Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det - men jeg fører egentlig ikke regnskap over mitt eget forbruk. Det kan jeg jo forklare litt om årsakene til, fordi mange gjør nettopp det. Budsjett i starten av måneden, og så regnskap i slutten av måneden, for å se hvordan man har klart seg i forhold til budsjettet.
Jeg stiller meg litt undrende til om poenget med budsjettet er oppfattet dersom man har behov for et regnskap i slutten av måneden. Slik jeg ser det, er poenget med budsjettet å på forhånd bestemme hva pengene skal brukes til. Og gjør man det, og holder seg til budsjettet, så burde det ikke være noe poeng i å se på regnskapet tilslutt, for da vet man jo allerede hvor pengene har blitt av! Det burde holde å titte innom kontoene og se om det er noe småtteri til overs som kan spares eller brukes til nedbetaling.
Nå er det klart at i de første månedene med budsjett, evt med nytt budsjett, eller ved store budsjettsprekker, så må man se på hvor pengene har blitt av for å kunne justere budsjettet til å bli levelig og realistisk. Da er et regnskap nyttig. Så når det brukes mer enn budsjettert så må man jo vite hvorfor. Men etter det burde det ikke være grunn til å bruke tid på regnskap.
Jeg tror mange kanskje er mer vant med regnskap enn med budsjett, altså mer vant til å tenke "hva har vi gjort denne måneden" enn "hva skal vi gjøre denne måneden". Det kan jo være en felle for økonomien, for det er ingen tvil om at penger for kan forsvinne ut i intet hvis man ikke planlegger på forhånd.
Det burde heller ikke være mulig å bruke mer penger enn budsjettert, for man skal jo lage budsjett for alle pengene man får inn. På forhånd. For måneden som venter. Noen måneder byr på ekstra utgifter, kanskje må bilen på verksted, kanskje må barna ha ny vinterdress (helt uforutsett er det vel ikke, men dog), eller det er andre ting som dukker opp. Dette må da inn i budsjettet for kommende måned. Kanskje blir det da mindre til sparing eller gjeldsbetaling, men det viktige er å ikke måtte ta opp mer gjeld grunnet kommende utgifter. Det er bedre å budsjettere inn 5000,- til verkstedregning du vet kommer, enn å sette 5000,- på sparekonto som du så må ta ut igjen. For det er surt, og unødvendig. Utgifter man vet kommer i tiden frem til neste lønn må inn i budsjettet.
Det er budsjettet man må bruke tid på, da trenger man ikke egentlig bruke tid på regnskap. Det er alfa og omega å tenke nøye gjennom hvordan pengene skal brukes den neste måneden, hvordan de kan brukes best mulig. Best mulig er ikke alltid å betale ned mest mulig, eller spare mest mulig, det kan som nevnt over også være å sette av til utgifter man vet kommer.
Jeg gjorde det selv denne måneden, jeg limte inn en ekstra linje i budsjettet mitt for november, som heter "Betale Riga-tur". Om det er smartest og best bruk av penger er vel diskutabelt, men vi er påmeldt til tur, og den skal betales en gang. Det ville være dumt av meg å overføre alt til bufferkonto for så å sutre når jeg må ta de ut igjen, for jeg vet at den utgiften kommer, antagelig i løpet av november. Så selv i mitt normalt så rigide budsjett oppstår det endringer underveis som må inn. Budsjettet er jo en
prioritering av penger, en mulighet til å tenke gjennom "er det virkelig dette jeg vil bruke penger på". Er det veldig mye "dette MÅ jeg bruke penger på" blir det lite igjen å lure på egentlig. Da kan det være nyttig med en sjekk om ikke noen av må-ha egentlig er vil-ha.
Sprekker budsjettet?
Igjen til det med at det skal være vanskelig å bruke mer enn avsatt, med unntak av hvis det dukker opp virkelige uforutsette hendelser, men hvor ofte skjer egentlig det? Sjelden antagelig. For min del så forteller budsjettet mitt meg nøyaktig hvor mye penger som går til hva. Lønn kommer inn, penger fordeles utover ulike kontoer nøyaktig som budsjettet sier. Til sist overføres det jeg har av penger til forbruk til min forbruks-konto, kontoen jeg har kort tilknyttet. Og vet dere, når den er tom, ja da er den tom, jeg får ikke brukt mer penger. Da må jeg si nei-takk til å ta en øl etter jobb, å gå innom en butikk er poengløst, for jeg har jo ingen penger! Jeg får ikke brukt mer penger enn jeg har, prøver jeg får jeg bare "ikke godkjent", det vet jeg jo. Det samme med matvarer. Jeg leser om familier som stadig bruker "mer enn budsjettert" på mat. Og lurer på hvorfor de gjør det mulig for seg selv å gjøre det. Vi setter inn nøyaktig 5000,- på felles konto til mat o.l. hver måned. Der er det tilknyttet et kort. Og vet dere, når den kontoen er tom, så får vi ikke brukt mer! Eller om man tar ut det budsjetterte beløpet i kontanter. Når det er tomt, da er det tomt! Da må man leve på det man har frem til neste lønn. Sånn er det jo faktisk.
Slikt vil jo kreve litt planlegging, det er en fordel å ha mat hele måneden, så kanskje deler man det opp i et beløp per uke. Men uansett så må man forholde seg til det man har budsjettert, noe annet er jo å bryte en avtale med seg selv. Og det er ikke bra. Blir det konstant for lite penger til f.eks. mat eller forbruk, så må man øke budsjettposten litt, til man er på et komfortabelt nivå. Men det må jo vurderes opp i mot hvor mye man da ikke får spart eller betalt ned på gjeld. Det er derfor viktig at prioriteringen gjøres på en rolig ettermiddag mens man er litt oppegående mentalt, så ikke de økonomiske prioriteringene avgjøres mens man sulten stresser innom et butikk etter jobb. Alle vet jo hvordan det kan gå ;)
Jeg mener at budsjettet er nøkkelen. Ikke regnskapet. Å komme i enden av måneden å lure på hvordan det har gått tyder jo på at man ikke forholder seg til budsjettet slik man burde. Og at pengene er tilgjengelige for overforbruk, noe de ikke burde være. Tipset er å enten ha egne kontoer til mat/forbruk som fylles med budsjetterte beløp, slik at tomt er tomt. Eller å ta ut kontanter til mat og andre forbruksposter, slik at tomt er tomt. Da trenger man ikke regnskap og man kan ikke bruke mer enn tiltenkt. Endringer må komme i form av endringer i budsjettet, ikke som plutselig uforutsett og overraskende overforbruk.
Det er i disse kreditt- og sms-overføringstider kanskje litt gammeldags å tenke "tomt er tomt", det er slik bestemor ville sagt, men kanskje er de ikke så dumme disse besteforeldrene som vokste opp uten å få mastercard kastet etter seg, og klarte allikevel å brødfø familien på et eller annet vis.
