fredag 3. mai 2013

Gjeld og risiko

I det siste har jeg begynt å være litt mer aktiv i flere forum enn Pengevett, fordi jeg har litt sansen for forum. Jeg tviler på at det jevne forumbruker har sansen for meg, det er en annen sak! Plutselig dukker det opp en irriterende besservisser av en bruker med snusfornuftige betraktninger på hvorfor det du tenker er rett eller galt. Jeg er nok ikke alltid like populær nei, men jeg må si det er sjelden noen er direkte uenige i det som er økonomisk fornuftig. Det er bare at de ikke har lyst til å være fornuftige. Kjenner meg godt igjen, husker mitt første møte med Pengevett. Det var utfordrende å få direkte tilbakemelding på at man er en idiot. Samtidig var jeg jo der for en grunn, så noe sank jo inn etterhvert.

Uansett - nå kan man ikke akkurat si at forumbrukere representerer den jevne nordmann, vi er jo en egen rase nær sagt. Så å trekke generelle konklusjoner ut i fra det man leser går jo ikke. Mange er nok unge, betydelig yngre enn undertegnede. Det er litt artig, for hvor mange ganger har ikke jeg tenkt at "hvis noen bare hadde fortalt meg alt dette for 10 år siden"? Om noen hadde dyttet litt vett inn i meg da, så hadde antagelig ikke denne bloggen eksistert i dag. Derfor er det gøy å diskutere med de unge, selv om man selvsagt ikke når frem, så er det noe med å ha presentert et alternativ til tankene deres som jeg tenker at kan være positivt. At det å låne penger til ditt og datt ikke er den lureste måten å kjøpe ting på f.eks.

Det er en ting som er sikkert: Den jevne unge forumbruker lider av samme syndrom som jeg er på avvenning fra; impulsivitet og kjøpelyst. Det å vente noen måneder for å spare til noe er skikkelig utrendy. Forbrukslån er in. Det er skremmende. Jeg kan ikke si at det gjenspeiler folk generelt, men det er fristende å si at jeg tror det gjør det. Vil ha NÅ! Må ha NÅ! Og det er vanskelig å komme gjennom med fornuft, selv til de som jo faktisk ber om råd og innspill.

Gjeld og risiko
En annen ting som gå igjen i ethvert innlegg som omhandler gjeld, uavhengig av type, er at ingen (les: ingen, null, zero persona) tar risiko med i beregningen når de ønsker å ta opp lån. I Norge i dag er vi vel så innpakket i myke dyner (tror vi) at begrepet risiko forlengst har forlatt vokabularet. Risiko er det ingen som kommer på før noe uforutsett har skjedd, som gjør at de ikke lenger kan betjene gjelden de så ivrig har tatt opp. Så - i forumverden - er det enten eller. Å låne penger er enten kjempelurt eller absolutt helt nødvendig, eller det er familiens verste mareritt satt ut i live. Det er synd disse ikke snakker sammen.

Det er synd at gutten på 20 som nettopp har fått jobb og vil ta opp 50 000 i forbrukslån til depositum og møbler til ny leilighet ikke snakker med han på 22 som sitter arbeidsløs med 40 000 i forbruksgjeld etter at bedriften måtte nedskjære og de nyansatte måtte gå først. Kanskje ville han på 20 da forstått begrepet risiko forbundet med forbrukslånet. Men han tenker bare på at han har inntekt og kan betjene lånet akkurat NÅ. Og at når man har fått fast jobb så er det nesten en plikt å ta opp sitt første lån. At det vil ta han 5 måneder å spare opp de 50 000 slik at han kan flytte uten å pådra seg den risikoen faller han ikke inn. Det er for lenge. 5 måneder er jo nesten et halvt år, det er en evighet når man har lyst til noe. Jeg er enig, det føles sånn. Allikevel synes jeg 5 måneder er en rimelig pris å betale for å eliminere all mulig risiko forbundet med gjeld.

Eller paret i 20-årene som etablerer seg for første gang, i nybygget enebolig og sørger for å ha både bil og dyr båt innebakt i boliglånet på 3,5 millioner. Med litt over 700 000 i samlet inntekt. Vel og merke tre år siden, litt før bankene strammet inn antagelig. Som argumenter for at de fint har råd til ferier, turer, restaurantbesøk og konserter, fordi de allikevel klarer å betale lånet uten problemer, i dag. Og som mener dette er helt normalt, og at alle deres venner har minst like mye lån (uten å vite noe om deres lønninger eller egenkapital), enda de tilhører den lave 7,5%* andel av befolkningen som har 5 x egen inntekt å lån. Spesielt normalt er det med andre ord ikke. De ser ikke problemet eller hva som skal kunne skje for at gjelden skal bli et problem, da den ikke er det akkurat i dag. Tanker om arbeidsløshet/uførhet/permisjoner/renteøkning, eller enda verre en kombinasjon av disse, er langt unna for dette paret. Samtidig kommer historiene om familier som knapt nok får endene til å møtes etter at mannen har blitt uføretrygdet i en alder av 37 år. Som hadde basert seg på fremtidige lønnsøkninger og to fulle inntekter som uten problemer kunne betjene det store huslånet de nå angrer på at de tok opp. Men å flytte ville være traumatiserende for barna (verre enn effektene av dårlig og utrygg økonomi i familien?) som har sin skole, venner og nettverk akkurat der. Løsningen som før var "vi kan jo bare selge huset hvis det blir vanskelig" fremstår ikke like enkel som den gjorde for noen år siden.

Mange er kanskje overrasket over at NAVs satser ikke er laget for å også skulle dekke gjeldsbetaling på ufornuftig høye lån i tillegg til livsopphold. Mange føler seg sikre med en såkalt god uføreforsikring. Helt til de må i en langvarig rettssak mot forsikringsselskapet fordi de mener skaden ikke dekkes. Det kan ta år å avklare om du i det hele tatt får utbetalt forsikring. Noen søk på nettet etter saker i media viser at dette jo skjer stadig vekk. Allikevel er det en risiko mange ikke ser ut til å tenke på. Til sammen er det mye som kan skje som setter deg i en situasjon der mye gjeld gjør hverdagen vanskelig eller uutholdelig. Nå sier jeg ikke at man skal gå rundt å bekymre seg for alle potensielle krisesituasjoner, det ville jo være utrolig slitsomt! Fordelen er jo at når det kommer til gjeld og risiko så er løsningen overraskende enkel:

Hvordan eliminere all risiko forbundet med gjeld?
Det er jo fryktelig enkelt: ingen gjeld = ingen risiko for uhåndterbar gjeld.
Nå kan man kanskje ikke gå gjennom livet uten å låne penger til bolig i dette landet. Det er heldigvis også slik at jo mindre gjeld man har jo lavere risiko for at den skal skape problemer. Det er absolutt verdt å lytte til rådene om å holde seg innenfor en fornuftig gjeldsgrad, og strengt tatt ikke låne mer enn absolutt nødvendig. Så kan man fokusere på alt det gode i livet med en viss trygghet for plutselig en dag sitte i gjeldsfella man må bruke årevis på å komme seg ut av.


* basert på rapporten Finansiell Stabilitet utgitt høst 2012 av Norges Bank. 170 000 husstander med 5 x inntekt i gjeld. SSB rapporterer i april 2013 at vi har 2 259 000 husstander i Norge. Dvs at 170 000 utgjør 7,5% av alle husstander i Norge.

5 kommentarer:

  1. Hei
    Hvilke andre økonomiforum bruker du? Føler ikke jeg har funnet andre enn Pengevett, men kunne tenkt meg litt andre inputt enn bare dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er inne på diskusjon.no - økonomi og kvinneguiden forbruk og privatøkonomi.
      Synes det er veldig interessant hva andre tenker (eller ikke tenker også) og gjør. Lære av andres feil og erfaringer har jeg funnet veldig nyttig for min egen del.

      Slett
  2. Som vanlig er jeg helt enig med deg :)
    -Låna-

    SvarSlett
  3. Hei!

    Veldig enig. Godt skrevet!
    Skremmende mange som ikke tenker på at lån skal betjenes også hvis noe skulle skje med helse eller arbeidssituasjon, og som tenker: "alle andre gjør jo det..."

    Ikke alle som liker å snakke om personlig økonomi heller, så det er deilig å kunne lese og diskutere med andre som bryr seg nok om det til å dele.

    Keep up the good work :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, "alle gjør jo det". "Alle" hopper utfor stupet så da gjør jeg det også ;) Av en eller annen grunn er det noe i det våre foreldre/besteforeldre alltid har sagt om å tenke litt selv også.

      Nei, privatøkonomi er jo tross alt privat. De færreste vil dele den, men i internettverdenen kan man til en viss grad være anonym. Samtidig er det viktig å stå inne for det man sier uansett :)

      Slett

Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.