Årets mål 2014

Etter mye om og men tror jeg vi har landet en fornuftig målsetting, etter å ha vært innom alt fra pysete mål, til urealistisk hårete mål. En  mellomting føles som veien å gå!

Første mål er å oppgradere bil til nyere modell, for cash. Så nå nisparer vi til bil. Den blir nok kjøpt i prisklassen 100-120 000 kr. Da bli mannen fornøyd, og når han er fornøyd er jeg fornøyd, hehe. Ja, man hører ofte det motsatte (at når kona er glad er mannen også glad), men det gjelder visst begge veier.

Deretter er målet å sette minst 30% av netto inntekt til langsiktig sparing hver måned ut året. 

Med langsiktig sparing menes nedbetaling av lån (avdrag), fondssparing (pensjon) og boligsparing på egen konto (pga høyere rente på høyrentekonto enn på boliglånet p.t).

Målet er realistisk, vårt maksimale potensiale ligger litt over 30% til langsiktig sparing, men forutsetter da null utskeielser. Jeg tror ikke vi kan unngå noen utskeielser i løpet av åtte måneder, så sparemålet har et visst rom for at vi ikke alltid er superflinke. Men merk: minst 30% til langsiktig sparing hver måned. Dvs, aldri under 30%! Gjerne mer, men aldri under. Det inkluderer også feriepengeutbetaling og lønningene med halv skatt.

Vi regner med å kjøpe bil i løpet av et par måneder nå, så jeg har antatt at vi starter opp med den langsiktige sparingen senest i slutten av mai.

I kroner og øre utgjør 30% av netto lønn p.t ca 16500 kroner. Over åtte måneder blir dette 132 000 kroner. Da ikke medregnet ekstra ved feriepenger og i desember, eller en liten forventet lønnsøkning. Hvis vi klarer å være flinke kan vi kanskje klare å totalt spare 150 000 i langsiktig sparing i år, i tillegg til å ha kjøpt ny gammel bil. Men jeg synes det er greiere å ha et mål å holde seg til hver måned, enn en stor sum som skal være i havn ved årets slutt.

Blir spennende om vi klarer å unngå de store utskeielsene, for det er det ikke rom for om vi skal klare dette målet!

Oppdatering månedlig kommer når vi er i gang med dette.

Spent på selvangivelsen? For dårlig kontroll?

Er du av de som nå sitter på pinebenken i påvente av selvangivelsen for 2013 som er like rundt hjørnet, fordi du ikke aner om du får baksmell eller blir tilgodesett mange tusenlapper? I såfall kan det være lurt å ta litt bedre kontroll over skatten din, rett og slett følge bedre med og sette deg inn i hvordan ulike ting i din livssituasjon påvirker skatten din. En gylden mulighet er å bruke god tid på å forstå alle postene i selvangivelsen som er rett rundt hjørnet. Sett deg inn i alle fradrag og tenk over hvordan disse kan kompenseres for gjennom året. Er de fortsatt gyldige for 2014? Ja da kan du i prinsippet heller betale mindre i skatt hver måned enn å få det igjen neste år.

Målet bør for alle å gå i +- 0, altså hverken få tilbake eller få restskatt. For skatten må betales, men det er få grunner til å betale inn mer enn nødvendig. Rentene hos staten er elendige i forhold til høyrentekontoene, så å låne staten penger er unødvendig. Da er det i såfall nesten bedre å låne penger av staten, det vil si betale for lite skatt, og heller ha pengene på konto til å cashe ut restskatten da den kommer. Men det må selvsagt gjøres bevisst slik at pengene er satt av, og anbefales kun for de som vet de har selvdisiplinen og motivasjonen på plass. De fleste bør holde seg unna dette, da den verste kreditoren du kan ha er staten. Å skylde skatt du ikke får betalt kan føre til lønnstrekk og mye ubehag. Så betal skatten du skal, men heller ikke mer.

Det er en smal sak å endre på skattekortet for inneværende år, så når likningen kommer kan det være på tide å vurdere om det er behov for å gjøre endringer for å komme mest mulig i 0 for 2014. Får du mye igjen, eller stor restskatt, så bør noe gjøres dersom du ikke utfallet var bevisst fra din side.

Det skal ikke være noen grunn til å være spent på selvangivelsen.
Det finnes relativt gode skatteberegningsverktøy på nett som gjør at du kan følge med gjennom året, og evt justere skattekortet underveis. Selv har jeg fått justert for reisefradraget mitt for dette året, og får derfor heller utbetalt et par tusenlapper ekstra hver måned, enn å få igjen mye neste sommer.

Hvilke fradrag du er berettiget, og hvor mye skatt du skal betale, til avhenger av din livssituasjon og din økonomi. Derfor må dette vurderes årlig, eller ved endringer i livssituasjon. F.eks ved endring av lønn, barn inn/ut av barnehager, endring i skattepliktig formue osv.

Jeg testet Din Sides skattekalkulator for skatt i 2014, og den traff nokså nøyaktig ut i fra mine data. Der kan du se i bunnlinjen hvor mye du omtrentlig bør ha utbetalt hver måned. Jo mer nøyaktig input jo mer nøyaktig er utfallet. Slik er det lett å se om du betaler for mye eller for lite skatt, og om du bør justere på skattekortet, evt be arbeidsgiver trekke mer eller mindre skatt for de som har den muligheten.

Synes du fortsatt at eneste måte å få spart på er å betale inn for mye skatt?
Da bør du se nærmere på sparevanene dine. Et godt tips er å heller opprette høyrentekonto i en annen bank enn dagligbanken, og å sette på automatisk overføring dit på lønningsdag. Slik blir pengene fortsatt automatisk flyttet ut av ditt synsfelt, men de kan stå til mye bedre rente, og du blir faktisk litt rikere enn om du låner pengene til staten. Samme effekt, du får bare mer penger ut av det. Og det er vel ikke feil? Og disiplin til å la pengene stå er en øvelse som kan være uvant, men mangler den bør den jobbes med. Jeg har jobbet med den i flere år nå, og det begynner å komme seg, så det er mulig!

Kjøpt feil fond!

Jada, sånn kan det gå når man er fersking på fondshandel og ikke egentlig tar seg helt tid til å se nøye nok på saker og ting. Det viste seg nemlig at jeg hadde kjøpt feil fond. Ikke rart jeg synes det gikk overraskende dårlig!

Jeg skulle jo kjøpe DNB Global Index, etter anbefaling i Dine Penger. Men klarte tydeligvis å kjøpe et annet indeksfond fra DNB. Oppdaget feilen da mannen så på kontoene våre samtidig og lurte på hvorfor i all verden jeg ikke hadde kjøpt global index.

Så nå har jeg fikset det, byttet fond. Tapte litt på det, men siden jeg er så utrolig fersking i dette så føler jeg det absolutt tryggest å holde meg til det som er anbefalt fra andre hold, heller enn mine egne feilkjøp. Ble et par hundre kroner i minus, men nå er jeg på trygg grunn igjen og forhåpentligvis blir det litt avkastning fremover!

Noen småfeil må man vel regne med når noe er såpass nytt for meg som dette er :)
Har litt småpenger der inne som ikke er krise å tape, det er også lurt i starten ser det ut til!

Bloggen oppe igjen og første økonomidate avholdt

Ja, hurra for at bloggen ser ut til å fungere fin igjen etter noen uker med trøbbel. Det tok meg litt tid å forstå hva som var galt og hvordan jeg kunne fikse det, men nå tror jeg alt er i orden. Synderen av nok et tredjeparts script jeg brukte på arkiv-siden. Den er derfor slettet, men arkivet foreligger nå i tradisjonell Bloggerform i høye kolonne.

I slutten av forrige uke var det tid for ekteskapets første økonomidate. Ja, det krever jo litt samarbeid når to lønninger skal benyttes mest mulig fornuftig, også er det veldig artig å sitte sammen og se utviklingen også.

Vi får lønninger på ulike datoer, han er først ute den 12., og så får jeg 28. Det vi gjør er at vi samler alt sammen opp før vi fordeler i hht til planen. Da er det absolutt en fordel at lønningene står på høyrentekonto hos YaBank, til 3,4% rente, vi taper lite på å utsette overføringene. Det er også en forutsetning at vi ligger på forskudd med alle regninger slik at hans lønn ikke trengs til å betale noe før i måneden etter.

Nå ble februar litt uvanlig, da det i realiteten ble en kombinasjon av januar og februar. Dette fordi vi ikke sparte en krone i januar. Vi satte alt overskudd inn på bryllupskontoen og lot de stå til alle regninger var betalt og alle kostnader dekket. I tillegg satte vi inn det som kom av pengegaver. På den kontoen sto det dermed en god slump penger igjen, rundt 15.000 kroner. Dette ble da også tatt seg av nå i slutten av februar.

Så vi satte oss ned, torsdag kveld faktisk, med tekoppene og laptopene. Jeg viste han hvordan jeg pleier å føre alt inn i regnearket for å holde oversikten, og han tok seg av overføringer til diverse kontoer. Vi har nemlig opprettet en god del kontoer, i håp om å ha oversikt som begge kan forholde seg til. Det nytter ikke lenger at jeg har detaljene i hodet eller i regneark. Siden dette er et nytt oppsett for oss så tenkte jeg dele det med dere!

I februar ble pengesekken fordelt slik:

Netto lønn: 
31 466,-
26 600,-*      
SUM: 58 066

* Litt mer enn vanlig, tilbakebetalt for utlegg reise.

Utgifter
Regningskonto (alle regninger i mars): 14139,-
Matkonto: 5500,-
Kjæledyr: 500,-
Tannlege/helse: 500,-
Bil drift: 2000,-
Studielånskonto: 4050,-
SUM: 26689,-             

Lommepenger til eget bruk: 4000,-

Kortsiktig sparing
Gaver: 2000,-
Ferie: 2000,-
Ny gammel bil: 40 000,-    
SUM: 44 000,-                 

Langsiktig sparing
Pensjonssparing fond: 2903,- (5% av respektives netto lønn)
Annen langsiktig sparing: 0,-
SUM: 2903,-                     

SUM totalt utgifter og sparing: 73 592,-

Gapet mellom inntekt og utgifter/sparing skylder de ca 15 000 som sto på konto fra forrige måned og som nå er satt til bilsparing.

Jeg vil ikke regne % sparing på dette, da det er vanskelig siden det delvis er to måneder slått sammen. Men som dere ser går nesten alt til bilsparing, da kjerra skal byttes ut før sommeren. Mannen har lyst på bedre bil, og selv om det er en luksusgjenstand så velger vi å ta oss råd til det. Men det er ikke snakk om finansiering, så her må det spares! Tanken vår er å følge denne geniale oppskriften helt til vi for alltid kan kjøre 3-6 år gammel bruktbil: Bil uten billån?

Målet for bilsparingen nå er 120 000 kr, og vi har nå 80 000. Jeg regner med at vi er i boks med sparingen i slutten av april hvis vi er flinke, evt i slutten av mai hvis vi ikke klarer å være flinke. Og deretter skal jo nesten tilsvarende sparebeløp overføres til langsiktig sparing. og da blir det moro!

Noe annet nytt her, som jeg merker godt, er at vi faktisk tar ut lommepenger. Og ganske mye også. 2000 kroner hver holder vi tilbake før resten av lønningene går inn i felleskassa. Beløpet er såpass høyt fordi det er tenkt til å dekke klær (utenom større dyrere kjøp), hobbyting og at vi skal ha mulighet til å spare opp litt til egen moro. For eksempel hvis jeg vil på jentetur, eller han vil ha nytt dyrt fiskeutstyr. Luksus for meg som ikke er vant til å bruke særlig mye.Så her gjelder det for meg å passe på å ikke bruke opp alt! Har allerede satt av litt på min egen sparekonto. Samtidig er beløpet lavt ifht hvor mye vi har til overs hver måned, men det er selvsagt for å få spart mest mulig! Men nå er vi ikke helt nazi heller, dukker det opp ønsker/behov, så er det selvsagt mulig å gjøre noe med det. Men da må det i hvertfall diskuteres og begge må være enige. En slags sikkerhetsventil som sørger for at ikke pengene forsvinner i øst og i vest uten videre.

Leve på en lønn = frihet!
Det mest positive her er helt klart at vi i faktiske nødvendige utgifter er veldig nærme å kunne leve på en lønning. Og det betyr økt grad av frihet, for hva er oddsen for at vi begge mister jobben? Liten. Det betyr generelt mer frihet. Mannen ønsker seg annen jobb i annet yrke. Mulig at han da må starte med lavere lønn igjen og jobbe seg oppover, og skulle det være nødvendig for å få en jobb han trives med, ja så har vi den muligheten. Ikke at det er ideelt, men ved behov så lar det seg gjøre. Slik frihet er utrolig deilig!

Anbefaler alle par å samarbeide om økonomi, uansett om dere har felles eller separat økonomi. Gå inn for mye sparing, det gir resultater etterhvert!