Ja da er jeg tilbake i jobb, og som om jeg hadde lite tid fra før så har jeg i hvertfall lite tid nå! Men det er vel sånn det skal være som småbarnsmor :)
Så nå er perioden med ulønnet permisjon over. I slutten av februar får jeg en dæsj penger (kalt lønn), og fra slutten av mars blir det sannsynligvis 90% lønn, da vi en periode kjøper meg en time ubetalt ammefri for å ha noe kortere dag hjemmefra. Tid er den nye luksusen, og det jeg kjøper meg en en rolig morgen sammen med pappan og vesla. Gull verdt for meg. 10% reduksjon i inntekt utgjør litt over 3000 kroner.
Men, siden vesla er over ett, men ikke går i barnehage, så får vi også 6000 kroner i kontantstøtte. Så selv med noe redusert stilling går vi i pluss i de 10 ukene pappan har permisjon med lønn.
Deretter.... blir det litt minus igjen frem til sannsynlig barnhagestart i august.
Så penger kommer, og penger går.
Sparekontoen tappes forunderlig lite, og eneste forklaringen jeg har på det er at vi lå en måned på forskudd med alle utgifter, men det gjør vi neppe lenger. Men det er jo greit for en stund! I tre måneder fremover kan vi faktisk fylle opp sparekontoen igjen, med en god del tusen hver måned, som da går til å dekke det som gjenstår av ulønnet permisjon. Så det er flott. Og jeg har ikke regnet med feriepenger i juni, hvilket sikkert dekker mye av den ulønnede permisjonen fra mai til august. Vi skal bruke noe av ferien vår til å dekke opp med å være hjemme, men vi kjøper oss nok også ferie sammen. Sparekontoen tilsier at det skal være helt greit med noen uker sammen som familie, hvilket er superkos! Vi kan kanskje ikke bruke masse penger på å reise, men for vesla er det å uforske konseptet "hage" antagelig mer enn moro nok hele sommeren! Sånn sett er det herlig å ha en ettåring :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.