Det er jo så mange budsjettprogrammer ute og går, finurlige og flotte!
Men her ser dere hvor enkelt det egentlig kan gjøres.
Dette er jo tilfeldigvis for denne måneden. Budsjettet forandrer seg gjerne litt fra måned til måned.
Denne måneden er for eksempel uten boliglånsbetaling. Men med dette oppsettet er det ikke så vanskelig å finne ut hvor jeg skal gjør av det ekstra overskuddet. Rett inn på bufferkonto selvsagt! En av mine største motivasjonsfaktorer er linje nr 19 som viser % spart av inntekten (C18/B2*100). Den bør helst ligge rett over 40% normalt sett. Denne måneden ble den enda høyere av overnevnte grunner.
For de som da måtte lure skriver jeg her opp hvordan jeg har summert:
Linje 13 - regninger totalt, celle C13=SUM(C3:C12), altså summen av alle utgiftene i linje 3 til 12.
Linje 18 - sparing totalt, celle C18=SUM(C14:C17), altså summene av sparepostene i linje 14 til 17.
Linje 22 - SUM utgifter og sparing = C13+C18+C20+C21, summen av samlede utgifter i linje 13 og sparingen i linje 18 (som allerede er sum av alle enkeltpostene), samt de to linjene for penger til eget forbruk i linje 20 og ekstralinje 21 som er spesifikt lagt til for denne måneden..
Sist - og viktigst - linje 23 - differanse, celle C23=B2-C22, altså: utbetalt lønn - alt av utgifter og sparing. Denne skal hos meg være null. Da har hver krone blitt planlagt for, selv de som er satt til forbruk i linje 20 er jo planlagt brukt. Og det er ikke noe galt med forbruk, så lenge det er planlagt, og alle de andre postene i lista er ivaretatt på best mulig måte.
Fordelen med regneark og summeringsfunksjonene er at hvis jeg endrer et tall, så endrer alle andre summer seg også. Så hvis jeg dobler innskuddet på felleskonto til 5000 i stedet for 2500, så får jeg en fin -2500 i bunnen av arket. Som et tydelig spørsmål om "hvor vil du ta de pengene fra da?". Lønna inn er den begrensende faktor.
For neste måned lager jeg da en kopi av dette arket, og endrer det til å omfatte det som da kommer av utgifter neste måned.
Mitt regneark er laget i google docs, men excel i openoffice, eller i microsoft office kan selvsagt også brukes. Selv et godt gammeldags linjeark, en penn og en kalkulator kan brukes for å få til dette :)
Hvordan lager dere budsjettene deres?
Jeg har en litt annen tilnærming, jeg har regnet ut alle regninger ila et år og delt på 12. Denne summen går til regningskonto hver mnd, og jeg får da en regningskontobuffer. Egne sparekontoer til forbruk som bil, ferie og gaver.
SvarSlettØkonomijenta
Ja, det fungerer også veldig greit :)
SlettDet er kjempelurt for å være sikker på at pengene står klare når regningene kommer!
Jeg gjør det fortsatt slik med studielånet, unntatt at det er såpass mye penger at jeg faktisk setter de på høyrentekonto, så kan de rente seg litt mens de bare står der. Får jo en epost når de sender meg efaktura, så da går jeg inn og setter på overføring til regningskonto :)