søndag 20. januar 2013

Tanker om pensjon

Jeg har en fripolise! :)
En bitteliten en fra 8 års jobbing i studietiden.
På litt over 7000 kroner.

I dag fikk jeg endelig logget meg inn  banken hvor denne forvaltes og sett på hvilken risikoprofil den har, og endret litt på den. Satt den over til ekstra offensiv profil.

Nå er ikke jeg så veldig opptatt av pensjon enda, med 37 år igjen til pensjonsalder. Men, det er på tide å sette seg litt inn i sakene, forsøke å forstå seg på dagens system. Men - det er ingen garantier for at pensjonssystemet er det samme om 30-40 år. Det er jo allerede under endring. Så hvordan det ser ut den dagen jeg kanskje kan pensjonere meg er uvisst. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å gjøre noen små grep nå, i tilfelle det kan komme til nytte senere i livet.

Selvsagt er det å betale ned boligen, studielånet og å ikke ta andre lån like viktig som å starte sparing. Og det anbefales jo at man kun har boliglån og får det ned mot 50-60% av boligens verdi før man begynner å investere. Men om jeg tar litt hver måned og setter inn i et eller annet (det må jeg se mye nærmere på senere) smart med lang sparehorisont, så vil ikke de egentlig gjøre at nedbetaling tar veldig mye lenger tid. Men det vil gi et godt grunnlag for penger som skal stå å vokse.

Som eksempel - hvis man klarer å få i snitt en årlig avkastning på investeringen på 12% (snitt over mange mange år) så vil mine 7000 kroner i dag ha vokst til 463 000 når jeg er 67.  Ikke justert for inflasjon. Får man 10% avkastning ender det på 238 000 kroner. Så det er uansett mye mer enn hva jeg starter med i dag. Og det uten å tilføre en eneste krone til.

Så er det motargumentet mange bruker; Jamen, det er ikke sikkert du lever så lenge. Hvorfor ikke ha det moro for pengene i stedet? Vel, joda. Moro bør man passe på å ha. Men det fine er effekten av å få satt inn litt som kan stå over mange mange år. Slik kan jeg sette inn et ubetydelig lite beløp hver måned (500-1000 kr kanskje?) og heller la pengene jobbe for meg med å vokse. Liten betydning i den daglige økonomien i dagens situasjon, men som kan ha stor betydning hvis jeg nå blir så gammel. Og det håper jeg jo på :)

F.eks: Hvis jeg setter 1000 kroner per måned til pensjonssparing spredd i ulike høy-risiko/høy-avkastning aksjefond (noe som er veien å gå når sparehorisonten er veldig lang mener jeg å ha forstått) og oppnår samme avkastning som nevnt over, 10% som snitt over alle spareårene, så vil det om 30 år utgjøre litt over 2 millioner kroner. Som da vil kunne generere litt inntekter i form av avkastning, i tillegg til at de kan brukes ved behov. Og det koster meg per i dag 3,5% av utbetalt lønn. Det koster meg også noe lenger nedbetalingstid på lån som reduserer den reelle fortjenesten noe. Hovedpoenget er at det er smart å starte tidlig for å få pengene til å formere seg av seg selv over lang tid. Tror jeg.

Eventuelle bruksområder er selvsagt å kunne investere i bolig for utleie som kan generere inntekter i pensjonstilværelsen f.eks. Mulighetene blir helt sikkert mange! Men hvis man ikke er bevisst på å spare penger vil de bare forsvinne ut i intet gjennom årene kan man vel mistenke... Og når mange bekker små lager stor å er det vel best å komme igang med den sparingen om ikke alt for lenge.



3 kommentarer:

  1. Hvordan får man en fripolise?
    Jeg studerer nå for tiden, men har jobbet noen somre i kommunen. Ved starten av sommerferien blir jeg meldt inn i et pensjonsprogram, og ved slutten av året blir jeg meldt ut. Men jeg har ikke fått pengene for prosentene jeg har blitt trukket for ennå. Er det slik at jeg på denne måten opparbeider meg en fripolise? Det er jo bare snakk om ca. 500 kr hver sommer jeg har blitt trukket fra tror jeg. Det virker som om du er godt inn i systemet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt inne i det er jeg dessverre ikke. Jeg visste at jeg har en fordi jeg får noen papirer i posten hvert år etter at jeg sluttet i jobben jeg hadde.
      Men det var i privat sektor, og det er meget mulig annerledes i kommunen. Det burde jeg vel vite, siden jeg nå er kommunalt ansatt, hehe.
      Ser det kun er hvis man har hatt ytelsesbasert pensjonsordning at det genereres en fripolise, og så lenge man har jobbet lenge nok til å ha krav på pensjonsrettigheter.
      Jeg tror vi i offentlig sektor har innskuddsbasert pensjon - og hvis jeg forstår det riktig blir det da ingen fripolise når vi bytter jobb.
      Men - ta alt med en klype salt, og gjerne litt pepper, for nå har jeg faktisk bare googlet litt. Pensjon er et tema det er virkelig krevende å forstå seg på for hvermannsen...

      Slett
  2. Fripoliser er såvidt jeg vet utdaterte, og du har de bare fra "gamle" jobber. Du kan logge deg inn på Norsk Pensjon og sjekke hva du har fra forskjellige arbeidsgivere.

    Jeg ville vært forsiktig med å bare flytte pengene til "hva som helst med høy risiko/avkastning". Risikoen er nok garantert, men avkastningen er det ikke. For min del så kunne jeg velge mellom ørten fond for min tjenestepensjon. Hadde jeg bare valgt det anbefalte eller et tilfeldig med høy risiko så kunne jeg risikert å betale 1,5-3% i årlig forvaltningsgebyr(!!!!) Det gjennomsnittlige fondet klarer ikke slå markedet engang, også skal man betale flere prosent i gebyr. Nei takk spør du meg. Bankene som skryter mest av fondene sine "jukser" med å legge ned fond som gjør det dårlig og opprette en haug med nye siden noen alltid vil gjøre det bra. Vil du avsløre dem så er det bare å sjekke hvor lenge de beste forndene deres har eksistert (Sjelden mer enn 5, ekstremt sjelden 10, aldri mer enn 20).

    Når det gjelder tjenestepensjon: Titt nøye igjennom valgene for din tjenestepensjon og velg et indeksfond (disse bør ikke koste mer enn 0,5% i forvaltningsgebyr, og ofte nærmere 0,3%).

    SvarSlett

Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.