Okay, statusoppdateringene begynner å bli kjedelige. Det er sjelden de store krumspringene hverken hit eller dit, noe som egentlig gjenspeiler mitt økonomiske liv akkurat nå. Så fra og med neste måned, rundt 1.juli, går jeg over til kvartalvise oppsummeringer, så kan jeg evt heller bare skrive om større endringer underveis.
Inntekt: 28697,-
Utgifter totalt i juni: 15897,-
Sparing totalt: 10800,-
Av dette er langvarig sparing (buffer): 5000,-
Sparing til bryllupsreise:5000,-
Sparing til liten feriekonto (felles): 800,-
Satt av til eget forbruk (inkl klær/sko): 2000,-
Ekstra penger inn: 880,- i kundeutbytte fra Gjensidige
Av dette er det eneste unormale at det er sommer og jeg må sette av litt mer til sosiale aktiviteter i forbindelse med jobb, samt en innflytningsgave til en venninne. Og jammen skal jeg få inn et rimelig frisørbesøk også tenkte jeg :) Det er vel halvannet år siden sist jeg var hos en frisør, i mellom der har jeg klippet håret selv en gang, noe som fungerte ok som nødløsning mens tullegjeld ble tilbakebetalt, men nå føler jeg virkelig behovet for å gjøre noe mer ordentlig med sparesveisen min.
Det kommer inn litt ekstra, 880,- i kundeutbytte fra Gjensidige. Jeg skulle gjerne vært disiplinert og satt de på sparekonto, men jeg innrømmer at jeg allerede har planlagt å kjøpe en ny sommerkjole til årets sommerfest ;) Så jeg tror ikke jeg gidder å skuffe meg selv ved å late som at de pengene blir spart.
Jeg synes sparingen rusler ganske greit fremover! Det føles litt tregt med tanke på bufferkonto i forhold til hva jeg var mentalt innstilt på over nyttår, men det er fordi jeg glemmer at jeg også sparer 5000,- pr mnd til bryllupsreise. Jeg begynner virkelig å tvile på at vi klarer å bruke opp alle de sparte pengene på en tur... Man skal aldri si aldri, og det er jo ikke noe problem å bruke de opp, men vi er vel begge litt der at vi ser at de kan brukes til mye mer også.Og klart, noe kan jo fort bli brukt på selve bryllupet, selv om det nok settes av litt eget til dette så snart bufferen har vokst seg enda litt større, og vi har fått litt mer anelse om hvordan vi skal gjøre det den dagen. Da kan vi begynne å regne på utgiftene.
Nå er buffer oppe i 29.000 kroner, det vil si, en netto månedslønn.
Årets mål måtte justeres ned fra 100.000 til to netto lønninger grunnet bryllupsreise-sparingen, og samtidig vil jeg gjerne sette 20.000 rett i BSU over nyttår om mulig. Med andre ord må bufferkonto opp i 58.000 kroner, og i tillegg 20.000, så totalt 78.000 før nyttår. Det er et stykke igjen dit, men et stort jafs gjøres nok når skattepengene kommer inn. Etter mine beregninger skal det gå akkurat sånn ca.
Det rare er at jeg har blitt helt fullstendig blind på hvor mye penger jeg faktisk har spart. Altså, tidligere ville 29.000 på konto føltes helt vilt fantastisk! Nå er det bare 1/3 av et mye større mål, og dessuten penger som ikke skal brukes til annet enn forsikring mot Murphy med familie. Så de eksisterer ikke på annen måte enn som digitale tall. Det er merkelig, veldig veldig merkelig.
Jeg gleder meg til å vise dere en mer konkret oversikt over status om en måneds tid!
Selvsagt i tabellform, er man nerd så er man nerd ;)
torsdag 30. mai 2013
torsdag 16. mai 2013
Kom på forskudd med feriepengene!
Det nærmer seg årstiden for de store utbetalingene, feriepenger, og for mange også tilbakebetaling av skattepenger vi har betalt inn for mye. Hva med å bruke noe av dette fornuftig?
For mange gir dette en glimrende mulighet til å betale ned på kreditter, og/eller gjøre noe så genialt som å komme seg på forskudd med regningene. Det er nemlig veldig behagelig å være på forskudd heller enn etterskudd! Jeg snudde det om selv før jul i 2011, samtidig som jeg tok fatt på dette prosjektet mitt. Salg av bil + halv skatt i desember ga både buffer, nedbetalt kredittgjeld OG gjorde så jeg kom meg på forskudd og fikk satt av til regninger på lønna før de forfaller. Altså, med lønning i slutten av måneden så setter jeg nå av til alle regninger som kommer. Før var det motsatt, når lønna kom måtte jeg betale alle regningene som hadde kommet i løpet av måneden. Det gikk ikke alltid opp med betalingene, noe måtte utsettes litt, frem til lønn osv. Det var litt kaotisk og ganske ubehagelig. Førte selvsagt til en og annen purring også.
Det krever et overskudd for å snu dette, for plutselig får man en måned med nesten doble utgifter, for man må betale regningene som har kommet (som vanlig) OG sette av til tilsvarende for måneden som kommer. Det er ikke lett på en vanlig lønning. Så ved større utbetalinger har man en gylden mulighet til å komme seg på forskudd en gang for alle! Og det er først da budsjettene virkelig har effekt, det er da det ikke lenger kommer uventede regninger i løpet av måneden, for man må jo vite hvor mye å sette av. Så den oversikten skaffer man seg rimelig kjapt, i løpet av den første måneden. Det er absolutt å anbefale!
Nå er det mange som allerede gjør dette, helt intuitivt. Det var ikke intuitivt for meg, jeg har aldri lært noe annet enn at regningene kommer inn, de samles opp, og betales ved lønn. Jeg er sikkert ikke alene om å kjenne den metoden best. Fordi jeg manglet oversikt kunne jeg ikke sette av rett beløp, og det var lett å bruke litt for mye fordi en regning ble glemt. Det var mange ulemper! Å budsjettere, planlegge og ligge på forskudd er utrolig mye mer behagelig! Så vet jeg hvor mye jeg kan bruke, hvor mye jeg kan spare osv...!
Hvis ikke du allerede lever på forskudd vil jeg absolutt anbefale å bruke litt av skatte- og/eller feriepenger på å snu det hele om. Det gjør det mye enklere å planlegge fremover økonomisk. Og det er ikke som om du har brukt dobbelt så mye penger selv om det føles sånn, det er de samme pengene som skal ut, det er bare tidspunktet som endrer seg.
Og det beste? Du trenger bare gjøre dette en eneste gang! For når du først har snudd om, så føles det som normalen allerede neste måned. Det er tøft å sette av såpass den ene gangen, men så er det gjort også.
Tips: lag egen regningskonto til pengene du setter av til regninger, en konto uten tilknyttet kort. Hvis det er første gang, sjekk nettbanken og se hvor mye du måtte ut med i regninger forrige måned og måneden før der, så får du en god pekepinn på hvor mye du bør sette av på den kontoen for å dekke det som kommer. Legg gjerne inn et par tusenlapper ekstra nå som det er mulighet, så har kontoen litt slingringsmonn i starten. Ikke for å hente ut penger eller spare, men for å dekke småting man kan ha glemt eller som er en variabel utgift (les: Hvordan takle periodiske utgifter). Og lag en mental sperre på kontoen, det kan være fristende å røre kontoen med ås mye penger på, men da er det jo ikke penger til regningene!! Så det er fy-fy å "bare låne litt" fra regningskonto.
For mange er dette "how to manage money - for dummies". Men, jeg var selv så lost for bare halvannet år siden, tross både oppegåenhet og utdannelse. Grunnet mangel på interesse for min egen økonomi. Så jeg mistenker at det kan være flere der ute som ikke har tenkt over at man faktisk kan leve på forskudd! Og hva det gjør med hverdagen. Stress free er rett betegnelse når regningene er under kontroll og man har satt av pengene på forhånd!
Mine planer for utbetalingene skal jeg avsløre senere :)
For mange gir dette en glimrende mulighet til å betale ned på kreditter, og/eller gjøre noe så genialt som å komme seg på forskudd med regningene. Det er nemlig veldig behagelig å være på forskudd heller enn etterskudd! Jeg snudde det om selv før jul i 2011, samtidig som jeg tok fatt på dette prosjektet mitt. Salg av bil + halv skatt i desember ga både buffer, nedbetalt kredittgjeld OG gjorde så jeg kom meg på forskudd og fikk satt av til regninger på lønna før de forfaller. Altså, med lønning i slutten av måneden så setter jeg nå av til alle regninger som kommer. Før var det motsatt, når lønna kom måtte jeg betale alle regningene som hadde kommet i løpet av måneden. Det gikk ikke alltid opp med betalingene, noe måtte utsettes litt, frem til lønn osv. Det var litt kaotisk og ganske ubehagelig. Førte selvsagt til en og annen purring også.
Det krever et overskudd for å snu dette, for plutselig får man en måned med nesten doble utgifter, for man må betale regningene som har kommet (som vanlig) OG sette av til tilsvarende for måneden som kommer. Det er ikke lett på en vanlig lønning. Så ved større utbetalinger har man en gylden mulighet til å komme seg på forskudd en gang for alle! Og det er først da budsjettene virkelig har effekt, det er da det ikke lenger kommer uventede regninger i løpet av måneden, for man må jo vite hvor mye å sette av. Så den oversikten skaffer man seg rimelig kjapt, i løpet av den første måneden. Det er absolutt å anbefale!
Nå er det mange som allerede gjør dette, helt intuitivt. Det var ikke intuitivt for meg, jeg har aldri lært noe annet enn at regningene kommer inn, de samles opp, og betales ved lønn. Jeg er sikkert ikke alene om å kjenne den metoden best. Fordi jeg manglet oversikt kunne jeg ikke sette av rett beløp, og det var lett å bruke litt for mye fordi en regning ble glemt. Det var mange ulemper! Å budsjettere, planlegge og ligge på forskudd er utrolig mye mer behagelig! Så vet jeg hvor mye jeg kan bruke, hvor mye jeg kan spare osv...!
Hvis ikke du allerede lever på forskudd vil jeg absolutt anbefale å bruke litt av skatte- og/eller feriepenger på å snu det hele om. Det gjør det mye enklere å planlegge fremover økonomisk. Og det er ikke som om du har brukt dobbelt så mye penger selv om det føles sånn, det er de samme pengene som skal ut, det er bare tidspunktet som endrer seg.
Og det beste? Du trenger bare gjøre dette en eneste gang! For når du først har snudd om, så føles det som normalen allerede neste måned. Det er tøft å sette av såpass den ene gangen, men så er det gjort også.
Tips: lag egen regningskonto til pengene du setter av til regninger, en konto uten tilknyttet kort. Hvis det er første gang, sjekk nettbanken og se hvor mye du måtte ut med i regninger forrige måned og måneden før der, så får du en god pekepinn på hvor mye du bør sette av på den kontoen for å dekke det som kommer. Legg gjerne inn et par tusenlapper ekstra nå som det er mulighet, så har kontoen litt slingringsmonn i starten. Ikke for å hente ut penger eller spare, men for å dekke småting man kan ha glemt eller som er en variabel utgift (les: Hvordan takle periodiske utgifter). Og lag en mental sperre på kontoen, det kan være fristende å røre kontoen med ås mye penger på, men da er det jo ikke penger til regningene!! Så det er fy-fy å "bare låne litt" fra regningskonto.
For mange er dette "how to manage money - for dummies". Men, jeg var selv så lost for bare halvannet år siden, tross både oppegåenhet og utdannelse. Grunnet mangel på interesse for min egen økonomi. Så jeg mistenker at det kan være flere der ute som ikke har tenkt over at man faktisk kan leve på forskudd! Og hva det gjør med hverdagen. Stress free er rett betegnelse når regningene er under kontroll og man har satt av pengene på forhånd!
Mine planer for utbetalingene skal jeg avsløre senere :)
mandag 13. mai 2013
Skattepenger og kontotrøbbel
Okay, så har jeg jo fått byttet banker, hurra!
Jeg var lykkelig da jeg for et par uker siden ruslet inn på DNBs kundesenter og sa takk og farvel til deres tjenester. Rett og slett ivrig på å få ryddet opp i kontohavet! Og å få vist DNB hva jeg synes om innskuddsrentene (eller mangel på), lånerentene (ikke dårligst, ikke best) og gebyrhavet dems. Og det fikk jeg gjort. Hun i skranken lurte på hvorfor jeg ville avslutte forholdet, men da jeg fortalte hvor jeg har flyttet pengene mine kunne hun ikke annet enn å forstå at de ikke lenger hadde noe å tilby. Så var det farvel.
Og ja - på chatten i nettbanken fikk jeg beskjed om at jeg måtte fysisk gå i banken for å avslutte forholdet. Okay, skulle man to. Men mitt lokale DNB-kontor har åpningstider 8-15.30. Jeg er borte fra 5.50-17.00 nesten hver dag. Og mellom 8 og 15.30 er jeg normalt sett i jobb! Så for å få avsluttet måtte jeg bruke litt av min høyt skattede fleksitid... Og det bare fordi jeg måtte signere på avslutting for hver konto, fysisk. Trodde det var slik vi hadde bank-id til jeg. I Skandiabanken gjorde jeg hele jobben selv, da det passet meg. Hurra for fornuftige løsninger!
Min kjære eks-bank Skandiabanken avsluttet jeg forholdet med i mars. Så endelig begynner ting å være ordnet! Det har tatt seg litt tid å venne seg til ny nettbasert bank (yabank), men jeg må si det gir meg glede å titte på rentene som samler seg raskere enn noen sinne på f.eks regningskontoen min. Etter 1,5 måned i drift er det allerede 50 kroner i renter opptjent. Det merkes jo såvidt at innskuddsrenta har gått fra 0,1% (!) til 3,4% på en konto der det jo står noen tusenlapper til enhver tid. I like!
Men - i min iver var det en ting jeg ikke tenkte på. Utbetaling av skattepenger.
De må jo inn på en konto. Kontoene er forhåndslagret i Altinn.
Så fant jeg denne: Fare for skattefelle: 182.000 kan få skattepengene inn på feil bankkonto
Og tenkte - jaja - best jeg logger inn og sjekker hvilken konto de har registrert da, siden jeg faktisk nå har avsluttet alle de gamle. Og ja, det var registrert utbetaling til ikke-lenger-eksisterende konto. Ok, så kan jeg bytte da, tenkte jeg. Men ingen av mine nåværende og eksisterende kontoer var registrert i listen i Altinn!! Plutselig begynte jeg å skjønne at dette vil kreve litt jobb. Takket være min egen overiver i bankryddingen.
"Hvis du har sagt opp kontoen din og ikke endret konto innen fristen, vil skatteoppkreveren forsøke å utbetale til den oppsagte kontoen. Skatteoppkreveren vil da få beskjed om at kontoen ikke kan brukes og utbetale beløpet på nytt til en annen konto som er registrert på deg, eller sende utbetalingskort. Dette kan føre til at utbetalingen blir noe forsinket." (ref artikkel i link)
Jeg ser for meg at pengene skal forsøkes utbetalt til alle de ørten ikke-eksisterende kontoene før jeg etter en uviss lang forsinkelse får et utbetalingskort jeg da må betale gebyr (antagelig) for å få hevet hos bank eller post. Dessverre er de ikke så ivrige på å sette penger gratis inn til andre banker enn seg selv. Det er eneste ulempen med å ikke ha fysisk bank. Men jeg hater gebyrer. Det måtte finnes en løsning! Og den måtte jeg finne snart, da fristen utløper 15.mai, om TO dager. Og jeg vet ikke hva som er verst, å vite at jeg må ut med et gebyr, eller muligheten for unødvendig forsinkelse...
Så ble det en telefon til kemneren i min kommune, men nei, vent nå, da havnet jeg hos kommunens servicetorg. Men samme det forsåvidt. Hyggelig hjelp å få på telefon, og like hyggelig beskjed om at jeg må møte opp personlig. Flaks (?) at jeg er hjemme med en eller annen uhyggelig virusinfeksjon som ikke slipper taket, så x-antall smertestillende og en utrolig slitsom dusj senere tropper jeg da hostende og harkende opp på servicetorget, etter å ha betalt 5 kroner til parkering. Fortsatt billigere enn bankens "sette inn i annen bank"-gebyr. Min hyggelige hjelper kan ikke annet enn å le da hun ser listen med de gamle registrerte kontonumrene. Hun skjønner hvorfor jeg ville rydde opp. Jeg holdt for meg selv at jeg fortsatt har en god del kontoer, bare at ingen av de er registrert der. Det var faktisk så uvanlig at hun aldri hadde vært borti det før. Hmmm, har folk virkelig bare en eller to kontoer?? Og den har de hele livet? Mulig mulig. Den lange lista gjorde det vanskelig å opprette enda et kontonummer, men tilslutt fikk hun da ordnet det. Ikke til sparekontoen slik jeg ønsket, for da måtte jeg hatt med meg bevis på at den kontoen er min, men i alle fall ble brukskonto i Yabank registrert, for den står på bankkortet. Å betale pengene derfra til sparesmart skal jeg nok klare selv.
Så - ja - hadde jeg tenkt på dette litt tidligere hadde jeg ventet med å avslutte alle de gamle kontoen til etter skattepengene ble utbetalt. Selvsagt. For det var unødvendig klønete å få registrert et nytt kontonummer.
Nå gjenstår det bare å håpe på at pengene finner veien til den kontoen allerede i slutten av juni, for jeg vil ha de inn på sparekontoen min så raskt som mulig. En av årets store gleder er jo et godt påfyll i Pengebingen!!
Moral: Hvis du bytter bank, ikke avslutt konto for utbetaling av skattepenger, før en av dine nye kontoer er registrert i Altinn. Har du ikke sjekket dine er fristen for å endre 15.mai, altså onsdag. For å se kontonumrene, eller bytte til et av de andre registrerte: les mer her.
Jeg var lykkelig da jeg for et par uker siden ruslet inn på DNBs kundesenter og sa takk og farvel til deres tjenester. Rett og slett ivrig på å få ryddet opp i kontohavet! Og å få vist DNB hva jeg synes om innskuddsrentene (eller mangel på), lånerentene (ikke dårligst, ikke best) og gebyrhavet dems. Og det fikk jeg gjort. Hun i skranken lurte på hvorfor jeg ville avslutte forholdet, men da jeg fortalte hvor jeg har flyttet pengene mine kunne hun ikke annet enn å forstå at de ikke lenger hadde noe å tilby. Så var det farvel.
Og ja - på chatten i nettbanken fikk jeg beskjed om at jeg måtte fysisk gå i banken for å avslutte forholdet. Okay, skulle man to. Men mitt lokale DNB-kontor har åpningstider 8-15.30. Jeg er borte fra 5.50-17.00 nesten hver dag. Og mellom 8 og 15.30 er jeg normalt sett i jobb! Så for å få avsluttet måtte jeg bruke litt av min høyt skattede fleksitid... Og det bare fordi jeg måtte signere på avslutting for hver konto, fysisk. Trodde det var slik vi hadde bank-id til jeg. I Skandiabanken gjorde jeg hele jobben selv, da det passet meg. Hurra for fornuftige løsninger!
Min kjære eks-bank Skandiabanken avsluttet jeg forholdet med i mars. Så endelig begynner ting å være ordnet! Det har tatt seg litt tid å venne seg til ny nettbasert bank (yabank), men jeg må si det gir meg glede å titte på rentene som samler seg raskere enn noen sinne på f.eks regningskontoen min. Etter 1,5 måned i drift er det allerede 50 kroner i renter opptjent. Det merkes jo såvidt at innskuddsrenta har gått fra 0,1% (!) til 3,4% på en konto der det jo står noen tusenlapper til enhver tid. I like!
Men - i min iver var det en ting jeg ikke tenkte på. Utbetaling av skattepenger.
De må jo inn på en konto. Kontoene er forhåndslagret i Altinn.
Så fant jeg denne: Fare for skattefelle: 182.000 kan få skattepengene inn på feil bankkonto
Og tenkte - jaja - best jeg logger inn og sjekker hvilken konto de har registrert da, siden jeg faktisk nå har avsluttet alle de gamle. Og ja, det var registrert utbetaling til ikke-lenger-eksisterende konto. Ok, så kan jeg bytte da, tenkte jeg. Men ingen av mine nåværende og eksisterende kontoer var registrert i listen i Altinn!! Plutselig begynte jeg å skjønne at dette vil kreve litt jobb. Takket være min egen overiver i bankryddingen.
"Hvis du har sagt opp kontoen din og ikke endret konto innen fristen, vil skatteoppkreveren forsøke å utbetale til den oppsagte kontoen. Skatteoppkreveren vil da få beskjed om at kontoen ikke kan brukes og utbetale beløpet på nytt til en annen konto som er registrert på deg, eller sende utbetalingskort. Dette kan føre til at utbetalingen blir noe forsinket." (ref artikkel i link)
Jeg ser for meg at pengene skal forsøkes utbetalt til alle de ørten ikke-eksisterende kontoene før jeg etter en uviss lang forsinkelse får et utbetalingskort jeg da må betale gebyr (antagelig) for å få hevet hos bank eller post. Dessverre er de ikke så ivrige på å sette penger gratis inn til andre banker enn seg selv. Det er eneste ulempen med å ikke ha fysisk bank. Men jeg hater gebyrer. Det måtte finnes en løsning! Og den måtte jeg finne snart, da fristen utløper 15.mai, om TO dager. Og jeg vet ikke hva som er verst, å vite at jeg må ut med et gebyr, eller muligheten for unødvendig forsinkelse...
Så ble det en telefon til kemneren i min kommune, men nei, vent nå, da havnet jeg hos kommunens servicetorg. Men samme det forsåvidt. Hyggelig hjelp å få på telefon, og like hyggelig beskjed om at jeg må møte opp personlig. Flaks (?) at jeg er hjemme med en eller annen uhyggelig virusinfeksjon som ikke slipper taket, så x-antall smertestillende og en utrolig slitsom dusj senere tropper jeg da hostende og harkende opp på servicetorget, etter å ha betalt 5 kroner til parkering. Fortsatt billigere enn bankens "sette inn i annen bank"-gebyr. Min hyggelige hjelper kan ikke annet enn å le da hun ser listen med de gamle registrerte kontonumrene. Hun skjønner hvorfor jeg ville rydde opp. Jeg holdt for meg selv at jeg fortsatt har en god del kontoer, bare at ingen av de er registrert der. Det var faktisk så uvanlig at hun aldri hadde vært borti det før. Hmmm, har folk virkelig bare en eller to kontoer?? Og den har de hele livet? Mulig mulig. Den lange lista gjorde det vanskelig å opprette enda et kontonummer, men tilslutt fikk hun da ordnet det. Ikke til sparekontoen slik jeg ønsket, for da måtte jeg hatt med meg bevis på at den kontoen er min, men i alle fall ble brukskonto i Yabank registrert, for den står på bankkortet. Å betale pengene derfra til sparesmart skal jeg nok klare selv.
Så - ja - hadde jeg tenkt på dette litt tidligere hadde jeg ventet med å avslutte alle de gamle kontoen til etter skattepengene ble utbetalt. Selvsagt. For det var unødvendig klønete å få registrert et nytt kontonummer.
Nå gjenstår det bare å håpe på at pengene finner veien til den kontoen allerede i slutten av juni, for jeg vil ha de inn på sparekontoen min så raskt som mulig. En av årets store gleder er jo et godt påfyll i Pengebingen!!
Moral: Hvis du bytter bank, ikke avslutt konto for utbetaling av skattepenger, før en av dine nye kontoer er registrert i Altinn. Har du ikke sjekket dine er fristen for å endre 15.mai, altså onsdag. For å se kontonumrene, eller bytte til et av de andre registrerte: les mer her.
fredag 3. mai 2013
Gjeld og risiko
I det siste har jeg begynt å være litt mer aktiv i flere forum enn Pengevett, fordi jeg har litt sansen for forum. Jeg tviler på at det jevne forumbruker har sansen for meg, det er en annen sak! Plutselig dukker det opp en irriterende besservisser av en bruker med snusfornuftige betraktninger på hvorfor det du tenker er rett eller galt. Jeg er nok ikke alltid like populær nei, men jeg må si det er sjelden noen er direkte uenige i det som er økonomisk fornuftig. Det er bare at de ikke har lyst til å være fornuftige. Kjenner meg godt igjen, husker mitt første møte med Pengevett. Det var utfordrende å få direkte tilbakemelding på at man er en idiot. Samtidig var jeg jo der for en grunn, så noe sank jo inn etterhvert.
Uansett - nå kan man ikke akkurat si at forumbrukere representerer den jevne nordmann, vi er jo en egen rase nær sagt. Så å trekke generelle konklusjoner ut i fra det man leser går jo ikke. Mange er nok unge, betydelig yngre enn undertegnede. Det er litt artig, for hvor mange ganger har ikke jeg tenkt at "hvis noen bare hadde fortalt meg alt dette for 10 år siden"? Om noen hadde dyttet litt vett inn i meg da, så hadde antagelig ikke denne bloggen eksistert i dag. Derfor er det gøy å diskutere med de unge, selv om man selvsagt ikke når frem, så er det noe med å ha presentert et alternativ til tankene deres som jeg tenker at kan være positivt. At det å låne penger til ditt og datt ikke er den lureste måten å kjøpe ting på f.eks.
Det er en ting som er sikkert: Den jevne unge forumbruker lider av samme syndrom som jeg er på avvenning fra; impulsivitet og kjøpelyst. Det å vente noen måneder for å spare til noe er skikkelig utrendy. Forbrukslån er in. Det er skremmende. Jeg kan ikke si at det gjenspeiler folk generelt, men det er fristende å si at jeg tror det gjør det. Vil ha NÅ! Må ha NÅ! Og det er vanskelig å komme gjennom med fornuft, selv til de som jo faktisk ber om råd og innspill.
Gjeld og risiko
En annen ting som gå igjen i ethvert innlegg som omhandler gjeld, uavhengig av type, er at ingen (les: ingen, null, zero persona) tar risiko med i beregningen når de ønsker å ta opp lån. I Norge i dag er vi vel så innpakket i myke dyner (tror vi) at begrepet risiko forlengst har forlatt vokabularet. Risiko er det ingen som kommer på før noe uforutsett har skjedd, som gjør at de ikke lenger kan betjene gjelden de så ivrig har tatt opp. Så - i forumverden - er det enten eller. Å låne penger er enten kjempelurt eller absolutt helt nødvendig, eller det er familiens verste mareritt satt ut i live. Det er synd disse ikke snakker sammen.
Det er synd at gutten på 20 som nettopp har fått jobb og vil ta opp 50 000 i forbrukslån til depositum og møbler til ny leilighet ikke snakker med han på 22 som sitter arbeidsløs med 40 000 i forbruksgjeld etter at bedriften måtte nedskjære og de nyansatte måtte gå først. Kanskje ville han på 20 da forstått begrepet risiko forbundet med forbrukslånet. Men han tenker bare på at han har inntekt og kan betjene lånet akkurat NÅ. Og at når man har fått fast jobb så er det nesten en plikt å ta opp sitt første lån. At det vil ta han 5 måneder å spare opp de 50 000 slik at han kan flytte uten å pådra seg den risikoen faller han ikke inn. Det er for lenge. 5 måneder er jo nesten et halvt år, det er en evighet når man har lyst til noe. Jeg er enig, det føles sånn. Allikevel synes jeg 5 måneder er en rimelig pris å betale for å eliminere all mulig risiko forbundet med gjeld.
Eller paret i 20-årene som etablerer seg for første gang, i nybygget enebolig og sørger for å ha både bil og dyr båt innebakt i boliglånet på 3,5 millioner. Med litt over 700 000 i samlet inntekt. Vel og merke tre år siden, litt før bankene strammet inn antagelig. Som argumenter for at de fint har råd til ferier, turer, restaurantbesøk og konserter, fordi de allikevel klarer å betale lånet uten problemer, i dag. Og som mener dette er helt normalt, og at alle deres venner har minst like mye lån (uten å vite noe om deres lønninger eller egenkapital), enda de tilhører den lave 7,5%* andel av befolkningen som har 5 x egen inntekt å lån. Spesielt normalt er det med andre ord ikke. De ser ikke problemet eller hva som skal kunne skje for at gjelden skal bli et problem, da den ikke er det akkurat i dag. Tanker om arbeidsløshet/uførhet/permisjoner/renteøkning, eller enda verre en kombinasjon av disse, er langt unna for dette paret. Samtidig kommer historiene om familier som knapt nok får endene til å møtes etter at mannen har blitt uføretrygdet i en alder av 37 år. Som hadde basert seg på fremtidige lønnsøkninger og to fulle inntekter som uten problemer kunne betjene det store huslånet de nå angrer på at de tok opp. Men å flytte ville være traumatiserende for barna (verre enn effektene av dårlig og utrygg økonomi i familien?) som har sin skole, venner og nettverk akkurat der. Løsningen som før var "vi kan jo bare selge huset hvis det blir vanskelig" fremstår ikke like enkel som den gjorde for noen år siden.
Mange er kanskje overrasket over at NAVs satser ikke er laget for å også skulle dekke gjeldsbetaling på ufornuftig høye lån i tillegg til livsopphold. Mange føler seg sikre med en såkalt god uføreforsikring. Helt til de må i en langvarig rettssak mot forsikringsselskapet fordi de mener skaden ikke dekkes. Det kan ta år å avklare om du i det hele tatt får utbetalt forsikring. Noen søk på nettet etter saker i media viser at dette jo skjer stadig vekk. Allikevel er det en risiko mange ikke ser ut til å tenke på. Til sammen er det mye som kan skje som setter deg i en situasjon der mye gjeld gjør hverdagen vanskelig eller uutholdelig. Nå sier jeg ikke at man skal gå rundt å bekymre seg for alle potensielle krisesituasjoner, det ville jo være utrolig slitsomt! Fordelen er jo at når det kommer til gjeld og risiko så er løsningen overraskende enkel:
Hvordan eliminere all risiko forbundet med gjeld?
Det er jo fryktelig enkelt: ingen gjeld = ingen risiko for uhåndterbar gjeld.
Nå kan man kanskje ikke gå gjennom livet uten å låne penger til bolig i dette landet. Det er heldigvis også slik at jo mindre gjeld man har jo lavere risiko for at den skal skape problemer. Det er absolutt verdt å lytte til rådene om å holde seg innenfor en fornuftig gjeldsgrad, og strengt tatt ikke låne mer enn absolutt nødvendig. Så kan man fokusere på alt det gode i livet med en viss trygghet for plutselig en dag sitte i gjeldsfella man må bruke årevis på å komme seg ut av.
* basert på rapporten Finansiell Stabilitet utgitt høst 2012 av Norges Bank. 170 000 husstander med 5 x inntekt i gjeld. SSB rapporterer i april 2013 at vi har 2 259 000 husstander i Norge. Dvs at 170 000 utgjør 7,5% av alle husstander i Norge.
Uansett - nå kan man ikke akkurat si at forumbrukere representerer den jevne nordmann, vi er jo en egen rase nær sagt. Så å trekke generelle konklusjoner ut i fra det man leser går jo ikke. Mange er nok unge, betydelig yngre enn undertegnede. Det er litt artig, for hvor mange ganger har ikke jeg tenkt at "hvis noen bare hadde fortalt meg alt dette for 10 år siden"? Om noen hadde dyttet litt vett inn i meg da, så hadde antagelig ikke denne bloggen eksistert i dag. Derfor er det gøy å diskutere med de unge, selv om man selvsagt ikke når frem, så er det noe med å ha presentert et alternativ til tankene deres som jeg tenker at kan være positivt. At det å låne penger til ditt og datt ikke er den lureste måten å kjøpe ting på f.eks.
Det er en ting som er sikkert: Den jevne unge forumbruker lider av samme syndrom som jeg er på avvenning fra; impulsivitet og kjøpelyst. Det å vente noen måneder for å spare til noe er skikkelig utrendy. Forbrukslån er in. Det er skremmende. Jeg kan ikke si at det gjenspeiler folk generelt, men det er fristende å si at jeg tror det gjør det. Vil ha NÅ! Må ha NÅ! Og det er vanskelig å komme gjennom med fornuft, selv til de som jo faktisk ber om råd og innspill.
Gjeld og risiko
En annen ting som gå igjen i ethvert innlegg som omhandler gjeld, uavhengig av type, er at ingen (les: ingen, null, zero persona) tar risiko med i beregningen når de ønsker å ta opp lån. I Norge i dag er vi vel så innpakket i myke dyner (tror vi) at begrepet risiko forlengst har forlatt vokabularet. Risiko er det ingen som kommer på før noe uforutsett har skjedd, som gjør at de ikke lenger kan betjene gjelden de så ivrig har tatt opp. Så - i forumverden - er det enten eller. Å låne penger er enten kjempelurt eller absolutt helt nødvendig, eller det er familiens verste mareritt satt ut i live. Det er synd disse ikke snakker sammen.
Det er synd at gutten på 20 som nettopp har fått jobb og vil ta opp 50 000 i forbrukslån til depositum og møbler til ny leilighet ikke snakker med han på 22 som sitter arbeidsløs med 40 000 i forbruksgjeld etter at bedriften måtte nedskjære og de nyansatte måtte gå først. Kanskje ville han på 20 da forstått begrepet risiko forbundet med forbrukslånet. Men han tenker bare på at han har inntekt og kan betjene lånet akkurat NÅ. Og at når man har fått fast jobb så er det nesten en plikt å ta opp sitt første lån. At det vil ta han 5 måneder å spare opp de 50 000 slik at han kan flytte uten å pådra seg den risikoen faller han ikke inn. Det er for lenge. 5 måneder er jo nesten et halvt år, det er en evighet når man har lyst til noe. Jeg er enig, det føles sånn. Allikevel synes jeg 5 måneder er en rimelig pris å betale for å eliminere all mulig risiko forbundet med gjeld.
Eller paret i 20-årene som etablerer seg for første gang, i nybygget enebolig og sørger for å ha både bil og dyr båt innebakt i boliglånet på 3,5 millioner. Med litt over 700 000 i samlet inntekt. Vel og merke tre år siden, litt før bankene strammet inn antagelig. Som argumenter for at de fint har råd til ferier, turer, restaurantbesøk og konserter, fordi de allikevel klarer å betale lånet uten problemer, i dag. Og som mener dette er helt normalt, og at alle deres venner har minst like mye lån (uten å vite noe om deres lønninger eller egenkapital), enda de tilhører den lave 7,5%* andel av befolkningen som har 5 x egen inntekt å lån. Spesielt normalt er det med andre ord ikke. De ser ikke problemet eller hva som skal kunne skje for at gjelden skal bli et problem, da den ikke er det akkurat i dag. Tanker om arbeidsløshet/uførhet/permisjoner/renteøkning, eller enda verre en kombinasjon av disse, er langt unna for dette paret. Samtidig kommer historiene om familier som knapt nok får endene til å møtes etter at mannen har blitt uføretrygdet i en alder av 37 år. Som hadde basert seg på fremtidige lønnsøkninger og to fulle inntekter som uten problemer kunne betjene det store huslånet de nå angrer på at de tok opp. Men å flytte ville være traumatiserende for barna (verre enn effektene av dårlig og utrygg økonomi i familien?) som har sin skole, venner og nettverk akkurat der. Løsningen som før var "vi kan jo bare selge huset hvis det blir vanskelig" fremstår ikke like enkel som den gjorde for noen år siden.
Mange er kanskje overrasket over at NAVs satser ikke er laget for å også skulle dekke gjeldsbetaling på ufornuftig høye lån i tillegg til livsopphold. Mange føler seg sikre med en såkalt god uføreforsikring. Helt til de må i en langvarig rettssak mot forsikringsselskapet fordi de mener skaden ikke dekkes. Det kan ta år å avklare om du i det hele tatt får utbetalt forsikring. Noen søk på nettet etter saker i media viser at dette jo skjer stadig vekk. Allikevel er det en risiko mange ikke ser ut til å tenke på. Til sammen er det mye som kan skje som setter deg i en situasjon der mye gjeld gjør hverdagen vanskelig eller uutholdelig. Nå sier jeg ikke at man skal gå rundt å bekymre seg for alle potensielle krisesituasjoner, det ville jo være utrolig slitsomt! Fordelen er jo at når det kommer til gjeld og risiko så er løsningen overraskende enkel:
Hvordan eliminere all risiko forbundet med gjeld?
Det er jo fryktelig enkelt: ingen gjeld = ingen risiko for uhåndterbar gjeld.
Nå kan man kanskje ikke gå gjennom livet uten å låne penger til bolig i dette landet. Det er heldigvis også slik at jo mindre gjeld man har jo lavere risiko for at den skal skape problemer. Det er absolutt verdt å lytte til rådene om å holde seg innenfor en fornuftig gjeldsgrad, og strengt tatt ikke låne mer enn absolutt nødvendig. Så kan man fokusere på alt det gode i livet med en viss trygghet for plutselig en dag sitte i gjeldsfella man må bruke årevis på å komme seg ut av.
* basert på rapporten Finansiell Stabilitet utgitt høst 2012 av Norges Bank. 170 000 husstander med 5 x inntekt i gjeld. SSB rapporterer i april 2013 at vi har 2 259 000 husstander i Norge. Dvs at 170 000 utgjør 7,5% av alle husstander i Norge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)