Kanskje et innlegg jeg skulle ønske jeg slapp å skrive, men allikevel passer det greit akkurat nå.I løpet av et langt liv skjer det jo dessverre ting som oppleves tungt, noe av det verste er jo å miste noen mang er glad i, enten i form av dødsfall, samlivsbrudd, tap av kjæledyr eller som jeg går gjennom, å miste et ufødt barn. Sorg er en helt naturlig reaksjon på det å miste, og med den opplever i alle fall jeg at det følger med en utrolig lyst til å flykte fra det tunge og vonde ved å finne på andre ting å tenke på.
Det som overrasker meg litt nå er hvordan nesten alt jeg har lyst til å gjøre er ting som koster penger. Jeg har utrolig lyst til å endre på ting hjemme, skulle gjerne malt en vegg eller fire, pusset opp byttet møbler eller gudene vet, bare for å endre på noe etter det som har skjedd. Eller reise bort, langt og lenge! En av de første tingene jeg gjorde var utrolig nok å kontakte en god venninne som vet om alt og begynne å se på flybilletter til en tur i vår. Og ellers har jeg saumfart finn.no etter kupp på ting jeg ikke trenger, men ikke en gang finn.no er på min side nå, kanskje heldigvis! Ikea frister masse! Jeg har til og med hatt lyst på ny bolig! Rett og slett en veldig trang til å trøsteshoppe...
Men jeg skal ikke trøsteshoppe. Mannen kjøpte inn rosa tulipaner, jeg trengte noe med litt farge på i det triste. De var dyre og ikke på tilbud, men det var greit :) Satte veldig pris på de!
Jeg skjønner nå enda bedre hva Dave Ramsey mener med at man aldri må ta viktige økonomiske avgjørelser når man har det vanskelig og sørger. Jeg forstår så absolutt at man skal la alle dyre tanker ligge, fordi det er mer et ønske om en flukt fra det som er vanskelig enn et faktisk behov eller ønske om noe. Og det vil heller ikke hjelpe å bruke masse penger, selv om det er fristene å falle i "dette fortjener jeg nå"-modus. Men det vil ikke gjøre noe lettere allikevel, kun veldig midlertidig. Og slik skjønner jeg hvordan det kan balle på seg med forbruk og kredittkort i slike situasjoner. Fullt forståelig, men også mulig å unngå så lenge man vet og forstår hvorfor shoppingtrangen oppstår.
Så jeg skal være flink, og heller prøve å bruke tid på aktiviteter som er gratis og som i bunn og grunn hjelper mye mer enn hva en midlertidig shoppingrus gjør. Slik som turer i lys og frisk luft, trening og rett og slett tid til å kjenne på at det er vondt, men at det er helt greit, og ikke minst helt normalt.
Men herregud så lyst jeg har til å "unne" meg noe akkurat nå.
Og det er ikke helt utenkelig at det blir flybilletter til en tur sener i vår.
Men jeg drøyer den avgjørelsen en liten stund, da jeg uansett må se det an ifht jobb etterhvert.
Et flott og ærlig innlegg!
SvarSlettJeg synes du er sterk som nekter å la sorgen ta overhånd. Ta vare på deg selv og mannen nå, og be om hjelp hvis du trenger det. Det vil komme bedre dager. Selv om savnet vil være der, lenge, for alltid, så vil den dype, mørke, håpløse fortvilselsen bli mindre.
Så trist for deg og mannen din, sender en nett-klem til dere begge. Takk for din ærlighet, og lykke til med veien videre for å oppnå familieforøkelse. Ta vare på deg selv, gi deg selv tid til å sørge, men gi deg selv tilatelse til å tenke lyse tanker framover.
SvarSlettDet er veldig trist å høre at du har det tungt og jeg vet godt hvordan man gjerne ønsker å flykte litt vekk fra den tunge sorgfølelsen. Ting og objekter vil nok aldri kunne endre på denne følelsen, selvom du kanskje glemmer den i det lille øyeblikket du kjøper dem. For min egen del var nettopp slike tunge opplevelser som gjorde at jeg så hvor verdiløse alle disse tingene virkelig er. Hvor verdiløst det var å bruke tid på å tjene penger så jeg kunne bruke tid på å kjøpe ting som jeg måtte bruke tid på å vedlikeholde. Det var i en slik stund jeg så hvor verdifull tiden var og hvor meningsløst det egentlig var å bytte denne tiden inn i objekter.
SvarSlettMen en reise derimot tror jeg faktisk vil kunne gjøre godt. Det handler litt om å ha noe godt og positivt å se frem til, noe å glede seg over. Det handler heller ikke om å flykte fra følelsene, men å kjenne på at det går an å oppleve gode følelser selvom sorgen er der. Nå snakker jeg jo selvsagt bare ut ifra min egen erfaring, men for meg var det nettopp dette som hjalp meg veldig med å komme meg videre og over sorgen, det å kjenne på at jeg kunne kjenne på gode følelser og ikke minst at det er greit å oppleve gode følelser og glede selvom sorgen er der.
Sender deg positive tanker i disse tunge stunder!
Jeg synes du skal ta deg råd til å dra og besøke slekt/nær familie eller venner som eventuelt bor et stykke unna. Det trenger ikke nødvendigvis å være så dyrt og det er alltid greit å ha noen å prate med i vanskelige stunder, om man ønsker det.
SvarSlettTakk alle sammen, så hyggelig at dere setter pris på ærligheten. Nå blir det ikke så mye mer om dette på denne bloggen, dette er tross alt ikke en slik blogg! Men allikevel så viser det på en måte at privatøkonomi er jo noe som faktisk inngår i alle faser i livet og i nesten alt vi opplever, på et aller annet vis. Og når man har blitt bevisst på det, så ser man det jo godt. Og de aspektene er fint å dele synes jeg.
SvarSlettHenrik: Det blir nok en tur i april antagelig. Må bare få avklart om ferie da er ok for sjefen. Veldig fint å sette noe å glede seg til på planen fremover, og dessuten er det jo da nesten et år siden sist vi var på tur privat på grunn av mannens ødelagte rygg. Så feriekontoen står klar for nye opplevelser :)
Så leit å høre! Tenker på deg, og håper det går bra. <3
SvarSlett