tirsdag 21. november 2017

IPS

Ja da er den her, IPS - den oppgraderte ordningen for individuell pensjonssparing. Det skrytes jo høylytt av ordningen i media og reklame for tiden, men som alltid er jo saken litt mer nyansert enn hva det fremstilles som. Jeg tenker å si litt om mine tanker om IPS og henvise til andre artikler for mer faktaopplysninger.

For det første så vil jeg si at for alle litt yngre er egen pensjonssparing en nødvendighet nå. Jeg er 35 år og sist vi hadde orientering om pensjon via jobben så var beskjeden klar - de vet ikke hva vi som er såpass unge vil få i pensjon. De har ingen garantier og ingen anelse egentlig. Det de er rimelig sikre på er at pensjon i fremtiden må se annerledes ut enn hva den gjør i dag, og neppe på den gode måten. Vi kan ikke forvente de gode ordningene dagens pensjonister går ut med. Dette da fra Oslo pensjonforsikring for ansatte i Oslo kommune, som hittil har hatt svært gode pensjonsordninger. Så det var i det minste oppklarende å skjønne at ingen kjenner fremtiden vår, og vi fikk klar anbefaling om å sikre oss selv ved sidenav. Point taken.

Så oppgraderer de IPS, en ordning som tidligere var relativt dårlig, med lavt årlig innskudd og få andre fordeler, til nå å få høyere årlig innskudd og en skattefordel det skrytes mye av. Så også fra staten oppfordres vi nå klart til å ta ansvar for egen pensjon. Summa summarum: Vi må spare selv.

Vi sparer per nå i aksjefond, ikke så mye på fast basis, 2000 kroner i måneden, men litt som over tid vil vokse seg til mer. Og innskuddet vil også øke over tid. Disse vil (snart) spares på aksjesparekonto, men vi har jo også vært nødt til seriøst å vurdere den nye IPS ordningen da skattefordelen som gis sannsynligvis er en økonomisk fordel mtp at skatteutsettelsen kan reinvesteres og slik skape en god spareeffekt.

Les mer om den nye IPS ordningen f.eks her hos Forbrukerrådet.

Slik jeg ser det er det egentlig bare 1-3 faktiske fordeler med denne ordningen fremfor å spare tilsvarende selv på aksjesparekonto:

1. Utsatt skatt. Du får skattefradrag året du setter penger inn, og du skatter da ikke av pengene før de tas ut igjen om (for mange) en god del år. Skattefradraget kan reinvesteres og gi avkastning hele veien frem til utbetaling etter fylte 62. Skattefradraget er på 24%, og ved maksimalt innskudd på 40.000 kroner per år kan man få 9600 kroner i skattefradrag. Deretter beskattes det normal inntekstsskatt (for tiden 24%) ved uttak. Det er lagt opp til at det skal være symmetri mellom skattefradrag og beskatning ved uttak for å sikre at det ikke blir store forskjeller på skattefradrag nå og hva du må skatte når pengene skal ut.

2. Summen regnes ikke inn i formueskatt. Så når man er der at formueskatt er aktuelt blir IPS en høyaktuell spareform uten tvil.

3. For noen kan det være en fordel at pengene er bundet til nettopp pensjon, og at de er låst frem til du er 62 år. Du får ikke brukt opp pengene på tull underveis. Interessant nok dukker det samme poenget opp som en ulempe lenger ned.

For det er noen ulemper slik jeg ser det:

1. Du mister kontrollen på pengene. Dette er den store haken slik jeg ser det. Når staten vil hjelpe oss litt på vei betyr det også at de skal ha litt kontroll. De gir oss en fordel, men også en ulempe. Hva om man av en eller annen grunn har behov for pengene tidligere? Sett at man blir alvorlig syk og har behov for kostbar behandling? Sett et uventet samlivsbrudd der pengene kunne kommet godt med i en ny dyr etableringsfase? Det er noen ting som kan skje underveis på vei mot pensjonsalder som kan ha stor påvirkning på økonomien, og hvor det å ha tilgang på sin egen sparing kan være veldig fornuftig.

2. Bindingstiden er lang. Tidligste mulige uttak er ved 62 år og siste krone betales ut når du er 80. Faller du fra i mellomtiden tilfaller sparingen dine arvinger. Du har ingen mulighet til å ta ut pengene tidligere. I forhold til vanlig aksjesparekonto hvor du selv ut i fra livssituasjon og ønske kan bestemme hvor mye du ønsker å selge deg ut med hver mnd eller hvert år. For oss i 30-40 årene er dette en innmari lang horisont.

3. Og selv om det fra eksperthold sies at det skal godt gjøres å tape på ordningen, så kjenner jeg på en viss usikkerhet rundt de neste 30-40 årene i norsk økonomi også. Trolig vil staten ha god nytte av å oppmuntre oss til egen sparing, men noen garantier for at vinder kan snu har man jo aldri.

Forøvrig et god innlegg hos eivindberg.no som belyser enda flere ulemper ved ordningen: Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS.

Et vesentlig poeng når man vurderer IPS er om man virkelig kommer til å reinvestere skattefordelen man får eller om det bare blir til en dyrere sommerferie.  For går skattefordelen med til forbruk, da er det slik jeg ser det flere ulemper enn fordeler med IPS ordningen. Det eneste lukrative er skatteutsettelsen og muligheten for å reinvestere den. Gjøres ikke dette er en aksjesparekonto minst like greit for de fleste. Med mindre man ser behov for å sperre pengene helt selvsagt. Er man av den så impulsive typen at det ellers aldri vil bli en krone til pensjon, ja da kan det faktisk være en fordel å låse pengene i IPS.

Så hvem passer IPS for?
IPS kan være en god ordning for alle som aktivt sparer til pensjon, men jo nærmere du er pensjonsalder jo mer aktuell vil jeg si den er.  Samt for alle som betaler formueskatt. Et vesentlig poeng er at man må være i stand til å faktisk reinvestere skattefordelen fremfor å øke forbruket,

Hvem passer IPS ikke for?
Unge i etableringsfasen spesielt. Her gjelder samme tommelfingerregel som for all annen pensjonssparing og aksjesparing, du bør ha kjøpt deg bolig og ha et boliglån med komfortabel lånegrad (under 60-70% i hvertfall) før midler avsettes til ekstra pensjonssparing. Dermed har mange yngre fortsatt godt av å sikre bolig først, og så vurdere IPS eller andre aksjespareformer deretter. Og dette handler om den økonomiske tryggheten som bør ligge i bunnen før enhver investering (sett bort i fra egen bolig) som foretas i volatile markeder slik som aksjemarkedet. Du kan ikke satse penger du ikke kan tape.

Hva gjør vi?
Vi avventer.
Løper ikke til IPS.
Fortsetter å spare til egen pensjon på aksjesparekonto inntil en dag vi føler IPS er riktig for oss.
"When in doubt - don't" sier Dave Ramsey, og jeg lytter atter en gang og velger å være litt avventende. Per nå sparer vi ca 24.000 kroner i året til pensjonssparing samlet her, så vi er uansett et stykke unna å dra maks utnytte av ordningen, Vi får vurdere på nytt etterhvert. I hovedsak er det bindingen av pengene som gjør meg skeptisk.

Alle må selv vurdere om de synes den potensielle økonomiske fordelen er stor nok til å oppveie for ulempene ved ordningen, men viktigst: Ikke før det uansett er aktuelt å spare til pensjon, dvs når økonomien ellers er klar for det!

4 kommentarer:

  1. Gjør det samme som dere! Avventer. Det er fristende med fordelene med IPS, men ulempene svir mer enn fordelene frister. En ting er å vente til jeg er 62, men at jeg da også ikke får lov til å ta ut pengene som jeg vil synes jeg heller ikke noe om. Men kommer nok til å vurdere dette når jeg nærmer meg pensjonsalder, men så spørs det jo da hvor mye som skjer i politikken på den lange tiden som er. Det har ihvertfall skjedd mye fram og tilbake hittil.

    SvarSlett
  2. "Du får skattefradrag året du setter penger inn, og du skatter da ikke av pengene før de tas ut igjen om (for mange) en god del år. Skattefradraget kan reinvesteres og gi avkastning hele veien frem til utbetaling etter fylte 62."

    Det er ingen fordel at skatten blir utsatt. Hvorvidt skatten blir trukket før eller etter vil ikke ha noe å si. Gitt at du investerer i samme portefølje til samme tid. Fordelen er at du skatter 24% i stedet 29,76% som er skatt på aksjeinntekt. Riktig nok så kan det I et langsiktig perspektiv bli ganske mye (pga. renters renter).

    Men jeg avventer også å spare i IPS.

    SvarSlett
  3. Tulleordning. Tror også pensjon blir skattet hardere i fremtiden- hvem vet hva starten vil finne på der? Her i huset spares det til pensjon i et norsk og et globalt indeksfond.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker heller ikke tanken på å legge pengene i statens makt... ikke at jeg nødvendigvis har grunn til å mistro staten på noe vis, men man vet jo aldri.

      Slett

Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.