Statusoppdatering september/oktober

Da var en ny måned unnagjort og lønn har kommet inn på konto og nye delmål nås :)
Dette til tross for at jeg har hatt noen utlegg jeg får tilbakebetalt senere. Har ca tre tusenutestående hos forsikringsselskap og jobb tilsammen. Regner med at de kommer inn i løpet av oktober.

Dermed  er følgende status for denne måneden:
Inntekt: 27996,-
Utgifter totalt: 17399,-
Sparing totalt: 9567,-
Av dette er langvarig sparing (buffer og BSU): 8367,-

Dermed er BSU ferdig fylt opp for i år, delmål 1.2 i boks!
Jeg elsker å krysse av målene på lista, det må jeg si!!
Se oppdatert status her.

Nytt for månedens budsjett er at det endelig finnes en post som heter klær/interiør. Med andre ord kan jeg endelig kjøpe meg noe nytt! For første gang på nærmere et år. Har ikke tatt helt av, men vært raus nok tror jeg, ved å sette av 750 kr pr mnd til kles/interiør-posten min. I tillegg kommer de vanlige 1000 kr i egne lommepenger. Endelig en måned uten reise, så lommepengene er ikke allerede øremerket, det er en fin forandring! Så slått sammen er det ganske mye penger jeg kan bruke på å oppdatere litt på klesfronten - hurra! Det må prioriteres nå er jeg redd. Men jeg må si det føles bedre å handle litt når det er budsjettert inn og grensene er fastsatte for hvor mye som kan brukes. Kan shoppe litt med nokså ren samvittighet nå.

Oktober byr på lokale lønnsforhandlinger på jobben - så om jeg skal sette meg et mål for måneden tror jeg det er å argumentere til meg minst et lønnstrinn ekstra. Det er verdt å bruke litt tid på. Ingen garanti for å lykkes, men gode grunner for å prøve :)

Hvordan spise godt, sunt og billig

I forbindelse med forrige innlegg der jeg presenterte en oversikt over vår bruk av husholdningspengene: Oversikt over husholdningspengene så fikk jeg et godt spørsmål fra Sol: Hvordan greier dere dere på under 2500 kroner til mat hver måned??

Det var jo egentlig noe jeg ikke hadde tenkt over selv, at vi faktisk bruker bare 2500 kroner i måneden på mat! 1250 kr per person det, og det er mindre enn hva jeg brukte på mat da jeg var alene før vi ble samboere, det er det ingen tvil om! Og vi spiser mye god mat synes jeg - det er ikke "beans and rice" her heller.

Så - hvordan?

Først litt om hva beløpet ikke inkulderer, selv om det er nevnt i forrige innlegg. Dette er kun mat. Det er ikke sjokolade, potetgull, øl eller brus eller vin. Det inkluderer til nød en pakke bolledeig og en og annen dessert. Så det er virkelig bare maten da. Men allikevel så er det egentlig ganske billig - for vi snakker frokost, lunsj og middag for to personer.

La oss ta et måltid av gangen og se hvordan det blir billig:

Frokost
Min frokost er ekstremt rutinemessig og består av en liten Tine yoghurt (høstfrisk, 8 stk for 35 kr) og tre spiseskjeer usukret kornblanding (kjøpt i Sverige, billig 1 kg pk). Sambo spiser brødskiver (brød - 3 for 39, coop extra) med pålegg som oftest kjøpes fra Rema eller i Sverige (kjøttpålegg).

Lunsj
Igjen - rimelig rutine og litt kjedelig. På jobb har jeg knekkebrød (Wasa sport, kjøper 2 pk i Sverige, mye billigere enn i Norge) og et mettende og proteinrikt pålegg, gjerne leverpostei, makrell i tomat e.l. Enkelt og holdbart er viktig. Også synes jeg det er godt og bra for magen med knekkebrød heller enn brød, hehe. Sambo smører matpakke av samme brød og pålegg som ovenfor. Ja, det er nok litt kjedelig, men så lenge vi er mette og det er relativt sunt, så er det bra nok.

Middag

Det er vel her vi sparer inn ganske mye tror jeg. Vi er veldig prisbevisste og handler ofte ting på tilbud, og da kjøper vi inn endel av ting vi bruker ofte. Kjøtt og kylling kjøper vi utelukkende i Sverige, og på et eller annet sparsommelig øyeblikk oppdaget vi at når vi lager gryteretter eller wok så klarer vi oss med en kyllingfilet, fordi det er masse grønnsaker, ris osv. Vi MÅ ikke ha 1 filet hver i retten. Kjøper kjøttdeig som brukes til mye (taco, chili con carne, spaghettisauser, hamburgere osv). Avhengig av fryseren kan man trygt si.  Fisk kjøper vi hos Rema1000, fersk laks, 4x125 gram for 43 kr. Wok-sauser, tacokrydder og mye annet handles inn endel av når det er tilbud. Nudler fra Sverige, koster jo nesten ingenting. Frossen wok-blanding, også fra Sverige, er genialt å ha i fryseren. Tilsetter litt ferskt også da, hva enn vi har liggende. Vi handler også endel i utledningsbutikker, der er det mye god billig mat man da kan lage. Samt endel frukt/grønt som er billigere. Middagsrester til overs blir naturligvis en av oss sin lunsj dagen etter.

Så kort oppsummert: vi handler kjøtt i Sverige og er flinke til å bruke alt og ikke bruke mer enn vi faktisk trenger til middagen. Vi handler ofte litt ekstra av ting vi vet vi bruker mye når det er tilbud. Vi har med et par års trening blitt veldig prisbevisste og vet godt hva som er et godt tilbud og hva som er bare tull. Handler i de billigste butikkene.

Og når vi handler så ukeshandler vi: Ukeshandling
Med handleliste - skrevet hjemme mens vi går gjennom skuffer og skap. Hva har vi? Hva kan vi da lage til middag? Hva mangler vi for å lage det vi har planlagt? Det må vi kjøpe inn. Ofte har vi mye vi kan lage ut i fra et "basislager" og lite ekstra vi trenger å kjøpe inn. Så også nettopp på Luksusfellen - og det slo meg at det er en gjenganger at alle der handler minst en gang om dagen. Ser ut til å være en sammenheng mellom gjeld og daglige handleturer, så ukeshandling er nok en lønnsom vane.

Vi startet vel treningen på dette den gang vi ikke hadde så mye penger. Da gjaldt det å få mest mulig ut av de. Og etter det har det bare blitt en vane tror jeg. Og ellers så tror jeg vi også har funnet ut hva som er billig og hva som er dyrt. F.eks lager vi hjemmelaget pizza bare hvis vi har ost vi kan rive til den. Vi kjøper ikke ost bare for å lage pizza. Vi prøver å bruke det vi har til en hver tid, og hva vi har styres litt av hva som har vært på tilbud i det siste.

Anbefaler:
Ukeshandling
Basislager
Tilbudsweb.no
Restemat.no
Handleliste
Være prisbevisst - les kilopris!
Teste billigmerker - finne ut hva som funker og ikke
Utlendingsbutikker
Harryhandel (hvis Svenskegrensa er innen rimelig nærhet!)

Oversikt over husholdningspengene

Som tidligere beskrevet i innlegget Unngå pengekrangel - hvor jeg beskriver hvordan vi har løst samarbeidet om økonomi i heimen - så har vi en felles husholdningskonto hvor vi begge setter inn like mye hver måned. En løsning vi er fornøyde med!

Ved årsskiftet bestemte jeg meg for i ett år å føre regnskap over hva vi bruker disse pengene på, for å få bedre innsikt i forbruksvanene våres, og en formening om det budsjetterte beløp er nok og om det dekker behovene vi har, eller om pengene burde brukes annerledes enn vi gjør. Vårt beløp er ikke det største, bare 5000 pr måned totalt til mat, husholdning, kos og bensin (fritidsbruk). Det er allikevel interessant å sjekke at pengene brukes fornuftig, at pengebruken tilsvarer våre prioriteringer.

Jeg innrømmer at det begynner å bli litt nitidig å føre regnskapet, men her er hvordan det foregår:

1. Alle kvitteringer ved bruk av penger fra felleskonto samles på. Det tok veldig kort tid å få den rutinen på plass. Kvitteringer overleveres regnskapsfører (moi), og det er deilig å ha mannen med å laget, for selv når jeg er bortreist samler han opp kvitteringer til meg, veldig flink!
2. Eget regneark holder oversikten. Der føres det inn:
   Butikk - dato - totalt beløp - beløp brukt på de ulike postene
   I bunnen summeres det både for totalen og for de ulike postene.
3. Våre poster er følgende:
   Mat - godis - brus - husholdning - kjæledyr - cafe/restaurant - bensin - hus/interiør - hobby/fritid - bæreposer - annet.
4. Alt som føres på annet skal kommenteres.
5. En fane per måned - og en fane som sammenstiller hele året samlet.

Fordelen med regnearket er at nerder som meg selv kan lage fine statistikker. F.eks fører jeg også opp total for hver butikk hver måned, og kan slik sammenlikne hvor vi bruker mest penger og hvor mye det dreier seg om. Det er også lagt inn en sammenlikning av alle månedene, for å se hva som påvirker forbruket. Det viser seg f.eks (ikke overraskende) at nå en eller begge er bortreist brukes det mindre penger fra felleskontoen. Det hjelper at minst en person lever på et annet budsjett noen dager her og der.

Slik ser det ut for oss hittil i år:

Det er faktisk litt overraskende å oppdage at kun 45% av pengene brukes til mat, det er under halvparten av hva vi setter inn. Ut over det så er det liksom ikke en stor post som tar resten, resten fordeles på mange små. Det er forsåvidt urovekkende at vi hittil i år har brukt snart 3000 kroner på godis og 1700 kroner på brus. 4700 kroner til unødvendige og usunne varer. Jeg liker å telle sløseri i sydenturer, og her snakker vi jo faktisk en ukes restplasstur for oss begge, ikke inkl lommepenger. Samtidig er det jo bare sååå godt da ;) Og vi liker å kose oss i hverdagen også, spørsmålet er jo om ikke tekoppen er like kos selv uten sjokolade til! Og middagen smaker jo like godt uten brus, sånn egentlig.

Ellers mye positivt også, de litt dyrere månedene veies opp av de litt billigere. Også positivt at vi bruker lite på hjem/interiør - for det er virkerlig lite need og mye want på den fronten. Vi klarer å vente litt til.

Coop extra og Rema 1000 får det meste av pengene våres, det er helt greit siden de kniver i toppen av pris-testene. Eurocash får også en betydelig del, siden Sverige ikke er langt unna.

Og bæreposer? Hittil 121 kroner (ja, etthundredeogtjueen kroner) brukt på plastikkposer fra butikken. Det hender vi husker handlenettene når det ikke er plass til mer plastikk hjemme. Her kan det skjerpes mye tror jeg!! Ikke bra for miljøet, og jammen koster det mer enn man tenker over også.

Sist men ikke minst - jeg er så glad vi ikke røyker!!!!! ;)

Har dere noen oversikt over hvor husholdningskronene tar veien?

Boligidyll eller umulighet?

DN skrev for en tid tilbake at man må spare 12.000 i måneden for å kunne kjøpe bolig om 3 år. Jeg er kraftig lei av alle som forsøker å fortelle unge at det bare er å gi opp, for hvilken annen effekt mener de den påstanden skal ha?? Hadde jeg sett den for tre år siden hadde jeg garantert tenkt at "det kan  man jo bare glemme". 12.000 i måneden er vilt mye penger, og særlig når de på sett og vis henvender seg til unge og studenter. Da virker boligkjøp i praksis umulig.

DN antar (som de fleste andre medier) at alle båe har lyst til og må bo i Oslogryta, og har i sitt eksempel skrevet om en leilighet til 3 millioner i 2015, hvorpå banken følger opp med at du må ha 600-700.000 kroner i inntekt for å få låne de siste 2,6 millionene, når du da har stilt med dine 12.000 pr mnd i tre år som egenkapital. Mens snittlønn for 25-34 åringer forventes å ligge rundt 412.000 i 2015. Igjen fremstår det hele som en umulighet for folk flest.

Jeg forstår ikke hvorfor ikke det kan legges litt mer fokus på hva man får for pengene utenfor Oslo sentrum, eller utenfor Oslo i det hele tatt. Jeg vedder på at det er mennesker der ute som ikke på død og liv må kjøpe leilighet på Grünerløkka! Folk som setter pris på rolige omgivelser, natur og kanskje en trygg skolevei for barna som da kanskje er i planlegginsfasen? Noen som ser etter et permanent hjem, kanskje litt større enn 60 kvm, for å romme den fremtidige familien. Jeg vil tro det er flere av oss der ute! Kanskje er vi til og med i overtall etter endte studier i slutten av 20-årene?

Benytter jeg samme forventede prisvekst og ser på 4-roms leiligheten vi bo i nå (noe som kanskje er for mye med tanke på beliggenhet et stykke utenfor hovedstaden) så må man spare 7000 pr mnd for å ha nok egenkapital om 3 år. Det er jo betydelig mindre enn 12000,- og kan vel med sommerjobber og fornuftig pengebruk la seg gjøre, selv som student. Spesielt hvis man er to, noe svært mange er i den alderen. Fordelen er da at du også kvalifiserer for å låne resten av pengene hvis du tjener snittlønn, og at du til og med låner såpass lite at andre drømmer kan realiseres! Så vinn-vinn, klart det er mulig!! Og til orientering kan man for samme beløp også kjøpe eneboliger rundt i dette vakre landet, med hage, gjerde og garasje.

Idyllen venter - utenfor Oslogryta :)