Alt er et ork

Ja, tror det er en sånn fase i livet.
Alt føles som et ork.
Virkelig.
Jeg orker ikke ha store økonomiske visjoner eller drømmer akkurat nå, jeg syns det er nok å få hverdagen til å fungere. Unger i barnehage med det utstyret de trenger og maten de skal ha, følge opp pliktene på jobb, selv om jeg jobber bare 80% så kompenserer det bare for reisetiden. Dagen er like lang uansett. Å holde huset i såpass ryddig tilstand at vi finner det vi trenger når vi trenger det og hygienisk rent nok til at ingen blir syke. Altså, lista ligger veldig lavt nå, ekstremt lavt. Men når det går i ett fra tidlig morgen ("fæddi ove!" kl 5.30...) til kveld (oftest er ungene i seng senest 19.30), så er det ikke mye energi eller overskudd til å tenke spesielt mye på noenting når klokka bikker 19.30 og jeg inntar soafen nei.

Å plukke opp pc'n for å blogge frister absolutt ikke, ikke å bry meg om nettbanken eller økonomi heller. Jeg strikker litt for å senke skuldrene, tar en kopp te, se nyhetene og kanskje noe annet sammen med mannen. Tiden til egen leggetid kl 21.30 går ganske kjapt. Takk gud for verdens beste mann som alltid lager matpakkene!

Kjenner jeg ikke helt hadde tatt inn over meg hvor utrolig lite tid man har for seg selv med to små barn og "full" jobb.

Igjen, glad økonomien går på auto, iaf lån og langsiktig sparing. Og at vi fikk orden på den FØR vi fikk barn.

Nå gå det mot jul, jeg har kjøpt to enkle adventskalendere til barna, selv der pålegger jeg meg selv minst mulig i år. Det blir heller ingen julevask. Rent nok får være bra nok i år. Julegaver er relativt enkelt heldigvis. Julekjoler til jentene er i boks, siste nisselue er i avfellingsfasen og snart ferdige. Da blir de brukt til julekortbilder, så er det eneste jeg trenger frimerker. Så, er vel i rute selv om det definitivt IKKE blir sju slag (er heldig om det blir ett, hehe) eller scrappede julekort. Helt ærlig så må jeg bare forenkle det aller meste for å føle at hverdagen er gjennomførbar.

Men men, spent på neste lønn, jeg endret på skattekortet for en stund siden, mistenker at jeg har betalt omtrent den skatten jeg skal pga at jeg får mye lavere inntekt enn de har tatt høyde for. Merkelig nok visste de ikke om mine reduserte stillinger i år, og jeg har glemt å endre på det før nå. Så kan hende det blir endel mer inn på slutten av året her.

Men jeg skal se hva jeg orker å skrive underveis her. Står egentlig ikke på lysten, men på tiden jeg har til å faktisk sette meg ned. Og i den tiden burde jeg antagelig gjort noe helt annet... haha, tror alle småbarnsmødre kjenner seg godt igjen i det!

Forøvrig har jeg også dialog med legen ang manglende overskudd, men hittil ingenting å påpeke av prøver etc. Lite søvn er trolig en sterk bidragsyter. Diagnose: Småbarnsmor. Behandling: Tid.

Underveis klarer jeg dog å bruke penger ganske greit, i går kom det opp fine lamper der vi trengte det, elektriker + vaskekost gjorde nytta. Høyt tak i trappeoppgang var ikke bare bare. Heldigvis var jeg hjemme og kunne bistå med utstyr (jif-mopp), erfaring (jeg vet at den blir veldig lang) og kompetanse (dro den ut for dem). Vanvittig mange tusenlapper for å få skjult opplegg til to nye koblingspunkter i taket, men det ble pent, ordentlig utført og det syns jeg får være greit. Får komme tilbake med bilder og den totale regninga. Må se mye på de lampene for å få verdi for pengene ja, hehe.

Men allerede i går ettermiddag skjedde det noe. For trappeoppgangen til 2.etasje har vært så mørk. Lite innbydende. I går var det som om vi bodde i hele huset. Og for første gang sa mi største: "Mamma, kan vi gå opp og bygge togbanen?". Den var ny! Føler også at vi fikke et helt nytt volum i det vesle huset vårt. Selv om vi ikke akkurat får brukt plassen til noe, så er det allikevel plass vi nesten ikke visste at vi hadde. Merkelig hva en lampe kan gjøre.

Så, det var en liten hilsen herfra i et lite ledig øyeblikk.