I grenseland...

Ja dette er jo ikke så bra å bekjenne kanskje!
Hittil har jo alt gått på skinner økonomisk, ingen store utskeielser og rimelig stålkontroll. Men nå... er det verre. Vel, kontroll ja. Men ikke stålkontroll akkurat nå. Så akkurat nå så sitter jeg helt ærlig og lurer på om vi kommer frem til feriepenger uten å måtte overføre fra den så hellige krisebufferen. Og det er drøyt, så det må vi prøve å unngå.

Så hvordan har dette skjedd?

Vel, hovedproblemet er vel egentlig da vi - uten å egentlig tenke over kostnaden - bestilte ferietur til Gran Canaria. Om en uke er vi på vei! 14 dager i varmen før jeg skal jobbe igjen fra 1. april. Altså, tanken er god. Besteforeldrene ville være med på en ekstra tur (de er der hver november også), og alt linet opp til at det var en god ide. Rent bortsett fra at det koster helt sinnsvakt mye penger! 43.300 kroner for å være nøyaktig. Og vi har ikke egentlig spart så mye til ulønnet permisjon fordi vi har hatt litt penger her og litt der å ta av. Vel, trekk fra nesten 50.000 så er det ikke så mye igjen liksom.

Så status er nå at vi har 40.000 kroner på sparekonto, redusert inntekt helt ut juli, og neste store utbetaling er ikke før i juni. Det skal f.eks ikke mye restskatt til for virkelig å skape trøbbel her. Nå pleier vi få igjen, men uansett. Lommepenger på tur må vi vel ha, de må tas fra den potten, største jenta har blitt dobbelt så lang siden i høst selvsagt, så nye dresser etc må til. Nye vårsko. Og attpåtil bestilte vi like gjerne feriehus i Danmark siste uka i mai da. Det var da det passet for alle i år. Knall! Må ha fergebillett og penger til å være der en hel uke.

Og så kommer det morsomme.
Mannen vil ha ny (brukt) bil.
Oppi det hele.
Fordi faren min skal bytte bil og hans gamle bil er et godt kjøp. Og han har rett, den er antagelig et godt kjøp. Pent pensjonistkjørt og bare en eier. 5 år gammel og ikke gått særlig langt. Vi kan få den til en helt ok pris. Men vi har jo ingen penger da. Og vi som aldri mer skulle ha billån. Blir å bake den inn i boliglånet da, men samme det, jeg kaller det billån til boliglånsrente. Men jeg orker ikke ETT ord til med mas om bil nå, så jeg gir etter. Og gir han 5 års forbud mot i det hele tatt å nevne ordet ny bil her. Mannfolk, beklager å si det. Bilen vår funker helt fint!! Å låne penger for at noe skal se bedre ut i carporten er jo bare...ugh! Men da får vi bruke feriepengene på å betale den ned da, årets ferie er snart overstått for å si det sånn.

Men nå må kostnader strupes ekstra her fremover, selge det som selges kan... Dette er ikke bra i det hele tatt. Men, vi skal vel komme oss helskinnet ut av det tenker jeg.

Så der har dere det, ingen skrytehistorier her nå! Bare innrømmelse av at ting ikke er så på stell som vanlig...