Ny (gammel) bil!

Hei igjen, enda en nyhet som handler om økonomien i heimen:

Samtidig som aksjemarkedet føltes som en nesten-flykræsj, så hadde vi gamle gampen av en bil, vår 11 år gamle Scoda Octavia på service...

De gnåler nå om registerreim, knekte understellsgreier, og et klimaanlegg som artig nok funker motsatt av sin hensikt, og som de må demontere halve bilen for å finne ut av. Første estimat på fiksingen på 25.000 kroner. Da kom jo dagen jeg har fryktet, på tide å vurdere om vi skal fikse gamle gode kjerra og håpe den går noen år til, eller krype til korset og kjøpe ny bil. Når tanken først var tenkt ble vi fristet til å prøvekjøre el-bil, og når det først var gjort, så ble det ny bil. Ny dyr bil. Aldri har vi hatt så ny bil (2021-modell), og aldri har vi brukt så mye penger på bil (fikk 70k for kjerra utrolig nok, hos en bilforhandler med personlige kontakter. Totalt sett koster gleden oss 280.000 kroner. Gamle gampen kjøpte vi for 160.000 og syntes det var mye. Pluss på nesten 20.000 for å installere el-bil-lader, så sier vi 300.000 kroner. Sykt mye penger.

MEN - vi kjøper da bilen cash kontant. Uten spesielt dårlig samvittighet tar vi hver av oss ut 150.000 av innskuddet i aksjefond. De har jo kastet veldig godt av seg de årene de har stått der. I praksis kjøper vi egentlig bilen på avkastningen av de sparepengene. Omtrent på krona faktisk. Det får være innafor. Så, vi låner av oss selv, og over nyttår skal fondssparingen eskaleres kraftig er planen, så vi betaler oss selv tilbake. Jeg elsker å kjøpe biler for cash. Vi er i en fase av livet der vi trenger plass i bilen, vi kommer til å kjøre mye (barna har blitt 7 og 9 år og skal hit og dit i økende grad), og det føles som en ok prioritering nå. Vi kjøper en Skoda Enyaq. Videre er da planen at 5000 kroner omfordeles i budsjettet for allerede å spare til neste bil på en egen konto, slik at vi om en 3 års tid bare bytter til oss en nyere versjon av samme bilen, og deretter er min plan å bare holde det gående inn i evigheten. Sånn ca. Eller...? Den andre muligheten er å heller allokere pengene til boliglånet og håpe bilen vi kjøper nå kan gå helt til boligen er betalt..hmmm..også fristende. Eller, sette pengene på en konto til enten bil eller boliglån, og ta avgjørelsen senere. Får tenke litt på den delen.

Vi har solceller på taket, så nå må vi ordne oss så vi kan lade bilen på egen (les:forhånedsbetalt) strøm. Selv om bilen er dyr, tror jeg driftskostnadene kommer til å gå ganske mye ned.

Dermed er vi ikke lenger fondsmillionærer, litt pga tapt avkastning, men mest fordi vi bruker penger til å kjøpe bil. Men, jeg har trua på at vi skal komme opp i millionen igjen. Planen er å ha betalt oss selv tilbake innen 3 år. OG ha penger på en annen konto til å fortsette bilgaloppen.

Så, totalt sett har vi vel gjort det dummeste man kan gjøre, solgt aksjer billig for å kjøpe bil, som vi trolig ender opp med å kjøpe inn igjen dyrere. Men jeg velger å se det annerledes. Pengene har stått bedre plassert viser tilbakeblikket enn om de hadde stått i banken. Det står mer avkastning igjen som kan vokse videre enn det ellers ville ha gjort. Så selv om alternativkostnaden er høy, så får det gå, bil ER en enorm utgift, samme hvordan man vrir og vender på det. Vi tenker at vi velger å prioritere det.

Dave Ramsey, min lille rettesnor, selv her i Norge, har en regel om å ikke ha bil verdt mer enn 50% av årsinntekt. Og at om man låner må den betales innen 3 år. Ikke at han anbefaler å låne til den! Vår årsinntekt er på 1,1 mill ETTER skatt (jeg tror han mener før skatt til og med), så bil til 350.000 uten lån skal i teorien være økonomisk fornuftig nok til at vi ikke havner på fattigkassa av det. Så da dropper jeg dårlig samvittighet for den saken og skal kose meg gløgg med ny bil i helga!

Nedgangstider - hva gjør vi?

Beklager langt mellom oppdateringene her, men den siste tiden har vært spesiell, så på tide å skrive litt om våre strategier, eller mangel på...?

Så ble jo vi aksjefondsmillionærer i august i fjor: Millionærer!
Og det var jo gøy!
Men så er vi jo ikke lenger det da, men, det skyldes ikke bra herr Trump altså.
Utviklingen har vært slik, at vi kom opp i 1,158 millioner, før det hele snudde.
Allikevel hadde vi i utgangen av mars fortsatt 1,026 millioner.

Vi er jo to som sparer dette sammen.
Jeg har min aksjesparekonto, samt ansvar for kontoene øremerket sparing til barna.
Mannen har sin egen konto.
Vi snakker jo om og er enige om de store tingene, men det var morsomt å se ulikhetene når ting endret seg. Det første som skjedde var at han fikk panikk og solgte alt ut av de globale indeksfondene som var i fritt fall. Jeg derimot satt lenge stille og gjorde ingenting. Før jeg fikk tenkt litt på HVA jeg eventuelt skulle gjøre. Jeg, som så mange andre, hadde kanskje ikke tatt inn over meg at våre såkalt globale indeksfond var 70% investert i USA. Plutselig føltes ikke det så globalt. Men det følger av oppgangstidene for særlig teknologi i USA om jeg forstår ting rett. Indeksfondene justerer seg for å treffe på indeksen når det kommer til avkastning. Sånn sett ikke unaturlig eller feil at det var mye i USA. Det var bare en liten ulempe når de uventede tingene inntreffer. Mannen har visst gått all in i Europa tror jeg, i europeiske indeksfond. Jeg synes har satser merkelig høyt på Europa selv om verden er litt rar akkurat nå. Men det er så mye som fortsatt er uavklart, at å gjøre store grep er jo litt prematurt kanskje. For min egen del har jeg bestemt meg for å justere litt, jeg endrer bare på spareavtalen min. Jeg lar alt som nå står i de globale indeksfondene (rundt 700.000 kroner) stå der, men så begynner jeg heller å kjøpe indeksfond i andre deler av verden for noen småkroner hver måned, pluss litt til de globale fondene som fortsatt er veldig mye USA. Så blir det litt i europeisk indeksfond, asiatisk indeksfond og en ørliten dæsj faktisk i norsk indeksfond, som p.t er heftig investert i olje og gass. Av det jeg har lært nå, får jeg nok en bedre global spredning i fremtiden av å sette det sammen litt mer selv. Og, det har vist seg å kunne ha noen fordeler. Det sprer i alle fall risikoen litt mer. Men siden jeg kjøper for bare 5-6000 kroner pr mnd, vil det ta lang tid før porteføljen er jevnt fordelt. Jeg velger å ikke gjøre mer med den saken, fordi jeg tenker 10 år frem i tid, og har faktisk trua på at Amerika kommer tilbake. Ellers vil vel fondet justere seg. Så at overvekten blir der lenge er jeg fortsatt komfortabel med.

Så det er slik det har blitt hos oss.
Vi fortsetter det samme sparebeløpet, og fast månedlig sparing, og tenker det bare er fint at det blir litt billigere enn det var en liten stund. Hadde absolutt regnet med en justering, det har gått drøyt mye oppover og oppover. Men hvordan det skulle skje visste jo ingen. Men så skjer det rare uforutsigbare ting, fordi mennesker er involvert. Risikoer det er vanskelig å forutse eksakt.

Vi sitter relativt stille i båten, bare mannen som var vei over ripa et øyeblikk, før han fikk hentet seg inn igjen, og bare flyttet litt om på ting heller enn å rømme aksjemarkedet.

Jeg er spent på hvordan dette skal utvikle seg videre. Jeg er optimist av natur, det kommer enten godt med nå, ellers blir det min bane...

Lavere boliglånsrente - et tips ved rentenedgang

Da kom endelig den første gladnyheten for vår del, om at renten på boliglånet senkes.

Vi har lånet vårt i Bulder for tiden, som en av noen å banker som lønner seg for oss med lav lånegrad. Hvilken bank som lønner seg avhenger av flere ting, så jeg anbefaler alltid å bruke Finansportalens nettsider for å sammenlikne renter: Boliglån – Finansportalen Husk å legge inn alder, særlig dersom du er 35 år eller yngre. Vår nominelle rente er på 5,43%. Jeg vet det finnes hakket rimeligere renter der ute nå, men med relativt lavt lån på 1,5 millioner er forskjellen i rente så liten, at det i kroner og øre ikke utgjør nok til at jeg styrer med å bytte nå. 

Nå kom endelig nyheten om at renten senkes med 0,15 prosentpoeng fra 5. desember. Alt maset om å binde rentene er også et tegn på at rentene forventes å gå litt nedover etterhvert. Vi velger å ikke binde nå, av flere grunner. De to viktigste kanskje at lånet er lavt (en rentediff har ingen enorm økonomisk påvirkning) og at vi har under 30% lånegrad og er kvalifisert for de laveste rentene i markedet (for oss "gamle") uansett. Vi hadde sikkert vurdert å binde for kanskje 3 år nå om lånet var stort, så rentediffen utgjorde mye mer i kroner og øre. 

Så, nå som vi forhåpentligvis er på rentetoppen, så har jeg et triks på lur som jeg ønsker å dele med dere!

Nå er jo vår økonomi godt vant med dette betalingsnivået, vi har jo levd med dette en god stund nå. Så det jeg nettopp i gå gjorde var å låse terminbeløpet vårt på dagens betalingsnivå. 

Det vil da si, at fra desember, da renten blir hakket lavere, vil (det ørlille) overskuddet gå dirkete til ekstra nedbetaling av avdrag, og korte ned nedbetalingstiden. Og det helt uten av vi føler vi betaler inn ekstra, for i vårt budsjett ligger jo den summen inne uansett, og alt ellers er tilpasset den. Nå er det jo snakk om sånn 100 kroner i mnd for vår del så jeg, ikke noe å blir rik av i seg selv. Men om rentene fortsette litt nedover slipper jeg å tenke mer på hvor mye ekstra som går inn. Det bare skjer. Og en ting jeg nå har lært om å bygge formue, uten å ta særlig stor økonomisk risiko, er at det er en maraton, ikke en sprint. Så et slikt lite grep på rentetoppen i dag, vil kunne bidra til at formuen øker raskere enn man tenker over.

I Bulder var dette en enkel øvelse viste det seg. Under Bolig, gikk jeg på Lånekonto, og fant frem til "terminbeløp". Der kan jeg selv bestemme beløp. Mulig jeg kunne satt det ned, men jeg satte det 93 kroner opp for å runde av til nærmeste hundrelapp. Det kommer en advarsel om at om man setter det opp kan man aldri senke det igjen. For det første skal ikke vi senke det igjen Det er uaktuelt for oss. Og jeg er også ganske sikker på at det ikke er helt sant. Men kanskje man ikke kan gjøre det selv i nettbanken uten prosess, det vil jeg tro på. Så der kommer det også inn en barriere mot å angre seg som er litt fin om man først har bestemt seg for å satse litt. Allikevel verdt å være obs på, at å angre seg sikkert krever litt mer arbeid. 

Dette anbefaler jeg å tenke gjennom.  Jeg anbefaler det ikke hvis økonomien pga rentene er så stram at man sliter med å få mat på bordet og strøm i panelovnene! Da må man bruker de kjærkomne hundrelappene til de viktigste tingene. Men om man har mat på bordet, varme, lys og kommer seg til-fra jobb, kan det å sette boligbetalingen på dagens nivå medføre at veien til nedbetalt bolig blir kortere, nesten av seg selv. 

Betale ned huset?

Jeg nevnte det kanskje i forrige innlegg angående millionen vår i aksjefond (som antagelig ikke er så mye etter et lite børsfall sånn ca dagen etter jeg skrev om det - men men - det tar seg nok opp igjen), at det neste som frister er å betale ned huset...

Og siden da har jeg tenkt mer seriøst på det.
Og ikke minst regnet på det.
Jeg har brukt kalkulatoren hos Smartepenger.no til å se litt hvordan ting ligger an, og det er jo ganske interessant.

Først kan jeg jo si litt om noe annet som forundrer meg på en måte, og det er jo hvordan gapet mellom utgifter og lønn er økende. For jeg justerer jo budsjettet vårt hvert år og ser grundig over utgiftslisten. Men helt ærlig så er den omtrent lik som den har vært i veldig mange år. Prisene har økt litt, men antallet og omfanget av utgifter er det samme. Det er en stor fordel. Jeg vil at listen over faste utgifter skal være kortest mulig egentlig. Og tar nøye stilling til den med jevne mellomrom.

Samtidig skjer det nå noe som gjør at vi må se på økonomien på nytt. Fra og med i år tror jeg - hvis vi får det til - at vi er ferdige med barnehage og SFO regninger. Nå starter yngste på skolen, så selv om vi gikk glipp av lavere barnehagepris, så forsvant regningen helt, til fordel for 1/2 plass på SFO - gratis. Nå betaler vi kun for mat. Så det frigjør 6000 kroner i måneden, og det er en drøy forskjell fra en måned til den neste egentlig. Det krever at vi klarer å tilpasse tidlig henting til jobbhverdagen, og eventuelt at barna kommer seg hjem selv og kan være litt alene ved behov. Og det klarer de nå. Men vi har så gode muligheter for å jobbe hjemmefra, at så lenge vi planlegger for det er det som oftest en voksen hjemme her. Dermed må vi få 1/2 plass på SFO til å funke. Vi strekker oss langt for å slippe den utgiften. Eldste er garantert på sitt siste SFO-år, men her ble ordningen med 12 timer gratis SFO også utvidet til 3.trinn. Og dermed tror jeg faktisk vi er ferdige med den kostnaden. For godt! Og det er da mitt hode begynner å kverne med hvor vi skal gjøre av de 6000 ekstra... og hva som skjer hvis vi stopper sparing til aksjefond og putter ALT overskudd inn i boliglånet. Hittil uten å regne med feriepenger og halv skatt...

Vi har jo allerede et ganske stort overskudd hver måned. Og i denne nye situasjonen uten barnehage/SFO, har vi mulighet til å betale ca 27.000 per måned. Det er helt sykt mye. Og det må nå planlegges bedre for. Og det er før jeg har justert for høyere lønn etter årets forhandlinger (fordi jeg ikke vet hva det blir i utbetalt enda, og mannens forhandlinger skjer i høst).

Først en grusom innrømmelse, og det er at sparekontoen vår er helt tom. De ble tømt for en litt for impulsiv avgjørelse om å få malt huset... Altså, jeg visste det trengs, mannen har snakket om det i flere år, men plutselig skulle det bli virkelighet. Så siden vi hadde pengene, så sa jeg ok, bare få det gjort. Så den er så skrapet tom... At nå lever vi med at innskuddet hos Nordnet er bufferen vår. Der har vi 1/2 million tilgjengelig skattefritt, men de er jo utsatt for litt risiko tross alt, og er absolutt ikke i henhold til "boka" å ha de som buffer. Så, før det blir faktisk aktuelt å betale ned huset, må vi jo fylle sparekontoen igjen. Men med mulighet til å spare nesten 30.000 i måneden, så er jo den ganske full igjen innen utgangen av 2024. Så det er hva høsten skal brukes til aller først. Den kontoen bær være på 2-3 mnd faste utgifter, så en 100-150.000 kroner for vår del.

Men hvorfor drømmer jeg om å betale ned huset? Når vi allerede har så mye i overskudd.
Vel... Bare tenk hvordan det hadde vært UTEN regningen på 17.000 kroner til lånet hver måned...
Altså, vi kunne omtrent levd på en lønning! Og hva vi skal med det, det vet jeg ikke. Men jeg har SÅ lyst til å bare gjøre det! Proklamere høyt at vi skal betale ned huset!

For her er statusen... Hvis vi kan putte 27.000 ekstra kroner inn i på boliglånet hver måned, så skal vi klare å betale ned huset på bare tre år! Tre år altså... Det er jo - ingenting! 

Det er tre år vi uansett bare skal kjede oss med ekstremt rutinepreget hverdagsliv med barn i småskolen og på mellomtrinnet etterhvert. Eldste er nå 8,5 år, og med andre ord kan vi være uten boliglånsbetaling før hun er 12 år. Yngste er da 10. Vil de merke særlig mye til dette, hvis vi bruker feriepenger og halv skatt på å finansiere litt sydentur som de iker så godt? Det tror jeg ikke. De skal i såfall både vite om det og delta (skal komme tilbake til den saken) og vite godt hvorfor vi gjør det og at det skjer, men de vil ikke merke noen endring på sin hverdag. De får fortsatt gå på sine aktiviteter, få både jule- og bursdagsgaver, og ukelønna si. Men det betyr at bilen vår, som nettopp rundet 10 år, må gå i en 3-4 år til... hvis ikke ryker planen. Det er den største risikoen egentlig. Drømmen er at bilen kunne gått i 5 år til, så når vi har betalt ned huset, så flyttes alt av penger til bilsparing, og så kan mannen endelig få kjøpe seg dyr bil som han har lyst til. Om vi kan spare 50k i mnd, tar det 6 mnd å spare 300 k til ny bil. Tenk for et liv det vil bli! Kanskje han kan slutte å klage de gangene jeg har lyst på nytt spisebord også ;) Min svakhet akkurat der...

Jeg vedder også mye på at om vi først sier det høyt og går i gang, at vi klarer det på under tre år...når man få iveren på plass og ser målet i andre enden. 

Andre risikofaktorer: Vi begynner å ane fare for at mannen ender opp som helt eller delvis ufør pga helseutfordringer. Når er et tidsspørsmål tror jeg. Det kan hende det blir lavere inntekt fra høsten pga AAP. Alt avhenger av diagnosen som benyttes, om om uføreforsikringen dekker den eller ikke... Dette er work in progress. I såfall kan det jo bli vanskeligere. Og en ting er sikkert, jeg orker ikke gå i gang med det prosjektet før det er innenfor et ok tidsperspektiv. Men det er 3 år altså.. Virkelig! Shit. 

Det hadde vært SÅ GØY!

Så, først fylle sparekonto frem til nyttår sånn ca... og så får vi se da, hva man skal sette for mål for 2025...