Prosjekt sykle-til-stasjonen

Som nevnt i innlegget Getting rich is never comfortable, så har jeg blitt togpendler, da det gode busstilbudet, som var en av hovedårsakene til at det var mulig å flytte til hjembyen og jobbe i hovedstaden, er blitt sterkt redusert over sommeren. Les mer om pendlertilværelsen her. Ja, det var mange fordeler med å kjøre buss, komfortable seter, sjelden problemer uansett vær og vind, og selvsagt busstopp nesten utenfor døra, noe som er greit når man må opp i otta for å komme seg til jobb. Men, etter 20 år (!) la de like gjerne ned direktebussen, så eneste alternativet er melkeruta som bruke 2 timer hver vei. Det er uholdbart og går bare ikke. Etter noen dager med intens irritasjon og frustrasjon over at de kan gjøre dette mot meg, så var det bare å innse at jeg må tilpasse meg. Det vil si - jeg måtte bli togpendler. Toget bruker bare 1 t og 20 minutter hver vei (hvis det går som det skal), mye raskere enn det som nå er eneste busstilbud. Avstand til busstopp: 200 meter, avstand til togstasjonen: 3,2 km. Dette medførte et stort behov for endring i vaner og rutiner.

For det første må jeg opp 30 min tidligere, og nå snakker vi virkelig tidlig. Vekkerklokka ringer kl 5.00. Det føltes tøft de første dagene. Men jeg innførte straks nazi leggerutiner og har etter 4 uker fått til at dette egentlig ikke er noe problem. Jeg får halvtimen igjen ved kortere reisetid så jeg er hjemme 30-45 min tidligere enn før.

For det andre må jeg komme meg til stasjonen. De første 3 ukene og 2 dagene kjørte jeg bil. Som alle andre. Men i bakhodet spant det tanker om at det tross alt finnes rimeligere løsning på dette, men det virket lenge uoverkommelig. Ja, jeg var jo tidlig inne på tanken om å sykle til stasjonen. Men å sette seg på sykkelen kl 5.20 om morgenen høres jo enda villere ut enn å stå opp kl 5. Allikevel var nå tanken i bakhodet, det samme var oppsummeringen av utfordringer det ville medføre: hva med regn? regntøyet? snø og is om vinteren? 30 minus? Hva om jeg blir sulten? Og verst av alt: hva om jeg blir så våken at jeg ikke får sove på toget? Ja, det er et utall ulemper og vanskeligheter hjernen kommer opp med for at kroppen skal bevare sin komfortable posisjon godt plantet i et bilsete.

Så skjedde det noe. Jeg traff to av mine eks-busskjørekollegaer ved toget da de var ferdig med ferie. De har også gitt opp bussen. Det er en liten gjeng mannfolk jeg har stått og skravlet med nesten daglig på busstoppen om morgenen, veldig hyggelig. De bor like bortenfor meg, så vi er alle i samme situasjon. Det som skjedde var følgende, av de to jeg hittil har møtt, så går den ene til stasjonen, den andre sykler dit. Ingen av de kjører bil!! Og dette har de visst tenkt å fortsette med uansett vær (sier de). Det var på tirsdag forrige uke, da latsabb-meg kjørte forbi de på vei til stasjonen at jeg bestemt meg for å hente frem sykkelen. Jeg er ung og sprek, det var direkte flaut å komme kjørende!

Onsdag morgen forrige uke var starten på prosjekt "sykle-til-stasjonen". Og nå har jeg syklet hver dag en hel uke. Og til min store overraskelse (eller egentlig ikke) så går det veldig greit. Jeg blir ikke for våken til å sove, jeg ble nesten mer våken av å kjøre bil (må jo det om man ikke vil drepe noen!). Regne har det ikke gjort enda, utrolig nok, så jeg har ikke fått testet regntøyrutiner. Sult løses enkelt med en banan når jeg står opp (frokost inntas på jobb). Veska er erstattet med sekk som inneholder nød-regntøy, et gammelt superbillig sett jeg har liggende fra da jeg syklet rundt i Oslo før. Billig og gjør nytta. Av typen som er veldig kompakt og har plass nederst i sekken i tilfelle væromslag. Allerede har jeg løst noen av utfordringene som hindret meg.

Om dette skal fortsette må jeg gjøre noen mindre innkjøp, jeg trenger en vindtett overtrekksbukse, og jeg må investere i piggdekk til sykkelen før frosten setter inn. Mannen har syklet hele vinteren på rimelige piggdekk og sier at det går helt supert. Mulig en ny sekk hadde vært å foretrekke, med sterk farge og refleks på.

Sparer jeg penger på dette?
Ja, helt klart. Bilen kjører 6 km mindre hver dag og slipper å stå ute i dårlig vær. Det er et aspekt. Det andre er den positive helseeffekten. Sykkelturen tar bare 10-12 minutter hver vei, men det betyr 20-25 minutter fysisk aktivitet daglig. Det må være positivt! Det kommer da i tillegg til den vanlige treningen. Så hver dag sparer jeg litt når jeg ikke kjører. Og kroppen har bare godt av det! Selv miljøet har godt av at bilen blir stående i garasjen. Det blir kanskje ikke millioner av dette lille tiltaket, men alle monner drar. Hadde dette ført til at vi ikke hadde bil i det hele tatt ville innsparingen vært betydelig. Men den er så god å ha når den trengs at vi er ikke helt der enda, selv om vi faktisk kunne klart oss uten.

Det er selvsagt vesentlig å ikke gå amok med å kjøpe inn dyrt sykkelutstyr om jeg vil spare på dette tiltaket. Så først får jeg finne ut hva jeg faktisk trenger, og kjøpe noe av god kvalitet på tilbud.

Nå skal det sies at det ikke bare var de spreke gutta som satte meg på tanken om at det ville være fornuftig å la bilen stå, det har noe med en viss bartekledd figur å gjøre også. For de som ikke kjenner Mr. Money Mustache, så vil jeg sterkt anbefale å lese på bloggen hans. Han går virkelig inn for sykling for å si det sånn, og klarer seg fint uten bil. Han imponerer virkelig og viser at det absolutt er mulig! Og han bor faktisk ikke i solfylte California heller.

Relevante innlegg som jeg tidligere har lest og som sikkert har ført til at jeg vet dette er både mulig og en god løsning, her er masse gode tips og info:

Get rich with bikes
MMM Challenge: Try getting your groceries with a bike trailer
How to ride you bike all winter - an love it
What do you mean "You don't have a bike"?!
Lighting up the bikes for the darker half of the year
How to carry major appliances on your bike
Bicycling: the SAFEST form of transportation

Nå gjenstår det bare å gjøre dette - hver dag. Skape en vane, for det er hemmeligheten bak så mangt som skal utføres som er litt på kanten av hva som er behagelig. Første utfordring blir høstregnet, men det er tross alt bare vann :) Og hittil har det faktisk ikke regnet mens jeg har syklet, tross uvær. Har heller hatt gleden av noen nydelige soloppganger ved elva, flotte saker! Må få tatt et bilde til dere kjære lesere :)

For å følge dette opp skal jeg legge inn rapportering på % av reisedager hvor jeg har syklet til jobb hver måned, så håper på på å kunne imponere med høye tall!

Bare å glede seg? ;)
Foto: tonypowell - freeimages.com