tirsdag 27. januar 2015

Penger i madrassen

Det virker sikkert merkelig at vi fortsetter å sette penger på såkalt "høyrentekonto" i disse dager. Rentene går jo bare nedover, og nå er ingenting å tjene på å ha pengene i banken. Vi kunne like gjerne hatt pengene i madrassen.

Realrenta (sparerente minus inflasjonsmål på 2,5% og fratrukket skatt på 27% av fortjeneste) er negativ. Altså taper sparepengene seg ved å stå på konto. Ingen ideell situasjon selvsagt, vi vil jo helst at pengene skal vokse. Og det gjør de jo tilsynelatende, men justert for inflasjonen så gjør blir de allikevel bare mindre verdt for tiden. Men, hvilke alternativ finnes?

1. Bruke opp pengene mens de enda er verdt noe
2. Betale ned på boliglånet eller studielånet
3. Kjøpe ny dyrere bolig og benyttet pengene som egenkapital
4. Investere pengene i aksjefond

Hvorfor vi ikke gjør dette:

1.Bruke opp pengene mens de enda er verdt noe
Kunne vært fristende, men jeg tror ikke dommedag er fullt så nær at vi ikke kommer til å få brukt for pengene til noe mer fornuftig.

2. Betale ned på boliglånet eller studielånet
Lave sparerenter er en ting, men lånerentene er utrolig nok enda lavere hos oss. Boliglånet i SPK vingler litt, men p.t er effektiv rente på 2,6%. Denne vil gå noe opp, før den igjen vil gå noe ned. SPK har litt treghet i systemet i forhold til andre banker. Studielånet ligger på 2,5% effektiv rente. Vel og merke ikke for slike som meg som "hørte på ekspertene" og bant renta i 2011, men det ble uansett en utrolig dyr lekse. Lånene er med andre ord mer enn gratis justert for inflasjon. Og lånene forsvinner litt raskere enn hva sparepengene taper seg. Dette burde gjøre neste punkt mer relevant.

3. Kjøpe ny dyrere bolig og benyttet pengene som egenkapital
Det kan høres ut til at det er tiden for å ta opp mest mulig i lån nå. Vi får jo låne gratis! Så i teorien kunne vi kjappet på med boligkjøp, låneopptak og slik investert sparepengene i eiendom. Det er jo det de er tiltenkt tross alt. Så hvorfor vente? For det første er vi ikke helt klare enda selv på hvor vi skal gjøre av oss, og for det andre vil i alle fall det å ta opp ytterligere lån være noe som skal tenkes grundig gjennom uansett dagens gunstige situasjon. For et boliglån varer ikke bare et par år fremover, det blir gjerne med godt inn i fremtiden. Og det er vanskelig å se for seg at rentene aldri skal stige igjen. Så den delen må uansett være vel gjennomtenkt og planlagt, og beregnet ut i fra en betydelig høyere rente enn hva vi ser i dag. Men selvsagt, ingen grunn til å sitte på gjerdet alt for mye lenger heller, det ser vi også. Av rent prinsipp og ønske om måloppfyllelse blir det neppe realitet før i 2016, vi er så nærme å eie leiligheten vår at vi gjerne vil kjenne litt på hvordan det føles før vi tar noe endelig valg. Å ha gjeldsfri bolig kan faktisk endre tankegangen videre.

4. Investere pengene i aksjefond
Grunnet for kort horisont på sparepengene, ref punktet over om at noe trolig vil skje med de i 2016, så kan vi ikke sette pengene på spill i aksjemarkedet akkurat nå. Det vil binde pengene at vi ikke kan tape på de, og det er ingen ønsket situasjon. Vi får finne andre penger å investere langsiktig i aksjefond.

I bunn og grunn er det vanskelig å få avkastning på pengene annet enn i eiendom eller aksjemarkedet i disse dager. Men samtidig er det en ideell tid å redusere lånegrad, uansett om pengene spares opp litt først eller om man betaler ekstra hver måned. Å ha redusert gjelden kan lønne seg stort en dag i fremtiden. Spesielt siden mindre gjeld også er et risikoreduserende tiltak og et viktig steg om man ønsker økonomisk frihet og få bekymringer.

9 kommentarer:

  1. Dette med at realavkastning er negativ har plaget meg lenge, og for min del, der jeg må betale formuesskatt, er det enda mere negativt.

    Men: Å spare pengene i banken kan kanskje gi en negativ realavkastning på noen prosent. Men det er enda verre å brenne av alle pengene på ting man ikke trenger, eller ønsker seg for den slags skyld, fordi det gir en avkastning på -100%.

    SvarSlett
  2. På en tidligere post argumenterte jeg med at du burde gjøre deg gjeldsfri, helt enkelt på grunn av følelsen dette vil gi. Jeg hadde ikke klart å motstå fristelsen! Nå som du skriver om dette med ny bolig igjen - er det nødvendig? Har dere vurdert muligheten for heller å kvitte dere med ting og tang dere ikke bruker (en liten inntektsmulighet også) og så heller beholde dagens bopel? Jeg vet jo fint lite om deres konkrete situasjon, men som sagt, jeg kunne ikke forgått fristelsen av å bli gjeldsfri, eie egen bolig og dermed være ganske mye nærmere financial independence. Greit nok at dere har noe studielån, men det betaler man ned fort hvis man ikke har noe annet å betale...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så var det jo dette med barn - for hvert barn man får, må man jo ha ett ekstra rom, som gjør det nødvendig å investere i nytt og større bosted i mange tilfeller. Så kommer kostnadene ved å ha barn. Det kan jo hende at Pengebingen har planer om dette i fremtiden.

      Slett
    2. Jeg synes i utgangspunktet det er en litt vel lemfeldig omgang med ordet "må", hvis vi heller sier "vil" er jeg nok litt mer med på notene... Hvor disse eventuelle rommene skal ligge er jo også et spørsmål, her også blir man kanskje fristet til å si at man "må" bo her eller der.

      Slett
    3. Det er i hovedsak mangelen på relevante og ok lønnede jobber der vi bor nå som er hovedproblemet. Så dyrere bolig behøver absolutt ikke være pga større plass, men annen beliggenhet. 4-romsen vår skulle nok fint holdt et par unger i en god del år, kanskje for alltid. Bor faktisk i identisk type leilighet som en venninne av meg vokste opp i sammen med sine foreldre og to brødre. Det gikk helt fint. I dag virker det nærmest å være barnemishandling at unger deler rom, men å ta en prat med eldre generasjoner setter ting i perspektiv. Min morfar vokste opp i en to-roms lita stue, han var yngst i en flokk på 13 unger. Så, det var 13 barn, mor, og far. Tro det eller ei. Jeg kan ikke fatte hvordan det var mulig når jeg står i den stua de bodde i, de må ha vært stablet i høyden. Så leiligheten vår har mer enn nok plass for oss alle, det er ikke problemet. Hadde den ligget nærmere Oslo hadde vi aldri vurdert å flytte fra noe nesten gjeldsfritt! Men nesten 3t pendling hver dag kan ikke vare evig for min del. Og får vi barn blir det ganske uaktuelt for meg å bruke så mye tid på reisingen. I alle fall på permanent basis. Dermed ser vi behovet for relokalisering komme.

      Slett
    4. "...jeg kunne ikke forgått fristelsen av å bli gjeldsfri, eie egen bolig og dermed være ganske mye nærmere financial independence."

      Her lurer du bare deg selv. Ved å ikke betale gjeld, men heller holde pengene på konto, så kommer de nærmere "financial independence" av nettopp de grunnene som Pengebingen utreder i dette innlegget. Du vil aldri komme nærmere finansiell uavhengighet ved å foreta valg som har negativ innvirkning på netto kontantstrøm kontra alternativet.

      Slett
  3. Jeg har "fulgt med på", dvs. skumlest en del av innleggende gjennom ett års tid, jeg synes mye er fornuftig og kjenner meg selv igjen i en god del, spesielt denne posten med sparing, inflasjon og tenker nøyaktig det samme!

    Samtidig setter jeg aldri opp excel ark, mål eller må kalkulere meg frem til hvor mye jeg "har lov" til å bruke, er det ting jeg trenger kjøper jeg det (gjerne på tilbud), eller så tar jeg ett par runder med meg selv og spør om jeg virkelig trenger ting jeg har lyst på, som regel er svaret nei og jeg bruker ikke pengene.

    I det siste har jeg byttet strømtilbyder, mobilabonnement (fikk 1kr/mnd 3mnd hos Nextgentel), sjekket pris hos forsikring og justert ned med en veldig smal margin, truet bredbåndsselskapet med å flytte (bestilte flytting før de gadd å bry seg) og fikk ca 1200 i avslag årlig, så jeg jobber aktivt med å kutte faste nødvendige utgifter og det lar seg relativt lett gjøre.

    Når det kommer til sparing/lån har jeg byttet bank med 2,77 eff. rente, annen bank til BSU/BSU+ med henholdsvis 5,00 og 4,75% samt byttet høyrente konto til Yabank over sparesmart for magre 0.15%.

    Alt i alt tror jeg 2015 vil bli ett godt spareår for min egen del :)

    Jeg er singel og 27 lønn på rundt 400,000 vil anta netto formue på rundt 600,000 helt uten hjelp fra andre enn meg selv, om jeg skal sette meg ett mål vil det nok være 700,000 i 2015.

    Nå som sparerenten er vesentlig høyere (BSU+ mangler jeg 28,000 på i år) har jeg besluttet å ta 6mnd avdragsfrihet, spare pengene til nedbetaling av boliglån når det vil vise seg gunstigere.

    - Hippo

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette høres jo bra ut! :)
      Du har vært og er flink.
      Noen har lettere for å si nei til seg selv enn andre, du er heldig ;)
      Du er kanskje mer lik mannen i huset hos oss, den gangen jeg ba han sette opp en oversikt over utgifter fikk jeg det på en mini post-it, hehe. Null behov for regneark og oversikt hos han heller. Og det er veldig bra!

      Så stå på du, 2015 vil bli et bra spareår, selv om avkastningen på det ikke blir så stor som vi skulle ønske oss.

      Slett

Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.