avkasnting | 7 % | 7 % |
| Startet sparing | 30 år | 20 år |
| Totalt innskudd | kr 360 000,00 | kr 240 000,00 |
| Sum ved 60 år | kr 1 175 943,00 | kr 1 242 593,00 |
Ikke bare har Kalle mer, men han har også hatt et betydelig mindre innskudd. Totalt har han spart 120 000 kroner mindre enn Kristine, men allikevel ender han opp med mer.
Dette viser den enorme effekten det har å starte langsiktig sparing tidlig.
Endel tenker også på pensjon litt for sent.
La oss for eksemplets skyld legge til Kåre, som mener at det ikke er nødvendig å starte sparingen før han er 40 år. Det er tross alt lenge igjen til han blir 60. Han skjønner at han bør spare mer enn kollega Kristine gjør, så han setter av 2000 kroner pr mnd. Dobbelt så mye som Kristine, og fire ganger så mye som Kalle sparer hver måned.
| Kåre | Kristine | Kalle | |
| Sparing pr mnd | kr 2 000,00 | kr 1 000,00 | kr 500,00 |
| Forventet årlig avkastning | 7 % | 7 % | 7 % |
| Startet sparing | 40 år | 30 år | 20 år |
| Totalt innskudd | kr 480 000,00 | kr 360 000,00 | kr 240 000,00 |
| Sum ved 60 år | kr 1 020 674,00 | kr 1 175 943,00 | kr 1 242 593,00 |
Som vi ser må Kåre faktisk spare enda mer om han skal klare å ta igjen Kristine og Kåre. Faktisk må han opp i ca 2300 kr/mnd (= totalinnskudd på 552 000 kr) for å matche Kristine, og ca 2450 kr/mnd (= totalinnskudd på 588 000 kr) for å matche Kalle.
Det er ingen tvil om at Kalle kommer best ut av dette. Jo tidligere man starter, jo lavere trenger innskuddet være for å komme opp i samme sum.
Hva jeg ikke skulle gjort for å ha blitt lært om dette for mange år siden...*drømme*
Så hva må jeg gjøre om jeg vil matche Kalle?
I en alder av 33 har jeg nå 27 år til jeg blir 60.
Ved årsskiftet hadde jeg ca 22 000 på fondskontoen min.
For å matche Kalle må jeg spare 1300 kr/mnd de neste 27 årene.
Det er 2,6 ganger mer enn hva Kalle må spare, fordi han var lur og startet tidlig.
Og hvorfor er Kalles fremtidsutsikter så utrolig lyse?
Sett at Kalle blir ferdig studert og går ut i jobb. Da han er 30 føler han at de 500 kr/mnd utgjør såpass lite av lønnen at han velger å heller spare 1000 kr pr mnd. Etter 10 nye år, lønnsøkninger, etablert på boligmarkedet, ja jammen mener Kalle at han kan klare å spare 2000 kr/mnd de siste 20 årene frem til han blir 60. Hvis Kalle gjør dette vil han ved 60 år ha 2 325 532 kroner i sin pensjonssparing. Hans totale innskudd har da vært 817 200 kroner, ca 1,7 ganger hva Kåre totalt har satt inn. Men samtidig sitter Kalle igjen med ca 2,3 ganger så mye penger. Og ikke på noe tidspunkt har han spart med enn Kåre pr måned. Det meste av livet har han spart betydelig mindre.
Moralen er åpenlys: kan du starte langsiktig sparing tidlig, så er det ikke noe å vente med!
Selv små beløp vokser seg store over tid.
Her har jeg lekt meg med Skagens sparekalkulator som raskt beregner sparing over tid.
søndag 20. januar 2013
Tanker om pensjon
Jeg har en fripolise! :)
En bitteliten en fra 8 års jobbing i studietiden.
På litt over 7000 kroner.
I dag fikk jeg endelig logget meg inn banken hvor denne forvaltes og sett på hvilken risikoprofil den har, og endret litt på den. Satt den over til ekstra offensiv profil.
Nå er ikke jeg så veldig opptatt av pensjon enda, med 37 år igjen til pensjonsalder. Men, det er på tide å sette seg litt inn i sakene, forsøke å forstå seg på dagens system. Men - det er ingen garantier for at pensjonssystemet er det samme om 30-40 år. Det er jo allerede under endring. Så hvordan det ser ut den dagen jeg kanskje kan pensjonere meg er uvisst. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å gjøre noen små grep nå, i tilfelle det kan komme til nytte senere i livet.
Selvsagt er det å betale ned boligen, studielånet og å ikke ta andre lån like viktig som å starte sparing. Og det anbefales jo at man kun har boliglån og får det ned mot 50-60% av boligens verdi før man begynner å investere. Men om jeg tar litt hver måned og setter inn i et eller annet (det må jeg se mye nærmere på senere) smart med lang sparehorisont, så vil ikke de egentlig gjøre at nedbetaling tar veldig mye lenger tid. Men det vil gi et godt grunnlag for penger som skal stå å vokse.
Som eksempel - hvis man klarer å få i snitt en årlig avkastning på investeringen på 12% (snitt over mange mange år) så vil mine 7000 kroner i dag ha vokst til 463 000 når jeg er 67. Ikke justert for inflasjon. Får man 10% avkastning ender det på 238 000 kroner. Så det er uansett mye mer enn hva jeg starter med i dag. Og det uten å tilføre en eneste krone til.
Så er det motargumentet mange bruker; Jamen, det er ikke sikkert du lever så lenge. Hvorfor ikke ha det moro for pengene i stedet? Vel, joda. Moro bør man passe på å ha. Men det fine er effekten av å få satt inn litt som kan stå over mange mange år. Slik kan jeg sette inn et ubetydelig lite beløp hver måned (500-1000 kr kanskje?) og heller la pengene jobbe for meg med å vokse. Liten betydning i den daglige økonomien i dagens situasjon, men som kan ha stor betydning hvis jeg nå blir så gammel. Og det håper jeg jo på :)
F.eks: Hvis jeg setter 1000 kroner per måned til pensjonssparing spredd i ulike høy-risiko/høy-avkastning aksjefond (noe som er veien å gå når sparehorisonten er veldig lang mener jeg å ha forstått) og oppnår samme avkastning som nevnt over, 10% som snitt over alle spareårene, så vil det om 30 år utgjøre litt over 2 millioner kroner. Som da vil kunne generere litt inntekter i form av avkastning, i tillegg til at de kan brukes ved behov. Og det koster meg per i dag 3,5% av utbetalt lønn. Det koster meg også noe lenger nedbetalingstid på lån som reduserer den reelle fortjenesten noe. Hovedpoenget er at det er smart å starte tidlig for å få pengene til å formere seg av seg selv over lang tid. Tror jeg.
Eventuelle bruksområder er selvsagt å kunne investere i bolig for utleie som kan generere inntekter i pensjonstilværelsen f.eks. Mulighetene blir helt sikkert mange! Men hvis man ikke er bevisst på å spare penger vil de bare forsvinne ut i intet gjennom årene kan man vel mistenke... Og når mange bekker små lager stor å er det vel best å komme igang med den sparingen om ikke alt for lenge.
En bitteliten en fra 8 års jobbing i studietiden.
På litt over 7000 kroner.
I dag fikk jeg endelig logget meg inn banken hvor denne forvaltes og sett på hvilken risikoprofil den har, og endret litt på den. Satt den over til ekstra offensiv profil.
Nå er ikke jeg så veldig opptatt av pensjon enda, med 37 år igjen til pensjonsalder. Men, det er på tide å sette seg litt inn i sakene, forsøke å forstå seg på dagens system. Men - det er ingen garantier for at pensjonssystemet er det samme om 30-40 år. Det er jo allerede under endring. Så hvordan det ser ut den dagen jeg kanskje kan pensjonere meg er uvisst. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å gjøre noen små grep nå, i tilfelle det kan komme til nytte senere i livet.
Selvsagt er det å betale ned boligen, studielånet og å ikke ta andre lån like viktig som å starte sparing. Og det anbefales jo at man kun har boliglån og får det ned mot 50-60% av boligens verdi før man begynner å investere. Men om jeg tar litt hver måned og setter inn i et eller annet (det må jeg se mye nærmere på senere) smart med lang sparehorisont, så vil ikke de egentlig gjøre at nedbetaling tar veldig mye lenger tid. Men det vil gi et godt grunnlag for penger som skal stå å vokse.
Som eksempel - hvis man klarer å få i snitt en årlig avkastning på investeringen på 12% (snitt over mange mange år) så vil mine 7000 kroner i dag ha vokst til 463 000 når jeg er 67. Ikke justert for inflasjon. Får man 10% avkastning ender det på 238 000 kroner. Så det er uansett mye mer enn hva jeg starter med i dag. Og det uten å tilføre en eneste krone til.
Så er det motargumentet mange bruker; Jamen, det er ikke sikkert du lever så lenge. Hvorfor ikke ha det moro for pengene i stedet? Vel, joda. Moro bør man passe på å ha. Men det fine er effekten av å få satt inn litt som kan stå over mange mange år. Slik kan jeg sette inn et ubetydelig lite beløp hver måned (500-1000 kr kanskje?) og heller la pengene jobbe for meg med å vokse. Liten betydning i den daglige økonomien i dagens situasjon, men som kan ha stor betydning hvis jeg nå blir så gammel. Og det håper jeg jo på :)
F.eks: Hvis jeg setter 1000 kroner per måned til pensjonssparing spredd i ulike høy-risiko/høy-avkastning aksjefond (noe som er veien å gå når sparehorisonten er veldig lang mener jeg å ha forstått) og oppnår samme avkastning som nevnt over, 10% som snitt over alle spareårene, så vil det om 30 år utgjøre litt over 2 millioner kroner. Som da vil kunne generere litt inntekter i form av avkastning, i tillegg til at de kan brukes ved behov. Og det koster meg per i dag 3,5% av utbetalt lønn. Det koster meg også noe lenger nedbetalingstid på lån som reduserer den reelle fortjenesten noe. Hovedpoenget er at det er smart å starte tidlig for å få pengene til å formere seg av seg selv over lang tid. Tror jeg.
Eventuelle bruksområder er selvsagt å kunne investere i bolig for utleie som kan generere inntekter i pensjonstilværelsen f.eks. Mulighetene blir helt sikkert mange! Men hvis man ikke er bevisst på å spare penger vil de bare forsvinne ut i intet gjennom årene kan man vel mistenke... Og når mange bekker små lager stor å er det vel best å komme igang med den sparingen om ikke alt for lenge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)