fredag 9. november 2012

Rimelige juletips

Som en oppfølger til innlegget og oppfordringen om å lage et julebudsjett i år, så har jeg kost meg med å surfe rundt etter billige og bra juletips som jeg da har valgt ut de jeg synes er best og mest relevante i forhold til å spare penger og gjøre gode prioriteringer.

  1. Bake
    Å kose seg med bakst hører jula til. Et smart tips er å lage hjemmelaget julegodt som også kan gis bort til venner og familie. Kjøp inn billig cellofan og litt gavebånd, pakk inn godsakene og gi bort en hyggelig gave.
  2. Innfør pris-grense på gavehandling i familien. De fleste vil antagelig sette pris på initiativet som sørger for at ingen blakker seg på julefeiringen. Prisgrensen bør være lav nok for alle i familien. Det er faktisk ikke prisen på gavene som betyr noe.
  3. Bruk dine talenter! Det er gratis! Er det noe du er god på som andre kan dra nytte av? Gi et gavekort som tilbyr din hjelp på et område du har evner. Er du god til å lage mat kan du f.eks lage en egen kokebok med dine favorittoppskrifter!
  4. Hjemmelagde gaver
    Besteforeldre blir glad for småtteriet poden lagde på årets juleverksted fremfor et upersonlig butikkjøp, legg ikke mer i det enn det.
  5. Lag egen julepynt
    Gå tilbake til gamle tradisjoner - hent dekorasjoner gratis i skogen, kongler og litt gullspray kan gi fin pynt til juletreet! Men begrens handlingen på hobbybutikken til litt lim, maling/spray, for slikt er dyrt.
  6. Pakk gaver i gråpapir, pynt med f.eks fersk granbar og hyssing. Skriv på "til:" og "fra:" med din fineste håndskrift. Billig og miljøvennlig, helt i tiden!
  7. Gi av din tid heller av enn av dine penger. Kanskje er det mye mer verdifullt for mottakeren. Gi gavekort på barnepass til småbarnsfamiliene, gi gressklipp/snømåking til besteforeldre, eller hva med hjelp til vårrengjøringen? Gi bort et matlagingskurs til 18-åringen som snart skal flytte hjemmefra (ja, det er du som er læreren). Bare fantasien setter grenser her egentlig. 
  8. Sett av litt penger på egen konto hver måned til neste jul.
  9. Har du flotte planter hjemme? Lag noen stiklinger sommer/høst, la de vokse litt, plant i fin potte, pakk inn i cellofan og vips - gave til de med grønne fingre.
  10. Kjøp pepperkakedeig på Ikea. Ja, den er kjempebra og billig!!
  11. Fyll et glass eller en boks med lapper hvor du skriver hvorfor mottakeren betyr mye for deg. Flott gave til ektefelle/samboer/kjæreste, foreldre, barn, nære venner osv.
  12. Abonnement på blad/magasin. Kan være en gave som settes pris på gjennom et helt år for noen hundrelapper. Pris avhenger av magasines, sjekk http://www.bladkiosken.no/. En personlig og hyggelig gave!
  13. Lag spleiselag av julemiddagen - alle bidrar litt, ingen blakkes.
  14. Vær tidlig ute med å kjøpe billetter hvis du skal ut å reise.
  15. Bestill kalender med dine egne bilder hos fotobutikkene på nett. Personlig og hyggelig for 100-200 kroner. 
Legg gjerne inn flere tips i kommentarfeltet!



fredag 2. november 2012

Budsjett vs regnskap

Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det - men jeg fører egentlig ikke regnskap over mitt eget forbruk. Det kan jeg jo forklare litt om årsakene til, fordi mange gjør nettopp det. Budsjett i starten av måneden, og så regnskap i slutten av måneden, for å se hvordan man har klart seg i forhold til budsjettet.

Jeg stiller meg litt undrende til om poenget med budsjettet er oppfattet dersom man har behov for et regnskap i slutten av måneden. Slik jeg ser det, er poenget med budsjettet å på forhånd bestemme hva pengene skal brukes til. Og gjør man det, og holder seg til budsjettet, så burde det ikke være noe poeng i å se på regnskapet tilslutt, for da vet man jo allerede hvor pengene har blitt av! Det burde holde å titte innom kontoene og se om det er noe småtteri til overs som kan spares eller brukes til nedbetaling.

Nå er det klart at i de første månedene med budsjett, evt med nytt budsjett, eller ved store budsjettsprekker, så må man se på hvor pengene har blitt av for å kunne justere budsjettet til å bli levelig og realistisk. Da er et regnskap nyttig. Så når det brukes mer enn budsjettert så må man jo vite hvorfor. Men etter det burde det ikke være grunn til å bruke tid på regnskap.

Jeg tror mange kanskje er mer vant med regnskap enn med budsjett, altså mer vant til å tenke "hva har vi gjort denne måneden" enn "hva skal vi gjøre denne måneden". Det kan jo være en felle for økonomien, for det er ingen tvil om at penger for kan forsvinne ut i intet hvis man ikke planlegger på forhånd. Det burde heller ikke være mulig å bruke mer penger enn budsjettert, for man skal jo lage budsjett for alle pengene man får inn. På forhånd. For måneden som venter. Noen måneder byr på ekstra utgifter, kanskje må bilen på verksted, kanskje må barna ha ny vinterdress (helt uforutsett er det vel ikke, men dog), eller det er andre ting som dukker opp. Dette må da inn i budsjettet for kommende måned. Kanskje blir det da mindre til sparing eller gjeldsbetaling, men det viktige er å ikke måtte ta opp mer gjeld grunnet kommende utgifter. Det er bedre å budsjettere inn 5000,- til verkstedregning du vet kommer, enn å sette 5000,- på sparekonto som du så må ta ut igjen. For det er surt, og unødvendig. Utgifter man vet kommer i tiden frem til neste lønn må inn i budsjettet.

Det er budsjettet man må bruke tid på, da trenger man ikke egentlig bruke tid på regnskap. Det er alfa og omega å tenke nøye gjennom hvordan pengene skal brukes den neste måneden, hvordan de kan brukes best mulig. Best mulig er ikke alltid å betale ned mest mulig, eller spare mest mulig, det kan som nevnt over også være å sette av til utgifter man vet kommer.

Jeg gjorde det selv denne måneden, jeg limte inn en ekstra linje i budsjettet mitt for november, som heter "Betale Riga-tur". Om det er smartest og best bruk av penger er vel diskutabelt, men vi er påmeldt til tur, og den skal betales en gang. Det ville være dumt av meg å overføre alt til bufferkonto for så å sutre når jeg må ta de ut igjen, for jeg vet at den utgiften kommer, antagelig i løpet av november. Så selv i mitt normalt så rigide budsjett oppstår det endringer underveis som må inn. Budsjettet er jo en prioritering av penger, en mulighet til å tenke gjennom "er det virkelig dette jeg vil bruke penger på". Er det veldig mye "dette MÅ jeg bruke penger på" blir det lite igjen å lure på egentlig. Da kan det være nyttig med en sjekk om ikke noen av må-ha egentlig er vil-ha.

Sprekker budsjettet?
Igjen til det med at det skal være vanskelig å bruke mer enn avsatt, med unntak av hvis det dukker opp virkelige uforutsette hendelser, men hvor ofte skjer egentlig det? Sjelden antagelig. For min del så forteller budsjettet mitt meg nøyaktig hvor mye penger som går til hva. Lønn kommer inn, penger fordeles utover ulike kontoer nøyaktig som budsjettet sier. Til sist overføres det jeg har av penger til forbruk til min forbruks-konto, kontoen jeg har kort tilknyttet. Og vet dere, når den er tom, ja da er den tom, jeg får ikke brukt mer penger. Da må jeg si nei-takk til å ta en øl etter jobb, å gå innom en butikk er poengløst, for jeg har jo ingen penger! Jeg får ikke brukt mer penger enn jeg har, prøver jeg får jeg bare "ikke godkjent", det vet jeg jo. Det samme med matvarer. Jeg leser om familier som stadig bruker "mer enn budsjettert" på mat. Og lurer på hvorfor de gjør det mulig for seg selv å gjøre det. Vi setter inn nøyaktig 5000,- på felles konto til mat o.l. hver måned. Der er det tilknyttet et kort. Og vet dere, når den kontoen er tom, så får vi ikke brukt mer! Eller om man tar ut det budsjetterte beløpet i kontanter. Når det er tomt, da er det tomt! Da må man leve på det man har frem til neste lønn. Sånn er det jo faktisk.

Slikt vil jo kreve litt planlegging, det er en fordel å ha mat hele måneden, så kanskje deler man det opp i et beløp per uke. Men uansett så må man forholde seg til det man har budsjettert, noe annet er jo å bryte en avtale med seg selv. Og det er ikke bra. Blir det konstant for lite penger til f.eks. mat eller forbruk, så må man øke budsjettposten litt, til man er på et komfortabelt nivå. Men det må jo vurderes opp i mot hvor mye man da ikke får spart eller betalt ned på gjeld. Det er derfor viktig at prioriteringen gjøres på en rolig ettermiddag mens man er litt oppegående mentalt, så ikke de økonomiske prioriteringene avgjøres mens man sulten stresser innom et butikk etter jobb. Alle vet jo hvordan det kan gå ;)

Jeg mener at budsjettet er nøkkelen. Ikke regnskapet. Å komme i enden av måneden å lure på hvordan det har gått tyder jo på at man ikke forholder seg til budsjettet slik man burde. Og at pengene er tilgjengelige for overforbruk, noe de ikke burde være. Tipset er å enten ha egne kontoer til mat/forbruk som fylles med budsjetterte beløp, slik at tomt er tomt. Eller å ta ut kontanter til mat og andre forbruksposter, slik at tomt er tomt. Da trenger man ikke regnskap og man kan ikke bruke mer enn tiltenkt. Endringer må komme i form av endringer i budsjettet, ikke som plutselig uforutsett og overraskende overforbruk.

Det er i disse kreditt- og sms-overføringstider kanskje litt gammeldags å tenke "tomt er tomt", det er slik bestemor ville sagt, men kanskje er de ikke så dumme disse besteforeldrene som vokste opp uten å få mastercard kastet etter seg, og klarte allikevel å brødfø familien på et eller annet vis.

torsdag 1. november 2012

Strømpriser og strømavtaler

Det er høst, det går mot vinter, og vi overlesses av smarte kampanjer fra strømselskapene som er ute etter å tjene penger på oss. Her gjelder det å være våken og ikke la seg lure, for noen av tilbudene kan virke både smarte og lure, mens de i bunn og grunn ikke tilbyr noe du ikke kan gjøre selv, helt gratis!

La meg ta den viktige oppsummeringen av fakta først: Spotpris og den leverandøren med minst mulig påslag, betalt etterskuddsvis, vil lønne seg over tid. Fastprisavtaler, standard variabel og "vi gjør regnejobben for deg"-avtaler er fordyrende og i utgangspunktet unødvendige. Les videre.

Som eksempel på en kampanje går Fjordkraft nå ut med at de tilbyr deg å betale strømregning med samme beløp hver måned, Jevn strømregning. Dette skal være basert på et estimat av årsforbruk, som fordeles på tolv måneder. Eventuell feil-estimering legges til/trekkes fra ved ny beregning for neste år, hvis jeg forstår det riktig. Dette koster deg 39 kroner pr mnd, altså 468 kroner per år.

For det første, dette kan du fint gjøre selv, hvis du har oversikt over strømregningene et år tilbake i tid (noe du ofte får fra strømselskapet, kanskje på "min side" på nettet). Legg sammen og del på 12. Det er barneskolematematikk  som de vil ha 468 kroner i året av deg for å utføre! Beløpet du kommer frem til kan du sette av på enten regningskonto eller egen strømkonto om du vil. Så har du antagelig litt overskudd i sommermånedene som dekker litt underskudd i vintermånedene. Enkelt og greit, og ingen penger tapt.

Samtidig kan du da velge strømleverandør selv. Det er ikke gitt at Fjordkraft er billigst for deg, og det å da binde seg til dem bare for å få et fast beløp å betale hver måned vil fort koste mer enn bare de 468 kronene du lønner dem for å summere og dividere. Det går ikke frem av reklamen hvilken pris de legger til grunn for beregningene sine, det bekymrer meg litt. Her mister man fort kontrollen og muligheten til å sammenlikne med andre strømavtaler. Jeg ville lest avtalevilkårene svært nøye før jeg inngikk en slik avtale, spesielt med tanke på hvilken pris som legges til grunn, og med hvilket påslag. Men nå ville ikke jeg betalt dem for å gjøre en jobb jeg fint kan gjøre selv uansett. Les under.

Slik sparer du 468 kroner i året og lager din egen jevne strømregning:

For de som er livredde de kjempehøye strømregningene, eller som ikke har et helt år for å regne på strømregningene:

  1. Krisemaksimer strømregningen
    Finn fjorårets dyreste strømregning og bruk den som utgangspunkt.
  2. Betal det beløpet inn på regningskonto/strømkonto hver måned
    Vips - har du sett - samme strømregning hver måned, uten å betale andre for det.
  3. Betalt strømregningene fra den kontoen.
    Overskuddet i de billige månedene vil dekke et evt underskudd om vinteren.

For de som har litt buffer, er litt mindre redde for de kjempehøye strømregningene, og har bodd samme sted en stund:


  1. Beregn gjennomsnitts strømregning
    Beregn snittet for fjoråret, eller for flere år tilbake om mulig.
  2. Betal det beløpet inn på regningskonto/strømkonto hver måned
    Vips - har du sett - samme strømregning hver måned, uten å betale andre for det.
  3. Betalt strømregningene fra den kontoen.
    Overskudd noen måneder dekker antagelig underskudd andre måneder.
    I unormalt kalde år kan bufferen behøves innimellom, i normalt varme år kan det blir litt til overs.
De aller fleste strømleverandørene har typ "Min side" på nett eller på mobilapp hvor det skal være tilgang på historiske fakturaer, for å gjøre beregningene. Eventuelt kan du lete i nettbanken hvor du har betalt strømregninger. Og ja, beløpet du ender på blir det samme hver måned og er dermed superenkelt å sette inn i budsjettet.

Vi har hittil fulgt første oppskrift fordi vi flyttet til ny leilighet i februar, nytt fylke, og nær sagt nytt klima. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som venter oss nå som vinteren kommer. Vi håper å ha et dekkende overskudd nå. Til våren må jeg vurdere om vi skal kjøre oppskrift nr to.

Ellers virker det til å gå mot enda en nokså rimelig vinter, strømmessig: Superbillig strøm i vinter!
Hurra!

Et annet aspekt ved Fjordkraft sin nye løsning:
Det står så fint at man kan få utbetalt eventuell overskuddsbetaling, heller enn å jevne ut neste års regning. La meg anta at man får 0% rente på det beløpet man har betalt inn for mye. Lager man seg en "strømkonto" hos f.eks. Sparesmart.no og betaler for mye til seg selv, slik oppskriftene over legger opp til, så renter overskuddet seg med 3,7%. Pengene dine formerer seg når du holder på de selv og setter de på riktig sted.

Og ender det med at du har betalt inn for mye, så har du litt ekstra du kan bruke på noe kos eller noe fornuftig til våren igjen.

Betal til deg selv, ikke til andre!

Besøk Konkurransetilsynet/kraftpriser for å lese mer om gunstige strømavtaler.

Om å holdes ansvarlig for sine handlinger - takk til mine lesere

Føler i dag for å sende en liten takk ut til alle som er innom bloggen min, og som gjør det artig å holde på med denne bloggen :) Dere er til mer hjelp enn dere aner!!

Et av triksene som virkelig fungerer for meg er å føle at jeg er ansvarlig ovenfor noen i mine økonomiske handlinger. Det gjør det så mye lettere å stå i mot fristelser som stadig dukker opp. Det gjør det relativt enkelt å holde seg på matta. Jeg ser jeg har mellom 100 og 150 mennesker innom bloggen min hver dag, og la meg si det sånn, jeg føler at jeg har rundt 100 mennesker som ser på hva jeg driver med!! Litt som å komme hjem og skulle besvare alles forventninger når jeg kommer hjem, 200 øyne som stirrer og spør "Nå, hva har du gjort i dag da?". Hehe, det virker, det er det ingen tvil om! Samtidig får jeg tilbakemeldinger på at mange bli inspirert og noen faktisk også lærer et par småting, og det er jo veldig hyggelig!! Det er ganske smart å lære av andres dyrkjøpte erfaringer ;)

Det skjer stadig at jeg kommer på ting jeg har lyst til å kjøpe. Nå senest i morgentimene, jeg skulle gjerne kjøpt meg en ny kortholder, for jeg finner ikke igjen min gamle (særlig, som om jeg har begynt å lete enda? Den ligger bare ikke akkurat der jeg trodde), og jeg skulle uansett hatt en med litt mer plass i. Men de jeg har lyst på koster en 300 kroner, og jeg har ikke lenger 300 kroner å bruke, fordi jeg handlet inn vin og litt klær og litt til dyrene i helga... Selvsagt har jeg penger på andre småkontoer, til andres julegaver og på bufferkonto. Det ville ikke merkes så mye om det forsvant 300 små kroner fra en av disse. Men jeg føler at det vil være å gjøre noe "galt" i forhold til hva jeg holder på med her. Jeg har jo ikke lyst til å fremstå som udugelig, da er jo litt av poenget borte, jeg vil jo så gjerne vise at det går an å få det til!! At det er mulig å styre dårlig impulskontroll ved å trene, trene og trene på å styre unna småhandling og storhandling av ting man ikke trenger. Etter 30 års øvelse i det motsatte er det tidvis tøft når dette skal snus om. Å brette økonomien ut for alle som måtte ønske å lese bidrar til å gjøre treningen litt lettere.

Man må selvsagt ikke blogge om økonomien sin og utlevere seg på internett for å dra nytte av dette trikset. Det man kan gjøre er å finne seg en ansvarlighets-partner. Om det er samme person som er partner på hjemmebane, om det er en god venn/venninne, et familiemedlem, eller hvem som nå måtte passe.  En person som vet hva du prøver å få til og som er villig til å hjelpe deg underveis. Bare husk: finn en person du mener har grei styring på økonomien sin!! Din shoppinggale venninne med mastercardet er antagelig ikke rett partner for dette opplegget. Avhold månedlige budsjettmøter; Dette er det jeg skal bruke penger på neste måned, og måneden etter; Dette er det jeg har brukt penger på denne måneden. Gjerne en person du stoler på at kan være passe kritisk og som tør å fortelle deg at du kan gjøre ting bedre og at utskeielser ikke lønner seg. Fortell personen hva du trenger, nemlig en som holder deg ansvarlig for dine handlinger rent økonomisk.

Det var dagens - så takk folkens, dere som leser er til stor nytte og hjelp for meg!