Beklager langt mellom oppdateringene her, men den siste tiden har vært spesiell, så på tide å skrive litt om våre strategier, eller mangel på...?
Så ble jo vi aksjefondsmillionærer i august i fjor: Millionærer!
Og det var jo gøy!
Men så er vi jo ikke lenger det da, men, det skyldes ikke bra herr Trump altså.
Utviklingen har vært slik, at vi kom opp i 1,158 millioner, før det hele snudde.
Allikevel hadde vi i utgangen av mars fortsatt 1,026 millioner.
Vi er jo to som sparer dette sammen.
Jeg har min aksjesparekonto, samt ansvar for kontoene øremerket sparing til barna.
Mannen har sin egen konto.
Vi snakker jo om og er enige om de store tingene, men det var morsomt å se ulikhetene når ting endret seg. Det første som skjedde var at han fikk panikk og solgte alt ut av de globale indeksfondene som var i fritt fall. Jeg derimot satt lenge stille og gjorde ingenting. Før jeg fikk tenkt litt på HVA jeg eventuelt skulle gjøre. Jeg, som så mange andre, hadde kanskje ikke tatt inn over meg at våre såkalt globale indeksfond var 70% investert i USA. Plutselig føltes ikke det så globalt. Men det følger av oppgangstidene for særlig teknologi i USA om jeg forstår ting rett. Indeksfondene justerer seg for å treffe på indeksen når det kommer til avkastning. Sånn sett ikke unaturlig eller feil at det var mye i USA. Det var bare en liten ulempe når de uventede tingene inntreffer. Mannen har visst gått all in i Europa tror jeg, i europeiske indeksfond. Jeg synes har satser merkelig høyt på Europa selv om verden er litt rar akkurat nå. Men det er så mye som fortsatt er uavklart, at å gjøre store grep er jo litt prematurt kanskje. For min egen del har jeg bestemt meg for å justere litt, jeg endrer bare på spareavtalen min. Jeg lar alt som nå står i de globale indeksfondene (rundt 700.000 kroner) stå der, men så begynner jeg heller å kjøpe indeksfond i andre deler av verden for noen småkroner hver måned, pluss litt til de globale fondene som fortsatt er veldig mye USA. Så blir det litt i europeisk indeksfond, asiatisk indeksfond og en ørliten dæsj faktisk i norsk indeksfond, som p.t er heftig investert i olje og gass. Av det jeg har lært nå, får jeg nok en bedre global spredning i fremtiden av å sette det sammen litt mer selv. Og, det har vist seg å kunne ha noen fordeler. Det sprer i alle fall risikoen litt mer. Men siden jeg kjøper for bare 5-6000 kroner pr mnd, vil det ta lang tid før porteføljen er jevnt fordelt. Jeg velger å ikke gjøre mer med den saken, fordi jeg tenker 10 år frem i tid, og har faktisk trua på at Amerika kommer tilbake. Ellers vil vel fondet justere seg. Så at overvekten blir der lenge er jeg fortsatt komfortabel med.
Så det er slik det har blitt hos oss.
Vi fortsetter det samme sparebeløpet, og fast månedlig sparing, og tenker det bare er fint at det blir litt billigere enn det var en liten stund. Hadde absolutt regnet med en justering, det har gått drøyt mye oppover og oppover. Men hvordan det skulle skje visste jo ingen. Men så skjer det rare uforutsigbare ting, fordi mennesker er involvert. Risikoer det er vanskelig å forutse eksakt.
Vi sitter relativt stille i båten, bare mannen som var vei over ripa et øyeblikk, før han fikk hentet seg inn igjen, og bare flyttet litt om på ting heller enn å rømme aksjemarkedet.
Jeg er spent på hvordan dette skal utvikle seg videre. Jeg er optimist av natur, det kommer enten godt med nå, ellers blir det min bane...